Utvalgte hurtiglenker

    Historisk arkiv

    Historisk arkiv

    Kvalitetsreforma - finansieringssystem

    Historisk arkiv

    Publisert under: Regjeringen Bondevik II

    Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

    Teknisk dokumentasjon - Datagrunnlag for nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler

    Brosjyre/veiledning | Dato: 05.11.2001

    Teknisk dokumentasjon - Datagrunnlag for nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler

    I St.prp. nr. 1 (2001-2002) legger Regjeringen frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. I dette dokumentet presenteres datagrunnlaget som ligger til grunn i det nye finansieringssystemet, og hvordan data benyttes for beregninger i de forskjellige komponentene. De to statlige kunsthøgskolene omfattes ikke av det nye finansieringssystemet i 2002.

    Det nye finansieringssystemet er bygd opp med tre ulike komponenter; en basiskomponent, en undervisningskomponent og en forskningskomponent. Av disse tre komponentene er undervisningskomponenten og en del av forskningskomponenten fastsatt på grunnlag av oppnådde resultater. Forskningskomponenten består også av en del som ikke er resultatbasert, men som består av strategiske forskningsmidler. Undervisningskomponenten gir uttelling etter faste satser under betegnelsen resultatbasert finansiering (RBF), mens den insentivbaserte beregningsmodellen for forskning gir uttelling etter relativ resultatoppnåelse, såkalt resultatbasert omfordeling (RBO). Basisbevilgningen skal sikre stabilitet og tar utgangspunkt i en historisk fastsatt budsjettramme.

    Fordelingen mellom de ulike komponentene i finansieringssystemet for 2002-budsjettet framkommer av tabellen nedenfor. Alle tallene er oppgitt i prosent.

     

    Prosentvis fordeling

    Basis

    Undervisning

    Forskning

    Totalt

    Fordeling universitetene

    57

    22

    22

    Fordeling vitenskapelige høgskoler

    57

    24

    19

    Fordeling statlige høgskoler

    63

    31

    6

    Fordeling hele universitets- og høgskolesektoren

    59

    26

    15

    100

    Det nye finansieringssystemet vil ikke medføre omfordeling av budsjettmidler i statsbudsjettet for 2002 eller ha budsjettvirkninger i inneværende budsjettår. I 2002 vil systemet etablere en utgangsposisjon for senere års omfordeling. Modellen vil først gi utslag fra og med statsbudsjettet for 2003.

    GJENNOMGANG AV TEKNISKE DATA SOM LIGGER TIL GRUNN FOR BEREGNING AV BUDSJETTRAMMENE

    Undervisningskomponenten utgjør den resultatbaserte finansieringen (RBF). Denne beregnes etter oppnådde resultater målt som avlagte vekttall, uteksaminerte kandidater og inn- og utreisende utvekslingsstudenter. Den resultatbaserte omfordelingen (RBO), en del av forskningskomponenten, beregnes etter relativ resultatoppnåelse. For universitetene og de vitenskapelige høgskolene er dette målt som hovedfags-, profesjons-, master- og doktorgradskandidater, regnskapsførte inntekter fra EU og NFR og antall førstestillinger. Tilsvarende beregnes RBO for de statlige høgskolene etter relativ resultatoppnåelse målt som avlagte vekttall, regnskapsførte oppdragsinntekter og antall førstestillinger.

    Det datagrunnlaget som er presentert i denne tekniske dokumentasjonen har betydning for fordelingen av den enkelte institusjons ramme på de tre hovedkomponentene i finansieringssystemet i utgangsåret. Dataene har ikke betydning for den enkelte institusjons budsjettramme i 2002. Institusjonene vil i eget skriv bli bedt om å rapportere inn eventuelle feil i datagrunnlaget.

    Data som ligger til grunn i modellen er i hovedsak hentet ut fra Databasen for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). Dataene er rapportert inn og kvalitetssikret av universiteter og høgskoler. Departementet har i tillegg til data som er rapportert til DBH, lagt inn data rapportert manuelt til departementet. Dette omfatter data om utvekslingsstudenter og vekttall for enkelte profesjonsutdanninger ved høgskolene. For nærmere omtale av dataspesifikasjonene vises det til omtale av de ulike komponentene i finansieringssystemet nedenfor. Departementet vil justere rapporteringskrav og rutiner slik at data som inngår i beregningsgrunnlaget for institusjonenes budsjettrammer i størst mulig grad genereres direkte fra institusjonenes studieadministrative systemer og legges inn i DBH. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettrundskrivet for 2003.

    Institusjonene rapporterer student-, økonomi og personaldata for foregående år til DBH i februar måned. Disse rapportene oversendes departementet sammen med budsjettforslagene for kommende budsjettår innen 1. mars. På bakgrunn av dette vil resultatoppnåelsen to år tilbake ligge til grunn for beregning av den resultatbaserte finansieringen (RBF) og den resultatbaserte omfordelingen (RBO) i de årlige statsbudsjettene.

