Strategisk rammeverk: Angola 2003-2005

Innhold

Sammendrag

1. Innledning

2. Rammebetingelser og hovedutfordringer

3. Overordnet målsetting, delmål og virkemidler

Sammendrag

Angola står nå ved et veiskille der utfordringene er mange, men der også mulighetene er store.

Etter nærmere 40 år preget av konflikt råder det fred i Angola, og utsiktene til at freden skal bli varig synes gode. Angola har et stort økonomisk potensial, og forutsetninger for å bli en tung og positiv politisk aktør i regionen. Hovedutfordringen vil være å konsolidere freden. Dette forutsetter sikkerhet for befolkningen, nasjonal forsoning, demokratisk utvikling og godt styresett, og en bærekraftig sosial og økonomisk utvikling der fattigdomsbekjempelse står sentralt.

I denne situasjonen har vi fra norsk side sett det formålstjenlig med en gjennomgang av vårt engasjement i Angola. Gjennomgangen berører alle sider ved vårt forhold til Angola – utenrikspolitiske, utviklingspolitiske og næringspolitiske. Dette strategiske rammeverket skisserer hva man fra norsk side ønsker å fokusere på i samarbeidet med Angola i denne første post-konflikt perioden 2003-2005. Det legges opp til en ny gjennomgang av det norske engasjementet ved utgangen av 2005 i lys av utviklingen.

Det overordnede målet for Norges engasjement i Angola i denne post-konflikt perioden er å bidra til varig og stabil fred tuftet på

• nasjonal og regional sikkerhet

• demokratisk utvikling og godt styresett

• en ressursforvaltning som fremmer fattigdomsbekjempelse og bærekraftig økonomisk og sosial utvikling

Fra det offentliges side vil humanitær innsats og utviklingsbistand være viktige virkemidler. En mest mulig målrettet og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser tilsier at innrettingen fokuseres på enkelte innsatsområder. FNs tusenårsmål, den norske regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015 og Angolas Interim-PRSP vil danne rammen for det norske utviklingssamarbeidet med Angola. Andre aktører innsats og norsk kompetanse og erfaring vil også gi viktige føringer.

Den innretning av det norske engasjementet som er skissert i rammeverket, forutsetter at den væpnede konflikten ikke blusser opp igjen. Videre forutsettes at angolanske myndigheter viser innsats og vilje til å følge opp sine intensjoner om en positiv utvikling når det gjelder nasjonal forsoning, demokrati, styresett og fattigdomsbekjempelse.

1. Innledning

Våpenhvileavtalen mellom Angolas regjering og UNITA 4. april 2002 satte en stopper for 27 års væpnet konflikt. Angola har vært preget av konflikter i nærmere 40 år og landet, som er så rikt fra naturens side, er lagt i ruiner. Den nye positive utviklingen i Angola gir imidlertid håp om varig fred, og muligheter for å bygge et samfunn basert på demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial velferd – gitt at Angolas enorme potensial forvaltes på en god måte.

I denne situasjonen har man fra norsk side sett det formålstjenlig med en gjennomgang av vårt engasjement i Angola, og utforming av et strategisk rammeverk for samarbeidet fremover. Gjennomgangen berører alle sider ved vårt forhold til Angola – utenrikspolitiske, utviklingspolitiske og næringspolitiske. Dette strategiske rammeverket skal skissere hovedlinjene for Norges engasjement i Angola i denne første post-konflikt perioden (2003-2005) med vekt på en mest mulig helhetlig og koordinert tilnærming. Det legges opp til en ny gjennomgang av vårt engasjement ved utgangen av 2005 i lys av utviklingen.

Mens krigen pågikk, måtte ofte fleksibilitet og tilsvar på akutte situasjoner prioriteres foran langsiktig planlegging, og innsatsen var ofte ad hoc preget og fragmentert. Med fredsslutningen og de gode utsiktene til varig fred er situasjonen mer stabil og forutsigbar. Dette legger til rette for bedre planlegging, sterkere fokusering og prioritering av vår innsats. I arbeidet med rammeverket har det derfor vært viktig å identifisere områder der norsk spisskompetanse kan bringe merverdi til nasjonal og internasjonal innsats.

