ITU-konferansen 2002: 2GO

Åpningsforedrag av statssekretær Bjørn Haugstad
PowerPoint presentasjon

Mål for utdanningen

Regjeringen har som mål at Norge skal være blant de fremste nasjonene i verden innenfor ny teknologi, kompetanse og kunnskap. Utdanningssystemet vårt har som overordnet mål å gi alle barn og unge opplæring av høy kvalitet, uavhengig av kjønn, bosted, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og foreldreøkonomi.

På mange områder har vi allerede oppnådd gode resultater. Mange tar utdanning utover grunnskolen, forskjellene mellom by og land og jenter og gutter har blitt mindre. Undersøkelser viser likevel at omkring en femtedel av elevene som går ut av grunnskolen ikke har tilegnet seg grunnleggende leseferdigheter. Samtidig er det mye uro og dårlig disiplin på ungdomstrinnet.

Regjeringen vil at Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon, og vil derfor sette fokus på bedre kvalitet og økt fleksibilitet i utdanningssystemet. For å nå målene om høyere kvalitet er det viktig å bygge opp under kunnskapen, engasjementet, kreativiteten og initiativene som finnes i norsk utdanning.

Forandringene i samfunnet endrer etterspørselen etter kunnskap og kompetanse og skjerper kravene til hvert individ. Kravene til relevant kompetanse og faglig nivå blir stadig redefinert. I en slik situasjon blir det viktig å styrke en kjerne av basiskompetanse og kunnskaper. God basiskompetanse legger grunnlaget for livslang læring hos den enkelte. Samtidig må vi sikre at institusjonene innenfor høyere utdanning og forskning holder et høyt internasjonalt nivå.

En av de tingene vi fokuserer på for å styrke elevene i møte med nye kompetansekrav er at de skal mestre IKT og ha tilgang til digitale informasjonskilder. Departementet har satt i gang en rekke tiltak for å styrke IKT i utdanningen.

Hvorfor IKT i utdanningen?

ITU har satt tittelen "2GO – pedagogisk mobilitet" på konferansen. Vi er i en verden i forandring- hvor mobilitet er en viktig trend. Folk reiser mye og mange flytter på seg på tvers av landegrenser. På den teknologiske fronten går vi fra stasjonære til mobile telefoner og fra stasjonære datamaskiner til bærbare enheter. Vi ser hvordan nye fenomener som m-læring (mobil elæring) vokser frem.

Den unge generasjonen blir naturlig nok sterkt preget av dette. Informasjon om hendelser på andre siden av jordkloden er for mange like lett tilgjengelig som informasjon om hva som skjer i lokalsamfunnet. Begrepet "lokalkunnskap" har fått en ny dimensjon. Nærhet er ikke knyttet til det geografiske men til tilgjengelighet.

Denne utviklingen gir oss en rekke utfordringer. Den største utfordringen nå er imidlertid å få pedagogikken til å flytte på seg.

1. En kompleks digital kultur i utfoldelse

En viktig drivkraft er den såkalte "E-generasjonen" eller "Play station generasjonen" som den også kalles. I årene fremover vil denne generasjonen dominere skolen.

Et av de viktigste trekkene ved E-generasjonen er deres ganske avanserte mediebruk. Man kan observere en tenåring mens han lytter til favorittmusikken sin, surfer på nettet, snakker med en kamerat i telefonen, samtidig som han gjør lekser - Og mange klarer faktisk å gjøre alt rimelig bra.

På denne måten har denne generasjonen utviklet en ny måte å konstruere sin egen kunnskap. Tradisjonelt har man tilegnet seg informasjon og kunnskap gjennom linære prosesser hvor man leser en bok eller et hefte fra perm til perm – og i mange tilfeller relativt grundig. I dag snakker pedagogene om en ungdomsgenerasjon som i sterkere grad konstruerer sin egen kunnskap gjennom en ikke-linær prosess hvor ulike typer informasjon integreres – dette være seg tekst, lyd, bilde, filmsnutter. Samtidig tar de til seg bruddstykker av informasjon fra ulike kanaler, det være seg Internettsider eller TV-kanaler.

Jeg har lagt merke til at en del forskere mener at dette i stedet for å være et nytt fenomen heller er en realisering av den naturlige måten mennesker utvikler ny kunnskap på, og at den lineære prosessen gjennom læreboka nærmest er et brudd med det naturlige. Bedømmelse av det antar jeg en politiker trygt kan overlate til dere fagfolk, men der som det er riktig, øker det forventningene til hva IKT kan bidra med.

