"Bruk av gass i Norge"

Kjære gassforsamling!
Jeg synes det er meget hyggelig å bli bedt om å åpne den niende gasskonferansen i Bergen.

Gasskonferansen i Bergen har blitt et årlig møtested for alle som interesserer seg for bruk av gass, både til industri- og stasjonære energiformål, men også i transportsektoren. Nettopp bruk av gass i transportsektoren er viktig i Bergen. I dag er over 40 gassbusser satt inn i bytrafikken fra to nye fyllestasjoner. I løpet av 2002 vil 80 gassbusser trafikkere Bergen. Det er utvilsomt norsk rekord!

Overgang til gassbusser har ført til lavere utslipp av blant annet NOx og partikler. I tillegg er lydnivået for gassbusser lavere enn for konvensjonelle dieselbusser. Både for NOx, partikler, og støy, er det forskrifter som setter en øvre grense. Overgang til gass i transportsektoren kan være et av flere virkemidler for å nå disse grensene. I tillegg vil folk i Bergen trives enda bedre.

Norge har store naturgassressurser. I dag blir så godt som all gass fra norsk sokkel eksportert til utlandet. Regjeringen vil i større grad ta i bruk naturgass til innenlands verdiskapning. Norge har en stor kompetanse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Denne kompetansen ønsker regjeringen å ta vare på, og videreføre inn i fremtiden. Også i denne salen er det samlet mye kompetanse. Jeg tenker da særlig på kompetanse knyttet til bruk av naturgass. I tillegg representerer dere mye av det store lokale engasjementet for å ta i bruk mer naturgass som finnes rundt i Norge. De lokale og regionale initiativene og samarbeidet som finnes vil spille en viktig rolle for den fremtidige anvendelsen av gass. Dette engasjementet vil jeg søke å ta vare på i forbindelse med arbeidet med en strategi for innenlandsk bruk av gass.

Regjeringen ønsker å føre en energipolitikk som fremmer verdiskapning, men som i tillegg baserer seg på målet om en bærekraftig utvikling. Dette vil også være en viktig hjørnestein i strategien for innenlandsk bruk av gass.

I Europa har man etter hvert fått mange års erfaring med bruk av naturgass. Noen av de mønstrene som avspeiler seg i Europa viser en noe annen fordeling av gassanvendelsen enn i Norge. Tall fra det Internasjonale Energibyrået (IEA) viser at om lag 66 prosent av det totale gassforbruket i de europeiske OECD-landene i 1999 gikk til oppvarmingsformål i industri, husholdninger og offentlige bygg og kontorer. 25 prosent ble brukt til kraft og varme- produksjon, mens bare om lag 4 prosent ble brukt som råstoff i petrokjemisk industri. Transportsektoren stod bare for en marginal del av forbruket.

I Norge er bildet helt annerledes, med industrien som største bruker, og kun en liten andel til oppvarming. Metanolfabrikken på Tjeldbergodden stod i fjor for om lag 90 prosent av den innenlandske anvendelsen av naturgass. Dersom utviklingen i Norge følger den europeiske utviklingen vil veksten i bruk av gass i større grad skje innen stasjonær energiforsyning.

Gass i stasjonær energiforsyning
I Norge, med den rike tilgangen på vannkraft, har en frem til de siste årene hatt liten tradisjon for å vurdere alternativ til elektrisitet i energiforsyningen. Elektrisitet har gjennom høye avgifter på fyringsolje erstattet en stor del av oljefyringen. Vedfyring har lenge bare vært et supplement til elektrisk oppvarming.

Håndteringen av kraftbalansen knyttet til tørrår er den største utfordringen i energiforsyningen. Tørrår er langt på vei et særnorsk problem knyttet til vannkraftens dominerende rolle i norsk kraftproduksjon. Vannkraften står for nær all produksjon av elektrisitet i Norge. Fordi det er store forskjeller i nedbøren fra år til år, er det også store variasjoner i tilsigene til vannkraftverkene og den årlige kraftproduksjonen her i landet.

