Pressemelding

Nr. 139/96
4. november 1996

Konvensjonen om forbud mot kjemiske våpen trer i kraft

Etter at det 65. land nå har ratifisert Kjemivåpenkonvensjonen, vil konvensjonen tre i kraft om 180 dager, dvs. 29. april 1997. Konvensjonen innebærer en forpliktelse til ikke å utvikle, produsere, lagre eller bruke kjemiske våpen. Man forplikter seg også til å ødelegge egne kjemiske våpen og våpen etterlatt på andre lands territorium.

Utenriksminister Godal hilser avtalens ikrafttredelse velkommen, og uttrykker håp om at også Russland og USA vil ratifisere avtalen snarest.

Konvensjonen er den første multilaterale nedrustningsavtale som omfatter total avskaffelse av en hel kategori masseødeleggelsesvåpen. Avtalen er også et instrument for å hindre spredning av slike våpen til områder preget av ustabilitet og politisk spenning. Kontrolltiltakene er svært omfattende. I tillegg til den militære sektoren vil avtalen få virkninger for den sivile kjemiske industrien. For første gang vil en nedrustningsavtale innebære at en hel industri gjøres til gjenstand for løpende kontroll.

Avtalen innebærer at alle kjemiske våpen skal ødelegges i løpet av 10 år. Gjennomføringen vil bli en omfattende og kostnadskrevende oppgave. Godal opplyser at Norge er villig til å delta i et internasjonalt samarbeid med Russland for å bidra til en miljømessig forsvarlig ødeleggelse av kjemiske våpen. Russland har trolig over 40.000 tonn kjemiske våpen i lagrene.

Etter at konvensjonen var klar for undertegning i januar 1993, har i alt 160 stater undertegnet. Mange av disse ventes å ratifisere konvensjonen i perioden fram til ikrafttredelsen. Norge ratifiserte konvensjonen 7. april 1994.

Norge har engasjert seg sterkt i forhandlingene om konvensjonen og hadde i fjor formannskapet i kommisjonen som forbereder gjennomføringen. Det blir opprettet en organisasjon i Haag som skal styre gjennomføringen av avtalen (Organization for the Prohibition of Chemical Weapons, OPCW).