Utenriksminister Jan Petersen

Innlegg i debatten om Regjeringens erklæring

Stortinget, 26. oktober 2001

President,

Terroranslagene 11. september mot New York og Washington var ikke bare rettet mot USA, men mot hele det internasjonale samfunnet og grunnleggende verdier som menneskeverd, åpenhet og toleranse.

Norge står sammen med hele det internasjonale samfunnet i å fordømme disse grusomme ugjerningene. Vi står sammen på tvers av politiske, religiøse og etniske skillelinjer for å oppspore og straffe de ansvarlige.

Internasjonal terrorisme utgjør en trussel også mot Norge. Sammen med en verdensomspennende koalisjon av land og organisasjoner er vi engasjert i en kamp mot internasjonal terrorisme. Dette er en kamp vi ikke har råd til å tape. Bare gjennom en samlet og målrettet innsats kan vi unngå at lignende terrorhandlinger skjer igjen.

Kampen mot internasjonal terrorisme må være bred og langsiktig. Det må benyttes et bredt spekter av virkemidler - både militære, politiske, diplomatiske, rettslige, finansielle og humanitære.

Når fokus nå er rettet mot Afghanistan, skyldes dette at de ansvarlige bak terroranslagene mot USA - Osama bin Laden og hans nettverk - skjuler seg i Afghanistan og støttes av Taliban-regimet.

De amerikansk-ledete militære aksjonene i Afghanistan er rettet mot bin Laden og hans støttespillere. Man gjør sitt ytterste for å unngå å ramme sivilbefolkningen. Dette i motsetning til terroristene, som har uskyldige sivile som mål.

Både USA og ethvert annet land som blir rammet av internasjonal terrorisme, har en soleklar rett til selvforsvar. Denne retten er forankret i FN-pakten, og slått fast gjennom vedtak i FNs Sikkerhetsråd.

Det er bred internasjonal enighet om de politiske og militære tiltak som er iverksatt. Vi ser et enestående samhold mellom verdens stater som gir håp om utvidet samarbeid også på andre områder.

Norge står også fullt og helt bak de militære operasjonene. Osama bin laden og hans støttespillere kan ikke bekjempes uten bruk av militære maktmidler. Vi må bruke den tiden som er nødvendig for å ramme terroristene og deres nettverk, og vi må legge til grunn at de militære tiltakene vil kunne bli langvarige.

Parallelt med de militære tiltakene pågår et omfattende arbeid innen FN, EU, NATO og andre organisasjoner, som Norge selvfølgelig støtter fullt ut.

Taliban har siden de grep makten systematisk tilsidesatt befolkningens grunnleggende behov og de mest elementære menneskerettigheter. Særlig kvinner er utsatt for overgrep. Både Taliban-regimets vanstyre, tørke og andre naturkatastrofer, har bidratt til en svært alvorlig situasjon for sivilbefolkningen i landet. Nærmere fire millioner afghanere har over de siste årene flyktet til nabolandene, og nærmere en million er flyktninger i eget land.

Den humanitære situasjonen i Afghanistan har lenge – og lenge før 11. september - være alvorlig og kan raskt forverres. Det arbeides derfor aktivt med å få fram ytterligere nødhjelpsforsyninger før vinteren setter inn. Dette skjer mens de militære operasjoner pågår.

Norge er en av de viktigste bidragsyterne til det humanitære arbeidet i Afghanistan. Den humanitære bistanden fra Norge er trappet betydelig opp de seneste uker (totalt 305 mill. kroner, hvorav 200 millioner i nye tilleggsmidler). Bistanden blir distribuert både gjennom FN, Røde Kors og andre norske frivillige organisasjoner.

President,

For Norge er det særlig viktig å ivareta et nært og forpliktende samarbeid med våre naboland, med EU, øvrige europeiske land og USA. Med disse land har Norge et særskilt verdifellesskap, samtidig som vi deler en rekke utfordringer på både det sikkerhetspolitiske og økonomiske området.

Regjeringen vil føre en aktiv Europapolitikk.

Grunnlaget for Norges tilknytning til EU vil fortsatt være EØS-avtalen, supplert av Schengen-avtalen og det andre etablerte samarbeidet mellom Norge og EU.

Vi vil utnytte EØS-avtalen så effektivt som mulig og ønsker å utvikle den i takt med nye behov.

I en europeisk sammenheng har EU en stadig viktigere rolle å spille på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området.

Regjeringen vil søke å utvide det utenrikspolitiske samarbeidet med EU gjennom en bred politisk dialog. Ikke minst vil det være interessant å utvikle samarbeidet med EU i våre nærområder, spesielt i nord.

Det vil være viktig å videreføre en tett kontakt og nær dialog med EU, også når det gjelder utviklingen av en felles europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP).

Men NATO vil forbli ankerfestet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Iverksettelse av NATOs kollektive forsvarsforpliktelser etter terroranslagene 11. september viser at Alliansen er rede til å møte de nye trusler vi står overfor.

I en europeisk sikkerhetspolitisk sammenheng er det samtidig viktig med et tettest mulig samarbeid mellom EU og NATO. De positive resultater som er oppnådd på Balkan i den senere tid er et resultat av dette tette samarbeidet.

Samarbeidsregjeringen legger opp til aktiv norsk engasjement til støtte for fred, stabilitet og økonomisk utvikling på Balkan.

Et fortsatt internasjonal engasjement på Balkan er nødvendig for å legge til rette for varig regional stabilitet. Gjennomføringen av den politiske rammeavtalen i Makedonia og etableringen av demokratiske institusjoner i Kosovo, forutsetter også et slikt nærvær.

Norges medlemskap i FNs Sikkerhetsråd gir oss en enestående mulighet til å påvirke hvordan vi møter de globale utfordringer og trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Dette gjelder også kampen mot internasjonal terrorisme.