De siste årene har Norges samlede bistand til Angola ligget på rundt NOK 150 millioner per år. Det tas ikke sikte på å øke bevilgningene i perioden 2003-2005. Derimot ønsker man fra norsk side å trappe opp dialogen med Angola om politiske og økonomiske spørsmål. Det legges ikke opp til utviklingssamarbeid utover mellomlang sikt, ettersom Angola på lang sikt antas å ha tilstrekkelige økonomiske ressurser. Eksempelvis antas petroleumsinntektene å øke betydelig de nærmeste årene.

2. Rammebetingelser og hovedutfordringer

Selv om freden nå ser ut til å vare, står Angola fortsatt overfor mange utfordringer. Freden må konsolideres. Dette forutsetter sikkerhet for befolkningen, demokratisk utvikling og godt styresett, og en bærekraftig sosial og økonomisk utvikling der fattigdomsbekjempelse står sentralt.

Etter flere tiår med borgerkrig, står Angola fortsatt overfor en rekke utfordringer knyttet til nasjonal stabilitet. Videreutvikling av et demokratisk styre og tiltak som fremmer nasjonal forsoning og bidrar til å dempe potensielle konflikter, vil være av avgjørende betydning for å sikre varig og stabil fred.

En videre hovedutfordring er etablering av en enhetlig administrasjon tuftet på godt styresett og demokratisk og åpen forvaltning av statens inntekter. Sentraliseringen av forvaltningen og fraværet av en fungerende offentlig administrasjon på regionalt og lokalt nivå vanskeliggjør såvel effektiv styring som demokratisk kontroll. I tillegg er korrupsjonsproblemene store.

Fra naturens side er Angola et av de rikeste landene i Afrika med forekomst av olje, vannkraft og diamanter, og et gunstig klima og fruktbar jord. Samtidig er fattigdom et meget stort problem. 2/3 av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Arbeidsløsheten er omfattende. Angola scorer svært lavt på indikatorer relatert til utdannelse og helse, og barnedødeligheten er svært høy (250 per 1000 levendefødte dør før fylte 5 år). Forskjellen mellom økonomisk potensial og sosial virkelighet representerer derfor en utfordring for Angolas myndigheter, og vil kreve endringer i landets ressursbruk der økonomisk utvikling og sosial fordeling må gis prioritet.

Disse utfordringene har vært fremhevet fra angolansk hold, både i presidentens taler, av representanter for regjeringen og sivilt samfunn. Fra norsk side ønsker vi å støtte opp under angolanske bestrebelser på å møte disse utfordringene.

2.1 Hvorfor norsk engasjement i Angola?

Norge har hatt et mangeårig engasjement i Angola og har investert betydelige midler knyttet til utviklingssamarbeid og humanitær bistand. Det norske engasjementet har vært tuftet på et ønske om å bidra til å skape fred, fremme menneskerettigheter, demokrati, godt styresett, fattigdomsbekjempelse og utvikling, samt lindre humanitær nød. For perioden 2003-2005 vil vår innsats på disse områdene fortsatt stå sentralt. Vårt mangeårige utviklingssamarbeid med Angola har gitt verdifull kunnskap og nyttige kontakter med både sivilt samfunn, multilaterale organisasjoner og statlige institusjoner i Angola, og bidratt til å bygge opp en troverdighet som vil være grunnleggende i det videre samarbeidet. I dialogen med myndighetene ønsker vi fortsatt å være en ærlig og kritisk partner, ikke minst i forhold til erkjente problemer knyttet til fordelingspolitikk og åpenhet (transparency ).

Norge er en viktig bidragsyter til FNs og andre multilaterale organisasjoners virksomhet i Angola. I likhet med andre land har Norge understreket betydningen av at FN innehar en sentral og balansert rolle i det politiske arbeidet for å understøtte fredsprosessen, den humanitære innsatsen og utviklingssamarbeidet. Å støtte opp om FNs og øvrige multilaterale institusjoners arbeid i Angola vil fortsatt ha høy prioritet. Videre vil vi arbeide for harmonisering av internasjonale tiltak både i forhold til nasjonale angolanske tiltak og i forhold til øvrig internasjonal virksomhet. Samordning og koordinering vil kreve nært samarbeid med angolanske myndigheter, internasjonale finansinstitusjoner, FN og andre giverland.