Så kan man være skeptisk og bekymret – og se på dette som en negativ utvikling. Noen vil si at de er rastløse, støyende og at de mangler evne til konsentrasjon. Informasjonsflyten er voldsom og elevene blir stadig stilt overfor vanskelige valg med hensyn til hva de skal absorbere og ikke, hva som er relevant, hva som er verdifullt og hva som er etisk riktig.

Uansett hva vi gjør vil utviklingen påvirke skolen på flere måter – både undervisningsform, lærerollen, forholdet elev/lærer/hjem og skolens fysiske organisering. Vår oppgave må bli å gjøre elevenes måte å ta til seg informasjon på til en ressurs i arbeidet for å skape bedre læringsprosesser. Skolen må møte eleven der hun er og skape læringsprosesser som bidrar til helhet og sammenheng. Den må imidlertid komme som et supplement, og ikke som erstatning for de mer velprøvde metodene.

2. IKT som en berikelse av undervisning og læring

Pedagogene strides om hvorvidt bruk av IKT i utdanningen gir bedre læring. Et generelt problem når man skal undersøke effektene av bruk av IKT er at alt utviklingsarbeid synes å være stimulerende for både elever og lærere og dermed gi økt læringsutbytte i seg selv. Hawthorne-effekten gjør seg med andre ord sterkt gjeldende. Det finnes også studier som viser at IKT ikke gir spesielt utslag på karakterer. Likevel finnes det en rekke interessante studier som peker på positive effekter av bruk av IKT.

Den ikke helt nye men, trolig mest omfattende studien som har vært gjennomført "Apple Classroom of Tomorrow" (ACOT), som ble gjennomført i skoler over hele USA i perioden 1985-1995 er ganske interessant i så måte. Den viste at IKT gir en berikelse av undervisning og læring. Det er flere sider ved dette: For det første gir IKT muligheter til å variere arbeidsmetoder og faglig orientering. Videre kan man ved å kombinere tekst med lyd, bilder og video gi en langt rikere presentasjon av kunnskap enn gjennom bare et virkemiddel alene. IKT gir også en rikere samhandling mellom elev og lærer og mellom elever. Eksempelvis kan elevene, ved hjelp av Internett, e-post, Chat, og diskusjonsgrupper selv søke informasjon, legge frem spørsmål, få svar fra læreren og andre elever - inkludert elever fra andre skoler og andre land.

Et annet interessant funn i ACOT-studien er at teknologien viste seg å fungere som en katalysator for endring av en rekke pedagogiske prosesser.

Den viste også at elevene ble mer motivert til å samarbeide enn i det tradisjonelle klasserommet. En rekke andre studier bekrefter at elevenes motivasjon øker som følge av økt bruk av IKT - og da snakker vi om motivasjon definert som interesse for å arbeide med faglige utfordringer i skolen.

Drop-out raten blant ACOT-elevene var svært lav. Samtidig fortsatte 90% av ACOT-elevene med videre utdanning etter å ha fullført videregående.

Vi begynner også å se interessante resultater i prosjekter i Norge. Et av dem er PILOT. Dette er et landsomfattende prosjekt hvor 9 fylker og 120 skoler deltar – 96 grunnskoler og 24 videregående skoler. PILOT står for "Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi" og målet med prosjektet er at skolene skal bruke teknologi som arbeidsverktøy for å forbedre organisering og motivere til bedre læring på skolene. Erfaringene fra disse utviklingsskolene skal vise vei for andre skoler i endring.

3. Eleven i sentrum

ACOT-studien viser også at læringsmetoder med bruk av IKT i større grad preges av elevsentrering. Mens mye av den undervisning og opplæring som gis tradisjonelt har vært lærersentrert kan IKT gi en læringsprosess hvor den som lærer er i fokus. IKT har gjort kilder mer tilgjengelig og i stedet for at elevene får et fastspikret innhold skal de selv innhente bakgrunnsstoff, analysere og bearbeide informasjon slik at de bygger opp sin egen kompetanse.

