Historisk arkiv

Nr. 5 - 4.4.1997

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Kommunal- og arbeidsdepartementet

Nyhetsbrev om norsk flyktning- og innvandringspolitikk

Nr. 5 - 4. april 1997, 4. årgang

Innholdsfortegnelse:


Kamp mot rasisme og diskriminering

- Fagbevegelsen har også et ansvar for å hindre diskriminering i arbeidslivet. Det er på arbeidsplassen folk møtes, og konflikter kan oppstå. Arbeiderbevegelsen har lange og gode tradisjoner for å arbeide for solidaritet og likestilling mellom ulike deler av befolkningen.

Det sa statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet Jan Petter Rasmussen på LOs og Norsk Folkehjelps konferanse på den internasjonale dagen mot rasisme 21. mars.

Gledelig initiativ
- Det er svært gledelig at LO og Norsk Folkehjelp har tatt initiativ til å bekjempe rasisme og diskriminering på arbeidsplassen og i lokalmiljøene, sa Rasmussen i sin tale til de rundt 130 deltakerne på konferansen i Folkets hus i Oslo. Statssekretæren innledet om Stortingsmelding nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge, som ble lagt fram i februar i år.

Strider mot grunnverdiene
- Rasisme og diskriminering strider mot grunnverdiene i samfunnet vårt. Vi må arbeide aktivt for å bekjempe forhold som hindrer at alle kan delta i samfunnet på like vilkår, sa statssekretæren og understreket at Norge også har forpliktet seg til slikt arbeid gjennom internasjonale konvensjoner og engasjement i FN og andre internasjonale organer.

- Arbeid mot rasisme er et satsningsområde i stortingsmeldingen, sa Rasmussen og påpekte at meldingen kommer med flere tiltak på det området.

Ordning for juridisk bistand
- Regjeringen foreslår å opprette en ordning som skal bedre mulighetene for juridisk bistand for dem som føler seg diskriminert. Vi ser for oss at folk både kan få hjelp til å anmelde straffbare forhold til politiet og eventuelt få bistand til å få prøvd saken sin for retten i de tilfellene der det antas å føre fram, sa statssekretæren.

Rasmussen framhevet at en slik ordning skal opprettes i samråd med de landsdekkende innvandrerorganisasjonene.

Slutt på krenkende kontroller
- Meldingen foreslår også at det ikke skal foretas tilfeldige stikkprøvekontroller innenlands for å avdekke ulovlig innvandring utelukkende basert på hudfarge, språk, navn eller oppførsel eller fordi vedkommende antas å være utlending. Stikkprøvekontroller gir dårlige resultat og mange mennesker med innvandrerbakgrunn opplever det som krenkende at de stadig utsettes for kontroller, sa Rasmussen.

Endringer i arbeidsmiljøloven
Statssekretæren kunne også fortelle at det i løpet av våren blir lagt fram en Odelstingsproposisjon med forslag om å endre arbeidsmiljøloven slik at det blir forbudt å forskjellsbehandle arbeidssøkere på grunnlag av rase, hudfarge, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse ved ansettelser.

- Rasisme og diskriminering strider mot grunnverdiene i samfunnet vårt, sa statssekretær Jan Petter Rasmussen på LO og Norsk folkehjelps konferanse mot rasisme og diskriminering.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen


Fellesaksjon for mangfold

- Fellesaksjonen mot rasisme og diskriminering er en svært god sak, og vi vil gjøre vårt til at den skal lykkes, sier LO-leder Yngve Hågensen.

- Mangfoldet av mennesker med ulik religion, etnisk opprinnelse, hudfarge og kultur er en enestående ressurs. For oss i LO er det viktig at alle nordmenn, også våre nye landsmenn med innvandrerbakgrunn, har krav på å delta på på like vilkår i samfunnet uten å måtte gi avkall på identitet, religion eller kultur. Dette gjelder i nærmiljøet som på arbeidsplassen, sier LO-leder Yngve Hågensen.

