TALEPUNKTER FOR STATSMINISTEREN

· Jeg vil takke for invitasjonen til å besøke moskéen. Jeg har besøkt dere tidligere, men da ikke som landets statsminister. Jeg har sett frem til dette besøket og til dialogen med dere. Jeg har også venner her og setter pris på den gode kontakten med pakistanske miljøer i Norge.

· Jeg har lenge vært sterkt engasjert av arbeidet med å bygge bro mellom ulike trossamfunn og kulturer. Det er både viktig og en kilde til inspirasjon, å kunne bidra til å øke den gjensidige respekten og forståelsen mellom ulike kulturer og trossamfunn. Aldri har dette vært viktigere enn nettopp i disse tider. Aldri har vi trengt denne dialogen mer enn i dag.

· Dere representerer en viktig ressurs for Norge. Dere beriker det norske samfunn, også kulturelt. I en verden preget av globalisering trenger vi dere for å hjelpe oss til å bygge broer mellom ulike kulturer.

· Vi lever i en vanskelig tid. De grusomme terroranslagene mot USA har skapt frykt og angst, også i Norge. Jeg vet at det også har skapt uro og utrygghet i norske innvandrermiljøer. Jeg er kjent med at frykten for terror går utover muslimer i Norge. Dessverre har noen satt likhetstegn mellom muslim og terrorist. Trakassering av barn har forekommet. Dette er sterkt beklagelig. Dette tar jeg sterk avstand fra. Ingen må føle seg truet eller risikere trakassering på grunn av sin tro, hudfarge eller etniske opprinnelse. Min regjering har forpliktet seg til aktivt å bekjempe rasisme og diskriminering.

· Norge er i dag et land med flerkulturelle trekk. Og nordmenn har i dag ulik kulturell bakgrunn. Dette er verdifullt for oss alle. Men denne verdien får vi ikke gratis. Det krever noe av oss alle. Det krever toleranse og kunnskap. Det er et klart behov for å øke informasjonen om Islam i Norge. Jeg vet at World Islamic Mission ønsker å gjøre en innsats her. Det er også behov for å styrke dialogen mellom de ulike trossamfunn her i landet. Som kristne og muslimer har vi en felles stamfar i profeten Abraham. Alle er vi Abrahams barn.

· Kampen mot terrorisme er ikke en kamp mellom ulike religioner. Det er en kamp rettet mot personer og mot nettverk som, for å nå sine mål, med viten og vilje sender tusenvis av uskyldige mennesker i døden. Blant de drepte i New York var både kristne og muslimer, folk fra Amerika og Afrika, Europa og Asia. Seks tusen uskyldige mennesker ble drept med overlegg – og med kaldt blod etter lang tids nitid planlegging.

· Det var en avskyelig handling – i strid med moralske bud som både Bibelen og Koranen gir. Vi må finne de ansvarlige og deres støttespillere – og stille dem til ansvar. Vi må ikke glemme 11. september.

· Mitt budskap til dere og til hele det norske folk er dette: Vi må stå sammen i kampen mot terrorismen! Folk fra alle land, fra alle trossamfunn, fra alle politiske leire - vi må stå sammen om å bekjempe terror og ondskap – stå sammen om å bygge gode fellesskap og trygge samfunn.

· FN er verdens møteplass. Det samstemte vedtak i FNs sikkerhetsråd viser at en hel verden står samlet i fordømmelsen av terror. Også Organisasjonen av islamske land har fordømt terroranslagene.

· I tiden etter terroranslagene ble det gjort store anstrengelser for å få Osama bin Landen og hans medhjelpere utlevert. Dette både for å straffe de skyldige og for å forhindre nye terroranslag. Men Taliban-regimet i Afghanistan ville ikke, de nektet å følge FNs vedtak. I stedet gir det terroristene beskyttelse.

· Det er trist at Taliban hindret en fredelig løsning. Som et aller siste virkemiddel er USA - med verdenssamfunnets støtte - blitt nødt til å bruke militær makt for å stanse terroristene og ødelegge deres leire.

· De militære aksjonene er klart forankret i folkeretten.

· De militære virkemidlene kommer i tillegg til det intense arbeid som foregår politisk og diplomatisk for å bekjempe terrorisme. Det er også iverksatt omfattende tiltak for å følge opp det bindende vedtaket i FNs Sikkerhetsråd for å bekjempe finansieringen av terrorisme.

