Klimaenighet gir utslippskutt
Gjennom en forståelse med prosessindustrien har
Miljøverndepartementet fått til et resultat som innebærer at
industrien forplikter seg til å redusere sine klimagassutslipp med
20% innen 2007.
Dette gjennombruddet er en viktig
oppfølging av Regjeringens ambisjon om en offensiv klimapolitikk.
Menneskeskapte klimaendringer er blant vår tids alvorligste
miljøutfordringer. Derfor legger vi opp til at Norge skal ha en
aktiv klimapolitikk både internasjonalt og nasjonalt.
Økende gjennomsnittstemperatur og
stigende havnivå viser at klimaet allerede er i endring, og FNs
klimapanel slår fast at det er sterke beviser for at mesteparten av
oppvarmingen de siste 50 årene er menneskeskapt. Dette kan legge
små øystater under vann, endre nedbørsmønstre og vindsystemer og gi
oss et våtere og villere vær. Det er derfor nødvendig med
utslippsreduksjoner på verdensbasis, og Kyotoprotokollen er et
viktig første skritt på veien for å oppnå dette.
Både prosessindustrien og Regjeringen har vært opptatt av at
de norske tiltakene kan gjennomføres på en måte som gjør at norsk
industri kan beholde konkurranseevnen i forhold til sine europeiske
konkurrenter. Forståelsen Regjeringen nå har fått til i dialog med
prosessindustrien innebærer at Norge i likhet med EU får på plass
et system for handel med utslippskvoter fra 2005, som vil omfatte
de samme bransjer som i EU.
Dette kvotesystemet betyr at
bedriftene som omfattes i gjennomsnitt må redusere
klimagassutslippene med 20%. De bedriftene som for en billig penge
kan gjennomføre enda større reduksjoner kan velge å selge
utslippskvoter de ikke trenger til de bedriftene som ikke kan
gjennomføre billige tiltak. Vi legger også opp til at bedriftene på
tilsvarende måte også skal kunne kjøpe og selge kvoter
internasjonalt. Resultatet blir både at utslippene i sum vil gå ned
med 20% og at de største utslippsreduksjonene vil skje der hvor
tiltakene kan gjennomføres billigst. Det er bra for både miljøet,
næringslivet og norske arbeidsplasser.
Regjeringens forslag til et
nasjonalt kvotesystem for 2005-2007 vil omfatte utslipp av CO
2 fra industri som i dag ikke har CO
2-avgift, og som fyller kriteriene for å være med i EUs
kvotesystem for klimagasser. Det vil si en del større energianlegg
og bedrifter innen oljeraffinering, jern- og stålproduksjon og
produksjon av sement, kalk og glass. CO
2-utslipp fra disse kildene stod i år 2000 for vel 10
prosent av Norges klimagassutslipp.
Forståelsen mellom
miljømyndighetene og prosessindustrien innebærer i tillegg at
industrien forplikter seg til å gjennomføre betydelige
utslippsreduksjoner også i bransjer som ikke vil få kvoteplikt i EU
fra 2005. Det antas at en stor del av potensialet for
utslippsreduksjoner til relativt lave kostnader i Norge er knyttet
til utslipp av andre klimagasser enn CO
2 fra prosessindustrien. Norge innfører dermed mer
offensive klimatiltak enn EU.
Det tidlige norske kvotesystemet
vil gi norske bedrifter praktisk erfaring med kvotehandel både
nasjonalt og internasjonalt i god tid før første
forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen, 2008-2012. Sammen med
enigheten med prosessindustrien om reduksjoner også for andre
utslipp, får vi klimatiltak som vil omfatte like mange kilder og gi
like store reduksjoner som Regjeringen la opp til i sin
klimamelding.