    1 UNDERVISNINGSKOMPONENTEN

    1.1 Oversikt over kategorier og stykkpriser i undervisningskomponenten

    For å fange opp grunnleggende forskjeller mellom undervisningstilbudene i sektoren er data for avlagte vekttall i undervisningskomponenten fordelt på 6 ulike utdanningskategorier. Det er fastsatt en fast pris per 20-vekttallsenhet innenfor de ulike kategoriene i tråd med vektingen nedenfor. Prisen for 2002 fremgår av tabellen. Den prisen som gjelder for de enkelte kategorier ved uttelling i RBF utgjør 40 pst. av den sats som legges til grunn ved opprettelse eller nedleggelse av studieplasser. De resterende 60 pst. blir ved opprettelse og nedleggelse av studieplasser knyttet til basisbevilgningen.

     

    Kategorier

    Studium

    Vekt

    Pris

    Kategori A:

    Kliniske studium o.a.

    4

    96 000

    Kategori B:

    Utøvende musikkutdanning, arkitektur- og designutdanninger o.a.

    3

    72 000

    Kategori C:

    Realfag på høyere grads nivå o.a.

    2

    48 000

    Kategori D:

    Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå, enkelte kostnadskrevende helsefag- og faglærerutdanninger, samt praktiske mediefag.

    1,5

    36 000

    Kategori E:

    Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå.

    1,25

    30 000

    Kategori F:

    Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå.

    1

    24 000

    Utvekslingsstudenter :

    Fast og lik pris på inn- og utreisende studenter.

    5 000

     

    I arbeidet med å fordele avlagte vekttall på kategoriene ovenfor er det foretatt en gjennomgang av samtlige studier. Nedenfor følger en oversikt som viser hvordan de ulike studiene er fordelt på kategorier. Det er tatt utgangspunkt i registrerte studier i 2000 ved fordeling av vekttall. Departementet vil vurdere plassering av studier i forbindelse med innføringen av ny gradstruktur i sektoren.

     

    Kategorier

    Studium

    Kategori A

    Profesjonsstudiet i medisin og odontologi, cand.med.vet., kunstakademiet (NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiL) og grunnutdanning i figurteater.

    Kategori B

    Sivilarkitekt- og sivilindustridesignstudiet, utøvende musikkutdanning, grunnutdanning i produktdesign, årsenhet i formgivning og produktutvikling, grunnutdanning i animasjon, hovedfag i formingsfag, hovedfag duodji, profesjonsstudiet i psykologi og farmasi, samt grunnutdanning i ortopediingeniør.

    Kategori C

    Realfag på høyere grads nivå, cand.agric, desentralisert første år av cand.agric, fiskerikandidatstudiet og 2-årig sivilingeniørutdanning.

    Kategori D

    Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, hovedfag i idrett, sivilingeniørstudiet, profesjonsstudiet på juss, 2-årig siviløkonomutdanning og sivilbibliotekarutdanning. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiografi, døvetolk, reseptar, tannteknikk og tannpleie. Faglærerutdanning i musikk, dans og drama, formgivning, kunst og håndverk, fotojournalist, visuell kommunikasjon, medieteknikk, programproduksjon for fjernsyn og video, samt årsstudium i film- og fjernsynsproduksjon.

    Kategori E

    Sykepleier-, vernepleier-, allmennlærer-, førskolelærer-, yrkesfaglærer, journalist-, ingeniør-, maritim-, siviløkonom, dyrepleier-, og faglærerutdanning i praktisk estetiske fag, samt faglærerutdanning i kroppsøving. Grunnutdanning i skogbruk , utmark og naturforvaltning, samt realfag, idrettsfag og fiskerifag på lavere grads nivå. Videreutdanning i sykepleie, stråleterapi, jordmor, helsesøster og tegnspråk.

    Kategori F

    Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå, revisor- sosionom-, barnevernspedagog-, og bibliotekar utdanning, samt ex.phil og diverse videreutdanninger.

    1.2 Dataspesifikasjoner

    Nedenfor følger en spesifikasjon av hvilke data som inngår i beregningsgrunnlaget for undervisningskomponenten i statsbudsjettet for 2002. Data for uteksaminerte kandidater er foreløpig holdt utenfor beregning av undervisningskomponenten, bl.a. som følge av mangelfull rapportering av cand.mag. kandidater og overgang til ny grasstruktur. Det tas sikte på å utvide den resultatbaserte finansieringen, RBF, med uttelling for kandidatsproduksjon når ny gradsstruktur i universitets- og høgskolesektoren er innført.

     

    Vekttall

    Omfatter eksamensdata ved egenfinansierte studenter omregnet til 20 vekttallsenheter, jf. tabell 8.1.5 i F-56-2000. Manuelt rapporterte vekttall ved høgskolene inngår også i grunnlaget, jf. departementets brev av 10. mai 2001. Dataene omfatter kun nye vekttall avlagt av personer med studierett ved institusjonen, dvs. at vekttall ved gjentak og vekttall avlagt av privatister ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Vekttall avlagt av doktorgradskandidater er holdt utenfor.

    Utvekslingsstudenter

    Omfatter alle inn- og utreisende utvekslingsstudenter som er omfattet av en utvekslingsavtale eller utvekslingsprogram, med varighet på tre måneder eller mer. Studenter under kvoteprogrammet er også inkludert. For institusjoner som ikke har rapportert inn data manuelt i henhold til departementets brev av 4. september 2001, er DBH-data benyttet med korreksjon for gjennomsnittlig opphold under tre måneder i sektoren.

