Kommunal- og regionalminister Erna Solberg

IKT i samfunnsutviklingen. Kan IT og interkommunalt samarbeid være et alternativ til kommunesammenslutning?

Foredrag på IT-tinget i Tønsberg 22. september 2004

• Lysark (PowerPoint)

Tittelfoil:

Kjære forsamling, takk for invitasjonen. Det er spennende å bli invitert til en så fagtung konferanse om noe så sentralt som informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Om temaet kan det sies mye av mange her i dag. Jeg er hentet inn for å kaste litt lys over teknologiens betydning for utviklingen innen kommunesektoren. Det gjør jeg med glede.

For å sette temaet i en overordnet ramme, vil jeg først kort gå inn på hvorfor regjeringen setter modernisering, nyskaping og innovasjon så høyt som den gjør, og hvordan vi ser anvendelse av IT og IT-politikk som et sentralt område for å bidra til dette.

Foil 2: IT en viktig drivkraft til økonomisk vekst:

IT er en viktig drivkraft til økonomisk vekst og velstand. Dette er godt dokumentert av OECD, gjennom blant annet det såkalte vekstprosjektet. Her pekes det på nødvendigheten av at IT tas i bruk på en god måte, at det tilby gode politiske rammebetingelser som stimulerer innovasjon, entreprenørskap og FoU og at det finnes god kompetanse i bunn.

Det er denne erkjennelsen som gjorde at EU satte IT på den politiske dagsordenen med den såkalte Lisboa-strategien. Målet var at europeisk økonomi skulle bli like konkurransekraftig som USAs.

Norge lanserte, som de fleste av dere sikkert er kjent med, sin eNorge-plan på samme tidspunkt som, ja faktisk litt før, EU gjorde.

Anvendelse av IT gjør oss i stand til å effektivisere arbeidsrutinene våre, gjør oss i stand til å bruke mindre tid på administrasjon og mer tid på effektiv tjenestetilbud. Denne mulighetene må vi som nasjon gripe og er utgangspunktet for Regjeringens IT-politikk.

Foil 3: Regjeringens IT-politikk:

Regjeringens IT-politikk, fremstilt i den gjeldende eNorge-planen 2005, har tre overordnede mål.

For det første; verdiskaping i næringslivet.

Utvikling og bruk av informasjonsteknologi skal bidra til verdiskaping gjennom økt innovasjon og konkurransekraft i norsk næringsliv. Gjennom eRegelprosjektet har myndighetene gjennomgått regelverket for å fjerne rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon. Dette prosjektet har vært vellykket og undersøkelser tyder på at den største ”rettslige” hindringen i dag for å utnytte IT fullt ut, nå er manglende kjennskap til lov- og regelverket. Men dette er et område man må fortsatt ha fokus på. Dersom vi skal få utnyttet mulighetene bruk av IT gir fullt ut, kreves det en stadig aktiv tilnærming for å få tydeliggjort og ryddet vekk nye hindringer, som man må forvente vil oppstå etter hvert som anvendelsesområdene øker og blir flere.

For det andre, deltakelse og identitet.

Alle skal kunne utnytte informasjonsteknologiens muligheter, og IT skal bidra til å bevare og videreutvikle vår kulturarv, identitet og våre språk. IT gir nye muligheter, blant annet i arbeidslivet og til demokratisk deltakelse. Men folk som ikke behersker teknologien kan lett bli hengende etter, både kompetanse- og yrkesmessig. Det er en politisk utfordring å sørge for at alle grupper av befolkningen i alle deler av landet trygt kan benytte elektroniske tjenester.

Og sist, men ikke minst: Informasjonsteknologi skal brukes til å effektivisere offentlig sektor og tilby nye og bedre tjenester til borgere og bedrifter.

Norge har et velferdsnivå og en levestandard få land kan konkurrere med. Mye tyder på at de økonomiske utsiktene er gode. Samtidig står vi foran store utfordringer. Høyere levealder og lavere fødselstall medfører at antall eldre øker relativt raskt i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder. Vi får økte utgifter til pensjon, helse og omsorg, mens det blir færre yrkesaktive til å stå for verdiskaping og velferdsproduksjon. På lengre sikt står offentlig sektor overfor en finansiell utfordring. For å gi rom for nødvendig verdiskaping i privat sektor kan ikke offentlig sektor legge beslag på en for stor andel av kompetansen og arbeidskraften. For å møte utfordringene må vi løse oppgavene i offentlig sektor på smartere og mindre ressurskrevende måter enn i dag.

