Forsvaret – en del av et moderne Norge

Av moderniseringsminister Morten Andreas Meyer

Innlegg i Luftled – tidsskrift for Luftforsvaret desember 2004

Modernisering og fornyelse av offentlig sektor dreier seg om mer enn å produsere tjenester med en høyere kvalitet og med færre ressurser. Like viktig er det å tilpasse tjenestene til enkeltmenneskers ulike behov.

Modernisering av Forsvaret og fornyelse av offentlig sektor generelt er på mange måter to sider av samme sak; Det handler om tilpasning til nye omgivelser og endrede krav. Våre virkemidler er i hovedsak ny teknologi og ny organisering. Vår felles oppgave er å levere produkter og tjenester som er kostnadseffektive og samtidig har så høy kvalitet at vi trygger velferd og skaper sikkerhet for innbyggerne.

Fornyelsen av Forsvaret er en sentral del av Regjeringens samlede moderniseringsarbeid, og vi står sammen om å løse de utfordringer og å utnytte de muligheter dette gir. I Regjeringens budsjettforslag for neste år er det lagt til grunn et forsvarsbudsjettet på over 30 milliarder kroner. Dette er mye penger. Likevel er mediene fulle av historier om hvor ille det er i Forsvaret; historier om innsparing, nedbemanning, flytting, salg, osv. Enhver kan få inntrykk av en organisasjon i krise – mens det egentlig handler om en organisasjon i forandring. Å bruke 30 mrd riktig er krevende. Særlig når omgivelsene endrer seg så mye som de har gjort for Forsvaret de siste 15 år. Et endret sikkerhetsbilde krever nye verktøy.

Moderniseringen av Forsvaret er bare en del av det store moderniseringsarbeidet som er igangsatt av denne regjeringen. For det er selvsagt ikke bare i Forsvaret det er store budsjetter. Vi har budsjettert med utgifter – inkludert alle overføringer til pensjoner, næringsstøtte og så videre på hele 655 milliarder kroner for neste år. Det er derfor svært gode grunner til å se til at vi bruker disse midlene mest mulig riktig. Utfordringen er at det som en gang var riktig ikke trenger å være riktig bruk i dag.

Verdiskapning – grunnlaget for velferden

Vi kan ikke lenger bevilge oss stadig nye velferdsordninger nærmest uten tanke på at de skal finansieres. For etter hvert som offentlig sektor har vokst seg stor og en vesentlig del av ressursene er bundet opp i tidligere vedtak og lovfestede rettigheter, er det blitt stadig vanskeligere å få finansiert nye oppgaver. Den sittende regjeringen mener også at det er grenser for hvor mye vi kan øke skattenivået uten at det går ut over vår evne til ny verdiskapning. Og verdiskapningen er grunnlaget for velferden vår. Dette perspektivet er enda mer alvorlig når vi tar i betraktning at inntektene fra petroleumsvirksomheten vil avta betraktelig i årene som kommer – og tidsmessig faller dette sammen med at antallet eldre vokser tilsvarende.

Det er viktig å understreke at dette ikke bare dreier seg om økonomiske ressurser. Det er like mye en utfordring at det offentlige legger beslag på veldig mye arbeidskraft, noe som gjør at det kan gå ut over deler av økonomien, og dermed også konkurranseevnen overfor utlandet. Dette skyldes at mange av de tjenestene som det offentlige tilbyr – Forsvaret inkludert - er arbeidsintensiv virksomhet. Det er en utfordrende oppgave å effektivisere slik virksomhet – og samtidig sikre at kvaliteten er bra.

Ressursbruk innrettet mot innbyggerne

Modernisering er en fellesbetegnelse på Regjeringens samlede politikk i møte med disse utfordringene. Etableringen av Moderniseringsdepartementet er en understrekning av dette – og ikke minst at vi har utfordringer på tvers av departementsområdene.

Det er også i hovedsak de mer tverrgående utfordringene jeg vil si noe om her. Her er målsetningen å sikre at offentlig ressursbruk i størst mulig grad er innrettet mot innbyggerne, og at ønsket kvalitet leveres til lavest mulig kostnad, både for det offentlige og for hver enkelt av oss. Kort sagt så handler det om å gjøre offentlig sektor mer brukerrettet, effektiv og enkel å forholde seg til.

Brukerretting handler i det store om at forvaltningen i større grad må ta hensyn til sine oppdragsgivere. Dette gjelder særlig i forhold til innbyggere og bedrifter som skal ha utført tjenester levert av offentlig sektor. Brukere av slike tjenester forventer i dag en helt annen kvalitet og service enn det som var vanlig tidligere – og kanskje enda mer avgjørende – de forventer kvalitet og service tilpasset deres egne behov. Eksempler på virkemidler vi har tatt i bruk for å bedre brukerretting er servicegarantier, fritt brukervalg, brukerevalueringer, undersøkelser på brukertilfredshet, omorganisering for å sikre en mer samlet kontaktflate utad, nye klageordninger og sist men ikke minst, bruk av IT i utvikling av elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv.

Effektivisering handler om at det offentliges ressurser må brukes effektivt. Det dreier seg både om å sørge for at virksomheten er innrettet mot innbyggernes og næringslivets behov, og at vi får kvalitativt gode tjenester til lavest mulig kostnad. Nye finansieringsformer, for eksempel resultatbasert og aktivitetsbasert finansiering, stykkprisfinansiering og totalkostnadsberegninger, er noen av virkemidlene for effektivisering.

