Kjære forsamling !
Det er inspirerende å besøke fylker
og kommuner som tenker nytt og som er på offensiven i forhold til å
utvikle nye næringer i landbruket. Prosjektet ”Grønn omsorg – Grønt
samarbeid i Telemark” er en spennende satsing som både har fokus på
mulighetene i landbruket og kommunenes behov og roller.
Prosjektet ”Grønn omsorg – Grønt
samarbeid i Telemark” er et eksempel på det multifunksjonelle
landbruket. ”Det multifunksjonelle landbruket” er et begrep som vi
bruker for å forklare at landbruket leverer viktige goder til
samfunnet som kommer i tillegg til produksjonen av mat. Først og
fremst er det snakk om samfunnsgoder, som også kalles fellesgoder
eller kollektive goder, som det er vanskelig å omsette i et marked.
Natur- og kulturlandskap og kulturarv er slike goder. Men det
multifunksjonelle landbruket dreier seg også om ulike former for
næringsvirksomhet og tjenesteytende arbeid som ikke er tradisjonell
gårdsdrift.
Kjært barn har mange navn”, i dette
innlegget kommer jeg til å bruke begrepene ”Inn på tunet” og ”Grønn
tjenesteproduksjon” litt om hverandre som fellesbetegnelser
på ”Grønn omsorg”, ”Gården som pedagogisk ressurs” og ”Grønt
samarbeid”, eller for å si det på en annen måte; landbrukets tilbud
av tjenester rettet mot helse- omsorgs- og
utdanningssektoren.
Hvorfor velge ”Inn på tunet” - tilbud ?
Hvorfor er landbrukets produksjon
av grønne tjenester rettet mot helse-, omsorg og utdanningssektoren
så viktig? Vel, som representant for landbruket, og oppvokst i
grønne omgivelser på Averøya, vil vel noen mene at jeg ikke er
særlig objektiv, og kanskje er jeg en misjonær, men når man
virkelig tror på noe ønsker man jo gjerne å formidle det til
andre.
I 2002 fikk over 10.000 flere barn
og unge hjelp av spesialisthelsetjenesten, sammenliknet med i 1998
– en økning på hele 51 %!
Det var en nesten like sterk økning
i antallet som ber om hjelp!
Dette viser at det er behov for
både behandlingsopplegg og, vel så viktig, forebyggende arbeid! Hva
kan vi gjøre for å hindre at så mange barn og unge trenger
hjelp?
Det handler om en meningsfylt
hverdag! Gården dekker nødvendige behov i et samfunn der flere og
flere, i alle aldre, leter etter meningen med livet, sin egen
identitet og tilhørighet i samfunnet.
I landbruket finns mange kvaliteter
som gjør det mulig å utvikle helt spesielle og enestående tilbud.
En levende gård gir et mangfold av muligheter, aktiviteter,
meningsfylte arbeidsoppgaver og nærhet til dyr, natur, kultur
og mennesker. Ingen gård er lik – ikke noe tilbud vil være
likt!
”Inn på tunet” handler om å skape
aktiviteter og arbeidsplasser tilpasset ulike menneskers behov med
gården som utgangspunkt. Det kan være arbeidstrening for
personer med spesielle tilretteleggingsbehov, skoletilbud for
elever, barnehage/skolefritidstilbud og psykiatriske
avlastningstilbud. Tilbud som kan være et supplement i forhold til
ordinære tilbud innenfor sosial- og helsesektoren eller
undervisningstilbud som skolesektoren kan gi.
Gården som pedagogisk ressurs
Mange av de som i dag vokser opp i
byene har verken foreldre eller besteforeldre som kommer fra
gårdsbruk, eller for den saks skyld fra landsbygda. Vi hører
skrekkeksempler på at barn ikke vet hvor maten kommer fra – ”maten
blir til i butikken”! Og om voksne som ikke tør å fortelle barna at
”det lammet kommer en dag til å bli mat til mennesker” – Slik blir
det naturlige unaturlig og fremmed! Barna våre skal vokse opp og
forvalte landets ressurser. Derfor, nettopp derfor, er det så
viktig at landbruket bidrar med sine ressurser, kunnskap, tradisjon
og kultur.
