Historisk arkiv

EUs saksområder: Afrika

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Utenriksdepartementet

EU – Afrika

Den europeiske union er verdens største giver av internasjonal utviklingsbistand og humanitær nødhjelp, og er derfor sterkt tilstedeværende på det afrikanske kontinentet. Den nye EU-ACP-avtalen – Cotonou avtalen av 23.06.00 (som er en videreføring av Loméavtalen) og EUs forsterkede engasjement overfor de mest forgjeldede og fattigste landene (HIPC-landene) er de mest håndfaste eksempler på EUs ambisjoner om en mer aktiv Afrikapolitikk.

Les mer på EUs hjemmesider:

Afrika er på sin side i besittelse av betydelige økonomiske og menneskelige ressurser. Dette gjør kontinentet til en interessant strategisk partner og EU er interessert i å videreutvikle de politiske, økonomiske og kommersielle forbindelsene med kontinentet.

Toppmøtet mellom Afrika og Europa i regi av EU og Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), som samlet stats- og regjeringssjefene fra rundt 70 EU- og afrikanske land i Kairo i april 2000, markerte et nytt steg i forbindelsene mellom EU og Afrika. Tidligere har EUs Afrikapolitikk i stor grad basert seg på Lomé-avtalene, EUs Middelhavsdialog og EU-SADC-avtalen. I motsetning til den begrensede dialogen som har foregått innenfor rammen av Lomé-avtalen, ble det nå åpnet for en prosess som i langt større grad tillater debatt om sensitive spørsmål som nivå på militærutgifter, landminer og godt styresett. Dette innebærer at EU innledet en helt ny dialog med Afrika og oppgraderte forbindelsene til kontinentet til samme nivå som organisasjonen har med Asia og Latin Amerika. Det forutsettes at slike toppmøter skal holdes med relativt jevne mellomrom (neste planlagt i 2003) og at dialogen skal videreføres på minister- og embetsnivå mellom toppmøtene.

Kairo-toppmøtet fokuserte både på politiske, økonomiske og utviklingsspørsmål og munnet ut i en erklæring og en handlingsplan. Blant de temaene som ble diskutert – og som det ifølge både erklæringen og handlingsplanen skal arbeides videre med, var spørsmål knyttet til økt regional økonomisk integrasjon i Afrika, gjeldslette, Afrikas rolle i verdensøkonomien, demokratisering, menneskerettigheter, godt styresett, migrasjon og freds- og forsoningsarbeid og konfliktforebygging. Tilbakeføring av kulturskatter er også med, såvel i erklæringen som i handlingsplanen, og forutsettes fulgt opp på ministernivå fremover. For (OAU) var toppmøtet meget nyttig og organisasjonen ble gitt tilleggsroller som gir den viktige utviklingsmuligheter.

Fra norsk side må det anses som positivt at EU har oppgradert sin dialog med Afrika. Siden Norge ikke er medlem av EU, har ikke vedtakene noen formelle konsekvenser for Norge. Imidlertid kan oppfølgingen etter Kairo-konferansen og det videre arbeidet ha betydning for samarbeidsforholdene generelt mellom de to kontinentene og for konkrete forhold.