Vi må ikke bare produsere de samme tjenestene med en høyere kvalitet og med færre ressurser. En like viktig utfordring er det å tilpasse tjenestene til enkeltmenneskenes ulike behov og gjøre møtet med det offentlige enklere for innbyggerne.

Så til undertittelen, der det altså stilles spørsmål om IT og interkommunalt samarbeid kan være et alternativ til kommunesammenslutning: Dette er ikke noe enten-eller. IT gjør det i lettere å samarbeide mellom kommuner. Men IT gjør det også lettere å slutte sammen kommuner. La oss se litt på samarbeid og sammenslutning som ulike løsningsalternativer på problemer knyttet til dagens kommunestruktur.

Foil 4: Fundamentale samfunnsendringer:

Sammenslutning vs. samarbeid

Jeg argumenterer i mange ulike sammenhenger for hvorfor jeg mener at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset dagens behov i kommunene. Det har skjedd fundamentale samfunnsendringer siden den siste store kommunereformen her i landet, utløst av Scheikomiteen tidlig på 60-tallet. Kommunikasjonene har blitt bedre. Vi har fått flere veier, flere broer, og flere tunneler. Samtidig har vi fått flere vitser om de nye broene som må forsterkes for å tåle flyttelassene ut fra kommunen. Flyttestrømmene peker stadig fra utkantstrøk mot mer sentrale kommuner.

Innbyggerne har fått økte forventninger til tjenestene, samtidig som vi ser en økning i lovfestede rettigheter. Velferdsreformer er også gjennomført, som stiller stadig større krav til kommunene. Alt dette fører til en situasjon i årene fremover som først og fremst vil være preget av konkurransen om arbeidskraften. Her blir utkantkommunene og de små kommunene hardest rammet i fremtiden.

Kommunene har et ansvar for å lage best mulige rammer for innbyggernes hverdagsliv som borgere og brukere. Dette kan oppnås gjennom mer transparente grenser. Kommunesammenslutninger og interkommunalt samarbeid trekkes ofte frem som likeverdige løsninger på strukturproblemet.

For mange kommuner er interkommunalt samarbeid en aktuell vei å gå. De aller fleste kommuner er i dag involvert i ulike former for interkommunalt samarbeid, i større eller mindre grad. Jeg ser positivt på dette, men vil benytte anledningen til å peke på at det er demokrati- og styringsutfordringer knyttet til interkommunalt samarbeid. Samarbeidet fører ofte til oppbygging av nye administrative strukturer. Disse reduserer muligheten for innsikt for den vanlige innbygger. Samarbeidene binder i seg selv opp ressurser. Og styringen blir vanskeligere og mindre gjennomtrengelig for det enkelte kommunestyre. Jeg har derfor i langt større grad tro på at det er mer tjenlig – ut fra ulike perspektiv – med kommunesammenslutninger.

Likevel skal jeg ikke her male frem et helsvart bilde av interkommunalt samarbeid. For det første er det ikke alle kommuner som ligger slik til at de egner seg for sammenslutning med andre.

For det andre har jeg ingen tro på en revolusjon i kommunestrukturen over natten. Vi trenger større kommuner, men dette må få utvikle seg over tid. Det kan skje gjennom direkte sammenslutninger, men også gjennom samarbeid, der kommunene vokser seg sammen over tid.

Og for det tredje, og kanskje viktigst for denne forsamlingen: Det er forskjell mellom ulike sektorer. Noen oppgaver er bedre egnet for samarbeid enn andre. Et inntrykk fra forskning er at det er lettere å samarbeide om konkrete driftsoppgaver enn mer politisk følsomme områder. Spesielt tjenesteområder der lokalisering og organisering av tjenestene trolig ikke er så viktig for innbyggerne, kan være godt egnet for samarbeid. Generelt kan dette sies å gjelde områder der det er lavt konfliktpotensial mellom kommunene. Når det gjelder oppgaver i kjernen av kommunens virksomhet, har det ofte vist seg vanskeligere å etablere samarbeider som har gitt varige resultater, selv om det finnes unntak.