Landbruket må åpne dørene for
samfunnet – vi trenger flere gårdsbarnehager og skoler og
klasser (ikke bare barn med adferdsproblemer) må bli satt i stand
til å knytte noe undervisning til gården. Det fins gode
eksempler på at det er store interesse for og jobbes aktivt med
integrasjon skole/gård:
- Nord-Trøndelag har i de senere år spesielt satset på utvikling
av allmennpedagogiske tilbud på gården. En viktig hjørnestein
i satsingen er et kurstilbud hvor gårdbruker og lærer deltar
sammen i tospann. Deres felles prosjektoppgave er å utvikle det
konkrete tilbudet på gården. En annen hjørnestein er oppfølging
av kommunene for å få tilbudet forankret og finansiert.
Erfaringene fra dette arbeidet vekker nå internasjonal
interesse.
En lærer sa ”skolens problemelev er
min stjerneelev”!
Landbruksdepartementet ønsker også
å fokusere på få inn mat i faglig sammenheng i skolen. Et viktig
arbeider for å spre kunnskap om gårdens ressurser er blant annet
”Mat i skolen”, et prosjekt Landbruksdepartementet har fått i stand
i samarbeid med Helsedepartementet og Undervisningsdepartementet.
”Mat i skolen” er ikke bare et skolemåltid, men prosjektet skal
også bidra til at barna får kunnskap om matproduksjon i brei
sammenheng.
I Midt-Telemark har Ungt til
entreprenørskap startet opp et spennende prosjekt.
Elevbedrifter skal, i samarbeid med landbruket, utvikle produkter
og tjenester som tar utgangspunkt i landbrukets ressurser – et
prosjekt vi i Landbruksdepartementet støtter. Dette er et viktig
arbeid for å motivere og lære unge til å, en gang i fremtiden, å
starte egen virksomhet. Dette er nok et eksempel på at gårdens
ressurser kan brukes til mer en tradisjonelt landbruk.
Det å bidra til positive
livsopplevelser og erfaringer er alltid med på å styrke ballasten
et barn tar med seg videre i møte med livets utfordringer.
Tilbud til psykisk syke:
Helseminister Dagfinn Høybråten sa
på den nasjonale dialogkonferansen i september 2002 at han
ser på ”Inn på tunet” som positive bidrag i helsearbeidet, og
særlig innen psykisk helsefeltet, og at dette er et område som bør
kunne utvikles videre. - Dette var en oppfordring til
kommunene landet over, og til landbruket.
Økningen av psykososiale problemer,
det høye antall traumatiserte og antallet selvmord i Norge, det
økende omfanget av personer med både rusproblem og psykisk problem
og behovene til særlig ressurskrevende brukere stiller oss overfor
nye utfordringer. I budsjettet for 2004 er det derfor foreslått å
øremerke 3,3 milliarder kr til gjennomføring av opptrappingsplanen
for psykisk helse.
Regjeringen har som mål å bedre
psykisk helse og få flere ut i arbeid. Da må vi finne tiltak som
kan bidra til dette. Jeg tror at hvis samfunnet blir flinkere til å
forebygge og til å rehabilitere ved å bruke ressursene landbruket
kan tilby så vil vi kunne redusere disse utgiftene betraktelig.
Husk at utgiftene har vokst i takt med at samfunnet har blitt mer
urbant og tempoet i samfunnnet- og krav til prestasjoner har
økt.
Sykdomsbildet speiler den generelle
samfunnsutviklingen og de kårene vi levere under. Ansvar må derfor
synliggjøres i alle sektorer når nasjonal politikk utformes, også i
landbrukspolitikken. Fra et folkehelseståsted må vi for eksempel
bry oss om hvordan samfunnet tilrettelegger for fysisk aktivitet og
for sunne matvaner.
Jeg har nevnt tilbud til barn i
skolen og tilbud til psykisk syke, med det er et utall mange andre
målgrupper også som vil kunne ha stor nytte og glede av landbrukets
grønn tjenester.
- Et annet eksempel er et samarbeid om å utvikle landbruket som
ressurs for personer med demens. Et samarbeid på tvers av sektorer
i fylkene Vestfold, Hedmark, Oppland og Troms.
