Worldwatch’s lansering av "State of the World 2002"

Miljøvernminister Børge Brendes innlegg i forbindelse med Worldwatch’s lansering av "State of the World 2002", Oslo, 11. Februar 2002

(Teksten holdes mot faktisk fremførelse)

Ladies and Gentlemen,

In a Norwegian press conference, I will speak Norwegian. First, however, I am pleased to have this opportunity to warmly welcome Mr. Flavin, I think you will find that Norwegians take a keen interest in nature, in conservation and sustainable use. We are, of course, proud to have our countryman Øystein Dahle as Chairman of the World Watch Institute Board.

The World Watch Report is well known here in Norway and has a reputation for its reliability and thorough scientific approach to global environmental issues. To desicion makers as well as the general public this yearly report is of great significance, and I am pleased that the Nordic Office of World Watch Institute are now back with a Norwegian version. Even though most Norwegians reads English well, a copy in our own language makes it accessible to larger groups, and makes it easier to use for all of us. For the same reason I will now switch to my own language.

FNs Generalsekretær skriver i forordet til rapporten som nå ligger foran oss at det har vært fremskritt siden verdenstoppmøtet i Rio for 10 år siden. Han påpeker imidlertid også at skrittene har vært for små, slik at problemene fortsetter å øke.

Jeg vil uten videre slutte meg til Generalsekretærens vurderinger.

Siden Rio har vi kommet et godt stykke videre på en rekke sentrale områder. Ozonlaget synes å være reddet for fremtidige generasjoner. Vi har gjort betydelige fremskritt når det gjelder oppfølging av Rio-avtalene om klima, biodiversitet og forørkning. Nye avtaler og handlingsplaner er på plass i forhold til de verste kjemikaliene, havforurensning, biosafety og biodiversitet innen landbruket. Vår kunnskap om og vår evne til å ta tak i utfordringene er blitt betydelig styrket.

Dette er imidlertid bare den ene side av bildet. Til tross for økonomisk vekst i mange deler av verden, har store befolkningsgrupper ikke bare gått glipp av denne veksten, men har snarere blitt ytterligere marginalisert. Mange av de forpliktelsene man ble enige om i Rio er ikke oppfylt. Sult og sykdom rammer i større grad enn noensinne. De globale tiltak for å forebygge klimaendringer og stanse tap av biomangfoldet er langt fra tilstrekkelige for å møte de enorme utfordringene vi står overfor. Vi er vitne til en alarmerende avskoging i flere deler av verden.

Jeg tror og håper det kommende toppmøtet i Johannesburg nå i høst vil være en milepæl i våre felles anstrengelser for å snu disse trendene. Våre ambisjoner for toppmøtet skal og må være høye, og reflektere en oppriktig politisk vilje til å ta de nødvendige grepene for fornuftig handling.

Vi må lykkes med å integrere hensyn til miljøet og bærekraftig utvikling i alle samfunnssektorer, ikke bare hjemme, men også internasjonalt. Vi må sikre at nødvendige skritt blir tatt slik at den globalisering vi nå er vitne til, på nær sagt alle områder av vårt felles samfunn, bidrar på en positiv måte både i forhold til miljøet og den sosiale- og økonomiske utvikling i alle deler av verden.

Fattigdomsbekjempelse er en forutsetning for bærekraftig utvikling, og vil være vår overordede målsetning og fokus i Johannesburg. Vi vet at det er de fattigste som i første rekke blir rammet av miljøproblemer som klimaendringer, jorderosjon, vannforurensning og reduksjon av det biologiske mangfold.

Et sentralt mål må være å sikre en fullstendig og universell oppfølging av de mange internasjonale avtalene vi allerede har på dette området. Samtidig må det ses kritisk på hvordan vi kan håndheve dem og løse tvister som oppstår på grunn av manglende oppfølging av avtalene. Jeg tror dette er vår største utfordring nå – ikke å fremforhandle enda flere avtaler og konvensjoner.

