Bioenergi bevarer kulturlandskap
Bioenergi:
En økt bruk av bioenergi fra jord- og skogbruket vil øke
verdiskapingen for næringen, motvirke gjengroingen av
kulturlandskapet, fremme miljømessige mål og bidra til å dekke
landets energibehov, mener fylkesmann i Aust-Agder, Hjalmar I.
Sunde.
Rett utenfor stuedøren er det
bokstavelig talt mye ubrukt energi. Med enkle grep kan trær og
kratt gi oss energi tilsvarende minst fem gasskraftverk. Svenskene
og finnene storsatser på bioenergi. Vi kan hente energi uten at CO2
utslippene øker samtidig som vi hindrer gjengroing.
Dagens energiforsyning
Vårt store energiforbruk dekkes for det meste av vannkraft og
olje. Oljen er stadig blitt dyrere, og det bygges ikke ut mer
vannkraft av betydning. Samtidig har vi et gjengroingsproblem i
store deler av Norge. Biobrensel fra skog- og kulturlandskap kan gi
store mengder energi og stanse gjengroingen, uten at CO2 utslippene
øker.
Oljen er en ikke fornybar ressurs.
Reservene vil ta slutt. FNs klimapanel la i februar 2005 frem sin
mest alarmerende rapport noensinne. Her dokumenteres behovet for
dramatiske nedskjæringer av industrilandenes utslipp av klimagasser
for å redusere tempoet i den globale oppvarmingen. I praksis betyr
det at store deler av det oljeindustrielle kompleks må erstattes av
nye løsninger og nye typer drivstoff, en gigantisk oppgave.
Vårt energiforbruk i dag krever
import av strøm. Sammenkoblingen av forsyningsområdene har gjort
det mulig å eksportere og importere strøm. Men
overføringskapasiteten, både mellom forsyningsområdene innenlands
og mellom Norge og utlandet, er for liten. Statnetts nye kabel til
Nederland vil imidlertid øke kapasiteten med 20 %. Samtidig
bebudes det et omfattende "vedlikehold" av innenlands ledningsnett.
Økt vedlikehold på nettet kan komme som kostnader i form av høyere
nettleie. På sikt kan strømprisene øke til et mer internasjonalt
nivå.
Gå til skogen
Norge holder på å gro igjen med kratt og skog. Vi
hogger bare 7-8 millioner kubikkmeter tømmer i året. Tilveksten
årlig er 22 millioner kubikkmeter. Samtidig klager turistnæringen
over at levende, nydelige kulturlandskap gror igjen. Vi ser det
også selv.
Bioenergi er en felles betegnelse
på alt fra ved, flis og halm til planteoljer, sprit og
husdyrgjødsel. Bioenergi dekker nå 20 prosent av svenskenes
energiforbruk og 25 prosent av finnenes. I Norge dekkes kun 6
prosent, hvorav halvparten er tradisjonell vedfyring. Resten dekkes
i hovedsak av industrien som forbrenner eget organisk avfall. I
fjor passerte svenskene 109 TWh (Terrawattimer). Dette er ikke
langt fra vår totale vannkraftproduksjon. Fra norske skoger kan vi
uten fare for det biologiske mangfold ta ut minst 10 TWh/år ut over
det virke som i dag leveres til industrien.
De CO2-utslippene som kommer fra
bruk av bioenergi, er en del av naturens eget kretsløp. Planter som
vokser binder CO2. Når de råtner eller brennes, frigjøres den
samme CO2. Slik er det ikke med fossilt brensel som har vært lagret
på havbunnen i millioner av år.
Stort potensial i norsk biobrensel
I dag koster det fra 0,14-0,20 NOK/KWh for å ta ut biobrensel
fra skogen i Norge levert varmeverk. På grunn av de relativt lave
strøm- og oljeprisene er det bygd og bygges svært få nye
bioenergianlegg i Norge. En stor andel av de 2 TWh som distribueres
som fjernvarme i Norge er basert på betalt restavfall.