Tilsvarende handler forenkling om at forvaltningen må være tilgjengelig og oversiktlig, både for innbyggere og næringsliv. Dette kan være forenkling av lover og regelverk, for eksempel i form av endringer som øker det lokale handlingsrommet for virksomhetene gjennom desentralisering og delegering, og endringer som forenkler regelverket for borgere og næringsliv.

Mangfoldet i offentlig sektor

I tillegg til disse innsatsområdene vil jeg også peke på betydningen av desentralisering, delegering og fristilling, som på mange måter er selvstendige virkemidler sentralt i moderniseringsarbeidet. Dette handler om å få en bedre utnyttelse av lokale initiativ og verdifull kompetanse. Vi har mange eksempler på at forsøk på å etablere de store løsningene som omfatter alle, havarerer på grunn av prinsipiell uenighet og interessekonflikter – mens man på lokalt nivå raskt kan finne brukbare løsninger som kan ivareta behovet bedre.

Som en forlengelse av dette må moderniseringsarbeidet også sikre at vi etablerer løsninger som ivaretar og fremmer det store mangfoldet i offentlig virksomhet. Jeg vil særlig nevne behovet for større fleksibilitet på personalområdet. Dette vil sikre at staten evner å rekruttere og beholde relevant arbeidskraft. Samtidig må vi fjerne ansettelsesvilkår som begrenser mulighetsrommet til offentlige arbeidsgivere, og som også virker i gal retning i forhold til den enkelte ansattes utviklingsmuligheter. Her mener vi det er nødvendig å harmonisere lover og regler med det øvrige arbeidslivet, også slik at innsats og resultater i større grad kan belønnes.

Et moderne forsvar

Moderniseringen av Forsvaret er allerede kommet langt og bygger i hovedsak videre på den brede sikkerhets- og forsvarspolitiske enighet som er etablert de siste årene – der målet er et mer relevant og fleksibelt forsvar. Hvordan dette gjøres og hva som skal til er i hovedsak forsvarsministerens ansvar, men mange av løsningene har likhetstrekk og klare paralleller til moderniseringsarbeidet generelt.

En av utfordringene for Forsvaret er å sikre desentralisering, delegering og fristilling med utgangspunkt i Forsvarets egne forutsetninger og behov. En utvikling jeg følger med interesse er Forsvarets arbeid for å bli mer nettverksbasert. Dette forutsetter utstrakt delegering av myndighet, kompetanse og situasjonsforståelse i alle ledd, og også kjennskap til ”sjefens” intensjon til enhver tid. Ut fra dette og oppknyttingen til felles informasjon og data som beslutningsgrunnlag, kan medarbeidere i hele organisasjonen raskere, mer effektivt og ved hjelp av elektroniske medier og samband, løse oppdragene og gi best mulig respons på aktuelle sikkerhetsutfordringer.

Modernisering av personalpolitikken i Forsvaret er et annet område som på mange måter følger som en naturlig konsekvens av omstillingene, men som også inngår som del av det tverrgående moderniseringsarbeidet i offentlig sektor som helhet. Også her er behovet for fleksibilitet og mindre rigide systemer avgjørende for et mer effektivt og relevant forsvar. Et godt eksempel er de tilpasninger som gjøres for sikre behovet for en større andel yngre befal i mer operative avdelinger. Det innebærer at alle ikke trenger å ha en livslang karriere i Forsvaret.

Avtaleverk tilpasset fremtiden

Det er også viktig å sikre mest mulig harmonisering med arbeidslivet for øvrig, blant annet ved å sikre at den utdanning Forsvaret selv ivaretar, som krigsskole- og stabsskoleutdanningen, gis sivile grader og utvikles i tråd med kvalitetsreformen for høyere utdanning. I forlengelsen av personalpolitikken skal vi også jobbe sammen for å få til et avtaleverk som er tilpasset de fremtidige oppgaver Forsvaret og offentlig sektor står overfor. Her blir det viktig å få til avtaler fra statens side som sikrer en forutsigbar utvikling i lønns- og driftsbudsjettene og reduserer kompleksiteten i de samlede tverrgående og sektorspesifikke avtaleregimene.

Sist men ikke minst er effektivisering en helt avgjørende forutsetning for moderniseringen av Forsvaret. Målet må være å flytte mest mulig ressurser over fra administrative støtteoppgaver til operativ virksomhet og nødvendige investeringer. For Forsvaret er dette først og fremst en utfordring knyttet til mer kostnadseffektive logistikk- og støttetjenester, som for eksempel bedre og mer effektiv forvaltning av eiendom, bygg og anlegg. Og virkemidlene er mange – også i forhold til de systemene Forsvaret av åpenbare grunner må ha kontroll over selv. Arbeidet med et felles integrert forvaltningssystem (Golf) er et godt eksempel.

Modernisering og fornyelse dreier seg om å ta vare på og videreutvikle de viktige fellesskapsoppgavene – med nye løsninger. Om vi ikke løser oppgavene i offentlig sektor med smartere og mindre ressurskrevende løsninger enn i dag, er veksten i arbeidsstyrken i årene fremover knapt stor nok til å løse de nye oppgavene som utløses av at vi blir stadig flere eldre med behov for pleie og omsorg. Stillstand, endringsvegring og det å tviholde på gårsdagens måter å gjøre ting på er den store trusselen mot velferden til generasjonene fremover. Forsvaret er på rett vei.