Som det står i lærerveiledningen til mzoon (et medieverktsted på Internett for ungdom – finansiert av UFD):

"Fra å vandre rundt som budbærere av de rådende sannheter, med pekestokk og lineære tekster, må dagens lærer beherske sin nye rolle som koordinator og kvalitetskontrollør av digitale tekster som elevene henter inn i klasserommet".

Bruk av IKT kan realisere det som til nå stort sett bare er en mantra, på tvers av politiske skillelinjer, om undervisning tilpasset den enkelte. Det er begrenset hvor mye oppmerksomhet en lærer kan gi hver enkelt i en klasse på 25 elever. Ved at Internett og digitale læringsressurser gir elevene tilgang til informasjon og mulighet for kommunikasjon og samhandling, kan IKT lettere legge til rette for læreren mer som en veileder for elevenes egen utforsking, og for utfordringer tilpasset den enkelte.

4. IKT-kunnskaper som en fjerde basisferdighet

Internasjonale undersøkelser har vist at det norske utdanningssystemet trenger å bli bedre på det å lære elevene de tre basisferdighetene lesing, skriving og regning.

Siden IKT verktøy ER en så viktig del av samfunnet vårt har imidlertid IKT-ferdigheter og kunnskap også blitt svært viktig. For å kunne fungere i de fleste yrker er det en forutsetning at man har grunnleggende IKT-ferdigheter. I internasjonale sammenhenger, blant annet i EU-landene har det derfor oppstått en diskusjon om hvorvidt IKT-ferdigheter skal betraktes som en fjerde basisferdighet.

5. IKT-basert fjernundervisning i et land med Norges geografi

Norge har en befolkning på bare 4,5 mill som er spredt utover et stort areal. Vi har grunnskoler som er så små at det er vanskelig å opprettholde et tilfredsstillende nivå av lærerkrefter i alle fag. Vi har i tillegg en hel rekke mennesker som ønsker å studere på universitet- og høyskolenivå men som av ulike grunner ikke har mulighet til å reise til et studiested. Erfaringer viser at dette spesielt gjelder kvinner. Disse har behov for fjernundervisning. IKT verktøyer er ypperlige virkemidler i den sammenheng. Ved hjelp av Internett kan eleven eller studenten følge undervisning i sann tid fra andre steder i Norge, eller til andre tider av døgnet enn når undervisningen faktisk skjer. Eksempelvis har man innen telemedisin vært flinke til å utnytte IKT til profesjonsintern etterutdanning og bygge opp kunnskapsnettverk i helseregionene.

Det handler ikke bare om teknologi...

Det er imidlertid svært viktig å understreke at det ikke bare handler om teknologi. Som Shoshana Zuboff ved Harvard University skrev i"The Emperor’s New Information Economy", 1995 )

"Vi er ikke i informasjonssamfunnet før vi har skapt de organisasjonene som kan utnytte den nye teknologien for verdiskapning. Mens bedriftene pøser ut penger på informasjonsteknologi viser de liten forpliktelse til å skape de organisasjoner og utvikle de medarbeidere som kan utnytte den nye infrastrukturen til virkelig verdiskapning".

…men om en ny måte å organisere skolehverdagen på

Vi er snart inne i det siste året av handlingsplanen for IKT i utdanningen. Gjennom denne og forrige handlingsplan har det vært investert mye i IKT i den norske skolen. Det vil imidlertid kreve en lang prosess å nå målet om organisasjoner eller læringsinstitusjoner som kan utnytte IKT til virkelig verdiskaping.

En del av deltagerne på ITU-konferansen er engasjert som forskere, prosjektledere eller lærere i prosjektet PILOT.

På fylkessamlingen for PILOT i Finnmark for noen uker siden, sa prosjektleder Helge Gjørven ved Honningsvåg fiskerifagskole at:

"Prosjekter som forblir et prosjekt har vi hatt nok av. Det som er interessant er hva vi sitter igjen med. PILOT har gitt varige endringer i form av at man har beveget seg fra å fokusere på IKT teknologien i seg selv, til IKT som pedagogisk virkemiddel med eleven satt i sentrum. Den nye undervisningsformen har kommet for å bli og vi kan ikke gå tilbake til de gamle metodene".

Helge Gjørven peker etter mitt syn på noe viktig her og det siste året har vi begynt å se en del spennende resultater av PILOT. Det finnes en rekke eksempler på skoler som har kommet et godt stykke på vei i å skape gode læringsorganisasjoner hvor IKT på en god måte blir brukt som et pedagogisk virkemiddel.