- Seterleir 2003 for barn i Midtre-Gauldal 32 barn mellom 9 og 14
deltok. Målsettingen fra kommunens side var å gi barna gode
opplevelser og aktiv fritid i kontakt med andre. Her er det mye
erfaring å hente både når det gjelder tverrfaglig samarbeid,
forebygging, økonomi og kvalitetssikring.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Det synes åpenbart at bruk av
gårdens ressurser til forebyggende helsearbeid og skoleformål må ha
en samfunnsøkonomisk gevinst. Allikevel, det er ikke alltid like
lett å lage fullgode nytte-kostnadsanalyser for på den måten
avdekke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten – slik økonomer gjerne
vil når det er snakk om å prioritere innefor stramme budsjetter.
Det er ikke lett å sette en kroneverdi på faktorer som menneskelig
kontakt, betydningen av psykisk velvær og det å føle seg nyttig! I
noen tilfeller må man ta fornuften i bruk. Jeg tror flere og flere
rådmenn, skolesjefer og sosialsjefer ser at samfunnet kan ha mye å
tjene på å bruke gårdens ressurser til mer enn matproduksjon.
Positive virkninger, som har økonomisk betydning for kommunen, kan
nevnes i fleng:
- færre alvorlig syke
- færre innleggelser på institusjoner
- mindre belastning for pårørende
- færre ”problemelever” – større trivsel i skole
- hindre nedlegging av gårdsbruk – arbeidsplasser i
landbruket
- redusere fraflytting
Listen er sikkert lengre!
Kan det også tenkes at barn som
lærer
hele hjemstedet å kjenne, også den delen som er
utenfor aksen hjem-skole-fritidstilbud, i større grad vil ønske å
flytte tilbake etter endt utdanning? Vil de lære å sette større
pris på hjemstedet?
De samfunnsøkonomiske verdiene av
landbruket multifunksjonell rolle i samfunnet må knyttes til
mulighetene for rekreasjon og opplevelser, og til å ivareta
kulturarv, kunnskap og tradisjoner. Jeg tror at slike verdier er
viktige for lokal identitetsfølelse og trivsel, og kan bidra til å
sikre bosetting.
For å få en god samfunnsutvikling
er by og land gjensidig avhengige av hverandre. Kunstige
motsetninger mellom by- eller bygdeintersesser må legges til
side for å oppnå resultater som er til beste for befolkningen.
Bonden på en ny arena
I Sem-erklæringen sier
regjeringspartiene ”Samarbeidsregjeringen vil arbeide for et
livskraftig landbruk som utnytter ny teknologi og nye
markedsmuligheter og gir forbrukerne kvalitetsprodukter til
konkurransedyktige priser. ”
Vi trenger næringsutøvere som
produsere varer og tjenester med utgangspunkt i næringa sine
samlede ressurser, produsere fellesgode som livskraftige bygder, et
brett spekter av miljø- og kulturgoder sikre en langsiktig
matforsyning.
I Sem-erklæringen slåes det altså
fast at landbruket er mer enn matproduksjon.
Allikevel er det viktig å sikre en
mer konkurransedyktig norsk matproduksjon.
Det er viktig at vi fortsatt
produsere helsemessig trygg mat og vi skal gjøre dette med
utgangspunkt forbrukernes preferanser om norsk mat av høy
kvalitet.
"Inn på tunet" inngår i
Landbruksdepartementets nye strategi Landbruk Pluss.
Utgangspunktet for etableringen av
Landbruk Pluss er at det behov for en fornyet og forsterket satsing
på næringsutvikling gjennom å satse bredt på landbrukseiendommenes
ressurser som grunnlag for bosetting og økonomisk aktivitet i
distriktene.
Økt markedsretting og effektiv bruk
av ressursene og ved å utnytte de muligheter markedet gir, kan være
med å bidra til fortsatt desentralisert landbruk med variert
bruksstruktur og samtidig gi næringsutøverne i landbruket en mer
selvstendig rolle.