IT-relaterte oppgaver har egenskaper som gjør at de kan være bedre egnet for samarbeid enn mange andre oppgaver. De er hele tiden verktøy for å få andre tjenester til å fungere, for å bidra til flyt i prosesser – både demokratiske og tjenesteytende, og IT bidrar til å dempe konflikter knyttet til fysisk avstand.

Jeg tror IT er en helt avgjørende faktor når det gjelder hvordan kommunesektoren utvikler seg i framtiden, både når det gjelder sammenslutning og samarbeid, og skal si litt om hvorfor. Hele tiden må dere da ha i mente at når kommunesamarbeid og kommunestruktur er tema, er IKT er først og fremst er et virkemiddel for å nå ulike mål, som effektivisering, bedre samordning, brukervennlighet og utvikling av lokaldemokratiet, og ikke et mål i seg selv.

Foil 5: Muligheter og utfordringer:

IT og kommunesektoren - muligheter og utfordringer

Den teknologiske utviklingen har endret forutsetningen for kommunesektoren dramatisk de siste tiårene, både når det gjelder kommunikasjon med innbyggerne og tjenesteproduksjon. Det kanskje viktigste stikkordet i den sammenhengen er muligheten for tilgjengelighet for innbyggerne.

Dagens innbyggere blir stadig mer kunnskapsrike og mobile. Dermed øker også forventningene til hva kommunen kan tilby. Kravene øker. Bedret tilgjengelighet er nøkkelen som gir mulighet til å møte disse endringene for kommunesektoren.

Som borgere øker muligheten for tilgang til de lokaldemokratiske prosessene gjennom nye kanaler. Som brukere kan teknologien bidra til å øke tilgjengeligheten til tjenestene. Dette gir bedre betingelser for dialog og mer individuelt tilpassede tjenester.

I Norge er det store interne variasjoner når det gjelder geografi og bosettingsmønster. Mange steder er det langt mellom innbyggerne, og langt til nærmeste rådhus. Avstand i kilometer legger ofte begrensninger på tjenesteyting, og kan være svært ressurskrevende. Et banalt – men ikke dermed mindre viktig - poeng med økt bruk av IT er opphevelsen av fysisk avstand. En lang rekke muligheter åpner seg. Jeg vil hevde - uten at jeg har tallmessig belegg for det – at det er de færreste av oss som har behov for å besøke rådhuset ofte. IT gjør det mulig å håndtere kontakten med det offentlige hjemmefra på flere områder enn før.

Foil 6: HØYKOM:

Økt tilgjengelighet forutsetter en godt utbygd infrastruktur. For å kunne benytte IT-teknologien aktivt, må det eksistere gode bredbåndsløsninger uten flaskehalser. Bredbåndsutbygging i Norge byr som kjent på spesielle problemer som oppstår i skjæringsflaten mellom geografi og bosetting.

Tilskuddsordningen HØYKOM er et program for å prøve ut, implementere og tilpasse teknologi slik at nye anvendelser i offentlig sektor muliggjøres. HØYKOM-programmet har vært en suksess og utløst mange ulike samarbeidsmodeller mellom privat og offentlig sektor. Programmet har utløst nye måter å tilby og etterspørre bredbåndsanvendelser på. HØYKOM-programmet har vært et viktig verktøy fra myndighetenes side for å bidra til å øke etterspørselen etter og anvendelse av bredbåndskrevende tjenester, ikke minst i distriktene.

Den kommende eNorge-konferansen, 1. november, har bredbånd som tema. HØYKOMs såkalte fyrtårns-prosjekter står sentralt i programmet. Dere finner mer informasjon om programmet på www.enorge.org.

HØYKOM Distrikt er en spesiell ordning for kommuner og fylkeskommuner i deler av landet hvor forutsetningene for en god bredbåndsutvikling er vanskelige. Ordningen er slik innrettet at det kan gis tilskudd til både anvendelser og bredbåndstilknytning. HØYKOM Distrikt ble startet i 2004.

Tilskudd gis til planlegging og gjennomføring av prosjekter, kjøp av bredbåndstjenester og bredbåndsanvendelser og tilrettelegging for dette. I prosjektutlysningen ble det lagt vekt på at prosjekter hvor flere kommuner samarbeider om anvendelser og utbygging, og om å etterspørre bredbånd, ville bli foretrukket. Søknader som innebærer kommunalt samarbeid mot næringslivet og/eller andre offentlige institusjoner ville også bli prioritert.. Til tross for dette var det blant de 41 søkerne få samarbeidsprosjekter. Til slutt var det 18 prosjekter fordelt på 11 fylker som fikk støtte i 2004. Høsten 2004 er det for øvrig anledning igjen til å søke om støtte fra HØYKOM Distrikt for 2005. Søknadsfristen er 8. november, og søknadene vil bli behandlet før jul, slik at prosjekter kan starte opp fra nyttår.

