Tale/artikkel, 25.02.2003

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Status: Arkivert

25.02.03

En milepæl for villaksen

Når Stortinget i dag vedtar å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, er det kanskje den viktigste milepælen i arbeidet for å bevare Norges unike villaksbestander. Vedtaket er også av internasjonal betydning, da Norge er verdens viktigste leveområde for denne arten.

Av miljøvernminister Børge Brende

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder må også sees som en sentral del av en langsiktig næringsstrategi for oppdrettsnæringen, sier miljøvernminister Børge Brende. Her ved Enningsdalselva ved Halden.<br/> Foto: Anders Johansson HA, © Miljøverndepartementet
Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder må også sees som en sentral del av en langsiktig næringsstrategi for oppdrettsnæringen, sier miljøvernminister Børge Brende. Her ved Enningsdalselva ved Halden.
Foto: Anders Johansson HA, © Miljøverndepartementet

Villaksen har stor betydning for Norge. Den representerer en av våre viktigste naturverdier og har i århundrer vært en sentral del av vår kulturtradisjon, vårt næringsgrunnlag og vår livskvalitet. Slik er det fortsatt. Mange distrikter har betydelige inntekter fra turisme og aktiviteter knyttet til laksefisket. Selv oppdrettsnæringen, som er så viktig for landet og kysten, er basert på de ville laksebestandene – villaksen er oppdrettsnæringens genetiske skattekiste.

Gir livskvalitet

De muligheter villaksen gir for sportsfiske, rekreasjon og naturopplevelser er også en viktig del av livskvaliteten for millioner av mennesker i landene rundt Nord-Atlanteren.

Kanskje det er slik fordi sunne laksebestander gir oss en trygghet for at naturen er i orden, at vannet i elvene er friskt og at de livsviktige økosystemene fungerer som de skal.

Omstridt

Det er ikke overraskende at Regjeringens forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder har vært omstridt. Det gjenspeiles i Villaksutvalgets eget meget forutseende valg av tittel da det foreslo å etablere ordningen: "Til laks åt alle kan ingen gjera?".

I debatten har det vært særlig stor oppmerksomhet om forholdet til oppdrettsnæringen. Med god grunn. Ikke bare fordi oppdrettsnæringen er så viktig for landet og for kystdistriktene, men spesielt fordi det er en fremtidsnæring som vi skal satse mer på. Derfor synes jeg det er viktig å understreke at det ikke et spørsmål om vi skal satse på villaksen eller om vi skal satse på oppdrettslaksen. Vi må gjøre begge deler.

Kan legge konfliktene bak oss

Jeg mener også at Stortingets vedtak betyr at vi nå kan legge en del av denne debatten og konfliktene bak oss. Når et så bredt flertall på Stortinget slutter seg til ordningen, vil det gi forutsigbarhet både for oppdrettsnæringen og for forvaltningen av villaksen.

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er ikke bare viktig for villaksen. Ordningen må også sees som en sentral del av en langsiktig næringsstrategi for oppdrettsnæringen. I et stadig mer miljøbevisst marked vil god miljøtilpasning og troverdighet i forhold til miljøutfordringene være avgjørende for oppdrettsnæringens fremtid.

Vi må også se litt lenger frem i tid. Regjeringen legger stor vekt på å legge til rette for utvikling av oppdrett med marine arter. Jeg er sikker på at de nasjonale laksefjordene vil vise seg å bli viktige arealreserver for oppdrett med arter som ikke kommer i konflikt med villaksen.

Ett av mange tiltak

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er kun ett av mange tiltak som er nødvendige for å sikre villaksen på lang sikt. Når vi nå gir særskilt beskyttelse til tre fjerdedeler av den norske villaksressursen gjennom denne ordningen, må vi støtte opp under dette ved å forsterke innsatsen mot Gyrodactylus salaris, iverksette generelle tiltak mot rømming og lakselus, skaffe oss mer kunnskap og etablere et mer effektivt sektorovergripende samarbeid. Tiltakene må ikke vurderes separat, men sees i sammenheng slik at Norge kan ivareta sitt "regnskogsansvar": Å sikre den Nord-Atlantiske villaksen for fremtiden.

Les mer

Artikkelen har tidligere blitt publisert i Aftenposten 25.02.03

cms02