Næringsaktørene i landbruket må
derfor orientere seg etter nye markeder, utvikle nye produkter og
finne nye organisasjonsformer – med andre ord landbruket må bli mer
innovativt. Å sette i gang et ”Inn på tunet” tiltak er en
innovasjon for gårdsbruket. Kanskje til og med flere innovasjoner;
utvikling av et nytt produkt og orientering mot nye markeder.
Generelt er innovasjon viktig for å øke verdiskapningen i Norge.
Regjeringen arbeider målrettet med å utvikle en innovasjonspolitikk
som er sektorovergripende.
Hva er så viktig for de næringsaktørene som ønsker å satse på
grønn tjenesteproduksjon?
Treffsikre virkemidler:
Vi må legge til rette for at
aktørene i landbruket får rammebetingelser som gjør dem i stand til
å dekke samfunnets behov. Som nevnt skal den nye strategien
”Landbruk pluss” brukes aktivt for å legge til rette for
næringsutvikling. Viktige områder som det fokuseres på er:
utnytting av landbrukseiendommenes ressurser og utvikling av
næringsaktørenes kompetanse.
Av økonomisk støtte som bidrar til
innovativ virksomhet på gården vil jeg spesielt nevne
Bygdeutviklingsmidlene – BU-midlene. Landbruksdepartementet jobber
nå med å videreutvikle BU-midlene slik at de i større grad blir
tilpasset de utfordringene landbruket står overfor. Midlene,
uavhengig av endringene som kommer, vil kunne brukes til etablering
og utvikling av småskalapregede virksomheter, fremme
lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for
næringsutvikling og stimulere til rekruttering av begge kjønn til
landbruket.
Departementene skal bidra med å
legge rammebetingelsene til rette for næringsutvikling, men selve
arbeidet med ”Inn på tunet” må forankres, utvikles og utøves lokalt
og regionalt.
Langsiktige avtaler:
Det er viktig med økonomisk
trygghet, dette får man best ved forutsigbare,
langsiktige avtaler mellom gård og kommune/forvaltning. Det er nå
laget eksempler på avtaler, disse finner man på ”Inn på tunet” sin
hjemmeside
www.innpaatunet.no.
Kompetanseutvikling og informasjon:
Å tilby gårdens ressurser til
utdannings-, helse- og sosiale formål er ikke det en bonde først og
fremst tenker på. Dette er et marked norsk landbruk ikke kjenner
særlig godt. Det er derfor viktig å arbeide med
kompetanseutvikling, kunnskapsformidling og informasjon.
Mange bønder har i dag en
tilleggsutdanning utover det å være bonde, det kan være lærer eller
omsorgsarbeider. Utdanninger som kan passe meget god hvis man vil
utvikle et grønt tjenestetilbud på gården. For mange vil det være
nødvendig å ta en eller annen form for etterutdanning. Mange
kommuner er opptatt av bondens kompetanse og mange kommuner vil gi
bønder med relevant utdanning høyere lønn. Det er derfor viktig å
skaffe seg kunnskap også av økonomiske grunner. Det fins tilbud til
de som ønsker det; Høsten 2000 ble etter- og
videreutdanningstilbudet ”Gården som pedagogisk ressurs” 10
studiepoeng igangsatt på Norges landbrukshøgskole. Dette er et
tilbud til næringsutøvere som vil kvalifisere seg til å jobbe med
”Inn på tunet”-tilbud.
Det er viktig med forankring i
skolens og kommunens planverk, i administrasjon og i politisk
ledelse. Det er de som har ansvar for å skaffe gode tilbud innen
helse, pleie- og omsorg, og tilbud til barna i barnehagen og
skolen.
For kunne inngå avtaler med bønder
må kommunen gjøre en prioritering av økonomiske ressurser, da
er det viktig med for informasjon og kunnskap om ”Inn på tunet” til
kommunene .
Samarbeid og nettverk:
Samarbeid er nøkkelen til gode
løsninger. Myndighetene må på tvers av sektorer bli flinkere til å
kommunisere, både for at de private tjenestetilbyderne skal nå frem
med sine produkter, og for at de som trenger landbrukets grønne
tjenester skal få et slikt tilbud. Det må satses på økt samarbeid
og nettverksutvikling både mellom næringsaktørene i
landbruket og mellom de ulike sektorene. Dette er viktig for å få
et vel fungerende tilbud og for å bidra til inspirasjon og
motivasjon.