Problemene knyttet til håndteringen av kraftbalansen er økende. Investeringene i energianlegg har vært lave gjennom mange år, samtidig som det er ventet at forbruket vil fortsette å stige til tross for en sterk satsing på enøk-tiltak. Dette har ført til en gradvis tilstramming av kraftbalansen. Fra 1990 til 2000 økte den årlige bruken av elektrisitet med 18 TWh, mens veksten i produksjonskapasiteten i samme periode bare var 3,9 TWh.

Tidligere hadde Norge normalt et overskudd på kraft. Det var da uproblematisk å håndtere perioder med lite nedbør gjennom den etablerte overføringskapasiteten med andre land i tillegg til at en tappet ned vannmagasinene. Utviklingen gjennom de senere årene har ført til at energiforsyningen er blitt sårbar for tørrår.

Det er videre grunn til å regne med at evnen til å meste en svikt i elektrisitetsproduksjonen vil bli dårligere i de nærmeste årene fremover. Utbyggingstiden i kraftsektoren er lang og de prosjektene som vil bli fullført i årene fremover vil gi liten produksjonstilvekst. Samtidig må en regne med at veksten i forbruket vil fortsette til tross for en sterk satsing på enøk-tiltak. Situasjonen blir i tillegg forverret av at også de andre nordiske landene har en svak vekst i produksjonen i forhold til veksten i forbruket.

Regjeringen mener at det er viktig å finne nye løsninger for å sikre energiforsyningen. Dette må imidlertid skje på en måte som er miljømessig akseptabel. Satsing på distribusjon og bruk av naturgass vil kunne være et element i en slik sammenheng.

Både bruk av gass, nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme konkurrerer med strøm i den stasjonære energiforsyningen. Som resultat kan vi få et system med dobbel og kanskje trippel infrastruktur for energiforsyning. Vi ser at den ensidige satsingen på elektrisitet kan være historie, og derfor må vi ha et system der konkurranseflaten mellom ulike energibærere blir riktig. Konkurranseforholdet mellom de ulike energikildene påvirkes av flere faktorer. For eksempel vil strømtariffen og måten den er bygd opp på være en viktig faktor for om andre energikilder vil være lønnsomme. Andre faktorer er skatter og avgifter eller eventuelt fritak for slike. Også inntektsreguleringen av nettet vil kunne påvirke nettselskapene til å satse på alternative løsninger til utbygging av nettet.

Departementet er kjent med at denne problemstillingen er aktuell i flere konkrete saker. Et tydelig eksempel har vi på Nord-Jæren der en ny kraftlinjeutbygging er satt opp mot bygging av gassrør til Stavanger. Vi bør sikte mot å ha rammebetingelser som sikrer at det blir bygd distribusjonssystemer for gass, desentral kraftproduksjon basert på gass og direkte bruk av gass i slike tilfeller dersom dette er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet.

Fra 1. januar 2002 har det nyopprettede statsforetaket Enova vært i drift i Trondheim. Enova har ansvaret for omleggingen av energibruk og –produksjon. Formålet med omorganiseringen er å få større slagkraft i arbeidet og sikre en mer effektiv bruk av offentlige midler. På denne måten kan en oppnå større reduksjoner i forbruket samtidig som produksjonen fra nye fornybare energikilder per støttekrone øker. Økt bruk av naturgass vil spille en viktig rolle i arbeidet med omleggingen. Hvilken rolle Enova vil spille i forhold til forvaltningen av støttemidlene til økt bruk av gass vil bli drøftet nærmere i stortingsmeldingen om innenlandsk bruk av gass som jeg tar sikte på å legge frem for Stortinget i juni. En slik vurdering har Stortinget også bedt regjeringen om.

En omlegging av energisektoren må skje innenfor rammen av et fungerende energimarked. Regjeringen ønsker å utvikle energimarkedene i en retning som bidrar til å styrke mulighetene for en omlegging av energibruk og energiproduksjon. Ved å ytterlige synliggjøre kostnadene ved bruk av de ulike delene av energisystemet, kan beslutningene som tas av aktørene lokalt bli mer i samsvar med de samfunnsøkonomisk beste løsningene.