    1.3 Vekttallsproduksjon fordelt på kategorier og utvekslingsstudenter i 2000

    Tabellene nedenfor viser avlagte 20-vekttallsenheter i 2000 fordelt på utdanningskategorier. Innrapporterte vekttall er korrigert i henhold til tabellen under punkt 1.4. Enkelte institusjoner hadde manglende rapportering på utvekslingsstudenter. Dette ble håndtert med en teknisk justering av data. De som ikke har rapportert hvor mange av utvekslingsstudentene som har et opphold på minst tre måneders varighet, har rapportert totalt antall utvekslingsstudenter. Rapportert antall er multiplisert med 0,75 for å få et rimeligere uttrykk for det antallet som har hatt opphold på minst tre måneder. Utgangsposisjonen når det gjelder utvekslingsstudenter vil bli korrigert når fullstendig rapportering foreligger.

     

    Universiteter:

    Institusjon

    Vekttall

    kategori A

    Vekttall

    kategori B

    Vekttall

    kategori C

    Vekttall

    kategori D

    Vekttall kategori E

    Vekttall

    kategori F

    Sum utvekslings-

    studenter

    Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    473

    493

    286

    5 478

    836

    3 617

    1 190

    Universitetet i Bergen

    965

    311

    377

    1 897

    1 022

    4 287

    1 015

    Universitetet i Oslo

    1 567

    674

    449

    4 106

    1 892

    7 866

    1 175

    Universitetet i Tromsø

    391

    209

    275

    638

    423

    1 288

    225

    Totalt

    3 396

    1 687

    1 386

    12 119

    4 174

    17 058

    3 605

    Vitenskapelige høgskoler:

    Institusjon

    Vekttall

    kategori A

    Vekttall

    kategori B

    Vekttall

    kategori C

    Vekttall

    kategori D

    Vekttall kategori E

    Vekttall

    kategori F

    Sum utvekslings-

    studenter

    Arkitekthøgskolen i Oslo

    -

    200

    -

    -

    -

    0

    59

    Norges handelshøgskole

    -

    -

    -

    330

    1 447

    103

    276

    Norges idrettshøgskole

    -

    1

    -

    102

    335

    0

    44

    Norges Landbrukshøgskole

    -

    79

    1 534

    -

    -

    41

    102

    Norges musikkhøgskole

    -

    330

    -

    -

    21

    0

    43

    Norges Veterinærhøgskole

    264

    -

    -

    -

    8

    1

    15

    Totalt

    264

    610

    1 534

    432

    1 810

    145

    538

    Statlige høgskoler:

    Institusjon

    Vekttall

    kategori A

    Vekttall

    kategori B

    Vekttall

    kategori C

    Vekttall

    kategori D

    Vekttall kategori E

    Vekttall

    kategori F

    Sum utvekslings-

    studenter

    Høgskolen i Agder

    -

    88

    110

    272

    2 651

    1 611

    283

    Høgskolen i Akershus

    -

    -

    -

    98

    984

    641

    5

    Høgskolen i Bergen

    -

    -

    -

    502

    2 727

    499

    100

    Høgskolen i Bodø

    -

    -

    -

    85

    1 498

    939

    86

    Høgskolen i Buskerud

    -

    -

    -

    211

    831

    510

    21

    Høgskolen i Finnmark

    -

    -

    4

    95

    544

    461

    50

    Høgskolen i Gjøvik

    -

    -

    -

    -

    997

    60

    6

    Høgskolen i Harstad

    -

    -

    -

    -

    343

    344

    23

    Høgskolen i Hedmark

    -

    -

    -

    479

    2 229

    514

    55

    Høgskolen i Lillehammer

    72

    -

    -

    44

    97

    1 280

    41

    Høgskolen i Molde

    -

    -

    -

    269

    253

    505

    48

    Høgskolen i Narvik

    -

    -

    78

    41

    451

    169

    74

    Høgskolen i Nesna

    -

    -

    -

    104

    487

    69

    18

    Høgskolen i Nord-Trøndelag

    -

    -

    -

    263

    1 497

    462

    22

    Høgskolen i Oslo

    -

    40

    -

    1 116

    3 086

    2 704

    286

    Høgskolen i Sogn og Fjordane

    -

    -

    -

    114

    1 207

    593

    17

    Høgskolen i Stavanger

    -

    -

    67

    293

    2 201

    1 919

    90

    Høgskolen Stord/Haugesund

    -

    -

    -

    3

    1 332

    217

    28

    Høgskolen i Sør-Trøndelag

    -

    -

    -

    901

    2 322

    1 485

    89

    Høgskolen i Telemark

    -

    34

    63

    470

    2 032

    982

    77

    Høgskolen i Tromsø

    -

    56

    -

    335

    1 157

    273

    59

    Høgskolen i Vestfold

    -

    -

    -

    77

    1 714

    267

    70

    Høgskolen i Volda

    -

    17

    -

    77

    930

    713

    138

    Høgskolen i Østfold

    -

    -

    2

    247

    1 834

    496

    127

    Høgskolen i Ålesund

    -

    -

    -

    73

    790

    74

    37

    Samisk høgskole

    -

    -

    -

    -

    93 1>

    -

    -

    Totalt

    72

    235

    324

    6 170

    34 289

    17 786

    1 849

    1 Samisk høgskole rapporterte ikke inn avlagte vekttall for 2000. Vekttallsproduksjonen for 2000 er derfor beregnet ved å multiplisere antall registrerte studenter høsten 2000 ved Samisk høgskole med gjennomsnittlig vektallsproduksjon for statlige høgskoler.