HØYKOM-prosjektene varierer i innhold og ambisjon. Her i Vestfold har Re, Andebu og Hof gått sammen om en datasentral for sensitive data. Dette er en del av 9-kommunesamarbeidet i Vestfold, og flere kommuner vurderer å koble seg på.

Follo-kommunene - Oppegård, Ski, Ås, Vestby, Frogn og Nesodden - har etablert et bredbåndsbasert samarbeid innen IKT-drift, IKT-tjenesteutvikling, byggesak/geodata og arkiv/saksbehandling. I tillegg omfatter Folloprosjektet samarbeid med forskning og næringsliv i forbindelse med etablering og utprøving av elektroniske signaturer.

Dette er eksempler som viser at det er stor aktivitet. Bredbåndsutviklingen er nå meget god og dekning og tilknytning øker stadig. Det er avgjørende at vi har som bakteppe at et ensidig fokus på teknologi eller infrastruktur alene ikke er tilstrekkelig. Uten fokus på kompetanse til å ta tjenestene i bruk, eller at vi har godt og interessant innhold å fylle det med, kommer man ingen vei.

Samtidig må vi huske på at ikke alle er i stand til å ta i bruk den nye teknologien. Vi må heller ikke gjøre feilen å overvurdere teknologien – det er mange problemer den ikke kan løse. De fleste av oss har ikke behov for å se ansiktet til en offentlig ansatt for å fylle ut et skjema. Derimot er tilstedeværelsen av en lærer, en hjemmehjelp, en lege, en renovasjonsarbeider eller en barnehageassistent høyst nødvendig for utøvelsen av en kommunal tjeneste. Imidlertid kan teknologien bidra til å kanalisere flere ressurser til tjenester der det er høyst nødvendig med menneskelig kontakt.

Foil 7: IT og Lokaldemokratiet:

IT og lokaldemokratiet

Også for utøvelsen av lokaldemokratiet har IT en stor betydning. Denne kan komme til å bli større. Åpningen av alternative kanaler gjør at flere kan delta, på ulike arenaer. Mangfoldet kan øke. Det er viktig at dette ikke går på bekostning av tradisjonell deltakelse, gjennom valg og representasjon i kommunestyrene, men jeg tror ikke det er tilfelle. Snarere tror jeg bruk av ny teknologi kan bidra til å trekke nye grupper inni det lokale samfunnslivet, kanskje spesielt unge.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har nylig satt i gang et prosjekt om ungdom, IKT og demokratiutvikling, finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet. Formålet med prosjektet er å finne ut hvordan IKT kan brukes til å styrke ungdoms deltakelse i lokalpolitikken. Prosjektet tar utgangspunkt i at lokale medvirkningstiltak for ungdom i varierende grad har vært vellykket. Dette kan ha sammenheng med hvordan lokalpolitiske prosesser er utformet, med spesielle koder for handling, samhandling og ytring. Internett innbyr til andre kulturelle regler for dialog og kommunikasjon som ligger nærmere utrykksmåten til ungdom. Internett vil kunne bidra til å senke deltakelsesterskelen. Prosjektet har både ungdom og lokalpolitikere som målgruppe.

Når det gjelder tradisjonell valgdeltakelse, ble det i fjor gjennomført forsøk med elektronisk stemmegivning ved hjelp av pekeskjermer i valglokalene i tre kommuner og i Longyearbyen. Forsøket ble evaluert, og velgererfaringene er svært gode. Systemet fungerte brukervennlig. Valgdeltakelsen ble noe høyere, men det er usikkert om dette skyldtes muligheten til å avlegge stemme elektronisk. Evalueringen reiser også en del spørsmål knyttet blant annet til sikkerhet, testing, verifiseringsløsninger og ansvarsforhold. For eksempel ble forsøkene vel så mye styrt av dataleverandør som kommunene. Det er nå satt ned en arbeidsgruppe som på prinsipielt grunnlag skal vurdere og ta stilling til om det bør innføres muligheter for elektronisk stemmegivning her i landet, og hvordan dette eventuelt bør skje. Arbeidsgruppen skal legge frem arbeidet innen utgangen av 2005.