Angola har forutsetninger for å bli en betydelig regional aktør både politisk og økonomisk. Freden i Angola vil kunne gi positive ringvirkninger for stabiliteten i regionen. Med en god intern utvikling forventes det at Angola gradvis vil kunne innta en mer aktiv rolle i internasjonal politikk, ikke minst på det afrikanske kontinentet. Medlemskapet i Sikkerhetsrådet i 2003/2004 bidrar ytterligere til å gjøre Angola til en interessant politisk samtale- og samarbeidspartner i et geografisk område der Norge har et sterkt engasjement.

Angolas spesielle forutsetninger på det økonomiske området gjør landet interessant som samarbeidspartner for næringslivet, og da særlig på områder der Norge tradisjonelt har stor kompetanse (olje, vannkraft, fiskeri). Norske oljeselskaper og selskaper innen oljeutstyrssektoren har allerede etablert seg i Angola og har foretatt store investeringer. Relasjonene mellom Angola og Norge vil i fremtiden i større grad bygge på økonomiske og kommersielle bånd og mindre på bistand. I likhet med Angola har også Norge en økonomi som i stor grad er basert på å høste av fornybare og ikke-fornybare naturressurser. Norske myndigheter og norsk næringsliv besitter særlig kunnskap om olje, fiskeri, energi/vannkraft, og miljøutfordringer i forvaltning av disse ressursene. Disse områdene peker seg derfor ut som særlig aktuelle både i utviklings- og næringslivssamarbeidet. Norge har erfaring med å utnytte ringvirkningene av oljevirksomhet for å skape bærekraftig vekst og sysselsetting i andre økonomiske sektorer.

3. Overordnet målsetting, delmål og virkemidler

Det overordnede målet for Norges engasjement i Angola i denne post-konflikt perioden er å bidra til varig og stabil fred tuftet på

• -nasjonal og regional sikkerhet

• -demokratisk utvikling og godt styresett

• -en ressursforvaltning som fremmer fattigdomsbekjempelse, og bærekraftig økonomisk og sosial utvikling

En mest mulig målrettet og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser tilsier at innrettingen av utviklingssamarbeidet fokuseres på enkelte innsatsområder. FNs tusenårsmål, den norske regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015 og Angolas I-PRSP vil danne rammen for det norske utviklingssamarbeidet med Angola. Andre aktørers innsats og norsk kompetanse og erfaring vil også gi viktige føringer.

Menneskerettighetshensyn integreres i alle sider ved Norges engasjement.

Kvinner er særlig utsatte i konflikt- og post konflikt-situasjoner. I tillegg til at de i utgangspunktet ofte er forfordelt når det gjelder rettigheter og deltakelse. Også barn er en sårbar gruppe. I vårt engasjement bør vi derfor ha et særlig fokus på kvinner og barn, ikke minst i forbindelse med reintegreringsprosjekter og tiltak knyttet til utdanning og kompetansebygging.

I SADC-sammenheng er andelen av HIV-positive i Angola relativt lav (8,6 % i 2001). Andelen ble imidlertid firedoblet fra 1997 til 2001, og med mindre særskilte tiltak settes i gang, vil situasjonen snart være like alvorlig i Angola som i de øvrige land i det sørlige Afrika. Forebygging og konsekvenser av HIV/Aids bør derfor vurderes i alle utviklingstiltak og integreres der det er relevant.

Kompetanse- og kapasitetsbygging, institusjonelt samarbeid og forskning vil være sentrale virkemidler i samarbeidet på områder der dette er relevant.

3.1 Humanitær bistand

Den humanitære situasjonen i Angola er fortsatt svært vanskelig. Nærmere 2 millioner mennesker mottar humanitær bistand i en eller annen form.

Størstedelen av den norske bistanden kanaliseres gjennom FN-systemet, men også gjennom frivillige organisasjoner. Den humanitære innsatsen, i betydning innsats for å redde liv og lindre nød, i Angola har imidlertid et kortsiktig perspektiv. En reduksjon, både i landets behov og dermed i giverlandenes innsats, påregnes fra i 2003/2004. Dette vil også prege den norske innsatsen på dette området.