Konsekvenser av ny teknologi

Jeg tror imidlertid vi må innse at det er langt igjen. Jeg har en sterk følelse av at dette feltet har sin andel hype, og vel så det. Kanskje særlig på teknologissiden, hvor det vel er grunnlag for å hevde at det finnes mye fancy og teknisk imponerende løsninger, laget med begrenset innsikt i pedagogikk og læringsprosesser. Jeg har også inntrykk av at pedagoger generelt har vært nølende og ikke kommet skikkelig på banen i forhold til bruk av IKT, men i dette forumet blir vel akkurat den påpekningen som presten som kjefter på menigheten i en halvtom kirke for de som ikke er tilstede.

Enkelt sagt tror jeg det generelt har vært for mye fokus på teknologi, og for lite på sosiologi i bruken av ny teknologi. Et større engelsk forskningsprosjekt under ledelse av Steve Woolgar ved University of Oxford mener å ha avdekket enkelte forhold:

• vi er vitne til en massiv vekst i nye elektroniske teknologier, men har liten forståelse av den sosiale konteksten for bruk. Når jeg ser av programmet at dere trekker inn både en aksjonsforsker og en aktivitetsteoretiker, så virker det jo som om problemet tas alvorlig også her.
• påstander om fundamentale endringer i adferd og praksis er vanskelig å dokumentere
• samtidig er det en grunnleggende ambivalens i den nye teknologien. Samme teknologi kan utnyttes på helt ulike måter. Dette ble godt dokumentert av Shosana Zuboff i boken "In The Age of the Smart Machine" allerede i 1988, der hun påviste hvordan IKT kan utnyttes til massiv sentralisering, kontroll og programmering av arbeidsprosesser, eller det kan legge til rette for desentralisert beslutningsmyndighet og utnyttelse av lokal kunnskap. En del av de såkalte Knowledge Management systemene som tilbys, viser vel at problematikken er like gyldig i dag.

Det samme gjelder sannsynligvis for IKT i utdanningen. På den ene siden kan det realisere nye læringsformer, men på den annen side bidrar mye av teknologien til å sementere gamle prosesser og er egentlig en dårlig overføring av tekstboka til elektronisk form.

• Samtidig påviser Steve Woolgar hvordan ulik teknologi kan gi de samme sosiale effektene, slik at ambivalensen egentlig blir total.

Men hvilken?

Gjetninger? Ikke internett, men telegrafen

Fire satsingsområder

For å stimulere til bruk og utnyttelse av IKT vektlegger Regjeringen fire satsingsområder:

• Infrastruktur
• Innhold og nye læringsformer
• Utvikling av lærernes kompetanse
• Forskning og utvikling

Rikets tilstand - infrastruktur

Som nevnt tidligere har det vært brukt mye ressurser på IKT i skolen.

• I vinter gjennomførte Norsk Gallup, på oppdrag fra departementet en undersøkelse for å kartlegge status med hensyn til infrastruktur. Resultatene av denne viste oss at
• Maskinparken i videregående er forholdsvis ny. Også i grunnskolen er det bedring her
• PC-tetthet: Det er 9 elever pr PC i grunnskolen og 3,5 elever pr PC i videregående. I videregående har det her vært en økning av antall PCer på 10 % i forhold til GALLUP-undersøkelsen som ble gjennomført et halvt år tidligere. I grunnskolen har det ikke vært en betydelig endring i PC-tetthet, men siden maskinparken er eldre her må vi regne med at det har vært en del utskifting av utstyr.
• Selv om det i grunnskolen fortsatt er større forskjeller mellom og innenfor regioner enn vi kan være fornøyd med er det disse forskjellene mindre enn tidligere

forts. infrastruktur

Videre viser undersøkelsen følgende:

1. 94 % av skolene har Internett-tilknytning

Her hevder vi oss godt i internasjonal sammenheng.

2. En liten andel grunnskoler har bredbåndsforbindelse

Den store andelen grunnskoler – rundt 80% - har modem eller ISDN forbindelse, mens en liten andel har høyhastighetsnett. Dette er vi ikke fornøyd med.

