Småbarnforeldres rettigheter

Brosjyre - Q 0867 i word

[Missing text '/templates/units/fastnavigators/pagetypenavigator/dctypename_underside' for 'Norwegian'], 03.09.2001

1 Fødsels- og adopsjonspenger

Retten til fødsels- og adopsjonspenger er hjemlet i folketrygdloven kapittel 14.

Med fødsels- og adopsjonspenger menes det beløpet som skal erstatte lønn i permisjonsperioden.

Med fødsels- og adopsjonsperioden menes den perioden man mottar fødsels- eller adopsjonspenger.

Adopsjonspenger gis ved adopsjon av barn under 15 år, men ikke ved adopsjon av ektefellens barn.

Personer som overtar omsorgen for barn under 15 år ved tildeling av foreldreansvaret etter barneloven kan på visse vilkår gis rett til adopsjonspenger.

Krav om fødsels- eller adopsjonspenger fremsettes på blankett som fås på trygdekontoret. Krav skal settes frem innen 3 måneder etter at barnet ble født/omsorgen for barnet ble overtatt.

Hvem har rett til fødsels- og adopsjonspenger

Det er en forutsetning at den som mottar fødsels- eller adopsjonspenger, har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid i den perioden. Velger en å ta delvis permisjon fra arbeidet, ytes det graderte fødsels- eller adopsjonspenger i forhold til hvor mye en arbeider. Ved bruk av tidskonto (se side ) mottar en fødsels- eller adopsjonspenger som tilsvarer arbeidstidsreduksjonen.

Krav til yrkesaktivitet

For å ha rett til fødsels- eller adopsjonspenger må moren ha vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 månedene før stønadsperioden tar til. For at faren skal ha rett til fødsels- eller adopsjonspenger, må han ha vært yrkesaktiv i 6 av de siste 10 månedene før hans del av stønadsperioden tar til.

Likestilt med yrkesaktivitet er perioder med sykepenger, stønad ved barns sykdom, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger eller dagpenger under arbeidsledighet. Likestilt med yrkesaktivitet er også perioder med lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning, ventelønn, vartpenger og løpende etterlønn fra arbeidsgiver samt tidsrom med avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste.

Krav til inntekt

Den pensjonsgivende inntekten i opptjeningsperioden må ha tilsvart minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp på årsbasis. (Det vil si 24 545 kroner (2000).

Hvor lenge varer fødsels- og adopsjonspengeperioden

Fødselspengeperioden er 52 uker med 80 prosent lønnsdekning eller 42 uker med 100 prosent lønn. Adopsjonspengeperioden er 49 uker eller 39 uker. Foreldrene må velge hvilken lønnsdekning de ønsker før fødselen og før omsorgsovertakelsen ved adopsjon. Valget gjelder for hele perioden foreldrene mottar fødsels- eller adopsjonspenger.

Flerbarnsfødsler- og adopsjoner

Ved flerbarnsfødsler og ved adopsjon av flere barn samtidig forlenges stønadsperioden med 7 uker for hvert barn mer enn ett. Dette gjelder hvis foreldrene har valgt 80 prosent lønnsdekning. Ved 100 prosent lønnsdekning gis det 5 uker ekstra stønadsperiode for hvert barn.

På grunn av merbelastningen ved å få flere barn samtidig, står foreldrene fritt med hensyn til hvordan de vil fordele forlengelsen seg imellom. Dette betyr at de kan velge å ta de ekstra ukene som en ren forlengelse, eller de kan velge å være samtidig hjemme.

Ved flerbarnsfødsel- og adopsjon kan hele eller deler av den ekstra stønadsperioden man får for hvert barn mer enn ett, tas ut som tidskonto.

Hvordan beregnes fødsels- og adopsjonspengene

Fødsels- og adopsjonspenger beregnes etter inntekten til den av foreldrene som har permisjon. Ved inntekt over 294 540 kroner (2000) (seks ganger folketrygdens grunnbeløp - 6G) gis det ikke fødsels- eller adopsjonspenger for den overskytende delen. Etter avtale kan full lønn utbetales av arbeidsgiver.