    1.4 Korreksjon av vekttallsproduksjonen i 2000

    Vekttallsproduksjonen i 2000 er utgangspunktet for å fastsette utgangsposisjonen for ordningen med resultatbasert finansiering (RBF), jf St. prp.nr 1 (2001-2002). Ved fastsettelsen av utgangsposisjonen er imidlertid vekttallsproduksjonen i 2000 korrigert for under-/overoppfyllelse av måltallet i 2000. Det er satt et tak på 2 pst. korrigering opp eller ned. Dette er en engangskorreksjon i forbindelse med overgangen til nytt finansieringssystem. Korreksjonen gjøres i de to laveste kategoriene E og F. Hvis institusjonen ikke har vektallsproduksjon i disse kategoriene, korrigeres vekttall produsert i den laveste kategorien.

    Nedenfor gjengis en oversikt over korrigeringene (korrigeringene er innarbeidet i oversikten under pkt. 1.3):

    Institusjon

    Student-måltall 2000

    Registrerte studenter 2000

    Mål-oppfyllelse i pst.

    Antall studenter korr. for 2 pst.

    Gjennom-snittlig vektalls-produksjon

    Omregnet til 20-vektalls-enheter

    Kategori E

    Kategori F

    Universitetet i Oslo

    32 845

    31 837

    97

    -657

    10,7

    -353

    71

    282

    Universitetet i Bergen

    16 553

    16 679

    101

    126

    11,4

    72

    -14

    -57

    NTNU

    17 649

    19 908

    113

    353

    12,3

    217

    -43

    -174

    Universitetet i Tromsø

    6 570

    6 240

    95

    -131

    11,0

    -72

    14

    58

    Norges handelshøgskole

    2 585

    2 790

    108

    52

    15,1

    39

    -37

    -2

    Arkitekthøgskolen i Oslo 1>

    325

    348

    107

    7

    15,1

    5

    Norges idrettshøgskole

    630

    751

    119

    13

    15,1

    9

    -10

    0

    Norges musikkhøgskole

    465

    487

    105

    9

    15,1

    7

    -7

    0

    Høgskolen i Agder

    6 099

    6 222

    102

    123

    15,6

    96

    -63

    -33

    Høgskolen i Akershus

    1 970

    2 006

    102

    36

    17,5

    32

    -21

    -11

    Høgskolen i Bergen

    4 676

    4 699

    100

    61

    16,0

    49

    -32

    -17

    Høgskolen i Bodø

    3 258

    3 643

    112

    65

    14,1

    46

    -30

    -16

    Høgskolen i Buskerud

    1 941

    2 017

    104

    39

    15,8

    31

    -20

    -10

    Høgskolen i Finnmark

    1 922

    1 640

    85

    -38

    13,1

    -25

    17

    9

    Høgskolen i Gjøvik

    1 372

    1 300

    95

    -27

    15,9

    -22

    14

    7

    Høgskolen i Harstad

    1 154

    1 015

    88

    -23

    13,7

    -16

    10

    5

    Høgskolen i Hedmark

    3 787

    3 907

    103

    76

    16,8

    64

    -42

    -22

    Høgskolen i Lillehammer

    1 880

    1 909

    102

    31

    16,0

    25

    -16

    -8

    Høgskolen i Molde

    1 404

    1 424

    101

    20

    14,6

    15

    -10

    -5

    Høgskolen i Narvik

    882

    1 041

    118

    18

    14,4

    13

    -8

    -4

    Høgskolen i Nesna

    937

    950

    101

    13

    14,1

    9

    -6

    -3

    Høgskolen i Nord-Trøndelag

    2 995

    2 597

    87

    -60

    16,7

    -50

    33

    17

    Høgskolen i Oslo

    8 237

    7 870

    96

    -165

    17,3

    -143

    94

    48

    Høgskolen i Sogn og Fjordane

    2 463

    2 296

    93

    -49

    16,3

    -40

    26

    14

    Høgskolen i Stavanger

    6 177

    5 948

    96

    -124

    14,7

    -91

    60

    31

    Høgskolen Stord/Haugesund

    2 041

    2 091

    102

    41

    15,1

    31

    -20

    -10

    Høgskolen i Sør-Trøndelag

    5 526

    5 630

    102

    104

    16,8

    87

    -58

    -30

    Høgskolen i Telemark

    4 287

    3 869

    90

    -86

    18,1

    -78

    51

    26

    Høgskolen i Tromsø

    2 325

    2 233

    96

    -47

    16,1

    -37

    25

    13

    Høgskolen i Vestfold

    2 642

    2 773

    105

    53

    15,1

    40

    -26

    -14

    Høgskolen i Volda

    2 176

    2 345

    108

    44

    15,1

    33

    -22

    -11

    Høgskolen i Østfold

    3 581

    3 709

    104

    72

    14,2

    51

    -34

    -17

    Høgskolen i Ålesund

    1 217

    1 177

    97

    -24

    15,6

    -19

    13

    6

    Samisk høgskole

    165

    117

    71

    -3

