- En mer forutsigbar
rovviltpolitikk
Regjeringen legger i dag frem en stortingsmelding som vil
sørge for en mer forutsigbar rovviltpolitikk. Meldingen ivaretar
Norges ansvar for å sikre overlevelsen til gaupe, jerv, bjørn, ulv
og kongeørn. Samtidig vil tiltakene i meldingen bidra til en bedre
dyrevelferd, bedre erstatningsordninger, større lokal deltakelse og
lavere konfliktnivå i områder med rovvilt.
Regjeringen har som målsetting å
utvikle en rovviltpolitikk som sikrer levedyktige bestander av
rovvilt, noe som også er en forutsetning i henhold til
Bern-konvensjonen. Norge har et selvstendig ansvar for å sikre
rovviltbestandene i Skandinavia, og kan ikke overlate dette
ansvaret til våre naboland.
Bestandsmål for rovvilt
Regjeringen
vil øke den norske bestanden av gaupe.
Foto: Staffan Widstrand/NATURBILD
Regjeringen ønsker å øke den norske
bestanden av gaupe med 30 prosent. Det nasjonale målet for gaupe
blir på minimum 65 ynglende gauper i året, mens dagens bestand er
på 45 ynglinger. Økningen vil sikre en sammenhengende levedyktig
gaupebestand i Norge, med unntak av Vest-Norge og Finnmark.
Det er videre satt nasjonale mål om
minimum 42 årlige ynglinger av jerv og minimum 20 årlige ynglinger
av bjørn. Dagens målsetting om noen årlige ynglinger av ulv i Norge
opprettholdes. Videre er det satt mål om en forekomst av kongeørn
på minimum 850-1200 hekkende par. De nasjonale målene er sett i
sammenheng med at flere rovviltbestander deles med våre
naboland.
Utbredelsen av rovvilt begrenses – saueholdet
tilpasses
Den nye rovviltmeldingen legger opp
til en aktiv politikk med stor vekt på bruk av nye virkemidler for
å hindre eller begrense tap av husdyr og tamrein på beite.
Regjeringen foreslår, for å kunne ivareta hensynet til
dyrevelferden til husdyr og tamrein i utmark, en viss begrensning
av dagens utbredelse av rovvilt. På den annen side legges det
opp til en tilpasning av saueholdet i områder der det skal være
faste forekomster av rovvilt. Ut fra dette foreslås ikke nasjonale
mål om forekomst av gaupe, jerv og ulv i Finnmark, der 70% av
reindriften befinner seg.
Fast forekomst av ulv
skal bare aksepteres i områder øst for Glomma og sør for kommunene
Alvdal, Tynset, Tolga og Os – og utenfor det samiske
tamreinområdet.
Foto: Baard Næss/NN/Samfoto
Fjorten prosent av driftsenhetene
med sau søkte i 2003 om erstatninger grunnet tap av sau til
rovvilt. Regjeringen ønsker i fremtiden å legge større vekt på
varige driftstilpasninger eller omlegginger av saueholdet på de
driftsenhetene og i de områdene der det skal være faste bestander
av rovvilt. Slike driftstilpasninger vil bli stimulert gjennom de
ordinære landbrukspolitiske virkemidlene, gjennom midler til
forebyggende tiltak og gjennom endringer i erstatningsordningen for
rovvilt.
Det nye forvaltningssystemet
Regjeringen foreslår å opprette
seks forvaltningsregioner med nasjonale mål for rovviltforekomst
innenfor hver region. De seks regionene er Vest-Norge, Sør-Norge,
Øst-Norge, Midt-Norge, Nord-Norge og Finnmark. Regiongrensene er
administrative grenser, og vil ikke fungere som grenser for
utbredelsen av de enkelte rovviltartene.
Av hensyn til reindriften settes
det ikke nasjonale mål for jerv og gaupe i Finnmark. Ulv skal
forvaltes i faste bestander øst for Glomma.
Dagens fylkesvise rovviltutvalg og
dagens jervenemnder og gaupenemnder skal fra 1. april 2005
erstattes av en
rovviltnemnd i hver region med medlemmer fra berørte
fylkesutvalg og fra Sametinget. Nemndene vil få hovedansvaret for
både skadefelling, kvotejakt og lisensjakt på artene gaupe, jerv og
bjørn innenfor regionen. For ulv vil hovedansvaret for
forvaltningen ligge i Direktoratet for naturforvaltning.
De fem kjerneområdene for bjørn oppheves.
Foto: Baard Næss/NN/Samfoto
Som en følge av de foreslåtte
endringene oppheves dagens forvaltningsområde for ulv og dagens fem
kjerneområder for bjørn. Lisensjakt, kvotejakt og skadefelling vil
fremover være de viktigste virkemidlene i
bestandsforvaltningen.
Erstatningsordningen endres
Fortsatt skal det utbetales full
erstatning for dokumenterte tap og skader med utgangspunkt i dagens
system. Utbetalinger for skjønnsmessige tap utgår. I stedet
skal det gis erstatning for risikoen ved å ha husdyr eller tamrein
i områder med rovvilt.
Den nye erstatningsordningen vil
stimulere til bedre dyrevelferd. Ordningen vil belønne de brukerne
som er flinkest til å føre tilsyn med beitedyrene, og til å
iverksette effektive forebyggende tiltak, driftstilpasninger og
omlegginger av saueholdet for å redusere tap og skader.
Gjeting i Spekedalen. Spekedalsprosjektet ble opprettet for å
hindre rovviltskader fra ulv ved at sau ble flyttet fra
beiteområder innenfor ulverevir.Foto: Lars B. Asdøl
Den nye rovviltmeldingen legger
stor vekt på forutsigbarhet for alle som berøres av
rovviltpolitikken. Tap av husdyr og tamrein skal reduseres gjennom
å skille beitedyr og rovvilt.
Tilrettelegging for jakt
Regjeringen mener det er naturlig
at lokale jegere og grunneiere involveres i lisensjakt når
bestanden tillater det. Blant annet vil det bli lagt til rette for
at jakten kan kobles til grunneierretten. Dette kan også gi
muligheter til å utvikle slike jaktformer som en del av den
utmarksbaserte næringsutviklingen.
Med dette legges nå grunnlaget for
en rovviltpolitikk som ivaretar nasjonale og internasjonale
forpliktelser, og som samtidig bidrar til en bedre dyrevelferd, en
erstatningsordning som stimulerer til tilpasninger i saueholdet,
større lokal deltagelse, større forutsigbarhet og lavere
konflikter.
Les mer om Rovviltmeldingen:
Kontaktpersoner:
Avdelingsdirektør Pål Vidar Sollie, tlf. 22 24 58 77
Seniorrådgiver Øivind Holm, tlf. 22 24 58 82
