Hele mitt voksne liv har jeg søkt å bedre levekårene for de fattige og forfulgte – og å bidra til en verden hvor menneskerettigheter og grunnleggende friheter, toleranse og menneskeverd står i sentrum.

Det må ikke være tvil om den norske regjeringens målsettinger og holdninger i kampen mot internasjonal terrorisme. Derfor vil jeg kommentere de påstander som settes fram i det såkalte ”Opprop for fred” i Vårt Land 27.09. Debatt om disse spørsmålene er bra, men artikkelen baserer seg på en del misforståelser. Jeg vil særlig understreke:

1. Norge er ikke i krig med Afghanistan. Norge er i krig mot internasjonal terror. Vi deltar i allierte militære aksjoner i Afghanistan på anmodning fra, og i nært samarbeid med, de afghanske myndigheter.

2. I den grad det vil være nødvendig å bombe militære mål i Afghanistan – aktive al-Qaida og Taliban grupperinger, og deres gjenværende baser, anlegg og utstyr - vil grundige prosedyrer i henhold til norske retningslinjer følges før det gis klarsignal til bombing. Men dette er faktisk den minst aktuelle rollen til de norske F-16 flyene – langt viktigere er følgende tre hovedoppgaver:

For det første, forebygging og avskrekking. Gjenværende Taliban-soldater og al-Qaida terroristgrupper søker gjennom ulike attentat og terroraksjoner å drepe president Karzai og medlemmer av hans valgte regjering. Samtidig gjør de sitt ytterste for å vanskeliggjøre det humanitære hjelpearbeidet og gjenoppbyggingen av landet. Gjennom kontroll med og patruljering av luftrommet over landet, vil de 18 danske, nederlandske og norske F-16-flyene kunne spille en viktig forebyggende rolle.

For det andre vil flyene ha en viktig rolle i å bistå og beskytte afghanske og allierte soldater på bakken – på tilsvarende måte som våre egne spesialstyrker tidligere har dratt nytte av beskyttelsen fra andre lands flystyrker.

For det tredje vil F-16 flyene kunne forsvare den flernasjonale sikkerhetsstyrken (ISAF), i den grad disse soldatene blir utsatt for angrep fra terroristgrupper og Taliban.

3. Alle i Norge er i utgangspunktet i mot krig og krigshandlinger. Dessverre har vi i enkelte situasjoner intet annet valg. Da som en siste utvei for å beskytte de verdier vi setter høyest. I møte med blindt hat, aggressiv ekstremisme og religiøs fanatisme har tradisjonelle konfliktløsningsmekanismer vist seg ikke å være et reelt alternativ.

På bakgrunn av den alvorlige trussel vi nå står overfor, blir derfor det klisje-pregede ”bomber kan ikke skape fred” både upassende og upresist. Det er faktisk militær makt som har fjernet det undertrykkende og intolerante Taliban-regimet og ødelagt al-Qaidas treningsleire i Afghanistan. Dermed er mulighetene for gjennomføringen av nye terroraksjoner i både USA og Europa kraftig redusert.

4. De amerikansk-ledede militære operasjoner i Afghanistan har et solid folkerettslig grunnlag. FNs Sikkerhetsråd slo allerede 12. september i fjor fast retten til individuelt og kollektivt selvforsvar i samsvar med FN-paktens artikkel 51. Samme dag erklærte også alle NATOs medlemsland at terroranslagene mot USA var å regne som et angrep på alliansen som helhet.

Fra første øyeblikk har Norge gått sammen med en bred internasjonal koalisjon i kampen mot internasjonal terrorisme. Vi har videreført regjeringen Stoltenbergs linje, som også har bred oppslutning på Stortinget.

5. FN har tatt flere nye initiativ i kampen mot internasjonal terror. Det iverksettes både politiske, diplomatiske, økonomiske, finansielle og militære tiltak. Når det gjelder de militære operasjoner mot Taliban og al-Qaida, har ikke FN ønsket å påta seg et særlig ansvar for disse operasjoner, men snarere overlatt dette ansvar til den internasjonale koalisjonen ledet av USA. Dette har et flertall av FNs medlemsland og Sikkerhetsrådets medlemmer ansett som både naturlig og riktig.

6. De afghanske myndigheter med president Karzai i spissen og FNs generalsekretær har ønsket å utvide virkeområdet og å forlenge mandatet til den flernasjonale sikkerhetstyrken i Afghanistan (ISAF). Hvis den skal dekke hele Afghanistan er det snakk om en styrke på flere ti-talls tusen mann. Det er vanskelig å få FNs medlemsland til å stille soldater til en så stor styrke. I tillegg ville det trolig ikke vært mulig – i den sikkerhets-situasjonen man til nå har hatt i Afghanistan – å få land til å bidra med tropper. Norge har likefullt vært åpen for å vurdere dette, men vi har samtidig lagt vekt på at sikkerheten for styrkene må ivaretas på en fullt ut tilfredsstillende måte.

7. Den flernasjonale sikkerhetstyrken har et helt annet mandat enn de amerikansk-ledede militære aksjoner. ISAF-styrken er hovedsakelig utplassert i Kabul for å trygge situasjonen i byen for befolkningen og landets valgte myndigheter. I tillegg bistår ISAF-styrken etter behov og evne i det humanitære arbeidet og i den langsiktige gjenoppbyggingen av landet. Operasjon ”Enduring Freedom” har en helt annen rolle. Den skal nedkjempe gjenværende grupperinger av terroristnettverkene og deres støttespillere.

Begge operasjoner er av stor betydning og utgjør viktige elementer i en samlet og helhetlig internasjonal satsning. ISAF-styrken ville trolig ikke ha vært i Afghanistan uten den ryggdekning og beskyttelse som de amerikansk-ledede militære operasjonene gir.

8. Norge har som leder av den internasjonale støttegruppen for Afghanistan en nøkkelrolle i arbeidet med humanitær bistand og støtte til gjenoppbygging av landet. Sammenlignet med andre land har vi gitt store nasjonale bidrag, samtidig som flere viktige norske frivillige humanitære organisasjoner gjør en storartet innsats. For meg har det aldri vært en aktuell problemstilling å sette den militære innsatsen opp mot den humanitære.

9. Jeg har lenge vært opptatt av at vi, sammen med nødvendige politiske, diplomatiske, økonomiske og militære tiltak, setter et særskilt fokus på underliggende forhold som kan gi grobunn for ekstremisme, fanatisme og terrorisme. Det finnes imidlertid ingen unnskyldning for terrorisme. Terroristene ønsker ikke å forandre våre samfunn gjennom deltakelse i politiske prosesser. De ønsker å ødelegge samfunnet vårt og erstatte et levende demokrati og fri meningsutfoldelse med ensretting, intoleranse og hat overfor annerledes tenkende. Det kan vi ikke akseptere.

Det er behov for en kritisk og aktiv debatt om våre militære bidrag i kampen mot internasjonal terrorisme. Det dreier seg om alvorlige spørsmål. Vi må alltid gjøre våre valg bygget på solide analyser, grundige avveininger og den ansvarlighet som situasjonen tilsier.