    15,5

    -3

    3

    Norges landbrukshøgskole

    2 515

    2 429

    97

    -50

    15,1

    -38

    38

    Norges veterinærhøgskole

    410

    432

    105

    8

    15,1

    6

    -6

    0

    Sum totalt

    155 661

    156 329

    -123

    -11

    -56

    72

    1

    Arktiekthøgskolen har ingen vekttallsproduksjon i kategori E eller F. Laveste kategori for produserte vekttall er kategori B. Denne kategorien er korrigert med -5.

    De institusjonene som hadde manglende måloppnåelse i 2000 vil altså få en økning i resultatkravet. Tilsvarende vil institusjoner som overoppfylte måltallet i 2000 få en reduksjon i resultatkravet.

    Endringene er fordelt mellom kategoriene ut fra andelen faktisk produserte vekttall i kategori E og F ved de ulike institusjonskategoriene:

    Institusjonstype

    Kategori E

    Kategori F

    Universiteter

    20 pst.

    80 pst.

    Vitenskapelige høgskoler

    94 pst.

    6 pst.

    Statlige høgskoler

    66 pst.

    34 pst.

    1.5 Korreksjon av resultatkrav som følge av endringer i aktivitetsnivået

    Som følge av endringer i studentmåltall i 2000, 2001 og 2002 vil resultatkravene, dvs. kravene til vektallsproduksjon for å opprettholde bevilgningsnivået gjennom RBF, måtte korrigeres for årene 2001, 2002 og 2003 som en teknisk innfasing av det nye finansieringssystemet.. Resultatkravene vil bli korrigert i forhold til netto måltallsendring omregnet til vekttall på grunnlag av gjennomsnittlig vektallsproduksjon ved den aktuelle institusjonen. Ved korreksjon av resultatkravene legges det til grunn at netto måltallsendring først får konsekvenser for vekttallsproduksjonen i påfølgende kalenderår. Dette har sammenheng med at det er 20-vekttallsenheter som legges til grunn for beregningene, jf. omtale av dataspesifikasjoner tidligere. Studieplassendringer i 2000, 2001 og 2002 vil som følge av ovennevnte gi konsekvenser for resultatkravene i henholdsvis 2001, 2002 og 2003. Etter dette vil innfasingen være fullført fordi alle senere endringer i studiekapasitet vil være gjort i henhold til mekanismene i det nye finansieringssystemet. Tabellene nedenfor viser korreksjoner av resultatkravene for 2001 og 2002. Virkningen av studieplassendringene i 2002 vil bli presentert i tildelingsbrevet, etter at Stortinget har behandlet statsbudsjettet for 2002

    Universitetene:

    Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav for 2001:

    Institusjon

    Endringer kategori A

    Endringer kategori B

    Endringer kategori C

    Endringer kategori D

    Endringer kategori E

    Endringer kategori F

    Sum alle kategorier

    Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    24,6

    9,8

    43,0

    38,1

    -219,8

    -181

    Universitetet i Bergen

    17,1

    9,1

    -95,7

    -257,4

    -327

    Universitetet i Oslo

    8,1

    -146,1

    -303,4

    -441

    Universitetet i Tromsø

    8,2

    3,8

    -26,9

    -82,9

    -98

    Totalt

    57,9

    22,8

    43,0

    -306,7

    -863,5

    -1 047

    Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav for 2002:

    Institusjon

    Endringer kategori A

    Endringer kategori B

    Endringer kategori C

    Endringer kategori D

    Endringer kategori E

    Endringer kategori F

    Sum alle kategorier

    Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    24,6

    9,8

    58,3

    -20,9

    -121,0

    -49,1

    Universitetet i Bergen

    17,1

    9,1

    -62,6

    -169,7

    -206,2

    Universitetet i Oslo

    24,2

    12,9

    -84,8

    -180,4

    -228,2

    Universitetet i Tromsø

    8,2

    3,8

    -25,8

    -80,2

    -93,9

    Totalt

    74,0

    35,7

    58,3

    -194,2

    -194,2

    -557,4

    Vitenskapelige høgskoler:

    Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav for 2001:

    Institusjon

    Endringer kategori A

    Endringer kategori B

    Endringer kategori C

    Endringer kategori D

    Endringer kategori E

    Endringer kategori F

    Sum alle kategorier

    Arkitekthøgskolen i Oslo

    Norges handelshøgskole

    Norges idrettshøgskole

    Norges Landbrukshøgskole

    -22,6

    -22,6

    Norges musikkhøgskole

    Norges Veterinærhøgskole

    Totalt

    -22,6

    -22,6

    Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav for 2002:

    Institusjon

    Endringer kategori A

    Endringer kategori B

    Endringer kategori C

    Endringer kategori D

    Endringer kategori E

    Endringer kategori F

    Sum alle kategorier

    Arkitekthøgskolen i Oslo

    Norges handelshøgskole

    Norges idrettshøgskole

    Norges Landbrukshøgskole

    -20,3

    -20,3

    Norges musikkhøgskole

    Norges Veterinærhøgskole

    Totalt

    -20,3

    -20,3

    Statlige høgskoler:

    Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav for 2001:

    Institusjon

    Endringer kategori A

    Endringer kategori B

    Endringer kategori C

    Endringer kategori D

    Endringer kategori E

    Endringer kategori F

    Sum alle kategorier

    Høgskolen i Agder

    -

    Høgskolen i Akershus

    -26,3

    -26

    Høgskolen i Bergen

    1,6

    2

    Høgskolen i Bodø

    -21,2

    -21

    Høgskolen i Buskerud

    11,9

    12

    Høgskolen i Finnmark

    -3,3

    -3

    Høgskolen i Gjøvik

    -8,0

    -8

    Høgskolen i Harstad

    27,4

    27

    Høgskolen i Hedmark

    4,2

    4

    Høgskolen i Lillehammer

    -24,0

    -24

    Høgskolen i Molde

    3,7

    4

    Høgskolen i Narvik

    -

    Høgskolen i Nesna

    -7,1

    -7

    Høgskolen i Nord-Trøndelag

    -25,1

    -25

    Høgskolen i Oslo

    32,0

    -

    32

    Høgskolen i Sogn og Fjordane

    8,2

    8

    Høgskolen i Stavanger

    -3,7

    -4

    Høgskolen Stord/Haugesund

    -3,8

    -4

    Høgskolen i Sør-Trøndelag

    50,4

    81,5

    132

    Høgskolen i Telemark

    -9,1

    -9

    Høgskolen i Tromsø

    4,8

    24,2

    29

    Høgskolen i Vestfold

    -3,8

    -4

    Høgskolen i Volda

    -11,3

    -11

    Høgskolen i Østfold

    -3,6

    -4

    Høgskolen i Ålesund

    -7,8

    -8

    Samisk høgskole

    -

    Totalt

    87,2

    30,1

    -25,3

    92

    Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav 2002:

    Institusjon

    Endringer kategori A

    Endringer kategori B

    Endringer kategori C

    Endringer kategori D

    Endringer kategori E

    Endringer kategori F

    Sum alle kategorier

    Høgskolen i Agder

    15,6

    16

    Høgskolen i Akershus

    4,4

    4

    Høgskolen i Bergen

    -24,0

    -24

    Høgskolen i Bodø

    -11,3

    -11

    Høgskolen i Buskerud

    15,8

    39,5

    55

    Høgskolen i Finnmark

    -19,7

    -22,9

    -43

    Høgskolen i Gjøvik

    15,9

    16

    Høgskolen i Harstad

    3,4

    3

    Høgskolen i Hedmark

    -50,4

    -50

    Høgskolen i Lillehammer

    -24,0

    -24

    Høgskolen i Molde

    -11,0

    -11

    Høgskolen i Narvik

    -

    Høgskolen i Nesna

    -15,5

    -16

    Høgskolen i Nord-Trøndelag

    -16,7

    -17

    Høgskolen i Oslo

    26,0

    35,5

    61

    Høgskolen i Sogn og Fjordane

    -32,6

    -33

    Høgskolen i Stavanger

    -6,6

    -7

    Høgskolen Stord/Haugesund

    -21,1

    -21

    Høgskolen i Sør-Trøndelag

    58,8

    25,2

    25,2

    109

    Høgskolen i Telemark

    -20,4

    -20,4

    -41

    Høgskolen i Tromsø

    -26,6

    -27

    Høgskolen i Vestfold

    5,3

    5

    Høgskolen i Volda

    -11,3

    -11

    Høgskolen i Østfold

    -

    Høgskolen i Ålesund

    -31,2

    -31

    Samisk høgskole

    -

    Totalt

    100,6

    -153,5

    -42,1

    -95

    Faktisk utgangsposisjon for 2002 er presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for hver institusjon.

    2 FORSKNINGSKOMPONENTEN

    2.1 Oversikt over satser i forskningskomponenten

    Forskningskomponenten består av en beregningsmodell for resultatbasert omfordeling (RBO) av forskningsmidler og strategiske forskningsmidler.

    1. Resultatbasert omfordeling (RBO) av forskningsmidler

    Den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler innebærer at institusjonene innenfor en institusjonskategori konkurrerer med hverandre om uttelling etter relativ resultatoppnåelse. Det er satt av 10 pst. av netto budsjettramme til omfordeling gjennom RBO for universitetene, 10 pst. av netto budsjettramme til omfordeling på de vitenskapelige høgskolene og 5 pst. av netto budsjettramme til omfordeling på de statlige høgskolene. Hver institusjonskategori behandles for seg. For å unngå tilfeldige utslag og store endringer i budsjettnivå, vil resultater fra de tre siste rapporteringsår legges til grunn for beregningene.