Gode eksempler gir inspirasjon og
læring:
En viktig motivasjon er å se at
andre lykkes – vi må bli flinkere til å fremheve de gode eksempler
og anvende erfaringene fra disse. Det er også viktig å synliggjøre
prosjektenes gode resultater for kommune og lokalbefolkning.
Brukerne i sentrum
For å få et godt produkt må vi
sette brukerne i sentrum. Respekt for enkeltmennesket og ansvar for
fellesskapet er viktige stikkord for dere som utvikler ”Inn på
tunet” - tilbud og for dere som jobber i helevesenet eller i
skolen.
Fellesskapet må sikre at
enkeltmennesket blir respektert på grunnlag av sin egenverdi og
egenart, og må som en konsekvens av dette sørge for at
valgmuligheter for den enkelte faktisk er til stede . Ideelt sett
burde kommuner i hele landet kunne tilby sine brukere ulike helse
og sosialtilbud, inkludert tilbud på gård.
Vi må gi rom for menneskets
skapende evner uansett hvilke utgangspunkt menneskene har, gjøre
menneskene i stand til å tørre slik at de også kan oppleve å
lykkes. Mennesker må føle seg nyttige – det er nyttig å stelle dyr
på en gård, eller hugge ved! Jeg mener at samfunnet må bli flinkere
til å tilpasse seg enkeltmenneskets behov. Barns behov for å
utfolde egenart og kreativitet må ikke kveles av en velmenende og
altomfattende organisering, eller av foreldrenes og samfunnets
behov for tilsyn av barna. Barn må få lov til å bli møkkete! Barna
må få utfordringer hvor de kan lære å kjenne seg selv, og bli
trygge på seg selv.
Trivsel er en verdi i seg selv. Vi
pålegger ungene ti års skolegang. Det er et sterkt inngripen i et
menneskes liv. Da skulle det bare mangle at ikke trivsel
vektlegges. Dessuten, med så vanskelige forhold som hersker rundt
mange barn, blir skolen et tilfluktssted og dermed trivsel ekstra
viktig.
Kvalitetssikring
Det er viktig å legge vekt på
kvalitetssikring av tilbudene. Gode tilbud skaper tillit og
troverdighet. Landbruket tåler ikke en samelikning med fortidens
legd-system! Jeg mener at de som kjøper tilbudet må ha et
overordnet ansvar for å sikre at tilbudet har en kvalitet som
tilfredsstiller nødvendige krav. Kvalitetssikring bør først og
fremst sikres i avtaler, men det er også nødvendig med en god
kontakt mellom kommune, gårdbruker og bruker av tilbudet.
Forskning og evaluering
Når det skal arbeides videre med
”Inn på tunet” - må man vite mer om hva brukerne opplever som
positivt og negativt, og tilsvarende hva de som driver tilbudene
opplever av utfordringer og i hva det betyr for gårdsdriften. Det
er da viktig med både forskningsresultater og evalueringer.
Departementene trenger også mer
kunnskap om Inn på gården tiltak. Kunnskapsfundert
politikkutvikling er viktig innen alle sektorer. Derfor er det
behov for økt fokus på forskning knyttet til "Inn på tunet” -
tiltak.
Forskning og utvikling er viktig
for å kunne dokumenter effekten av tilbudene. Oppnås det gode
resultater, hvilket vi vet er tilfelle, vil myndighetene – fra
departement til kommune – lettere kunne gå god for tilbudene.
Jeg har lyst til å understreke at
det skjer mye innen forskning og utviklingsarbeid – det betyr ikke
at det ikke er behov for et enda større fokus.
Noen evalueringer som er foretatt:
- Det er gjennomført et pilotprosjekt ”Grønn omsorg med
husdyr for mennesker med psykiske lidelser”. Dette er et samarbeid
mellom NLH (Institutt for husdyrfag, Bente Berget og professor
Bjarne Braastad) og UiO (Institutt for medisinske adferdsfag
v/professor Øyvind Egeberg). Prosjektet videreføres i form av et
doktorgradsarbeid med et større materiale og kontrollgrupper. I
dette forskningsprosjektet deltar det flere gårdsbruk fra
Telemark.