3. Vi ser en klar økning av antallet videregående skoler med bredbåndsforbindelse

Antallet videregående skole med bredbåndstilknytning er imidlertid økende og vi ser at over halvparten har en linjekapasitet på 1 Megabit per sekund eller mer, mens omkring 25% har en linjekapasitet på 2 Megabit per sekund eller mer.

Elevers og læreres IKT-kompetanse

Også når det gjelder kompetanse har vi gjennomført en undersøkelse. Denne har Datakortet utført for oss. Resultatene i undersøkelsen er basert på en egen-evaluering og en praktisk test. På den måten har vi forsøkt å kartlegge både elever og læreres vurdering av egen IKT kompetanse, og faktisk kompetanse. Undersøkelsen gir ikke et bilde av hvor flinke norske elever og lærere er til bruke IKT i undervisning og læring. Den tar for seg bruk av standard programvare. Resultatene viste at

1. lærerne hadde stort sett bedre IKT-kunnskaper og - ferdigheter enn elevene
2. gutter bruker mer tid på PC utenom skolen enn jenter, og bruken omfatter også læringsaktiviteter/skolearbeid
3. lærere, særlig kvinnelige lærere i grunnskolen, synes å undervurdere sin egen kompetanse

Undersøkelsen gir ikke et bilde av hvor flinke norske elever og lærere er til bruke IKT i undervisning og læring. Undersøkelsen tar for seg bruk av standard programvare.

Egen-evaluering sammenlignet med praktisk test

Diagrammet viser at lærerne har vel så gode IKT-kunnskaper og –ferdigheter som elevene. Dette med unntak av videregående hvor gutter ser ut til å skåre høyere enn kvinnelige lærere. Når det gjelder avvik mellom egen vurdering av ferdigheter og faktisk skår på testen, er det bare to som er signifikante – kvinnelige lærere og gutter i grunnskolen. Det som er interessant her, er at gutter ser ut til å overvurdere sine egne ferdigheter og kunnskaper, mens kvinnelige lærere undervurderer egne ferdigheter. I videregående er ingen av forskjellene signifikante men størst avvik er det på kvinnelige lærere som igjen ser ut til å undervurdere sine egne ferdigheter.

Pågående satsinger – Kompetanse

Et av de feltene vi satser på er kompetanseutvikling for lærerne i pedagogisk bruk av IKT.

Som kjent har statsministeren sagt i sin nyttårstale at 40 000 lærere skal få etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT i løpet av 2 år.

1. Påmelding til etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT er meget god

Interessen for deltagelse på de eksisterende tilbudene har vært stor. Rundt 13 000 har meldt seg på LærerIKT samtidig som mange tar tilsvarende benytter andre tilbydere. I Finnmark får f.eks 549 lærere denne etterutdanningen gjennom et tilbud som er laget i samarbeid mellom IBIS IKT og DataPower mens 148 får etterutdanningen gjennom LærerIKT 1På landsbasis er det ca. 1625 lærere som får etterutdanning gjennom IBIS IKT i Tromsø og 1000 gjennom Norsk nettskole..

2. Informasjonen om LærerIKT og betingelser for tilskudd har gitt reaksjoner og uro

Det har vært en del forvirring omkring dette og informasjonen om LærerIKT og betingelsene for tilskudd har gitt reaksjoner og uro. Det er viktig å understreke at LærerIKT ikke er det eneste tilbudet på markedet og heller ikke det eneste som vil utløse midler til skoleier.

3. Viktig å sikre et mangfold av tilbydere

Vi har satt av sentrale midler (120 mill over 2 skoleår) til kjøp av etterutdanningsopplegg, og gjennom dette ønsker vi å sikre et mangfold av tilbydere.

4. Behov for tilbakemeldinger om hvor mange vi når og hvilke effekter satsingene har

Etter hvert ønsker vi å kartlegge hvor mange vi når med satsningen og hvilke effekter den har.

Pågående satsinger – Innhold

1. og 2. Plan for digitale læremidler legger rammene - Bruken har vært mindre enn forventet

Plan for digitale læremidler legger rammene for satsningen på innhold. Det har hittil blitt utviklet læremidler i Samfunnslære. I løpet av kort tid vil læremidler i fransk og norsk samt en diktbase være klar. Foreløpig viser det seg at bruken av disse er mindre enn forventet, og vi må påregne oss at det tar tid før en stor mengde skoler begynner å ta det i bruk.