På et mer generelt nivå har lokaldemokratikommisjonen som en del av sitt mandat fått i oppdrag å vurdere bruk av IKT i forbindelse med demokratiutvikling. Blant annet skal kommisjonen redegjøre for andre deltakelsesformer enn valgdeltakelse, og hvordan kommunene trekker innbyggerne inn i beslutningsprosessene, for eksempel gjennom debatter på internett.

Jeg vil nå se litt på hvordan situasjonen i kommunesektoren faktisk er når det gjelder bruk av IKT.

Foil 8: IT-status i kommunene (1):

IT og kommunesektoren – hvordan ser det ut?

Det er ikke til å legge skjul på at IKT-innsatsen og ikke minst prestasjonene varierer voldsomt mellom kommunene. Mens enkelte utvikler avanserte lønns- og personalsystemer, regnskapssystemer og logistikkprogrammer, er det andre som har problemer med å ha tilstrekkelige kompetanse. Mens noen har kommet svært langt i å utvikle gode tjenester på nett, er det fortsatt enkelte kommuner som mangler egen hjemmeside.

Bredbånd

Som nevnt over er det fundamentalt å ha en fungerende infrastruktur i form av bredbånd i bunn. I dag er bredbånd langt på vei å oppfatte som et samfunnsgode - et gode alle i samfunnet bør få del i. Per august 2004 hadde 81 % avlandets husholdninger et tilbud om bredbåndoppkopling. Anslag tilsier at andelen vil stige til 90 % i løpet av 2005.

Regjeringen erklærte i St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst at den markedsbaserte linjen man har fulgt i Norge har vært vellykket og at tilbudsbildet er ”rimelig bra”. Det fantes imidlertid høsten 2003 fortsatt om lag 50 kommuner som HØYKOM omtaler som hvite flekker, dvs. kommuner der man ikke forventer at det vil finnes kommersielle bredbåndtilbud innfor de nærmeste tre årene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at båndbredden på nettilknytningen varierer mellom kommunene. Ikke uventet er den størst blant de store kommunene, her kommuner med mer enn 15 000 innbyggere.

Hjemmesider

Kommunikasjonen med innbyggerne er av fundamental viktighet for alle kommuner. I følge Kommunal Rapport var det i juni i år 15 kommuner som fortsatt ikke har egen hjemmeside. Samtlige hadde imidlertid som mål å være oppe før årets utgang. I tillegg er det en del kommuner som har svært lite aktive sider. Dette er minst like alvorlig. Sovende sider som ikke oppdateres er det knapt bryet verdt å opprettholde. De får ikke mange gjenbesøk uansett.

Det finnes mange eksempler på kommuner som jobber aktivt, og oppnår resultater. Stord kommune har for eksempel lagt opp til en hjemmeside med muligheter for diskusjon, vekt på hyppige nyhetsoppdateringer om aktuelle saker og gode muligheter for kontakt med både politikere og administrasjon. De ble da også tildelt prisen "Årets nettkommune 2004" av Kommunal Rapport og norge.no. Andre kommuner som har utmerket seg i en slik sammenheng er Tromsø, Kvam, Ullensaker, Årdal, Kristiansund og Måsøy. Altså svært forskjellige kommuner som har til felles at de har valgt å satse på nettsteder som kan benyttes aktivt av innbyggerne.

På et mer overordnet nivå er det mer blandede erfaringer så langt. Statistisk sentralbyrå publiserte i sommer en undersøkelse om IKT i kommunene som en del av den elektroniske kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Byrået har også sammenlignet med tilsvarende tall fra Danmark.

Undersøkelsen viser blant annet:

• At det i 2003 var mulig å bestille skriftlig materiale som brosjyre og lokalplaner på Internett hos 44 prosent av de norske kommunene. Til sammenligning hadde 62 prosent av de danske kommunene tilsvarende tjeneste.
• I fjor var det mulig å laste ned blanketter og skjemaer fra 57 prosent av kommunenes hjemmesider, mot hele 93 prosent blant de danske kommunene.
• Hos 13 prosent var det mulig å sende en byggesøknad eller søknad om barnehageplass elektronisk, mot 39 prosent i de danske kommuner.
• Utover dette var online-betaling av tjenester på hjemmesiden tilgjengelig hos 24 prosent av de danske kommunene, men ingen av de norske i fjor.