- To brukerorienterte evalueringer om tilrettelagt sysselsetting
for mennesker med psykiske lidelser i Vestfold.
- Ekstern brukerundersøkelse i tre gårdsbarnehager i Vestfold.
Undersøkelsen ser spesielt på samspillet mellom landbruket og
barnehagedrift.
- Evaluering av et ferietilbud på seter sommeren 2003,
gjennomført av barneverntjenesten i Midtre Gauldal i
samarbeid med landbrukskontoret.
- Evaluering av et sosialpedagogisk tilbud for skoleelever i regi
av Det Kgl Selskap for Norges Vel i samarbeid med Skedsmo kommune.
Rapporten omfatter erfaringsformidling og en ekstern
evaluering.
- Evaluering knyttet til prosjektet Gården som pedagogisk ressurs
i Nord-Trøndelag (2002-2004). 21 grunnskoler og 30 gårdbrukere i 15
kommuner er så langt involvert i arbeidet i Nord-Trøndelag.
Planlaget og igangsatt forskning/evaluering:
- NLH har igangsatt doktorgradsarbeid på temaet ”Grønn omsorg med
husdyr for mennesker med psykiske lidelser”
- Norsk senter for bygdeforskning arbeider med et
forskningsprosjekt ”Grønn omsorg?”
- Høgskolen på Lillehammer v/førsteamanuensis dr. philos Einar
Straumse har søkt om støtte fra Sosial- og helsedirektoratet til
forprosjektet ”Det flerfunksjonelle landbruket som en arena for
inkludering og tilrettelagt sysselsetting for mennesker med nedsatt
funksjonsevne”. Jeg er kjent med at søknadene er til
behandling.
- Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens sitt
utviklingsprosjekt Landbruket som ressurs for personer med demens
med fem samarbeidskommuner driver modellutvikling og vil våren 2005
levere rapport med evaluering og forskningsresultater.
Men vi trenger mer forskning og
kvalitative vurderinger og evalueringer av Inn på tunet tiltak.
Dette er viktig for det videre arbeidet med å utvikle
tilbudene.
Til slutt
Jeg har fokusert på
Hvorfor ”Inn på tunet” tilbud?
Bonden på en ny arena
Brukerne i sentrum
og kommer til at det er mange gode
grunner til å utnytte gårdens ressurser, ikke bare til
matproduksjon og produksjon av fellesgoder som kultur og
kulturlandskap.
Landbruket kan tilby storsamfunnet
viktig næring – ikke bare i form av mat!
De tjenestene som landbruket tilbyr
den voksende urbane befolkningen og alle de andre som ikke lenger
har tilknytning til gårdsbruk er veldig viktig av flere
grunner:
Produktene/tjenestene gir ny
inntekt til landbruket.
Det er viktig for brukerne av
tilbudene.
Og; veldig viktig - på sikt tror
jeg at tilbud som retter seg mot den oppvoksende generasjon vil
bety mye for at vi fortsatt skal ha levende landbruk i
fremtiden.
Men det er fortsatt slik at
landbruket for mange er ensbetydende med store maskiner, rundballer
og bønder med hørselvern! Her ligger en utfordring til næringa!
Vi sier gjerne "grønn var min
barndoms dal" når vi har gode barndomsminner. I dag vokser
stadig flere barn opp uten en barndoms dal, en stadig større del av
befolkningen lever fjernt fra naturen og har mistet kontakt med den
kulturarven som, bare få generasjoner tilbake, var en naturlig del
av livet.
For å illustrer dette vil jeg
avslutte med et vakkert dikt av den store samiske dikteren Nils
Aslak Valkeapää:
Landet
er annleis
der du har budd
vandra
Sveitta
frose
sett sola
dale stige
kverve og komma att
landet er annleis
når du veit
her er
røter
forfedrar
(Nils-Aslak Valkeapää)
Jeg håper at forsamlingen i løpet
av denne dagen skal få mange gode og nyttige innspill til det
videre arbeidet og ønsker lykke til med konferansen.
