Oppsummering av dialog mellom PIL og
Miljøverndepartementet
(26.03.04)
Bakgrunn – mandatet for
dialogen.
I juni 2002 traff Stortinget
følgende romertallsvedtak i forbindelse med behandlingen av
Klimameldingen (St.meld. nr. 54, 2000-2001) og Tilleggsmeldingen om
klima (St.meld. nr. 15, 2001-2002):
” Stortinget ber Regjeringen utvikle detaljene i
det tidlige kvotesystem i nær dialog med industrien for å sikre den
foreslåtte reduksjon i klimagassutslipp fra bedriftene, samtidig
som systemet er fleksibelt nok for å sikre konkurranseevnen til
prosessindustrien”
Prosessindustriens Landsforening
(PIL) og Miljøverndepartementet (MD) har gjennomført denne dialogen
som har vært delt opp i en teknisk og en politisk del. Dialogen på
politisk nivå har omhandlet fastsettelse av ambisjonsnivå (dvs.
hvilket utslippstak prosessindustrien ikke skal overskride) og
systemvalg (dvs. hva slags virkemidler som skal benyttes for å
utløse de nødvendige utslippsreduksjonene). Den tekniske delen har
omhandlet innhenting og kvalitetssikring av nødvendig
tallmateriale, utvikling av rapporteringssystemer, utvikling av
beregnings- og målemetoder for klimagassutslipp etc. På møtene på
administrativt nivå har også SFT og representanter fra noen av
medlemsbedriftene i PIL deltatt.
Hovedformålet med dialogen har vært
å komme fram til en felles forståelse av hvordan prosessindustrien
kan bidra med klimagassreduksjoner innenfor perioden
2005-2007. Partene har kommet fram til en slik felles
forståelse på en rekke punkter; disse er nærmere beskrevet under.
Den felles forståelsen har gyldighet uavhengig av hvilken
tilknytningsform Norge vil få til EUs kvotesystem. Fra
miljøvernmyndighetens side må det imidlertid tas forbehold om
videre behandling av virkemiddelbruk på klimaområdet i Regjeringen
og Stortinget.
Generell enighet mellom partene
Dette dokumentet nedfeller
resultatene av dialogen mellom PIL og MD.
Stortingets vedtak avspeiler
situasjonen i første halvår 2002. Det var da usikkert om EU ville
lykkes i å etablere et kvotesystem for perioden 2005-2007. EU har
senere vedtatt et direktiv for kvotehandel med klimagassutslipp med
oppstart i 2005. Direktivet, som er datert 13. oktober 2003,
har påskriften EØS-relevant og er oversendt EØS-komiteen.
Norske myndigheter har til vurdering hvordan Norge best kan
forholde seg til EUs kvotedirektiv.
Etter Stortingsvedtaket satte PIL i
gang en kartlegging av historiske klimagassutslipp og de tekniske
og økonomiske mulighetene for utslippsreduserende tiltak.
Kartleggingen er gjennomført for samtlige CO
2-avgiftsfrie bransjer pluss treforedling.
Ny kunnskap og begivenheter
inntruffet etter Stortingsvedtaket har betydning for utformingen av
kvotehandel/klimagasstiltak for norsk landbasert prosessindustri.
Partene er enige i at tilpasninger til ny kunnskap og begivenheter
kan gjennomføres innenfor rammene av Stortingets vedtak.
Ambisjonsnivået 2005-2007 for
prosessindustrien utenom gassraffinerier og ilandføring
I henhold til Tilleggsmeldingen er
ambisjonsnivået for 2005-2007 at klimagassutslippene fra
prosessindustrien skal reduseres med 20 prosent i forhold til 1990,
men antall tilgjengelige kvoter reduseres ved nedleggelser og økes
ved utvidelser i produksjonen. Partene er blitt enige om følgende
operasjonalisering av dette ambisjonsnivået:
For prosessindustrien slik den er
definert i Tilleggsmeldingen og i PILs Hvitbok fra januar 2003, men
utenom gassraffinerier og ilandføring, skal klimagassutslippene
reduseres med 20 prosent i forhold til faktiske utslipp i 1990. Med
klimagasser menes her alle de 6 typer klimagasser som er omfattet
av Kyotoprotokollen. Denne regelen skal dermed gjelde for følgende
bransjer:
- aluminium og magnesium
- ferrolegeringer og karbonprodukter
- karbider
- andre metaller
- sement, lettklinker og isolasjon
- mineralgjødsel
- oljeraffinerier
- petrokjemi
I følge Hvitboken fra januar 2003
hadde bedriftene i disse bransjene klimagassutslipp på til sammen
16 801 000 tonn CO
2-ekvivalenter (CO
2-e) i 1990. Operasjonaliseringen av
ambisjonsnivået innebærer at disse utslippene senest i 2007 ikke
skal overskride
13 500 000 tonn CO
2-e per år.
Utslippstaket på 13 500 000 tonn CO
2-e per år skal gjelde for de nevnte bransjene under
ett. Det skal ikke settes noe tak for hver enkelt av disse
bransjene, men det vil være nødvendig å ta utgangspunkt i det
samlede taket for å utarbeide kvotemengder som skal tildeles
vederlagsfritt til hver av bedriftene som får kvoteplikt i
2005-2007. Selv om det ikke kreves at ambisjonsnivået for de
aktuelle bransjene under ett blir nådd før i 2007, skal tildelingen
av vederlagsfrie kvoter til bedrifter som får individuell
kvoteplikt som hovedregel være den samme for de tre årene 2005,
2006 og 2007, og ta utgangspunkt i det samlede taket på 13,5 mill.
tonn.