Farens fødsels- og adopsjonspenger

Folketrygdloven er endret slik at faren kan få fødsels- eller adopsjonspenger basert på egen opptjening uavhengig av om moren har opptjent rett. Det avgjørende er hva moren gjør etter fødselen/omsorgsovertakelsen ved adopsjon. Faren vil ikke ha krav på fødsels- eller adopsjonspenger dersom moren samtidig er hjemme og tar seg av barnet. Faren får fødsels- eller adopsjonspenger basert på egen opptjening og stillingsdel dersom moren etter fødselen/omsorgsovertakelsen ved adopsjon går ut i arbeid, tar offentlig godkjent utdanning på heltid eller kombinerer arbeid og godkjent utdanning som i sum gir heltid. Faren får også rett til fødsels- eller adopsjonspenger dersom moren på grunn av sykdom eller skade eller innleggelse i helseinstitusjon ikke kan ta seg av barnet.

Dersom moren etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon jobber deltid, blir imidlertid fødsels- eller adopsjonspengene til faren redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Utgjør morens stillingsdel minst 75 prosent av full arbeidstid, far likevel faren fødsels- eller adopsjonspenger beregnet i forhold til egen stillingsdel.

Endringen gjelder for fødsler og adopsjoner som finner sted fra og med 1. juli 2000.

Fødsels- og adopsjonspenger beregnes som hovedregel på samme måte som sykepenger. Vanligvis legges inntekten de siste 4 ukene man var i arbeid til grunn for beregningen. Dersom denne inntekten avviker mer enn 25 prosent fra vanlig årsinntekt, kan gjennomsnittet av de siste 3 års ferdig liknet inntekt legges til grunn.

Foreldre som går over fra dagpenger under arbeidsledighet til fødsels- eller adopsjonspenger, skal ha fødsels- eller adopsjonspengene beregnet etter inntekten i de 6 beste av de 10 siste månedene før fødselen eller adopsjonen.

Selvstendig næringsdrivende

For selvstendig næringsdrivende beregnes fødsels- eller adopsjonspenger på grunnlag av pensjonsgivende inntekt (netto inntekt) for de siste 3 årene som er ferdig liknet. Fødsels- og adopsjonspenger beregnes da av 65 prosent av netto årsinntekt i fødsels- og adopsjonspengeperioden. Også her gjelder begrensningen på seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Redusert dekning i 52 uker utgjør 80 prosent av dette beløpet. Hvis den næringsdrivende har tegnet frivillig tilleggstrygd for sykepenger med full dekning, vil vedkommende også få fødsels- eller adopsjonspenger med 100 prosent av netto inntekt. Den frivillige tilleggstrygden må være tegnet minst 10 måneder før fødselen eller adopsjonen.

Fødsels- og adopsjonspenger er skattbar inntekt på lik linje med vanlig lønn.

Deling av den lønnede permisjonstiden

Mor og far kan velge å dele den lønnede permisjonstiden. Visse uker må imidlertid benyttes etter bestemte regler. 3 uker av fødselspengeperioden må tas ut før fødselen. Blir ikke denne retten benyttet faller den bort. 6 uker etter fødselen er forbeholdt moren, og 4 uker er forbeholdt faren (fedrekvoten - se side ).

Ved deling av permisjonen forutsetter imidlertid arbeidsmiljøloven at mor tar sin del i sammenheng og far tar sin del i sammenheng. Mor og far kan dele permisjonen på annen måte hvis det foreligger særlige forhold for foreldrenes del og i tillegg må ordningen ikke virke urimelig for arbeidsgiveren.

Med dette er 13 uker av fødselspengeperioden bundet opp. Dette gjelder uavhengig av om man har valgt 42 eller 52 ukers permisjon. Utover dette kan foreldrene dele perioden mellom seg.

Mor kan også velge å begynne permisjonen 12 uker før fødselen.

Begge foreldrene kan, etter avtale med arbeidsgiver, eksempelvis arbeide 50 prosent stilling og ta ut 50 prosent fødselspenger hver (graderte fødselspenger). Stønadsperioden kan i så fall deles mellom foreldrene ved at begge arbeider halv dag eller at de arbeider annenhver uke.

Med unntak av antall uker som kan deles, gjelder dette også for foreldre som adopterer. Av adopsjonspengeperioden er fire uker forbeholdt faren og disse kan ikke deles av foreldrene (fedrekvoten).