· Jeg forstår at mange spør seg om vi har tatt de riktige valgene. Bruk av militære virkemidler innebærer alltid etiske dilemmaer. Jeg skjønner folks uro. Alt må gjøres for å unngå at sivile rammes. Ethvert menneskeliv som går tapt er ett for mye. Vi føler med ofrene for den årelange konflikten i Afghanistan.

· Situasjonen i Afghanistan kaller på storstilt humanitær bistand. Det afghanske folk har lidd gjennom flere tiår. Før 11. september var hele 5 millioner afghanere avhengige av nødhjelp fra FN og andre internasjonale organisasjoner. Nødhjelpsbehovet var stort før krigen mot terrorisme begynte, men bistanden relativt liten. Paradoksalt nok har denne situasjonen endret seg. De siste ukene har mange land flerdoblet den humanitære bistanden. Og vi vet at hjelpen kommer fram.

· Jeg kan forsikre at vi gjør alt vi kan for å hjelpe flyktninger og de som lider nød. Den humanitære bistanden fra Norge er kraftig trappet opp og totalt 305 millioner kroner er øremerket Afghanistan i år.

· Talibanregimet vanskeliggjør hjelpearbeidet. FNs nødhjelpskoordinator peker på at manglende samarbeidsvilje fra Talibans side og plyndring av FN-kontorer er de viktigste hindre for det humanitære hjelpearbeidet.

· Talibanregimet har forsterket og forsterker det afghanske folks lidelse. Det undertrykker befolkningen og er et hinder for landets utvikling. Kvinner nektes å delta i arbeidslivet. Piker får ikke gå på skolen. Kvinner og menn henrettes offentlig. Menneskene lever i frykt og nød. Regimet tilsidesetter befolkningens grunnleggende behov og fundamentale rettigheter.

· Millioner av mennesker har flyktet fra Afghanistan i senere år. Også her i Norge har mange afghanere fått opphold og beskyttelse. Ved siste årsskifte var det nesten et tusen afghanere i Norge, de første ni månedene i år kom rundt 650 nye. Dette skjedde før den 11. september.

· Folket i Afghanistan fortjener en bedre framtid. Landet trenger et nytt styre som representerer de ulike befolkningsgruppene i landet. Et styre som setter menneskeverdet i høysetet. Som gir den afghanske befolkningen frihet fra frykt og undertrykkelse. Som gir afghanerne frihet til å skape, til å ytre seg, og til gjennom egne valg å kunne realisere seg selv til beste for land og folk. Dette er alle menneskers grunnleggende rettigheter. Jeg vil understreke at den politiske løsningen må komme innenfra - fra det afghanske folket selv - bare da kan grunnlaget legges for stabilitet, fred og utvikling i landet.

· Vi må beseire terroren sammen. Folk må føle seg trygge i hverdagen. Vi kan ikke tillate nye terrorangrep hvor tusenvis av uskyldige dør.

· Vi i Norge må gjøre det vi kan for å hjelpe det nødlidende folket i Afghanistan. De er våre medmennesker. De fortjener vår støtte. Derfor øker vi vår nødhjelp til landet.

· Vi er heldige som bor i Norge – et fredelig og rikt land. Vår egen rikdom må ikke få oss til å glemme at andre er fattige, lider urett og undertrykkes.

· Som kristne og som muslimer kan vi be til Gud om fred, og stå sammen om viktige felles verdier. Som ledere i trossamfunn og som politikere kan vi være med og bygge tillit og forståelse mellom folk. Alle kan vi motarbeide diskriminering, rasisme og hat, og fremme menneskeverd, toleranse og gjensidig respekt i et flerkulturelt fellesskap.

· Jeg verdsetter det arbeid som gjøres i moskeene for å lære hvordan vi tar hensyn til hverandre, gjør gode gjerninger og motarbeider ondskapen i verden.

· Derfor vil jeg hilse dere alle med et ord fra Koranen. I den norske oversettelsen står det i Sure 2, vers 204. I moskeens Koran står det i vers 208:

Dere som tror, søk hen til fred og harmoni alle sammen!”

· Som statsminister vil jeg representere alle i vårt land, arbeide for likeverd og rettferdighet. Jeg vil på ny takke for invitasjonen til å komme hit i dag, og er glad for denne anledningen til å knytte sterkere bånd til det muslimske miljøet i Norge.