    For universitetene og de vitenskapelige høgskolene gis det uttelling etter følgende kriterier med tilhørende vekter:

    Vekt

    universiteter

    Vekt

    vitenskapelige høgskoler

    Doktorgradskandidater

    0,3

    0,3

    Hovedfags-, master-, og profesjonskandidater

    0,1

    0,1

    EU-tildeling

    0,03

    0,016

    NFR-tildeling

    0,17

    0,184

    Førstestillinger

    0,4

    0,4

    For statlige høgskolene gis det uttelling etter følgende kriterier med tilhørende vekter:

    Vekt

    statlige høgskoler

    Førstestillinger

    0,4

    Eksternt finansiert virksomhet

    0,2

    Vekttall

    0,4

    1. Strategiske forskningsmidler

    De strategiske forskningsmidlene består av følgende komponenter.

    • Rekrutteringsstillinger
    • Vitenskapelig utstyr
    • Øvrige strategiske forskningsmidler

    I den strategiske forskningskomponenten er det lagt opp til å synliggjøre ressursinnsatsen knyttet til rekrutteringsstillinger ved universiteter og høgskoler. Dette omfatter stillinger som er opprettet over rekrutteringsstipendprogrammet, samt stillinger som er opprettet over institusjonenes grunnbudsjetter. Fordi hensikten er å synliggjøre faktisk ressursinnsats knyttet til rekrutteringsstillingene er stillingene lagt inn med nye satser, jf omtale i St. prp.nr 1 (2001-2002). Satsene fremkommer av tabellen nedenfor:

    Stipendiater

    Postdoktorstillinger

    Universiteter

    484 000

    562 000

    Vitenskapelige høgskoler

    453 000

    523 000

    Statlige høgskoler

    453 000

    523 000

    Det opereres med differensierte satser for universitetene og for høgskolene. Dette skyldes at universitetene som nettobudsjetterte institusjoner foretar direkte innbetaling av pensjonsinnskudd i 2002.

    Tabellene nedenfor viser hvor mange stipendiat og postdoktorstillinger som ligger til grunn for beregning av den strategiske forskningsbevilgningen :

    Universitetene:

    Stipendiater

    Postdoktor

    Beløp

    Universitetet i Oslo

    460

    85

    270 410 000

    Universitetet i Bergen

    261

    43

    150 490 000

    NTNU

    284

    45

    162 746 000

    Universitetet i Tromsø

    153

    22

    86 416 000

    Vitenskapelige høgskoler:

    Stipendiater

    Postdoktor

    Beløp

    Norges handelshøgskole

    49

    6

    25 335 000

    Arkitekthøgskolen i Oslo

    8

    3 624 000

    Norges idrettshøgskole

    23

    1

    10 942 000

    Norges musikkhøgskole

    8

    3 624 000

    Norges landbrukshøgskole

    47

    3

    22 860 000

    Norges veterinærhøgskole

    12

    3

    7 005 000

    Statlige høgskoler:

    Stipendiater

    Postdoktor

    Beløp

    Samisk høgskole

    4

    1 812 000

    Høgskolen i Agder

    11

    3

    6 552 000

    Høgskolen i Akershus

    3

    1 359 000

    Høgskolen i Bergen

    8

    3 624 000

    Høgskolen i Bodø

    15,5

    2

    8 067 500

    Høgskolen i Buskerud

    7,5

    3 397 500

    Høgskolen i Finnmark

    1

    453 000

    Høgskolen i Gjøvik

    4

    1 812 000

    Høgskolen i Harstad

    2

    906 000

    Høgskolen i Hedmark

    6

    2 718 000

    Høgskolen i Lillehammer

    7,5

    3 397 500

    Høgskolen i Molde

    4

    1 812 000

    Høgskolen i Narvik

    5,5

    2 491 500

    Høgskolen i Nesna

    3,5

    1 585 500

    Høgskolen i Nord-Trøndelag

    7

    3 171 000

    Høgskolen i Oslo

    8,5

    3 850 500

    Høgskolen i Sogn og Fjordane

    2,5

    1 132 500

    Høgskolen i Stavanger

    13

    3

    7 458 000

    Høgskolen i Stord/Haugesund

    4

    1 812 000

    Høgskolen i Sør-Trøndelag

    6

    2 718 000

    Høgskolen i Telemark

    10

    4 530 000

    Høgskolen i Tromsø

    2

    906 000

    Høgskolen i Vestfold

    6

    2 718 000

    Høgskolen i Volda

    6

    2 718 000

    Høgskolen i Østfold

    4,5

    2 038 500

    Høgskolen i Ålesund

    3,5

    1 585 500

    Til senere tildeling

    42,5

    19 479 000

    2.2 Dataspesifikasjon

    Nedenfor følger en nærmere spesifikasjon av data som inngår i beregningsgrunnlaget for den resultatbaserte omfordelingsmodellen (RBO).

    Hovedfags-, master- og profesjonskandidater

    Data omfatter studenter som har fullført og bestått et hovedfagsstudium, en mastergradsutdanning eller en vitnesmålsgivende profesjonsutdanning, jf tabell 8.1.7 i rundskriv F-56-2000.