Det er nordmenns holdninger som står i fokus for Fellesaksjonen mot rasisme og diskriminering på arbeidsplassen og i lokalmiljøene som Norsk folkehjelp (NOFO) og LO står bak.

Det er blitt opprettet styringsgrupper for aksjonen i de fleste fylker, og meningen er at disse gruppene skal finne to til tre prosjekter lokalt som er rettet inn mot arbeidsplasser. I utgangspunktet består styringsgruppene av to representanter fra LO og to fra Norsk Folkehjelp. Ut over det er det opp til gruppene å bestemme hvem de vil invitere; i Oslo er gruppa allerede oppe i ti medlemmer.

Flere av gruppene har allerede kommet i gang med arbeidet, i Moss ble det arrangert fakkeltog mot rasisme den 21. mars - den internasjonale dagen mot rasisme, og i Oppland er en rekke bedrifter blitt bedt om å opprette rasismefrie soner. I Aust-Agder er det blitt holdt en konferanse der fellesaksjonen sto sentralt. Aksjonen får 750 000 kroner i støtte fra Utlendingsdirektoratet i 1997.

To mennesker arbeider fulltid sentralt med dette prosjektet, og prosjektsekretariatet reiser rundt og besøker de lokale styringsgruppene for å følge dem opp.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen


Eksotiske og spesielle, sporty eller kriminelle?

- Satt på spissen kan man si at den mest typiske ikke-vestlige innvandrer i mediene er kriminell, mens den mest typiske vestlige innvandrer er idrettsutøver, sier frilansjournalist Øivind Fjeldstad. Sammen med frilansjournalist Merete Lindstad har han gjennomført en undersøkelse av et utvalg mediers dekning av spørsmål knyttet til innvandrere og flyktninger, fremmedfrykt og rasisme. I løpet av våren kommer et hefte som skal gi journalister råd og vink når det gjelder dekning av slikt stoff.

- Materialet viser et klart skille mellom innvandrere fra vestlige og ikke-vestlige land. Bildet mediene formidler av innvandrere, bidrar til at begrepet «innvandrer» av mange oppfattes som negativt ladet og utelukkende knyttet til innvandrere fra ikke-vestlige land. Innvandrere fra vestlige land fremstår oftere enn ikke-vestlige innvandrere i positive eller nøytrale sammenhenger. De fremstår også oftere som enkeltpersoner og i mindre grad som medlem av en gruppe, forteller Fjeldstad.

Undersøkelsen omfatter alt stoff om innvandrere og flyktninger, fremmedfrykt og rasisme i åtte store dagsaviser, NRK Dagsnytt, NRK Dagsrevyen og TV2-nyhetene gjennom en femukers-periode. I tillegg inngår alt stoff om «vanlige» temaer der innvandrere opptrer som aktører eller kilder, i alt 800 redaksjonelle artikler og innslag, og 100 leserbrev. Dette gir ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om norske medier generelt, men Fjeldstad mener at de har funnet visse hovedtrekk som kan ha gyldighet ut over de undersøkte mediene.

Kriminalitet og sport
Kriminalitet er det temaet hvor innvandrere hyppigst dukker opp. I disse sakene er ikke-vestlige innvandrere overrepresentert. Sport er det nest vanligste temaet der innvandrere er med, men her er det stor overvekt av vestlige innvandrere.

Rasisme/fremmedfrykt/høyreekstremisme/anti-rasisme er det innvandrerrelaterte temaet som mediene vier størt oppmerksomhet. Det er i stor grad norske politikeres synspunkter og meninger som preger mediedekningen her. Diskriminering er imidlertid et tema som sjelden tas opp i mediene. Dette betyr at medienes dekning av negative handlinger rettet mot innvandrere i hovedsak dreier seg om handlinger som begås av politiske ekstremister. Den hverdagslige, «usensasjonelle» diskrimineringen mange innvandrere blir utsatt for omtales knapt, fremgår det av undersøkelsen.