Mål:

• Bidra til å redde liv, lindre nød og gi bedre beskyttelse

Virkemidler:

• Yte tilskudd og bidrag "in kind" til utdeling av matvarer og livsnødvendige "non-food items" i regi av FN og frivillige organisasjoner
• Koordinere innsats med øvrige bistandsaktører - både for å fremme effektiv ressursutnyttelse og for å utløse større angolanske midler
• Overvåke situasjonen nøye både for å vurdere prioritering av innsatsområder og for å sikre at humanitær innsats ikke erstatter lokale og nasjonale kriseløsningsmekanismer

3.2 Nasjonal og regional sikkerhet og stabilitet

a) Demobilisering/reintegrering, håndvåpen og landminer

Mer enn 80 000 tidligere UNITA-soldater er demobilisert og skal reintegreres i det sivile. Også 30 000 regjeringssoldater skal demobiliseres og reintegreres. Det er viktig at planlagte reintegreringsprosjekter iverksettes så raskt som mulig for å unngå usikkerhet og forsinkelser som kan skape grobunn for frustrasjon, uroligheter og kriminalitet. Videre vil det være viktig å sikre at reintegreringsprosjektene også ivaretar kvinner og barn, både tidligere soldater og de som – enten frivillig eller under tvang – var i soldatenes varetekt.

Flere tiår med væpnet konflikt har bidratt til at det har utviklet seg en volds- og våpenkultur i samfunnet. Dette utgjør en reell trussel mot det enkelte individ. I et samfunn der store deler av befolkningen har gjennomlevd traumatiske opplevelser som følge av krigen, vil stor utbredelse av håndvåpen utgjøre en særlig trussel.

Angola er et av verdens mest minerammede land. Det er forventet en sterk økning i antall mineulykker i tiden fremover, etter hvert som folk starter å vende hjem. Minerydding/-kartlegging vil være en forutsetning for gjenopptakelse av jordbruk, industri og andre former for inntektsbringende aktiviteter. Humanitære minetiltak vil være viktig i denne sammenheng. Det er også et område der Norge har spisskompetanse og særlig erfaring fra Angola, først og fremst gjennom Norsk Folkehjelp.

Det er nylig etablert et uavhengig senter for strategiske studier i Angola. Uavhengige forskningsinstitusjoner og "think-tanks" på dette feltet vil kunne bli viktige premissleverandører og holdningsskapere, og bidra politisk diskusjon rundt sikkerhetsspørsmål, - inkludert sikkerhetssektorreform - både nasjonalt og regionalt.

Mål:

• Bidra til økt sikkerhet og stabilitet

Virkemidler:

• Oppmuntre den angolanske regjeringen til å inkludere øvrige grupper i samfunnet i en dialog om sikkerhetsspørsmål i bred forstand, både knyttet til fredsprosessen, i deres arbeid med sikkerhetssektorreform, tiltak mot håndvåpen, o.a.
• Humanitære minetiltak
• Støtte opp om demobiliserings- og reintegreringsprogram for tidligere soldater, og særlig tiltak for kvinner og mindreårige soldater
• Støtte til prosjekter for innsamling av håndvåpen

b) Reintegrering av internt fordrevne og flyktninger

Ved inngåelsen av våpenhvilen fantes rundt 4 millioner internt fordrevne i Angola. Siden april 2002 har nærmere 1,8 millioner vendt tilbake til sine hjemsteder. Videre befant det seg vel 400.000 angolanske flyktninger i nabolandene Namibia, Zambia og DR Kongo. Minefaren, manglende infrastruktur og administrasjon gjør reintegreringen av IDPs og flyktninger svært vanskelig. De begrensede mulighetene for å livnære seg på landsbygda de nærmeste månedene gjør en retur enda vanskeligere. Reintegrering av internt fordrevne og flyktninger vil være en viktig utfordring

Mål:

• Bidra til frivillig repatriering og reintegrering

Virkemidler:

• Støtte til humanitære tiltak som legger til rette for reintegrering av internt fordrevne og flyktninger
• Dialog med myndighetene om reintegreringsspørsmål

c) Regional stabilitet

Angola har potensial til å bli en tung og positiv politisk aktør i regionen. Angola er medlem i FNs Sikkerhetsråd i 2003/2004. Medlemskapet i Sikkerhetsrådet gir muligheter for å kunne spille en konstruktiv rolle særlig i regionale konflikter. Medlemskapet medfører imidlertid også forpliktelser og vil stille krav til Angola både mht. nasjonale forhold og internasjonale relasjoner. Som formannskap i SADC i 2003 er Angola en aktiv deltaker i SADC-samarbeidet, bl.a. innenfor politikk, forsvar og sikkerhet.