    Doktorgradskandidater

    Omfatter studenter som har fullført og bestått en doktorgrad ved institusjonen. Disputastidspunktet er tellingstidspunktet for rapportering. Det rapporteres etter kalenderår.

    Vekttall

    Omfatter sum av egenfinansierte vekttall avlagt av personer med studierett, jf punkt 1.2 ovenfor.

    EU-tildeling

    Brutto oppdragsinntekter fra EU, jf tabell 8.4.1 i F-56-2000.

    NFR-tildeling

    Brutto oppdragsinntekter fra EU, jf tabell 8.4.1 i F-56-2000.

    Eksternt finansiert virksomhet

    Omfatter brutto oppdragsinntekter regnskapsført på inntektspost 01, jf tabell 8.4.1 i F-56-2000. Data omfatter inntekter fra EU og NFR.

    Førstestillinger

    Med ansatte i førstestillinger menes antall ansatte i stillingskategorien førstelektor/førsteamanuensis, professor og høgskoledosent.

    2.3 Oversikt over verdier per institusjon som gir uttelling RBO

    Universitetene:

    Institusjon

    Doktorgrads-kandidater

    Hovedfag- og masterkandidater (inkl. profesjonskand.)

    EU- tildeling

    (i 1000 kr)

    NFR -tildeling

    (i 1000 kr)

    Førstestillinger

    Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    193

    1 720

    18 192

    164 177

    830

    Universitetet i Bergen

    129

    1 039

    29 417

    135 625

    753

    Universitetet i Oslo

    241

    2 281

    49 421

    195 906

    1 161

    Universitetet i Tromsø

    53

    404

    6 163

    76 144

    412

    Totalt

    616

    5 444

    103 193

    571 852

    3 156

    Vitenskapelige høgskoler:

    Institusjon

    Doktorgrads-kandidater

    Hovedfag- og masterkandidater (inkl. profesjonskand.)

    EU- tildeling

    (i 1000 kr)

    NFR –tildeling

    (i 1000 kr)

    Førstestillinger

    Arkitekthøgskolen i Oslo

    2

    53

    67

    967

    27

    Norges handelshøgskole

    13

    482

    1 739

    1 769

    94

    Norges idrettshøgskole

    3

    38

    -

    2 756

    32

    Norges Landbrukshøgskole

    34

    387

    2 990

    53 531

    202

    Norges musikkhøgskole

    -

    91

    -

    -

    62

    Norges Veterinærhøgskole

    7

    55

    3 349

    28 235

    83

    Totalt

    60

    1 105

    8 145

    87 257

    500

    Statlige høgskoler:

    Institusjon

    Eksternt finansiert virksomhet (i 1000 kr) 1>

    Førstestillinger

    Antall 20-vektallsenheter 2000

    Høgskolen i Agder

    16 116

    154

    4 829

    Høgskolen i Akershus

    2 874

    26

    1 755

    Høgskolen i Bergen

    8 801

    73

    3 777

    Høgskolen i Bodø

    12 048

    55

    2 568

    Høgskolen i Buskerud

    14 728

    45

    1 582

    Høgskolen i Finnmark

    11 841

    34

    1 079

    Høgskolen i Gjøvik

    3 298

    20

    1 036

    Høgskolen i Harstad

    1 637

    6

    672

    Høgskolen i Hedmark

    9 461

    44

    3 286

    Høgskolen i Lillehammer

    20 299

    60

    1 517

    Høgskolen i Molde

    1 363

    21

    1 043

    Høgskolen i Narvik

    6 680

    34

    750

    Høgskolen i Nesna

    919

    12

    669

    Høgskolen i Nord-Trøndelag

    8 724

    49

    2 172

    Høgskolen i Oslo

    18 386

    150

    6 803

    Høgskolen i Sogn og Fjordane

    8 829

    39

    1 874

    Høgskolen i Stavanger

    25 970

    154

    4 389

    Høgskolen Stord/Haugesund

    28 577

    26

    1 582

    Høgskolen i Sør-Trøndelag

    7 115

    77

    4 796

    Høgskolen i Telemark

    14 976

    87

    3 503

    Høgskolen i Tromsø

    7 199

    22

    1 783

    Høgskolen i Vestfold

    19 421

    36

    2 098

    Høgskolen i Volda

    3 407

    43

    1 770

    Høgskolen i Østfold

    9 775

    62

    2 630

    Høgskolen i Ålesund

    2 897

    13

    918

    Samisk høgskole

    2 905

    6

    90

    Totalt

    268 243

    1 349

    58 973

    1

    Inkluderer inntektsposten 01

    3 BASISKOMPONENTEN

    Basiskomponenten i 2002 vil være den delen av institusjonens budsjettramme når undervisningskomponenten og forskningskomponenten er trukket fra. Basiskomponenten bevilges som en ramme uten nærmere spesifikasjon, slik at institusjonene selv skal få større frihet i å disponere midlene. Det tas sikte på at basisbevilgningen skal være stabil og hovedsakelig reguleres på bakgrunn av faktisk aktivitetsendring.

    Til toppen