Råd og vink
På vårparten vil det komme ut en publikasjon som skal ta for seg problemstillinger som journalistene møter når de skal dekke innvandrerrelatert stoff. Utlendingsdirektoratet (UDI) støtter utgivelsen økonomisk, slik også var tilfelle med medieundersøkelsen.

- Råd og vink i forhold til konkrete tema kan bidra til økt bevissthet og større kreativitet i forhold til denne typen stoff, mener Fjeldstad. Angivelse av etnisk opprinnelse i kriminalitetssaker er ett av temaene som vil bli berørt.

- Et vanlig synspunkt er at dette bare skal gjengis dersom det er relevant for saken, men vårt materiale tyder på at det er ganske vilkårlig om mediene velger å oppgi etnisk opprinnelse eller ikke, sier han.

Publikasjonen skal også gi tips som kan bidra til å gi bredere kildetilfang i innvandrersaker. Det går nemlig frem av undersøkelsen at norske myndigheter er viktigste kilde for medienes dekning av innvandrerrelaterte temaer, etterfulgt av norske politikere. I tre av fire saker som gjelder innvandrerspørmål er hovedkilden norsk.

- Generelt har vi inntrykk av at journalister har stor tiltro til offisielle norske kilder. Et viktig unntak er enkeltstående asylsaker, der mediene ofte formidler en sterk skepsis til myndighetenes fremstilling, i den grad deres versjon kommer frem i det hele tatt, sier Fjeldstad.

- Det er viktig å øke bevisstheten i forhold til dekning av saker som involverer innvandrere og etniske minoriteter. Norske journalister flest er positivt innstilt i utgangspunktet, men trenger et puff i form av økt debatt og noen faktiske tips, mener Øivind Fjeldstad.

Kriminalitet og sport er de to områdene der innvandrere oftest dukker opp i mediene, viser en undersøkelse av medienes dekning av innvandrere.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen


Uformelle samtaler i IGC

IGC er et uformelt forum for samråd mellom utlendingsmyndighetene i 14 vestlige land. Forumet har et eget sekretariat i Genève, og australieren Gervais Appave har tiltrådt som ny leder for sekretariatet. Appave var på lynvisitt i Oslo nylig og førte da samtaler med representanter fra Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.

IGC - Inter-governmental Consul-tations on Asylum, Refugee and Migration Policies in Europe, North America and Australia ble opprettet i 1985. Norge sluttet seg til samarbeidet i 1986. I dag deltar Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Italia, Nederland, Norge, Spania, Sverige, Sveits, Tyskland, Storbritannia og USA. På invitasjon fra disse landene deltar også FNs høykommissær for flyktninger og International Organization for Migration (IOM).

I tillegg til diskusjon rundt aktuelle politikkspørsmål behandler egne arbeidsgrupper sentrale problemstillinger og utveksler detaljert informasjon. I løpet av de 12 årene IGC har eksistert, har forumet beskjeftiget seg med hele spekteret av migrasjonsrelaterte problemstillinger. For tiden ligger tyngdepunktet i arbeidet på menneskesmugling og retur. Asylproblematikken har tradisjonelt stor betydning innen ICC.

Rammene for IGCs virksomhet legges i et årlig full runde-møte. Her deltar sentrale embetsmenn og -kvinner fra alle medlemslandene i tillegg til FNs Høykommissær for flyktninger og direktøren for IOM. USA overtok formannskapet i konsultasjonene i februar, og dermed er årets full runde lagt til Washington i mai.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen


Stor interesse for pakistansk utdanningsseminar i Oslo

Rundt 700 pakistanske ungdommer og foreldre hadde møtt fram til motivasjonsseminaret som Pakistansk Student Samfunn (PSS) hadde invitert til i Chateau Neuf i Oslo lørdag før palmesøndag. Det var femte året på rad det ble arrangert et slikt seminar, som har som mål å motivere pakistansk ungdom til å ta utdanning på universitets- og høgskolenivå.