Forholdet til nabolandene har vært komplisert pga krigshandlingene og det store antall angolanske flyktninger som befinner seg der. Å normalisere forholdet til nabolandene vil være viktig for den regionale stabiliteten. Fredsavtalen og fremtidig retur av flyktninger vil bidra til dette. Avtaler er inngått med Zambia, Namibia og Den demokratiske republikken Kongo (DRC) om organisering av frivillig repatriering av mer enn 400 000 flyktninger. Videre har Angola gode muligheter til å bidra positivt til fred og stabilitet i DRC siden fredsavtale nå er inngått og under operasjonalisering. Dette ble bl.a. manifestert gjennom Angolas medvirkning til avtalen mellom Uganda og DRC i august 2002 om uttrekning av ugandiske styrker fra DRC.

Det sørlige Afrika har vært og er et viktig innsatsområde for Norge. Fra norsk side ser man det derfor som viktig å bidra til at Angolas styrke – politisk og økonomisk – blir en positiv faktor for stabiliteten i regionen.

Mål:

• Bidra til å styrke Angolas engasjement for regional sikkerhet og stabilitet

Virkemidler:

• Fremme politisk dialog om betydningen av regionale samarbeidstiltak
• Oppmuntre til og støtte opp om regionalt samarbeid

• Arbeide for fokus på Angola og angolansk deltakelse i "Training for Peace in Southern Africa"- programmet (TfP)
  (TfP er et norskfinansiert program som har pågått siden 1995. Hovedformålet er å bidra til å bygge opp en selvbærende kapasitet for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner blant land i det sørlige Afrika, innenfor en overordnet målsetting om å bidra til "state and human security" i SADC-området.)

3.3 Demokratisk utvikling og godt styresett

a) Nasjonal forsoning, demokrati og menneskerettigheter

Angola står overfor en lang og vanskelig forsoningsprosess. Selv om partene gjennom forhandlinger kan komme frem til enighet om politiske og administrative løsninger, vil det være en møysommelig prosess å bygge opp igjen gjensidig tillit og empati i befolkningen som helhet. Økt fokus på behovet for nasjonal forsoning og inkludering av forskjellige samfunnsgrupper i freds- og forsoningsprosessen vil være avgjørende. Det er behov for mekanismer som fremmer fredelig sameksistens og bidrar til å dempe potensielle konflikter.

Det sivile samfunn har potensial til å bli en viktigere støttespiller i forsoningsprosessen. Det sivile samfunn er fortsatt meget svakt, men begynner å bli noe bedre organisert og deltar nå mer aktivt i samfunnsdebatten. Det kirkelige nettverket har bidratt i fredsarbeidet og vil kunne bidra til folkelig deltakelse og forankring av forsoningsprosessen.

Sivilt samfunns deltakelse i samfunnsdebatten vil videre være viktig for den demokratiske utviklingen. Det kirkelige nettverket kan også her spille en betydelig rolle. Media har viktige demokratiske funksjoner gjennom å formidle informasjon til borgerne og være forum for ulike synspunkter. Institusjoner innenfor forskning og akademia kunne bli viktige bidragsytere til samfunnsdebatten, både som premissleverandører og deltakere i debatten.

Store utfordringer og forventninger knytter seg til de forestående valgene. Valgene fordrer et omfattende teknisk arbeid (bl.a. revisjon av konstitusjon og valglov, samt gjenetablering av manntallsregister), og et grundig politisk arbeid innad i partiene. Gjennomføringen av valget vil bli en viktig prøvesten på konsolideringen av freden .

Grunnleggende menneskerettigheter er nedfelt i Angolas konstitusjon og lovgivning. Landet har ratifisert sentrale internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Opphøret av væpnet konflikt gir Angola store muligheter til å oppfylle disse forpliktelsene. FNs misjon i Angola har som oppgave å bistå myndighetene i dette.

Fra norsk side vil det være viktig å støtte opp om tiltak som bidrar til nasjonal forsoning, folkelig deltakelse og styrker de demokratiske kontrollmekanismene i det angolanske samfunnet, herunder støtte til institusjoner, uavhengig media, frivillige organisasjoner og interessegrupper.