Med andre ord, selv om mange norske kommuner har kommet langt, er det langt frem til Danmark. En sentral utfordring er å gjøre kommunikasjonen toveis. En undersøkelse som Rokkansenteret gjennomførte for halvannet år siden viser nettopp dette: på et flertall av kommunenes egne hjemmesider brukes teknologien først og fremst som et informasjonsverktøy med enveiskommunikasjon som dominerende form. Nettsidene brukes bare sjelden av politikerne til å konsultere innbyggerne.

Hole kommune fikk i 2003 tildelt Kommunal Rapports åpenhetspris nettopp for satsingen på dialog mellom kommune og innbygger. Kommunens nettsted har høringer, debattfora, postlister, dokumenter og gjestebok - og tilbudene blir brukt. Like viktig er kommunens politiske forum, der lokalpartiene har fått plass på kommunens egne nettsider. Dermed er det lett for innbyggerne å følge med på hva partiene gjør og mener.

På oppdrag fra KRD samler NIBR hvert fjerde år inn data om hvordan kommunene organiserer sin virksomhet. Her ble det blant annet stilt spørsmål om hvordan kommunene organiserer sin kommunikasjon med innbyggerne. Tall fra innsamlingen i 2004 viser at et stort flertall av kommunene gir informasjon om og tilgang til sakskart og referater fra politiske møter. Her har det også vært en markant utvikling siden 2000. Nesten alle rapporterer om mulighet for e-postforbindelse til administrasjonen. Litt over halvparten tilbyr mulighet for e-postforbindelse til politikerne.

Et annet spørsmål i denne kommunale organisasjonsdatabasen gjelder spørsmål om innhenting av informasjon om folkemeningen. 4 av 10 kommuner rapporterer å ha innført muligheter for uformelle klager eller å gi ris og ros til kommunen via internett. Bruk av internett til "forslagskasse", høringer eller debatt er mindre utbredt, men det er en klar økning i den siste fireårsperioden.

Foil 9: IT-status i kommunene (2):

Interkommunalt samarbeid

Svært mange kommuner har sammen utviklet gode prosjekter innen IKT-samarbeid. Databasen Kommunesamarbeid.no inneholder eksempler på vellykkede samarbeid mellom kommuner. Disse samarbeidene omfatter blant annet drift av nettverk, utbygging av bredbånd, programvare, sikkerhetsløsninger og felles kontor- og økonomisystem. Aktørene her oppga selv to hovedmotiver for samarbeidene: effektive økonomiske løsninger og å lage større og mer kompetente fagenheter.

I undersøkelsen jeg viste til tidligere, har Statistisk sentralbyrå også kartlagt hvorvidt kommunene samarbeider med andre kommuner med ulike IKT-oppgaver. Resultatene viser at småkommuner samarbeider mer med andre kommuner enn det de større kommunene gjør. Ved utvikling eller anskaffelse av applikasjoner oppga for eksempel 59 prosent av de mindre kommunene at de samarbeider med andre kommuner, mot 36 prosent av de store.

Småkommuner og kompetanse

Mange kommuner har i dag kompetanseproblemer på en del områder. Jeg skal her avgrense meg til IT.

En indikasjon på kompetanseforskjellene er Statistisk sentralbyrås tall, som viser at det er stor forskjell når det gjelder utdanning innen IT-sikkerhet mellom små og store kommuner. Når det gjelder bruk av sikkerhetssystemer ser det ikke ut til at innbyggerantall eller regional plassering har noen markant betydning.

Andelen kommuner som tilbyr elektroniske tjenester er høyere blant store enn små kommuner. Blant kommuner med flere enn 15 000 innbyggere er det for eksempel mulig å bestille skriftlig materiale fra 71 prosent av kommunene. Blant kommuner med mindre enn 15 000 innbyggere er tilsvarende andel 39 prosent. Tilsvarende forskjeller er registrert for de andre tjenestene som er kartlagt i undersøkelsen.

Det kan være flere årsaker til at det er forskjeller etter kommunestørrelse. Størrelsen på fagmiljøene kan være én faktor. Forskjeller i lønns- og karrieremuligheter kan være en annen.