Gjennom Enova- og Bioprogrammet i
regi av Invasjon Norge gis det investeringsstøtte til oppbygging av
nye bioenergianlegg i Norge.
Store ringvirkninger
Det er gjort ulike forsøk på å anslå
sysselsettingseffekten av økt bioenergiproduksjon. Det foreligger
tall som viser et spenn på 100-500 nye arbeidsplasser per TWh
(gjelder skogsektoren). I Sverige anslår de 460 arbeidsplasser per
TWh. Sysselsettingseffekten vil variere med hvor mye teknologi som
er i bruk og hvor store produksjonsenheter det er snakk om. Uansett
er dette betydelige tall. En satsning på bioenergi kan være et
positivt bidrag til økt sysselsetting og næringsutvikling i
distriktene.
Til sammenligning vil et
gasskraftverk skape 7-15 varige arbeidsplasser per TWh. Dette betyr
at ett av gasskraftverkene som Naturkraft har fått konsesjon til å
bygge, vil gi 40 faste arbeidsplasser. Samme mengde energi fra
bioenergi, kan gi 900-1500 faste arbeidsplasser. En satsing på gass
vil altså sysselsettingsmessig komme dårligere ut enn
bioenergi.
Mens vi i Norge sliter med lav
avvirkning, har Sverige og Finland hatt høy avvirkning i lengre tid
fordi de har avsetning for alle sortimenter, inklusive hogstavfall
og rydningsvirke. Med god avsetning for bioenergivirke, vil vi
kunne opprettholde kulturlandskapet i Norge. Det vil også gi et
langt bedre grunnlag for kvalitet i framtidsskogen i
Norge.
Store muligheter
Bioenergi kan omdannes til strøm, men det store
potensialet ligger først og fremst i oppvarming. Store
biokraftanlegg i Sverige og Finland produserer begge deler.
Pellets- og flisovner i private
hjem er viktig, men de virkelig store mulighetene ligger i
fjernvarme til større bygg. Det må imidlertid investeres i
infrastruktur akkurat som man gjør for gassindustrien og elnettet
fra vannkraften. Her har myndighetene gjennom Enovaprogrammet tatt
et ansvar for å bidra til å utvikle fjernvarme. Det bør kanskje
også vurderes om det er behov for å ha et generelt påbud om
vannbåren varme i alle større nybygg og bygg som skal
rehabiliteres.
Ordningen med grønne sertifikater
er foreløpig foreslått kun å premiere vannkraft og andre
kraftproduserende fornybare energikilder som vindkraft. Etter mitt
skjønn bør også bioenergi inkluderes.
Lokale tiltak
Vi har gjennomført forsøk med maskinelt uttak av
hele trær i kulturlandskapet i Arendal i løpet av våren.
Resultatene er lovende med hensyn på teknikk og økonomi. Virket
skal flises opp og benyttes som brensel i et flisfyringsanlegg. Vi
løser et lokalt gjengroingsproblem samtidig som vi skaffer
biobrensel som kan supplere strøm eller olje til oppvarming.
I Arendal skal det bygges
fjernvarme for 15-20 GWh (Gigawattimer). Det graves i gatene og
legges rør for distribusjon av vannbåren varme. Det er Arendal
kommune og Agder Energi Varme som tar et stort løft for å få
gjennomført denne utbyggingen. I fylket har vi mye skog og kratt
som i dag ikke kan avsettes, men som vil passe ypperlig til et
fjernvarmeanlegg.
Oppsummering
En økt bruk av bioenergi fra jord- og skogbruket
vil:
- øke verdiskapingen fra landbruket
- motvirke gjengroingen av kulturlandskapet
- fremme miljømessige mål ved at det bidrar til en klimagevinst
og forbedrer avfallshåndteringen
- bidra til å dekke landets energibehov
Landbruks- og matdepartementets
engasjement må ses i sammenheng med den generelle satsingen gjennom
OED på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Her er ingen grunn til å nøle. Nå er det på tide å komme skikkelig
i gang!
Fylkesmann i Aust-Agder
Hjalmar I. Sunde
13. juli 2005
