Historisk arkiv

Gassteknologiutvalget

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Pressemelding

"Gassteknologi, miljø og verdiskaping" – overlevering av rapport fra Gassteknologiutvalget

Rapporten i pdf-format

Utvalget som har vurdert ny miljøvennlig gassteknologi, ved utvalgets leder Kjell Bendiksen, har i dag overlevert sin innstilling til Olje- og energiminister Einar Steensnæs. Statsråden vil nå sende utredningen ut på høring. Utredningen og høringen vil blant annet inngå som et grunnlag i den planlagte gassmeldingen til Stortinget.

Gassteknologiutvalget ble opprettet av Regjeringen Stoltenberg ved Kgl.res. 5. oktober 2001. Utvalget ble videreført av Regjeringen Bondevik, med et justert mandat (27. november 2001) og med et nytt medlem.

Utvalgets mandat var etter dette "å vurdere hvordan forskning og utvikling kan brukes til å stimulere utprøving, kommersialisering og introduksjon av nye miljøvennlige naturgassanvendelser i Norge, herunder hydrogen og CO 2-fri gasskraft. Siktemålet er å forsterke innsatsen for at Norge og norske teknologimiljøer, i samarbeid med andre land, skal få en sterk posisjon i utviklingen av ny miljøvennlig gassteknologi".

Bakgrunnen for utvalgets arbeid har vært en politisk målsetting om at en større del av Norges naturgassressurser skal tas i bruk innenlands, at gass vil bli tilgjengelig gjennom utbygging av infrastruktur, og at dette skal skje på en miljøvennlig måte innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktelser.

Utvalgets leder fremhever at det med unntak av ett medlem er full enighet om faktagrunnlaget og anbefalingene. Særmerknader fra dette medlem framgår av innstillingen. Utvalget har i sitt arbeid lagt stor vekt på innspill, intervjuer og høringer med de viktigste norske aktører på området (energiselskaper, leverandørindustri, forskningsmiljøer og naturvernorganisasjoner). Dette har i tillegg til utvalgets egen faglige kompetanse vært basis for en statusbeskrivelse av relevante miljøvennlige naturgassanvendelser og -teknologier, herunder gasskraftverk med CO 2-håndtering og hydrogen som energibærer.

På bakgrunn av de teknologiske konseptene som foreligger, er flertallet i utvalget enig om at det kreves et teknologiskifte før gasskraftverk med CO 2-håndtering kan bli økonomisk konkurransedyktig internasjonalt. Det er derfor avgjørende å ha et langsiktig og realistisk perspektiv med hensyn til anvendelsen av slike miljøvennlige gasskraftteknologier. Etter flertallets oppfatning bør utvikling og realisering av kommersielle gasskraftverk med CO 2-deponering gjøres i tre ulike, men overlappende stadier; en bred satsing med fokus på FoU (2-5 år), en demofase (3-10 år) og en tidlig kommersiell fase med fullskala kraftverk (10-15 år).

Utvalget har vurdert om det er et alternativ å "hoppe over" fase 1 og eventuelt også fase 2 og gå rett på realisering av et fullskala anlegg. Utvalgets flertall kan i dag ikke se det som verken teknologisk eller kommersielt fornuftig å støtte en slik linje. Det anbefales derfor at en normal teknologisk utviklingsprosess følges, gjennom etablering og drift av pilot- og demonstrasjonsanlegg før fullskala produksjonsanlegg besluttes.

Utvalget har pekt på betydningen av å få frem virkemidler som kan bidra til mer effektiv energiproduksjon på sokkelen, herunder kraft fra land. Utvalget har også pekt på at ulike støtte- og incentivordninger bør vurderes i forbindelse med infrastruktur for CO 2 til deponering eller til bruk som trykkstøtte offshore. I denne sammenheng anbefaler også utvalget at norske myndigheter påtar seg ansvar for å være en pådriver internasjonalt med tanke på å få etablert en akseptert metodikk for godkjenning av sikre lagringsløsninger som også kan aksepteres i Kyotosammenheng.

Etter utvalgets oppfatning vil bruk av hydrogen som energibærer være en miljøvennlig og bærekraftig løsning i et fremtidig energisystem. Det er en viktig politisk oppgave å legge til rette for et skifte i energisystemet som overgang til hydrogen representerer. Utvalget har gitt en rekke anbefalinger vedrørende offentlig medvirkning til oppbygging av nødvendig distribusjonssystem, avgiftslettelser i en introduksjonsfase, støtte til prøveordninger og demonstrasjonsprosjekter, samt satsing på forskning og teknologi-utvikling. Utvalget anbefaler at det etableres et større nasjonalt hydrogenprogram der ulike tiltak samles, og at dette skal være en del av den totale satsingen på miljøvennlige gassanvendelser i Norge.

Utvalget har på bakgrunn av sine totale anbefalinger drøftet hvordan forskning og utvikling kan bidra til å stimulere utprøving, kommersialisering og introduksjon av nye miljøvennlige gassanvendelser i Norge. Utvalget har vurdert og gått inn for en sterk økning i satsingen til slike formål og har sett det som viktig at denne har et langsiktig perspektiv (10-15 år). I lys av de sammensatte utfordringer som er knyttet til koordinering og samordning av de ulike aktivitetene og fasene i innovasjonskjeden (forskning, utvikling, kommersialisering og introduksjon) har utvalget sett det som hensiktsmessig at det opprettes et eget statlig innovasjonsselskap. Det er viktig at et slikt selskap forvalter hovedtyngden av den offentlige innsatsen innenfor alle relevante hovedområder; bl.a. gasskraft med CO 2-håndtering, hydrogen som energibærer og CO 2-håndtering inkludert salg av CO 2 til økt oljeutvinning.

Utvalget anbefaler videre at det etableres et samlet forskningsprogram under Norges forskningsråd som omfatter alle relevante områder. Utvalget har i denne sammenheng særlig understreket behovet for stabilitet og langsiktighet i finansieringen av forskningen. Det forutsettes et tett samarbeid mellom Forskningsrådet og det anbefalte innovasjonsselskapet, slik at nødvendig koordinering med selskapets øvrige aktiviteter ivaretas.

Utvalget forutsetter at organiseringen av innovasjonsselskapet utredes nærmere.

Utvalget vil foreslå at selskapet gis en solid kapitalbase og foreslår at denne settes til minimum 5 mrd. NOK. En slik kapitalbase åpner for en årlig satsing på om lag 300 mill.kr. som da skal finansiere både forskning, kompetanseoppbygging, teknologi-utvikling, demonstrasjon og kommersialisering.

Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Adm.direktør Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk, leder
Daglig leder Siri Engesæth, Miljøstiftelsen Bellona
Selvstendig næringsdrivende Kaci Kullmann Five
Konserndirektør Bente Hagem, Statnett SF
Seniorrådgiver Arent M. Henriksen, SIVA
Avd.sjef Eirik Normann, Norges forskningsråd
Ass.direktør Elizabeth Baumann Ofstad, Hydro Energi
Professor Geir Owren, Institutt for klima- og kuldeteknikk, NTNU