Foil 10: Strategiske grep:

Strategiske grep

Vi finner gode eksempler på IKT-samarbeid i kommunesektoren. Forbildene er mange, men det er også svært mange som har mye å lære. Vi har vært lett tilbakeholdne når det gjelder å gjennomføre et stort, overordnet IT-grep i kommunesektoren. Dette skyldes flere hensyn:

• Praktiske hensyn: Komplisert med samlende grep fordi forutsetningene for å innføre standardiserte løsninger varierer fra kommune til kommune
• Prinsipielle hensyn: vi er opptatt av lokal handlefrihet, og det er kommuner som kjenner egne forutsetninger og behov best.

På kommunenivå ønsker vi derfor å stimulere til lokale initiativ og legge forholdene til rette for lokale utviklingsprosjekter. Samtidig legger vi vekt på kompetansespredning, blant annet gjennom Høyvis.

Det skal likevel ikke være til hinder for at denne regjeringen i størst mulig grad skaper gode rammebetingelser i IT-politikken. Et sentralt grep er å samle all IT-politikk for offentlige myndigheter i ett departement fra nyttår, Moderniseringsdepartementet. Samtidig har vi en tung satsing på å gjennomføre en felles løsning for elektronisk signatur (PKI) for bruk i offentlig sektor. Dette er også i tråd med anbefalingene fra OECD i landrapporten om Norge som ble overlevert i forrige uke.

En mal for PKI skal være på plass innen sommeren 2005. Dette vil være til nytte for både privatpersoner og næringslivet. Samtidig tar vi sikte på å gjøre tilværelsen enklere for innbyggernes kontakt med det offentlige, ved å legge til rette for Min Side, som skal være den enkelte innbyggers personlige portal til offentlig virksomhet.

Et annet sentralt grep er å etablere et IT-strategisk samarbeid mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet – som blir til Moderniseringsdepartementet – og Kommunenes Sentralforbund. Samarbeidet vil blant annet omfatte samordning og standardisering på IKT-området, elektronisk samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og utvikling av digitale tjenester for publikum og næringsliv.

I tråd med det som jeg har nevnt tidligere, ser vi positivt på kommunesammenslutninger. Derfor har vi også i et begrenset omfang valgt å gå inn og støtte bredbånd til kommuner som slutter seg sammen med nabokommuner.

Vi vet at kommunestrukturen står overfor endringer. Grensene bygges stadig ned gjennom samarbeid mellom kommunene. Jeg både håper og tror at vi også står overfor flere kommunesammenslutninger enn tidligere. I dette politiske klimaet er det da viktig at kommunene – uansett hvor de står i en sammenslutnings- eller samarbeidsdebatt - skjeler litt til naboene når de vurderer innkjøp av systemer og programvare. Dette kan spare sektoren for mye unødvendig slit og ressursbruk. Uten å ta poeng fra senere innledere, kommer noen av dere sikkert til å høre en tilsvarende oppfordring fra Kommunernes Landsforening i Danmark senere i dag, der en stor kommunalreform skal gjennomføres frem til 2007.

Foil 11: Økte valgmuligheter:

Avslutning

Det er knapt mulig å undervurdere ITs betydning for samfunnsutviklingen. Knyttet til kommunesektoren vil behovet for IT-kompetanse bare tilta. Formidling og deling av kompetanse innenfor kommunesektoren vil i mange områder av landet være en nøkkel til å kunne tilby innbyggerne tjenester som de har behov for. Spesielt småkommunene vil kunne dra nytte av dette. Forskere har skissert to scenarier knyttet til IT og samarbeid mellom kommuner. Det ene er at et samarbeid gjør dem i stand til å fortsatt tilby fullverdige tjenester og økt livskraft. Det andre er at det bereder grunnen for en så tett integrasjon at veien til sammenslutning blir kort. Forskerne konkluderer med at begge mulighetene er sannsynlige, og avhenger av politiske valg. Teknologien gjør begge scenariene realistiske.

Når jeg derfor sier at jeg ikke tror samarbeid er et fullgodt alternativ til sammenslutning, er dette først og fremst av andre årsaker enn IT. IT muliggjør samarbeid, men IT gjør også sammenslutninger mer realistiske i mange deler av landet. Dette landet trenger en annen kommunestruktur, men det er flere veier som kan lede til dette målet, både sammenslutninger og samarbeidsløsninger. IT i kommunesektoren gir oss økte valgmuligheter.