Universitetet i Oslo, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Oslo, Politihøgskolen, Forsvaret, Bedriftsøkonomisk Institutt og Norges Markedshøgskole var noen av utdan-ningsinstitusjonene som presenterte sine utdanningsmuligheter. Alle representert ved studenter med bakgrunn fra Pakistan.

Elever i den videregående skolen fikk veiledning av studenter som allerede er i gang med høyere utdanning. Det ble også informert om opptakskrav og hvordan de ulike utdanningene er lagt opp.

- Stadig flere pakistanske ungdommer tar høyere utdanning, forteller leder i PSS Abid Ali Teepo. - Før var det studier som medisin og ingeniørfag som var mest populære, men nå begynner vi å få en bedre spredning på ulike fag, sier han.

Motivasjonsseminaret har trukket flere og flere deltakere for hvert år det er blitt arrangert. Første gang, i 1993, kom det ikke mer enn rundt 40 ungdommer, og i fjor samlet seminaret over 600. I år så PSS seg nødt til å leie Chateu Neuf som kan romme 1000 mennesker.

- Vi har bygget opp et kontaktnett rundt om på skolene slik at en gutt og ei jente er kontaktpersoner, forteller Teepo.

- Stort sett har folk fått vite om seminaret gjennom jungeltelegrafen, men det er også blitt kunngjort på fredagsbønnen i moskeene og gjennom radio, sier han. Og inninmellom all informasjonen var det sang og sketsjer.

- Det er for at folk ikke skal sovne, mens de venter på"sin" utdanning, forklarer PSS-lederen. Seminaret foregikk både på urdu og norsk, siden ungdommenes foreldre også var invitert.

Sarwat Uzma Ali (17) har lyst til å studere sosialantropologi, mens Ozma Zubair (16) vil bli sosionom som sin søster. De var to av de rundt 700 deltakerne på motivasjonsseminaret som Pakisansk Student Samfunn arrangerte nylig.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen


Europeisk samarbeid mot rasisme og diskriminering

Europarådets rasismekommisjon (ECRI) gjennomgår nå tilstanden i hvert enkelt medlemsland med hensyn til rasisme og diskriminering. Dette skal resultere i landrapporter med vurderinger og anbefalinger om tiltak.

- Arbeidet med landrapportene er både vanskelig og kontroversielt. Hensikten er imidlertid å bidra med gode råd, - ikke å være noen slags domstol over medlemslandenes arbeid på feltet, sier direktør i Utlendingsdirektoratetet (UDI), Petter J. Drefvelin, som er det norske medlemmet i ECRI.

- Jeg mener kommisjonen kan bidra til økt internasjonal bevissthet på feltet gjennom sitt arbeid med informasjonsflyt og bevisstgjøring i forhold til problemer og mulige tiltak, sier Drefvelin.

ECRI har blant annet utarbeidet en generell anbefaling som tar for seg hovedprinsipper i arbeidet mot rasisme og diskriminering, og en oversikt over gode prosjekter fra medlemslandene. Kommisjonen vurderer nå å etablere en database om rasisme- og diskrimineringsspørsmål, samt å bidra til etableringen av et nettverk av forsknings- og utredningsinstitusjoner på området.

Kommisjonen arbeider også med en ny anbefaling om spesialiserte institusjoner, som ombud.

- Anbefalingen vil, med utbgangspunkt i erfaringen fra eksisterende institusjoner i medlemslandene, peke på mulige modeller som kan være aktuelle i det store flertallet av land som ikke har slike institusjoner, sier Drefvelin. Som kjent har regjeringen i Norge gitt uttrykk for at det ikke er aktuelt å opprette et ombud på dette feltet. De går i stedet inn for å styrket juridisk hjelp og bistand til ofre for rasisme og diskriminering.

ECRI ble opprettet i 1994 etter initiativ fra daværende statsminister, Gro Harlem Brundtland, og er en del av den handlingsplanen mot rasisme som ble vedtatt på møtet mellom europeiske statsoverhoder i Wien i 1993.