Mål:

• Bidra til å fremme nasjonal forsoning, demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene

Virkemidler:

• Oppmuntre Angolas regjering og UNITA til å fortsette den politiske dialogen, og til å inkludere også andre aktører, som det sivile samfunn, i forsoningsarbeidet
• Bidra til fleksible ordninger for støtte til sivilt samfunn, forskningsinstitusjoner og media, slik at disse kan spille en mer fremtredende rolle både i den offentlige samfunnsdebatten og som tilrettelegger for forsoningsfremmende tiltak.
• Støtte opplysnings- og holdningsskapende arbeid om menneskerettigheter, særlig gjennom lokale organisasjoner
• Støtte opp om FNs arbeid knyttet til menneskerettigheter og demokrati
• Støtte forberedelsene av, gjennomføringen av, og observasjon av valg

b) Godt styresett og åpenhet

Korrupsjon og manglende åpenhet i forvaltningen av statlige ressurser er en av de største utfordringene i Angola. Korrupsjon og manglende åpenhet undergraver demokrati og godt styresett, og det er hemmende for økonomisk utvikling. Styrket kontroll med statlige inntekter og utgifter vil også være avgjørende for myndighetenes mulighet for planlegging og gjennomføring av sin virksomhet. En positiv utvikling på styresettområdet vil derfor gi store gevinster. Den angolanske regjering har fremhevet disse utfordringene knyttet til styresett, og har iverksatt tiltak både i egen regi og i samarbeid med multilaterale institusjoner og giverland. Mye gjenstår imidlertid.

Fra norsk side vil reformer på dette området bli vektlagt i samarbeidet med Angola, og vil være vesentlig for vurderingen av videre norsk utviklingsengasjment (jfr. gjennomgangen i 2005). Vårt hovedfokus vil være å bistå Angola i deres bestrebelser på å bekjempe korrupsjon og øke åpenheten i forvaltningen, både gjennom bilaterale kanaler og multilateralt samarbeid. Det betyr støtte til reformer og styrking av sentrale institusjoner. Det betyr også støtte til de krefter i samfunnet som arbeider for godt styresett.

Mål:

• Bidra til å fremme godt styresett og åpenhet i offentlig forvaltning

Virkemidler:

• Understreke overfor angolanske myndigheter betydningen av styresettreformer som bidrar til økt åpenhet i forvaltningen, økt velferd for befolkningen og fremme av demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper.
• Innrette multilateralt og bilateralt utviklingssamarbeid mot prosjekter som fremmer godt styresett, særlig mht. institusjonssamarbeid og støtte til sivilt samfunn, og prosjekter knyttet til økonomisk utvikling og ressursforvaltning
• Arbeide for felles giverposisjoner i spørsmål knyttet til styresett, både i multilaterale fora (de internasjonale finansinstitusjonene, FN-organer og øvrige internasjonale/mellomstatlige organisasjoner) og bilateralt.

3.4 Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling

a) Fattigdomsbekjempelse

Fattigdomsproblemene i Angola er meget store. "Poverty Reduction Strategy Paper" (PRSP) vil være regjeringens overordnede dokument for bekjempelse av fattigdom og en forutsetning for mange givere for videre utviklingssamarbeid med Angola. Det vil derfor være viktig at regjeringen opprettholder konsultasjonsprosessene i provinsene og med sivilt samfunn og dialogen med giversamfunnet rundt PRSP-prosessen. Videre vil det være viktig at det utarbeides plandokumenter for hvordan fattigdomsstrategien skal omsettes til praktisk politikk. Interim-PRSP og øvrige plandokumenter forventes ferdigstilt forut for den planlagte giverkonferansen, og vil danne rammen for det norske utviklingssamarbeidet med Angola.

De internasjonale finansinstitusjonene vil være sentrale i arbeidet for makroøkonomiske reformer i Angola, og i prosjekter knyttet til økonomisk og sosial utvikling. Koordinering på giversiden, både mellom giverlandene og finansinstitusjonene og mellom finansinstitusjonene, vil være svært viktig.

Den skjeve inntektsfordelingen bidrar til at økt import og sparing/investering utenlands (lite investeres innenlands) og genererer lite økonomisk aktivitet i Angola. En hensiktsmessig fordelingspolitikk vil ikke bare fremme sosial utvikling, men også øke etterspørselen på det interne markedet og dermed fremme næringsvirksomhet.

Målsetting:

• Bidra til en hensiktsmessig fordelingspolitikk og fattigdomsbekjempelse

Virkemidler:

• Bidra konstruktivt til dialog mellom angolanske myndigheter og giversamfunnet rundt PRSP-prosessen
• Støtte opp om prosesser og tiltak knyttet til fattigdomsbekjempelse og understreke betydningen av en bedre sosial fordelingspolitikk

• Arbeide aktivt for giverkoordinering blant alle utviklingsaktører, og felles tilnærming i og i forhold til de internasjonale finansinstitusjonene

b) Utdanning

Utdanning er en menneskerett. Dessuten spiller utdanning en avgjørende rolle for økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Behovet for grunnutdanning er spesielt stort i et land som Angola, der flere generasjoner har vokst opp med et minimum av utdanning som følge av mange års borgerkrig. Utdanning vil være en forutsetning for å skape økonomisk vekst og bekjempe fattigdom. Opplæring og kompetanseutvikling vil være grunnleggende i arbeidet med å styrke offentlig forvaltning og privat sektor i Angola. Videre kan utdanning bli en viktig kanal for å spre informasjon rundt HIV/AIDs problematikken.

Norge har lang erfaring mht. utdanning i Angola, spesielt gjennom arbeidet med Flyktningerådet, UNICEF og utdanningsdepartementet. Vi har også god kompetanse på utdanning i nødsituasjoner, samt spesialpedagogikk tilrettelagt for etterkrigssituasjoner. Dette vil kunne være av stor betydning i det videre utdanningsarbeidet i landet. Norsk engasjement i utdanningssektoren vil være med på å støtte opp om den angolanske regjeringens egen målsetning om at alle innen 2015 skal ha minimum seks års grunnutdanning, som også er reflektert i Tusenårsmålene.

Mål:

• Bidra til økt utdanningsnivå i befolkningen som helhet, og særlig hos kvinner/jenter

Virkemidler:

• Påvirke myndighetene til å prioritere utdanning gjennom bruk av en større del av statsbudsjettet til utdanning, og da særlig utdanning for jenter/kvinner, innen PRSP-prosessen
• Videreføre utviklingssamarbeid innen utdanning i lys av Angolas egne utviklingsplaner
• Se på mulighetene for å engasjere norsk næringsliv i yrkesopplæring/kompetansebygging

c) Stabile og forutsigbare rammevilkår for økonomisk virksomhet

Utsiktene til varig fred og Angolas økonomiske potensial gir store muligheter for kommersiell virksomhet og investeringer. Stabilitet og forutsigbarhet er viktige forutsetninger for et næringslivsengasjement. Fra norsk side ønsker man å bidra til utviklingen av stabile rammevilkår for økonomisk virksomhet i Angola.

Bekjempelse av korrupsjon er en forutsetning for å skape stabile og forutsigbare vilkår for utvikling av privat sektor. Reformer som bidrar til økt åpenhet vil, i tillegg til å sikre demokratisk kontroll og bedre forutsigbarhet, være grunnleggende i kampen mot korrupsjon og nødvendig for å sikre investeringer og langsiktig næringsutvikling utenfor den profitable olje- og diamantindustrien.

Næringsvirksomhet vil være avgjørende for gjenoppbyggingen av Angolas økonomiske sektor. Norsk næringsvirksomhet i Angola kan bidra til økonomisk vekst og en positiv samfunnsutvikling. Norske myndigheter ser det som viktig at norske bedrifter driver sin virksomhet i utlandet med samme krav til forsvarlighet og etiske standarder som i Norge, og at de på denne måten bidrar til økt åpenhet og bærekraft i angolansk næringsliv og økonomiske politikk. I denne forbindelsen er oppbygging av lokal kompetanse av stor betydning. Corporate Social Responsibility-arbeidet står her sentralt. Bedrifter, giverland og internasjonale institusjoner må gjøre felles sak når det gjelder å engasjere angolanske myndigheter i et konstruktivt samarbeid om disse spørsmålene.

Det er utvilsomt et behov for større grad av åpenhet omkring inntekter fra multinasjonale selskaper involvert i utvinning og utførsel av naturressurser i Angola. Det er imidlertid viktig at dette spørsmålet behandles i en internasjonal sammenheng. Norge støtter derfor aktivt opp om det arbeidet som er initiert i det såkalte Extractive Industries Transparency Initiative.

Mål:

• Bidra til mer stabile og forutsigbare rammevilkår for økonomisk virksomhet, herunder økt åpenhet og bekjempelse av korrupsjon

Virkemidler:

• Støtte institusjonsbygging, kompetanseoverføring mht. budsjett, regnskap, revisjon, statistikk, regelverk
• Oppmuntre angolanske myndigheter til fortsatt dialog med IMF med sikte på en avtale om økonomiske reformer og større åpenhet i økonomien
• Søke felles giverposisjoner i forhold til de internasjonale finansinstitusjonene
• Støtte opp om internasjonale initiativ for økt åpenhet knyttet til utvinningsindustriens virksomhet
• Søke koordinerte holdninger slik at myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner arbeider i samme retning
• Oppmuntre til og støtte opp om næringslivets og næringslivsorganisasjonenes CSR-arbeid, bl.a. gjennom Kompakt-arbeidet
• Bistå norske selskaper som ønsker å etablere seg i Angola, samt holde en løpende dialog med selskaper som allerede er etablert

d) Næringsutvikling

Oljen gir myndighetene store inntekter og tilgang til valuta, men gjør også landets økonomi svært følsom overfor internasjonale konjunkturer. Oljesektoren bidrar imidlertid ikke i dag til å skape arbeidsplasser i stor målestokk. Behovet for å utvikle en mer diversifisert økonomi, bl.a. med utgangspunkt i gjenoppbygging av landbrukssektoren og tiltak for sysselsetting og næringsutvikling i peri-urbane og rurale områder, er derfor stort. Videre er det viktig å bygge opp igjen en formell økonomi som hovedarena for sysselsetting og økonomisk aktivitet (de langt fleste livnærer seg i dag gjennom den uformelle sektoren), og legge rammebetingelsene til rette for næringslivsutvikling.

Med utgangspunkt i de prioriteringer innen utvikling av økonomisk sektor og næringsliv som angolanske myndigheter legger til grunn, og i tråd med Norges strategi for Næringsutvikling i Sør, bør norsk støtte rettes inn mot sektorer og tiltak der norsk utviklingssamarbeid og norsk næringsliv forutsettes å ha særlig erfaring og kompetanse.

Mål:

• Bidra til oppbygging og styrking av rammebetingelser for næringsutvikling og handel, samt gjenetableringen av en formell økonomisk sektor

Virkemidler:

• Støtte samarbeid om institusjonelle rammeverk og oppbygging av kompetanse
• Bruk av støtteordninger for næringsutvikling for å stimulere økte investeringer og etablering av partnerskap
• Søke å involvere norsk næringsliv i kompetansebyggende virksomhet
• Vurdere mulighetene for å få i stand samarbeid/kontakt mellom norske og angolanske arbeidgiver-/arbeidstakerorganisasjoner med sikte på å styrke organisasjonene og øke fokus på rettigheter, sikkerhet og kompetansebygging

e) Forsvarlig forvaltning og bærekraftig utnyttelse av naturressurser

Landet har store naturrikdommer i form av fruktbar jord, fisk, skog og olje og andre mineraler, men lite menneskelig og institusjonell kapasitet til å forvalte disse ressursene. Oppbygging av forsvarlig egenkompetanse i Angola og forvaltning av naturressurser bør derfor være et høyt prioritert område i forbindelse med fattigdomsbekjempelse. Langsiktig kapasitetsbygging er viktige elementer i styrking av landets styresett, hvor fokus er policyutvikling, institusjonsbygging og utvikling av regelverk.

Norge besitter særlig kunnskap innen olje, fiskeri, energi/vannkraft og miljøutfordringer knyttet til forvaltning av disse ressursene. Norge har erfaring fra samarbeid med Angola innen fiskeri- og energisektoren, og fra institusjonssamarbeid mellom f.eks. Petroleumsministeriet og det norske oljedirektoratet, samt eksisterende institusjonell utvikling på elektrisitets- og vannsektoren.

Interesser knyttet til miljø og ressursforvaltning innen olje, energi og fiskeri kan videre danne utgangspunkt for samarbeid innen forskning og i internasjonale miljøpolitiske fora.

Mål:

• bidra til forsvarlig forvaltning og bærekraftig utnyttelse av naturressursene

Virkemidler:

• Kapasitetsbygging med særlig fokus på policy utvikling, institusjonsbygging og utvikling av regelverk
• Videreføre støtte til institusjonssamarbeid mellom norske og angolanske institusjoner med sikte på erfaringsutveksling og kompetanseoverføring
• Samarbeide i internasjonale fora om oppfølging av forpliktelser under miljøkonvensjonene