Den 1. juli 2003 trådte ehandelsloven i kraft, jf. Ot. prp. nr. 31 (2002-2003). Loven gjennomfører EUs direktiv om elektronisk handel og har som formål å bidra til at det sikres fri bevegelighet for ehandel mellom EØS stater.

Loven stiller krav om tre ulike opplysningsplikter for de som driver ehandel ( informasjonssamfunnstjenester). Disse er knyttet til -

1. den generelle virksomheten ( § 8),
2. til elektronisk markedsføring ( §§ 9 og 10) og
3. til elektronisk avtaleinngåelse ( §§ 11 og 12).

Et sentralt prinsipp i loven er prinsippet om hjemlandskontroll og gjensidig anerkjennelse, jf. §§ 4 og 5. Selskaper innenfor EØS som driver ehandel skal følge den reguleringen i det land selskapet er etablert ( etableringslandsprinsippet). Lovforslaget oppstiller generelle unntak fra denne hovedregel bl.a. for forbrukere (jf. § 6), slik at forbrukere gis beskyttelse etter sitt eget lands rett.

Forbrukerombudet og Euro Info Center v.Norges Eksportråd skal etter loven (jf. § 13) til forbrukere, selskap mv. gi opplysninger om bl.a.:

• kontraktsmessige rettigheter og forpliktelser,
• klage- og erstatningsordninger ved tvister, og
• myndigheter, sammenslutninger og organisasjoner som kan gi ytterligere opplysninger eller praktisk bistand.