Utslippstaket på 13 500 000 tonn CO2-e
gjelder under forutsetning av at det ikke skjer vesentlige
nyetableringer, nedleggelser, produksjonsøkninger eller
produksjonsinnskrenkninger i de aktuelle bransjene ut over hva som
allerede ligger inne i de framskrivinger PIL har lagt fram. Hvis
slike endringer likevel skulle finne sted, vil det kunne bli
aktuelt å vurdere det årlige utslippstaket på 13 500 000 tonn CO2-e
på nytt. Dersom EUs kvotedirektiv gjennomføres i Norge, må likevel
EUs regler for nasjonale allokeringsplaner følges for de
virksomheter som blir omfattet av EU-systemet.
Ambisjonsnivå for 2005-2007 for
gassraffinerier og ilandføring
Tilleggsmeldingen gjelder i
prinsippet også for gassraffinerier og ilandføring. Det har
imidlertid vært så store kapasitets- og produksjonsutvidelser i
denne bransjen siden 1990 at det ikke er hensiktsmessig at
utslippstaket fastsettes på samme måte som for de øvrige
bransjene.
Partene er enige om at
utslippstaket for gassraffinerier og ilandføring skal
fastsettes i dialog med industrien, og at myndighetene skal ta
hensyn til de store kapasitetsutvidelsene etter 1990, samt
tekniske muligheter for utslippsreduksjoner og andre særskilte
tekniske forhold i denne bransjen. PIL og MD er enige om at
det er ønskelig at ambisjonsnivået for gassraffinerier og
ilandføring blir fastsatt etter mest mulig allmenngyldige
kriterier, slik at disse kan anvendes også for andre sterkt
ekspanderende eller nye bransjer.
Treforedling
Treforedling omfattes av EUs
kvotesystem for 2005-2007. Hvis EUs kvotedirektiv blir gjennomført
i Norge, vil det måtte tas stilling hvordan treforedlingsindustrien
i Norge skal behandles.
Tekniske bestemmelser.
Sanksjoner.
Det er enighet om at det tekniske
regelverket og reglene for rapportering og kontroll av
klimagassutslipp, samt registerføring av kvoter mv., bør være mest
mulig i samsvar med de tilsvarende reglene i EUs kvotesystem. Det
er ønskelig med et mest mulig effektivt og ensartet rapporterings-
og kontrollsystem for alle bedrifter innenfor de aktuelle
bransjene. Det vil derfor kunne bli aktuelt med rapportering etter
samme opplegg også for enkeltvirksomheter som eventuelt ikke får
kvoteplikt.
Det vil bli utarbeidet
sanksjonsmekanismer for å sikre at ambisjonsnivået blir overholdt.
Slike mekanismer vil inngå som en naturlig del av bestemmelsene i
et kvotesystem. Det vil også bli vurdert sanksjonsmekanismer for
virksomheter som eventuelt skulle få andre virkemidler enn
kvoteplikt.
En mulig sanksjonsform for
virksomheter som eventuelt får et annet regime enn kvoteplikt, er
at disse samlet forplikter seg til å dekke inn eventuelle
overskridelser med klimakvoter kjøpt på det internasjonale
marked.
Det må også utarbeides systemer som
sikrer at rapporteringen har god kvalitet og blir foretatt i tide.
For enkelte typer utslipp må behovet for tredjepartsverifikasjon
vurderes.
Tildelingsregler som er forenlige med
EUs krav og retningslinjer
I perioden 2005-2007 skal kvotene
tildeles vederlagsfritt til virksomheter som får kvoteplikt, slik
både Tilleggsmeldingen og EUs kvotedirektiv
1Direktivet krever at minst 95 prosent av kvotene tildeles vederlagsfritt i 2005-2007.
forutsetter. De norske tildelingsreglene for 2005-2007 bør være
forenlige med de kriterier for vederlagsfri tildeling som vil
gjelde i EU.
PIL har skissert følgende
allokeringsmodell for 2005-2007:
"For installasjoner som inngår i
norsk/europeisk kvotehandel tildeles/allokeres frikvoter i henhold
til følgende generelle likning:
Allokering pr installasjon pr år =
Gjennomsnittlig utslipp 1998 – 2001 + korrigeringsfaktor"
Endelig allokeringsplan fastsettes
av myndighetene bl.a. på grunnlag av drøftinger med den berørte
industrien.
Kreditering av bedrifter som har satt
i verk tidlige tiltak (prinsipiell enighet)
Partene er enige om at det er ønskelig å utforme
regler for vederlagsfri tildeling slik at bedrifter som har vært
tidlig ute med å sette i verk utslippsreduserende tiltak, ikke blir
straffet for dette ved å få en lavere tildeling enn tilsvarende
bedrifter som ikke har vært tidlig ute med slike tiltak. En mulig
måte å ivareta dette hensynet på, er å gi bedriftene anledning til
å velge et tidlig år som basisår for sin egen tildeling. En annen
mulig framgangsmåte er bruk av normer (såkalt "benchmarking") i
tildelingen. Begge er i tråd med opplegget innenfor EUs
kvotesystem.
PIL er særlig opptatt av at
allokeringsreglene for 2008-12 skal utformes slik at de gir kredit
til bedrifter som gjennomfører tiltak i perioden 2003-2007. På
nåværende tidspunkt har miljøvernmyndighetene imidlertid ikke
mandat til å fastsette tildelingskriterier for perioden 2008-12, og
det er heller ikke endelig bestemt om, og eventuelt i hvor stor
grad, kvotene for denne perioden skal tildeles
vederlagsfritt.
PIL har tilkjennegitt at de ønsker
oppstart av en dialog med myndighetene fram mot 2006 for å drøfte
allokering for perioden 2008-2012 med basis i tall til og med
2004.