Kommisjonen består av oppnevnte medlemmer fra de enkelte medlemsland i Europarådet. ECRI skal vurdere bruken og effekten av tiltak mot rasisme og diskriminering, fremme tiltak på lokalt, nasjonalt og europeiske nivå, samt vurdere behovet for å styrke eller endre internasjonale juridiske instrumenter på området.

Kontaktperson i UDI: direktør Petter J. Drefvelin, tlf.: 67 53 08 90

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen


Tre av fire fikk visum

76 prosent av dem som søkte Utlendigsdirektoratet om visum til Norge i fjor fikk innvilget søknaden.

Den høyeste innvilgelsesprosenten finner vi blant amerikanere, hele 92 prosent av alle personer fra Amerika som søkte om visum til Norge fikk ja. Lavest er innvilgelsesprosenten for de som er statsløse. Bare 47 prosent av dem fikk innvilget søknaden om visum. 73 prosent av alle asiater som søkte visum fikk ja, mens det tilsvarende tallet for personer fra Afrika er 67 prosent.

Innvilgelsesprosenten for visumsøknader har vært høy de siste årene. I både 1994 og 1995 innvilget UDI 76 prosent av alle visumsøknader, noe som var en liten økning fra 1993 da 72 prosent av alle som søkte om visum fikk positivt svar.

Ved avgjørelse av visumsøknader legges det stor vekt på innvandringspolitiske hensyn. Utvandringspotensialet i søkerens hjemland, og hvorvidt det kan antas at søkeren kommer til å forlate landet frivillig etter at visumtiden er utløpt, er av de momenter som står sentralt. Disse forholdene blir vurdert opp mot behovet for å besøke Norge. Det ses også på eventuelle velferdsgrunner. Dette er forklaringen på hvorfor det foreligger prosentvise skjevheter mellom regionene.

Innvilgelsesprosent av visumsøknader 1996

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen


Mange nye norske statsborgere

Antallet personer som får innvilget søknad om norsk statsborgerskap har økt hvert år de siste årene. I 1996 fikk i alt 12 032 personer norsk pass, noe som er rundt 270 flere enn i 1995 og over 3 300 flere enn i 1994. Siden 1993 har tallet på dem som har fått innvilget søknad om norsk statsborgerskap blitt doblet.

Den største regiongruppen de siste fire årene har vært mennesker fra Asia, etterfulgt av europeere. Mennesker som opprinnelig kommer fra Pakistan utgjorde den største gruppen av dem som fikk norsk statsborgerskap i fjor, i alt 1552.

På andreplass kom vietnamesere med 1472, mens iranere utgjorde den tredje største gruppen med 1154 innvigede søknader. 1108 mennesker som har kommet fra Sri Lanka utgjorde den fjerde største landgruppen.

Disse fire landene utgjorde de suverent største gruppene, det er et hopp ned til 834 mennesker som opprinnelig kommer fra Tyrkia.

Dernest kommer personer fra Somalia, Det tidligere Jugoslavia og Chile, som alle lå mellom 500 og 600 innvilgede søknader i fjor.

For å få norsk statsborgerskap må et menneske ha bodd i Norge sammenhengende i sju år. Vanligvis gir det automatisk adang til å bli norsk statsborger, men det kan gjøres unntak, for eksempel hvis personen er tidligere straffet.

Innvilgelsesprosenten for dem som søker om statsborgerskap er svært høy. I fjor var den på 96 prosent. Den har ligget mellom 92 og 93 prosent siden 1992.

Statsborgerbevillinger 1993 - 1996

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen


Nyhetsbrevet utgis hver 14. dag av Justisdepartementet (JD), Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Utlendingsdirektoratet (UDI). Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass Redaktør: Bjørg Dystvold Nilsson tlf. 22 24 71 60 Adr.: Kommunal- og arbeidsdepartementet, Pb. 8112 Dep., 0032 OSLO. Faks: 22 24 95 48 Internett: bjorg.dystvold-nilsson@kad.dep.telemax.no