3. Markedet fungerer dårlig

Tre digitale læremidler for Samfunnslære i VK1 ble fullfinansiert under den forrige regjeringen. De som har fått støtte i ettertid har selv bidratt med egenkapital. Hensikten med planen for digitale læremidler er å stimulere tilbudssiden slik at det produseres gode digitale læremidler som skolene kan bruke. Det finnes en rekke miljøer som har kompetanse til å utvikle slike læremidler men i et lite land som Norge fungerer markedet dårlig, og vi ser at vi også her må se nærmere på hva vi kan gjøre.

Planen vil bli vurdert og revidert denne høsten, og vi vil muligens skifte strategi fra tilbudsstimulering til stimulering av etterspørselen.

4. Hvordan fange opp læringsressurser produsert av elever og lærere (deling, gjenfinning, gjenbruk)

Læringsressurser som er produsert av elever og lærere er også svært viktige verktøy. Vi har derfor en jobb å gjøre når det gjelder å legge til rette for gjenfinning, gjenbruk og deling av disse læringsressursene.

Bredbånd - Hvorfor?

I eNorge-planen, som er regjeringens IT plan er følgende mål satt: "Det skal være gode markedstilbud om bredbånd i alle deler av landet. I løpet av 2005 skal alle grunnskoler, folkebibliotek og kommuneadministrasjoner ha tilbud om bredbåndstilknytning til konkurransedyktige priser. Innen utgangen av 2003 skal alle videregående skoler ha slikt tilbud".

Det er flere årsaker til at regjeringen har satt disse målene:

1. Multimedial berikelse av undervisning og læring

I departementets årsplan for IKT i utdanningen poengterer vi at båndbredde ikke skal være det som setter grenser for den pedagogiske bruken av IKT. Vi har tidligere vært inne på hvordan bruk av lyd, bilder og video som gi en mer mangfoldig kunnskapsformidling og en langt rikere presentasjon av kunnskap enn gjennom bare et virkemiddel alene. De digitale læringsressursene gir stadig større muligheter, men setter også større krav til båndbredde.

2. Arbeidsformer

Vi har også vært inne på hvordan den norske utdanningssektoren, på grunn av geografien i dette landet kan ha nytte av fjernundervisning og bruk av videokonferanser.

For å kunne benytte disse læringsmetodene er høyhastighets Internettforbindelse en forutsetning.

3. Skolen som pådriver i lokal bredbåndsutbygging

Regjeringen har sagt at markedet skal sørge for bredbåndsutbygging i Norge. Blant annet på grunn av geografiske forhold vil imidlertid ikke markedet kunne tilby bredbånd til alle. Regjeringen ønsker derfor å stimulere til lokal bredbåndsutbygging. Her kan skolen være en pådriver.

4. HØYKOM-Skole

Det mest omfattende tiltaket UFD har satt i gang for å stimulere bredbåndsutbyggingen er programmet HØYKOM-Skole. Gjennom dette programmet vil grunn- og videregående

skoler få støtte til utbygging av bredbånd og til utvikling av anvendelser

og tjenester som krever bredbånd. I alt er det satt av 48 mill kr til dette. Ordningen forvaltes av Norges Forskningsråd.

Gjennom en pressemelding som ble sendt ut 26.09 ble kommuner og fylkeskommuner invitert til å søke tilskudd for å skaffe sine skoler bredbåndstilknytning, og til å søke tilskudd til

prosjekter for å utvikle pedagogisk bruk av bredbånd i skolen. Tilskudd kan søkes både gjennom HØYKOM-Skole og gjennom HØYKOM-programmet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

FoU-satsingen i handlingsplanen har vært kanalisert i tre kanaler:

• ITU
• Store prosjekter, f eks PILOT
• Midler til lokalt utviklingsarbeid.

Når det gjelder videre satsing på FoU vil jeg særlig trekke frem følgende:

1. ITU har vist at det har sin berettigelse. Dette er viktig å få frem når det i disse dager er fem år siden unnfangelsen. UFD er fornøyd med arbeidet. All ros til Morten Søby og hans engasjerte stab.
2. Vi bør se med kritiske øyne på behovet for store, nasjonale prosjekter. La oss gjennomgå erfaringene fra PILOT, som avsluttes til våren, før noe annet.
3. Som vi varsler i statsbudsjettet skal UFD og Norges Forskningsråd skal utforme et nytt program for utdanningsforskning. Her bør vi sørge for at forskning knyttet til ny teknologi og nye læringsformer får en plass.
4. PISA-undersøkelsen viser at norske elever ikke har robuste læringsstrategier. Dette blir særlig synlig i sammenhenger der prosjektarbeid og/eller IKT blir brukt i læringsprosessen. Dette et tankekors for oss alle og bør vies oppmerksomhet i videre FoU-arbeid.