Et viktig aspekt ved bruk av gass er miljøfordelene. Overgang fra mer forurensende fossilt brensel til naturgass gir lavere utslipp. Både av partikler, NO _x og CO ₂. At gass er mer miljøvennlig enn mange alternativer er en viktig forutsetning for regjeringens gassatsing. I den nylig overleverte rapporten fra gassteknologiutvalget blir blant annet ulike miljøvennlige gassteknologier drøftet. Denne rapporten vil være en av flere viktige innspill til den kommende stortingsmeldingen om bruk av gass.

Arbeidet med meldingen er i full gang. Det tas i meldingen sikte på å gi en grundig drøfting av kritiske faktorer for bruk av naturgass i Norge. Slike kritiske faktorer vil blant annet være miljø, regulering av infrastruktur og finansiering.

Miljø
Vi vet at den internasjonale utviklingen påvirker situasjonen i Norge også på energiområdet. Dette er ikke minst knyttet til miljøutfordringen. Vi ser en utvikling i det internasjonale samfunnet der nasjonene går sammen om felles mål for miljø på flere områder.

Klimautfordringen er et område som må tas alvorlig. Regjeringen har nylig lagt frem en egen tilleggsmelding til Klimameldingen. Regjeringen legger vekt på tidlig å få på plass fremtidsrettede virkemidler som reduserer de nasjonale utslippene før Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode. Regjeringen foreslår i tilleggsmeldingen at det etableres et nasjonalt kvotesystem med kvoteplikt fra 2005 og at det gjennomføres en rekke andre nasjonale tiltak. Ved å innføre et kvotesystem for de utslippskildene som ikke er omfattet av CO ₂-avgift der dette er praktisk gjennomførbart, samtidig som vi beholder dagens CO ₂-avgifter, blir nær alle utslippskilder underlagt klimavirkemidler. Samlet vil dette føre til at Norge får et av verdens mest omfattende systemer for å regulere utslipp av klimagasser.

Oppfølgingen av Gøteborg-protokollen er et annet hovedsatsingsområde. Et bredt arbeid som blant annet tar sikte på å avklare hvilke virkemidler som skal benyttes for å oppfylle forpliktelsene er satt i gang. Mange departementer deltar i dette. Jeg vil gjerne understreke at regjeringen ønsker et sektorovergripende perspektiv på miljøutfordringene.

I tillegg ser vi at lokale miljøutfordringer får økende fokus. NOx utslipp kan være mer belastende i ett område enn i et annet. Dette har vært en særlig utfordring i forbindelse med håndteringen av utslippstillatelser for gasskraftverk. I større byer er utfordringen knyttet til den lokale luftkvaliteten. Det viser seg blant annet at vedfyring, som er en viktig energikilde i Norge, bidrar sterkt til partikkelinnholdet i luft. En forskrift om lokal luftkvalitet (Grenseverdiforskriften) har vært på høring og vil tre i kraft i løpet av kort tid.

Naturgass bidrar til positive miljøeffekter når den kommer som erstatning for annet fossilt brennstoff. Som nevnt har Norge gjennom internasjonale miljøavtaler som Kyoto- og Gøteborg-protokollen forpliktet seg til å redusere sine utslipp av miljøskadelige stoffer. Den innenlandske satsingen på naturgass må derfor tilpasses disse målene og bidra til at målene nås på den mest kostnadseffektive måten.

Regulering av infrastruktur
Som jeg nevnte tidligere vil regulering av en gassinfrastruktur, men også hvordan konkurrerende infrastrukturer reguleres, kunne påvirke lønnsomheten i distribusjon av gass. El-nettet er underlagt regulering gjennom inntektsrammereguleringen og gjennom forskriftene for tariffene. Reguleringen skal sammen med forskrifter om energiplanlegging i e-verk, bidra til en grundig og reel planlegging av alternativer til nettutbygging. Målet er å få til en effektiv utnyttelse av nettet til glede for kunder og energiverk. Reguleringene skal også bidra til fremtidige investeringer i nettet. Selv om vi klarer å få til en god regulering, bør den samfunnsmessige nytten vurderes. En har ikke noen garanti for at hensynet til energiverkenes bedriftsøkonomi gir et godt nok svar på hva som er den beste investeringen. Det er uansett viktig at energiverkene er seg bevisst på at de vurderer alternativer til elnettet når tiden er inne for å øke kapasiteten. Gass kan i noen tilfeller være et slikt alternativ.

