MER KUNNSKAP OG STØRRE MANGFOLD
Skolen må legge økt vekt på
ferdigheter og kunnskap, må preges av et større mangfold og gi
elevene et mer likeverdig tilbud. Dette er hovedmålene i
Regjeringens nye stortingsmelding for grunnopplæringen.
Virkemidlene for å nå disse målene er økt lokal handlefrihet,
styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter og en opplæring
bedre tilpasset den enkelte elev.
I meldingen, som har fått navnet
”Kultur for læring”, fremholder Regjeringen læreren som skolens
viktigste ressursperson. For å realisere hovedmålene legges det
derfor opp til et betydelig kompetanseløft for lærere og
skoleledere, som over tid vil kreve tiltak for mellom to og tre
milliarder kroner. Hovedpunkter er videreutdanning av lærere i
prioriterte fag, målrettet kompetanseutvikling knyttet til selve
reformen og et eget skolelederprogram.
Utdannings- og forskningsminister
Kristin Clemet mener meldingen representerer et tidsskille og
legger grunnlaget for en betydelig innholdsreform i norsk
skole:
- Vi må vise skolene og
lærerne tillit og gi dem frihet til selv å velge organisering
og utforme undervisningsopplegg. For mye styring gjennom
reguleringer og sentrale påbud fremmer ikke kvalitet, sier
Clemet.
Bedre ferdigheter og mer kunnskap skal fremmes gjennom
blant annet disse tiltakene:
- Det skal legges større vekt på de grunnleggende ferdighetene
for all videre læring og utvikling: Å kunne uttrykke seg muntlig og
skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy.
- Det innføres nye læreplaner i alle fag. Læreplanene skal være
enklere og ha mer tydelige og forpliktende kompetansemål enn
i dag.
- Timetallet på barnetrinnet skal økes ytterligere.
- Det skal være lese- og skriveopplæring fra 1. trinn.
- 2. fremmedspråk gjøres obligatorisk i ungdomsskolen, og det
legges større vekt på praktisk bruk av språket. Det åpnes også for
2. fremmedspråk som valgfritt fag på barnetrinnet.
- Det stimuleres til flere forsøk med filosofi som fag i
grunnskolen.
- Det etableres åtte nye yrkesfaglige utdanningsprogrammer som
erstatning for dagens 12 yrkesfaglige studieretninger. De tre
studieforberedende utdanningsprogrammene videreføres, men med
endret sammensetning.
- Kravene til generell studiekompetanse opprettholdes og
skjerpes.
- Det innføres opptakskrav til lærerutdanningen og strengere krav
til videreutdanning for førskolelærere som vil arbeide i
skolen
Målsettingen om
et likeverdig opplæringstilbud skal nås ved å gi den
enkelte skole bedre forutsetninger for å tilpasse opplæringen til
hver enkelt elev. Dette skal sikres gjennom blant disse
tiltakene:
- Hver enkelt skole skal kunne bruke undervisningstiden mer
fleksibelt. Inntil 25 prosent av tiden skal kunne flyttes fra
ett fag til et annet, enten for en enkelt elev, for en gruppe eller
for hele skolen.
- Timetallet for hvert fag skal fastsettes for barnetrinnet (1. –
7. klasse) som helhet, og grunnskolen inndeles i ett barnetrinn og
ett ungdomstrinn. Skolen skal selv kunne velge å flytte timer
innenfor hovedtrinnene, ut fra lokale behov.
- På ungdomstrinnet skal både ”teoritørste” og
”teoritrøtte” elever kunne ta deler av praktiske eller teoretiske
fag på videregående nivå, tilpasset deres interesser og
ferdigheter.
- I videregående opplæring skal skolene få større frihet til å
utvikle spesialiseringer tilpasset lokale behov, gjerne i samarbeid
med lokalt næringsliv.
- Det er samtidig nødvendig å opprettholde retten til
spesialundervisning i de tilfeller der det ikke er mulig å
dekke behovet for tilpasset opplæring gjennom ordinær opplæring.
Det skal settes inn systematiske tiltak for å sikre at flest mulig
får den opplæring de har krav på gjennom ordinær undervisning.
En skole for mangfold innebærer at skolene selv må ha
frihet til å velge metoder, arbeidsmåter og organisering. Denne
meldingen varsler derfor et systemskifte i styringen av skolen, fra
regulering til tillit. Regjeringen mener at staten må våge å
gi skolene frihet under ansvar og regner dette som en forutsetning
for at skolen skal være en lærende organisasjon. Gjennom de ti
punktene i ”Skoleplakaten” beskrives hvilke kvalitetskrav skoler og
lærebedrifter må oppfylle.
Regjeringen håper Stortinget kan
behandle meldingen i løpet av vårsesjonen 2004. Inneværende år og
neste år skal brukes til utvikling av nye læreplaner og
kompetanseutvikling for lærerne, mens reformen skal være
gjennomført i løpet av perioden 2006-2008.
Les sammendrag av
meldingen
Les hele
stortingsmeldingen /
Les hele
stortingsmeldingen
Kapittel 3 Skolen i en ny
tid
Power point-presentasjonen
fra pressekonferansen
Se pressekonferansen
på nettet
Skoleplakaten
Meldingen i sin helhet legges frem
fredag 2.april.