Utdanningsportalen - utdanning.no

En annen sentral satsning for departementet er utdanningsportalen – utdanning.no.

Utdanningsportalen skal være en inngangsportal til alle nettsteder, ressurser og portaler som er relevant for norsk utdanningssektor.

Gjennom nettstedet utdanning.no skal personer med ulike utdanningsbehov finne den informasjonen og de tjenestene de har behov for.

I en familie kan f.eks ulike familiemedlemmer ha forskjellige behov knyttet til utdanning. Vi kan f.eks se for oss at far er lærer i barneskolen, mor tar etterutdanning, sønnen på 15 år går på ungdomsskolen og datteren er i ferd med å fullføre videregående. Far skal da via utdanningsportalen kunne finne digitale læremidler til bruk i undervisningen, mor skal kunne finne relevante kurstilbud, som foreldre skal de kunne finne informasjon om sikker bruk av Internett for barn. Samtidig skal sønnen kunne finne relevant stoff til en oppgave på skolen og datteren hvilken utdanning hun skal velge i universitet og høgskolesektoren. Alle i denne familien skal kunne få dekket sine utdanningsrelaterte behov via utdanningsportalen. I stedet for å lete gjennom et mylder av ulike portaler og nettsteder skal de kunne vite at enten de søker digitale læremidler, konkrete faktaopplysninger, undervisningstilbud eller diskusjonssider for barn kan de gå via utdanning.no.

På samme måte kan en person som har ulike roller få alle sine utdanningsrelaterte behov dekket. Dette kan f.eks gjelde en lærer som trenger digitale læremidler til bruk i undervisningen, som søker tilbud om etterutdanning og skal hjelpe sine barn med lekser.

1. Fokusere på å samle kvalitetsressurser av relevans for utdanningssektoren. Dette krever ressurser og mekanismer for kvalitetssikring av innhold

Utfordringen for oss blir å lykkes i å samle kvalitetsressurser som er relevante for utdanningssektoren. Det finnes som kjent utrolig store mengder ressurser av varierende kvalitet. Vi må derfor sette inn ressurser og mekanismer slik at vi fanger opp det innholdet som er relevant og kvalitativt godt, samtidig som vi styrer unna det som ikke er bra.

Hvorfor portal?

Målene med portalen er

• Å gi alle med et utdanningsbehov felles og likeverdig tilgang til ressurser på nett, samt å synliggjøre kvalitetsressurser på nett
• Å skape større mangfold av ressurser ved å stimulere innholdsproduksjon
• Å senke terskelen for å ta i bruk nettbasert innhold

Noen kritiske spørsmål

Vi har høye ambisjoner for portalen, vi vet at det finnes en rekke kritiske suksessfaktorer og at det finnes mange kritiske røster. Mange vil stille spørsmål som:

• Er det behov for enda en portal?
• Skal portalen tres ned over hodet på brukerne?
• Hvordan skal forholdet mellom offentlige og private aktører være?

Noen svar

• Portalen skal imidlertid ikke fortrenge eksisterende ressurser. Den skal vise vei i et rikt landskap og binde sammen ressurser og tjenester.
• Men: Utviklingen av en vellykket portal krever at UFD evner å involvere brukerne og vi kommer til å legge stor vekt på omfattende brukerinvolvering.
• Og: Både private og offentlige aktører skal finne sin plass

Fremdrift

1. Kravspesifikasjon utviklet i sommer

I sommer utviklet vi kravspesifikasjonen for utvikling av portalen

2. Anbudsrunde for utvikling av portalen

Vi har nå en anbudsrunde for utvelgelse av den aktøren som skal utvikle portalen

3. Redaksjon/prosjektledelse etableres

Samtidig jobber departementet med å etablere en Redaksjon/Prosjektledelse som skal lede prosjektet og arbeide med den innholdsmessige utviklingen.

4. Lansering i 2003

Målet er å lansere portalen i løpet av første halvår 2003