Gassmarkedsdirektivet legger også viktige føringer for bruk av gass i Norge og det er nødvendig å se på hvordan dette best mulig kan implementeres i norsk lov. Gassmarkedsdirektivet etablerer blant annet felles regler for regulering av overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass. Formålet er å legge til rette for konkurranse i gassmarkedet gjennom å sikre andre enn eierne av gassrørledningene adgang til å transportere gass, såkalt tredjepartsadgang. Hvordan Norge formelt velger å implementere gassmarkedsdirektivet og tilhørende forskriftsbestemmelser vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen. Den faktiske utformingen av forskrifter vil bli utarbeidet i tråd med den nasjonale strategien som etableres i stortingsmeldingen.

Gasskraft med CO ₂-håndtering
I Sem-erklæringen slås det fast at inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen, forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg med CO ₂-håndtering.

En omfattende bruk av naturgass i Norge krever at det etableres noen store brukere med høy etterspørsel. Et gasskraftverk med CO ₂-håndtering kan være en slik stor bruker. Som redegjort for i Sem-erklæringen ønsker regjeringen å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere gasskraftverk med CO ₂-håndtering. Det pågår et arbeid for å vurdere ulike modeller for hvordan dette kan organiseres og finansieres. Jeg tar sikte på å presentere dette arbeidet nærmere i den kommende meldingen om bruk av gass.

Støtteordninger til utbygging av infrastruktur for gass
Ved transport av store gassvolumer er rør det mest aktuelle alternativet, men naturgass kan også transporteres i bulk som CNG eller LNG. Hvilke av de ulike transportformene som er best egnet må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er derfor viktig av den støtteordningen som velges tar hensyn til ulikhetene ved transportform, og at en velger det prosjektet som er mest lønnsomt ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Den støtteordningen som velges må også være innenfor statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

Det er en nærliggende tanke at de fleste av dere som er samlet her i dag ønsker å få vite mer konkret hva regjeringen tenker om støtte til bruk av gass. Det er naturlig, men jeg håper dere har forståelse av at jeg på det nåværende tidspunktet ikke kan si noe mer konkret.

Avslutning
Regjeringen ønsker å føre en offensiv energipolitikk, samtidig som vi vil vektlegge en bærekraftig utvikling. Satsing på naturgass er et skritt i riktig retning. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff i industrien og i transportsektoren. Naturgass vil samtidig bidra til innenlands verdiskapning. Samtidig må vi være oppmerksomme på at både markedsmessige forhold, og den teknologiske utviklingen vil være av betydning for mulighetene til å ta i bruk gass i Norge.

I den kommende stortingsmeldingen tar regjeringen sikte på å drøfte kritiske faktorer for økt bruk av gass i Norge. Jeg har nevnt noen av de viktigste her i dag. Offentlige støtteordninger er blant disse faktorene. Det er imidlertid viktig å ikke bare fokusere på ulike former for støtte, men også se på andre rammebetingelser som påvirker bruken av naturgass i Norge. Utvikling av renseteknologier for gasskraftverk, konkurranseflaten mot andre energibærere og avgiftspolitikken vil blant annet være med å påvirke utbredelsen av gass.

Et annet forhold som er viktig for næringen er at de rammebetingelsene som etableres er langsiktige og forutsigbare. Her må vi politikere ta vårt ansvar og sørge for at så skjer.

Ser man litt lenger inn i fremtiden kan det godt tenkes at hydrogen blir en viktig energibærer. Det er derfor viktig at den gass-satsingen som regjeringen legger opp til også tar høyde for at hydrogen kan fases inn som fremtidens energibærer.

Takk for oppmerksomheten!