I tråd med regjeringens plan om å nå et bistandsnivå på 1%
av BNI, legger regjeringen også i år opp til en økning av
bistandsbudsjettet. I budsjettframlegget for 2004 økes bistanden
fra 0,93% til 0,94% av BNI. Totalt vil i overkant av 15 mrd. kroner
gå til bistand i 2004.
Utdanning er jobb nr. 1 – regjeringen følger opp
strategien
Ingen investeringer er mer
effektive i kampen mot fattigdom enn utdanning. Fortsatt mangler
123 millioner barn grunnutdanning og flertallet av disse er jenter.
Regjeringen legger i 2004 opp til å øke satsingen på utdanning med
om lag 200 mill kroner. Mer enn halvparten av økningen går til
UNICEFs utdanningsprogram for jenter. Regjeringen følger opp
strategien "Utdanning som jobb nr. 1", som legger opp til nær en
dobling av utdanningsbistanden fra 2003 til 2005.
Bekjempelse av hiv/aids-epidemien – regjeringen styrker
innsatsen for behandling av hivsmittede og aidssyke
Regjeringen fortsetter den sterke
satsingen for å bekjempe hiv/aids-epidemien. I årets budsjett
legger regjeringen særlig opp til å styrke innsatsen for bedre og
rimeligere behandlingstilbud for hivsmittede og aidssyke. Norge er
den 3. største giveren til FNs hiv/aidsprogram (UNAIDS). I
budsjettet for 2004 legges det opp til at støtten til kampen mot
hiv/aids gjennom multilaterale kanaler trappes opp med 50 millioner
kroner.
Oppfølging av Johannesburg – regjeringen prioriterer
kapasitetsbygging i samarbeidsland
Verdenstoppmøtet om bærekraftig
utvikling i Johannesburg (høsten 2002) krever oppfølging, både
nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen vil over en 3-årsperiode
bevilge 375 mill. kr. ekstra over bistandsbudsjettet til oppfølging
av de utvalgte WEHAB-områdene –
(vann, energi, landbruk og biologisk mangfold). I
budsjettet for 2004 videreføres økningen på 125 millioner kroner
som ble bevilget i 2003 til tiltak innenfor disse områdene. Det
legges opp til en særlig prioritering for å styrke miljøforvaltning
hos Norges samarbeidsland.
Økt overgangsbistand – regjeringen gir mer til land på vei
ut av krise og konflikt
Bevilgningen til slik
overgangsbistand økes fra 400 til 450 mill. kroner for 2004.
Gjennom dette vil Norge kunne stille sterkere opp for land som
opplever et gap mellom det internasjonale samfunn sin
tilstedeværelse under de akutte krisene og behovene som melder seg
ved overgangen til mer stabile forhold. Det dreier seg blant annet
om land som Sudan, Afghanistan og Irak. I disse kritiske fasene av
et lands utvikling opplever dessverre mange land å bli sviktet, for
andre mer akutte kriser i andre deler av verden.
Endringer i listen over norske samarbeidsland
Utviklingen i landene Afghanistan,
Kenya og Madagaskar har det siste året vært så markant positivt at
Regjeringen foreslår å gjøre disse tre landene til samarbeidsland
for norsk bistand. Dette innebærer at Norge styrker relasjonene og
planlegger mer langsiktig utviklingssamarbeid med disse landene.
Samtidig foreslår Regjeringen at India og Zimbabwe fjernes fra
listen over samarbeidsland. For India skjer dette som følge av at
landet selv ønsker færre giverland, mens for Zimbabwe skjer dette
på grunn av den stadig forverrede utviklingen av styresettet.
Omlegging av forvaltningen – regjeringen reformerer UD og
NORAD
Norsk og internasjonal
utviklingspolitikk er gjennom store reformer. Samlingen om felles
mål
(Tusenårsmålene) og mer helhetlige strategier for
fattigdomsbekjempelse krever også endringer i måten forvaltningen
av det norske utviklingssamarbeidet er organisert. Regjeringen
legger i budsjettet for 2004 fram prinsippene for den nye, norske
utviklingsforvaltningen.
Økningen i bistandsbudsjettet tilsvarer 633,4
millioner kroner.
Kontaktperson: Espen Gullikstad, telefon 22 24
39 11 / 91 70 81 22
