Historisk arkiv

Privatetterforskningsutvalgets innstilling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Pressemelding

Oslo, 29. juli 1997

Privatetterforskningsutvalgets innstilling

Flertallet i privatetterforskningsutvalget ønsker ikke en særskilt regulering av privat etterforskningsvirksomhet nå, mens mindretallet vil ha en frivillig autorisasjonsordning. Derimot vil flertallet åpne for adgang til offentlig dekning av utgifter til privat etterforsker i løpende straffesak. Det framgår av innstillingen som lederen av utvalget, sorenskriver Inger Myhr, i dag har overlevert statssekretær Ingunn Yssen.

Det finnes i dag ingen spesiell lovregulering av privat etterforskningsvirksomhet. Denne type virksomhet er imidlertid undergitt lovgivningens alminnelige skranker for hva man kan foreta seg i forhold til andre mennesker. Sentrale bestemmelser er inntatt i straffeloven, personregisterloven og arbeidsmiljøloven. Andre aktuelle bestemmelser finnes i inkassoloven og lov om vaktvirksomhet.

Det har ikke tidligere i offentlig regi vært foretatt en innsamling og systematisering av opplysninger om denne bransjen. Forskjellige representanter har vært invitert til utvalgsmøter for å redegjøre for sin virksomhet og sine erfaringer. Dette omfatter både bruk av private etterforskere i arbeidslivet og advokaters erfaring med bruk av private etterforskere under utøvelsen av sine oppdrag. Utvalget har også sett nærmere på forsikringsbransjen og deres bruk av utredere.

Flertall i mot regulering

Utvalgets flertall går inn for at det ikke foretas en lovregulering av privat etterforskningsvirksomhet på det nåværende tidspunkt. Utvalgets flertall, Inger Myhr, Pål Gundersen, Helge J. Størkersen, Gro Smogli og Anne Berit Kvislie Østmoe har kommet til at en ikke vil gå inn for en autorisasjonsordning basert på faglige kvalifikasjonskrav, slik som mindretallet foreslår. Etter flertallets mening legger mindretallets forslag opp til en relativt omfattende kvalitetsprøve for private etterforskere, en ordning flertallet ikke finner at det er tilstrekkelig behov for.

Utvalget har også utredet spørsmålet om en begrenset autorisasjonsordning. En slik ordning vil være basert på vandelskontroll i kombinasjon med formelle vilkår som alder og fast bopel. Det forutsetter forbud mot å drive privat etterforskningsvirksomhet for dem som ikke innehar slik autorisasjon.

Flertallet kan heller ikke se at det på bakgrunn av dagens situasjon er grunnlag for en begrenset autorisasjonsordning basert på vandelskontroll m.m. Antallet private etterforskere på markedet i dag er etter flertalles syn ikke så stort at de representerer noe betydelig rettssikkerhetsproblem. På bakgrunn av utvalgets undersøkelser legges til grunn at det dreier seg om totalt mindre enn 50 personer/firmaer.

Mulighetene for reelt å kunne håndheve et forbud anses som problematiske. Utviklingen kan imidlertid føre til at en slik ordning blir mer aktuell.

Mindretall vil ha frivillig autorisasjonsordning

Utvalgets mindretall, politiinspektør Leif A. Lier, privat etterforsker Mary Reklev, privat etterforsker Bjørn Fang og privat etterforsker Harald Olsen går inn for en omfattende frivillig autorisasjonsordning for private etterforskere. Forslaget innebærer ikke noe forbud mo å drive privat etterforskningsvirksomhet for dem som ikke har autorisasjon. Mindretallet mener at det bør innføres en autorisasjonsordning basert på faglige kvalifikasjoner hos innehaveren. Viktige elementer i ordningen er også bestemmelser som vandelskontroll av søkere, samt mer formelle vilkår som alder, fast bopel i Norge etc. Forslaget innebærer videre etablering av autorisasjonsmyndighet, avholdelse av årlige fagprøver m.m.

Taushetsplikt

I innstillingen behandles også enkelte spørsmål vedrørende privat etterforskningsvirksomhet, uavhengig av drøftelsen om autorisasjonsordning. Utvalget fremholder at en privat etterforsker som overlates saksdokumentene fra forsvarer, bør ha en klar taushetsplikt vedrørende opplysninger som finnes i dokumentene. Utvalget foreslår en endring i straffeloven § 144 som uttrykkelig slår dette fast. Det anbefales gitt regler for hvordan straffesaker skal overføres, oppbevares, og tilbakeføres politiet etter endt oppdrag. Videre foreslår flertallet at det åpnes uttrykkelig adgang til offentlig dekning av utgifter til privat etterforsker i løpende straffesak.

Utvalgets mandat:

"kartlegge omfanget og arten av den private etterforskningsvirksomheten i Norge og beskrive rettstilstanden i de øvrige nordiske land og innenfor EU.

  • vurdere behovet for regler på området, herunder om det bør innføres krav om godkjenning av private etterforskningsbyråer/firma og om det bør gis nærmere regler om deres tjenester/virksomhet.
  • vurdere problemstillinger som er forbundet med en eventuell autorisasjon, herunder behovet for en avgrensning av saksområder/oppdragsvirksomhet og behovet for nærmere regulering av metodebruk innen bransjen.
  • vurdere administrative og økonomiske konsekvenser forbundet med en eventuell autorisasjon, herunder behovet for avgrensning av saksområder/oppdragsvirksomhet og behovet for nærmere regulering av metodebruk innen bransjen.
  • vurdere administrative og økonomiske konsekvenser forbundet med en eventuell autorisasjon/konsesjonsordning, relatert til de enkelte etterforskningsbyråene, deres kunder og det offentlige."

Sammensetning:

Sorenskriver Ingher Myhr - leder
Sekretær Pål Gundersen, LO
Direktør Helge J. Størkersen NHO
Politiinspektør Gro Smogeli, PEL
Politiinspektør Leif A. Lier, SPL
Advokat Anne Berit Kvisli Østmoe, Advokatforeningen
Privat etterforsker Mary Reklev, Skandinavisk Forening av Private Etterforskere
Privat etterforsker Bjørn Frang, Aktor AS

I september 1995 ble utvalget utvidet med privat etterforsker Harald Olsen, private Etterforskeres landsforening (P.E.I.F).

Utvalgets sekretær har vært politiadjutant Gerd Egede-Nissen, Oslo politikammer.

Lagt inn 29 juli 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen