St.meld.nr. 12 (2002 – 2003) Om dyrehold
og dyrevelferd
- Norge skal ligge i fremste rekke
når det gjelder dyrevelferd, sier landbruksminister Lars Sponheim.
–Ved å foreta en samlet gjennomgang og vurdering av alt dyrehold i
vårt land ut fra et etisk og velferdsmessig synspunkt, legger vi nå
et godt grunnlag for å nå et slikt mål.
Dyr i Norge skal ha det godt, slår
landbruksministeren fast. –
Sunne dyr i et godt miljø er en forutsetning for
et godt dyrehold, understreker Sponheim.
- Jeg tar dyrevelferd på alvor. Vår
holdning til og behandling av dyr er en målestokk for vår
kulturelle utvikling, sier landbruksministeren. - Det har derfor
vært viktig å utvikle en etisk plattform som legger grunnlaget for
våre holdninger til dyr. Dyrevelferd opptar stadig flere, og mitt
håp er at en slik etisk plattform på bred basis vil stimulere til
debatt om hvor vårt dyreetiske nivå bør ligge. Den etiske
plattformen skal reflektere holdninger til dyr og gi retningslinjer
for framtidas dyrehold, sier Sponheim som peker på følgende som bør
være førende elementer i den etiske plattformen:
- Dyr har egenverdi, og skal behandles ut fra sin egenart
- Eiere skal ha tilstrekkelige kunnskaper.
- Dyras miljø skal gi god livskvalitet
For å nå disse overordnede målene
blir det i Stortingsmeldingen bl.a. fokusert på følgende
strategier:
- Styrking av de nasjonale kompetansemiljøer innen velferd for
landdyr og akvatiske dyr.
- Utarbeiding av hensiktsmessig regelverk for tilsyn med
dyrehold.
- Åpenhet og bedre informasjon til forbrukerne.
Hovedpunkter i meldingen
Meldingen foreslår en rekke tiltak
for de enkelte dyrearter for å bedre dyrevelferden.
- Storfe. Løsdrift for alt storfe innen 20 år,
forbud mot bygging av båsfjøs fra 2004. Alle kyr skal ha tilgang på
liggeplasser med mykt underlag fra 2005.
- Svin. Løsdrift for alle griser, inkludert purker i
forbindelse med grising, innen 10 år.
- Småfe. Reduserte rovvilttap ved bruk av landbrukspolitiske
virkemidler som sikrer en større grad av fysisk skille mellom
rovvilt og beitedyr. Forskriftsregulering av sau- og geiteholdet,
inkludert en forskriftsfestet presisering av ansvar for tilsyn med
beitedyr.
- Tamrein. Rammebetingelser for reindriften skal sikre god
overensstemmelse mellom dyretall og beiteressurser, og
tilstrekkelig areal til tradisjonell drift. Reduserte tap ved
beitekriser og reduserte rovvilttap skal sikres ved en gjennomgang
av eksisterende virkemidler og økt kompetanse i krisefôring.
- Fjørfe. En prinsipiell målsetting om løsdrift for
verpehøns, men iverksetting avhenger av mer hensiktsmessige
systemer.
- Pelsdyr. Styrket velferd for rev og mink ved en
gjennomgang av eksisterende regelverk med sikte på driftssystemer
som bedre dekker dyrenes adferdsbehov. Nye krav skal være iverksatt
innen 10 år. Avlstiltak og stell av rev må fremme tillitsfulle dyr
og unngå defekter.
- Hund og katt. Forskriftsregulering av spesielt
hundehold, for eksempel hold av trekkhunder eller annet hundehold i
større omfang. Sikre en bedre kontroll med kattepopulasjonen
gjennom innføring av et offentlig krav om ID-merking.
- Andre familie- og hobbydyr, sirkusdyr og annen framvisning
av dyr
. Det vil bli utarbeidet en positivliste over
eksotiske dyr som tillates holdt som familiedyr. Det vil bli
utarbeidet en positivliste over dyr som tillates framvist på
sirkus. Hold av dyr i dyreparker og annen framvisning av dyr skal
forskriftsreguleres.
- Akvatiske dyr i oppdrett. Styrket hensyn til
dyrevelferd ved gjennomgang av eksisterende standarder for
produksjonsregulering. Satsing på forsking for å utvikle gode
velferdsindikatorer for fisk i oppdrett og bedre bedøvingsmetoder i
forbindelse med slakting.
- Dyr i forskning og undervisning. Etablering av en
nasjonal plattform for alternativer til bruk av dyr i forsøk.
- Viltlevende dyr. Godkjenningskrav hjemlet i
dyrevernloven for fangstmetoder- og redskap. Sterk begrensning i
fang og slipp som fiskemetode. Totalforbud mot bruk av piggtråd som
gjerdemateriale i husdyrgjerder.
Saksfelt som angår flere dyrearter.
Krav om installering av
brannvarslingsanlegg i større driftsbygninger
innen 5 år. Gjennomgang av regelverket som regulerer
transport av dyr, spesielt vurdere forberedelser
til transport, transporttid og anledning til bruk av stoppesteder.
Gjennomgang av regelverket som regulerer håndtering av
slaktedyr med tanke på styrket hensyn til
dyrevelferd, samt sikre en landsdekkende
nødslakteordning.
Arbeidet med meldingen
Den nåværende dyrevernlov er fra
1974. Det har skjedd store endringer både i hold av og i folks
holdninger til dyr i denne perioden. hensikten med meldingen er å
foreta en bred gjennomgang og vurdering av alt dyrehold i vårt land
ut fra et etisk og velferdsmessig synspunkt.
Arbeidet med stortingsmeldingen har
vært organisert som et prosjekt. En styringsgruppe med
representanter fra Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet og
Statens dyrehelsetilsyn har ledet arbeidet. Det har vært lagt stor
vekt på å ha en åpen prosess i arbeidet. Ca 100 institusjoner og
organisasjoner ble invitert til å komme med innspill til meldingen.
Det har vært avholdt fem åpne høringsmøter om forskjellige
spesielle emner, rundt omkring i landet. I tillegg er det arrangert
et to dagers arbeidsgruppemøte om velferd hos
oppdrettsfisk.