Beskyttelse og en fornuftig forvaltning av felles miljøressurser er avgjørende. Vi må imidlertid også se nærmere på områder som demokratiutvikling, kulturell identitet, helse, utdanning, kjønnsroller og rett til inntekt, for å kunne bekjempe fattigdommen. For min regjering er det særlig disse områdene vi vil fokusere i Johannesburg: Fattigdom, helse og miljø i en bærekraftig sammenheng, samt forvaltning av ferskvannsressurser og havmiljø, inklusive tiltak for å stanse radioaktiv forurensning. Vi må få slutt på at havet brukes som søppelkasse for radioaktivt avfall. I tillegg må vi skjerpe innsatsen for å sikre en bærekraftig forvaltning av økosystemer og biodiversitet.

Negativ økonomisk utvikling henger nøye sammen med dårlig helse og miljøforringelse. Den onde sirkel mellom dårlig helse, forringelse av miljøet og økende fattigdom må brytes. Urent vann og dårlige sanitære forhold dreper mer enn 12 millioner mennesker hvert år. Luftforurensning dreper ytterligere nesten 3 millioner, hvorav omlag 90 % i fattige utviklingsland.

På denne bakgrunn er det viktig at det internasjonale kjemikalieregimet styrkes, og at luftforurensningen bekjempes mer systematisk Jeg vil foreslå at vi i Johannesburg setter oss selv som mål å fase ut bly i bensin, og at bruken av tungmetaller begrenses, f.eks gjennom en protokoll til POP-konvensjonen.

På havområdet er det viktig at vi får til en bedre og mer samordnet innsats innenfor FN-systemet. Det er likevel ikke minst viktig at det satses både regionalt og nasjonalt på dette området. Som mange av dere vil vite, er Norge vertskap for konferansen om Nordsjøen i neste måned. Her skal vi prøve å skape et sterkere samarbeid både for å beskytte Kyst-Norge og havressursene vi alle er avhengige av.

Miljøproblemene er, som Worldwatch påpeker, grenseoverskridene i sin natur. Vi er derfor avhengige av at det internasjonale samarbeidet på miljøområdet fungerer så godt som mulig. Det er bakgrunnen for at jeg har involvert meg så sterkt i det arbeidet som pågår for å kritisk gjennomgå strukturen og organiseringen av det globale miljøarbeidet. Blant annet må det ryddes opp i jungelen av møter og rapporter. De internasjonale organisasjonene og avtalene er til dels fragmenterte og kan i verste fall trekke i ulike retninger. Utfordringene på dette området er formidable. Samtidig trengs det mer uavhengig vitenskapelig kompetanse, overvåking av resultatene og ordninger for å sikre at alle følger opp. Vi har fremmet flere konkrete forslag for å gi det internasjonale miljøarbeidet økt gjennomslag og styrke. Vi ønsker opprettet et vitenskapspanel på tvers av konvensjonene for å styrke det faglige grunnlaget for samarbeidet og de beslutninger som fattes. Vi ønsker utarbeidet en strategiplan for å styrke støtten til implementeringen av miljø-konvensjonene i u-land, og vi ønsker etablert en høykommisær eller ombudsmann for miljøspørsmål, parallelt til tilsvarende allerede etablert for flyktninger og menneskerettigheter.

Litt senere idag setter jeg meg på flyet til Cartagena i Colombia, hvor nær 90 miljøvernministre samles for å bidra med sine innspill til Johannesburg-toppmøtet. Der vil jeg igjen ta til orde for disse forslagene.

Rapporten vi har foran oss tar opp sak etter sak av vital betydning for klodens miljø. Statsråder lager ikke reklame for bøker, så jeg sier ikke: "kjøp den og les selv", men jeg sier til styreformannen og presidenten for Worldwatch: "takk for innsatsen så langt og lykke til videre."