Fedrekvoten

Dersom både moren og faren har opptjent rett til fødsels- eller adopsjonspenger (se Hvem har rett til fødsels- og adopsjonspenger) er 4 uker av stønadsperioden forbeholdt faren. Dersom faren ikke benytter disse ukene, vil de normalt falle bort. Det er et krav at moren har arbeidet minst halv stilling.

Ved deling av permisjonen mellom mor og far forutsetter arbeidsmiljøloven at mor tar sin del i sammenheng og far tar sin del i sammenheng.

Fedrekvoten kan imidlertid tidligst tas ut 6 uker etter fødselen. For fedre som adopterer, kan den tas når som helst innenfor den totale adopsjonspengeperioden. Fedrekvoten kan, etter avtale med arbeidsgiver, deles opp, men den må tas innenfor den totale fødsels/adopsjonspengeperioden. (for eksempel kan far ta 1 dag ukentlig fordelt på 20 uker etter avtale med arbeidsgiver). Moren må da ha permisjon de resterende 4 dagene per uke. Faren kan ikke ta ut fedrekvoten som tidskonto. Det mest vanlige er at faren tar fedrekvoten mot slutten av fødselspengeperioden.

Under fedrekvoten blir fars fødselspenger beregnet i forhold til mors stillingsdel før fødselen: Dette kan innebære et inntektstap for enkelte familier. For å unngå at dette fører til at fedrene unnlater å ta fedrekvoten, åpner regelverket for at fedrekvoten kan "klemmes sammen" og tas ut over kortere tid med full lønnskompensasjon. Hvis moren for eksempel har arbeidet i 50 prosent stilling kan faren ta fedrekvoten i løpet av 2 uker uten å måtte gå ned i lønn. Fra og med 1. juli 2000 er folketrygdloven endret slik at far får fødselspenger i forhold til sin egen stillingsdel dersom mors stillingsdel har utgjort minst 75 prosent av full arbeidstid.

Som nevnt må det enkelte par på forhånd avgjøre om de vil ha permisjon med 80 eller 100 prosent lønnsdekning. Under fedrekvoten er faren bundet av dette valget.

For enkelte fedre vil det være svært vanskelig å ta ut fedrekvoten. Det finnes derfor bestemmelser slik at moren kan få de 4 ukene overført til seg. Den enkelte familie må da søke trygdekontoret om overføring av disse ukene til mor. Trygdekontoret kan gi nærmere opplysninger om hvilke situasjoner som kan gi grunnlag for dispensasjon.

Det stilles ikke noe krav til at moren gjenopptar arbeidet når faren tar fedrekvoten. I denne perioden kan mor f.eks. ta ut tidskonto. Imidlertid kan hun i denne perioden ikke ta ut mer enn 50 prosent fødselspenger.

Utsettelse av fødsels- og adopsjonspengeperioden

Fødsels- og adopsjonspengeperioden løper sammenhengende. Perioden kan likevel utsettes i enkelte tilfeller.

Sykdom

Hvis en av foreldrene eller barnet blir innlagt i helseinstitusjon, eller hvis en av foreldrene i særlige tilfeller er for syk til å ta seg av barnet, kan stønadsperioden for fødsels- og adopsjonspenger utsettes. Behovet må dokumenteres med legeerklæring.

Ferie

Fødsels- og adopsjonspengeperioden kan utsettes hvis man ønsker å ta lovbestemt ferie. Fødsels- og adopsjonspengeperioden regnes sammenhengende, og når ferien er avviklet, må resten av perioden tas umiddelbart.

Ferien kan utsettes til etter at fødsels- og adopsjonspengeperioden er avsluttet. Dette gjelder også ferie som allerede er avtalt. Hovedregelen er at ferien skal tas mellom 1. juni og 30. september. Hvis fødsels- og adopsjonspengeperioden avsluttes etter 30. september behøver man ikke å ta hele ferien i ferieåret, men kan overføre inntil 2 uker til neste år.

Man opparbeider seg rett til feriepenger for de første 12 ukene av stønadsperioden hvis man har valgt full lønnsdekning, eller 15 uker dersom man har valgt redusert lønnsdekning.

Tidskonto

Tidskonto er hjemlet i folketrygdloven kap 14 og i arbeidsmiljøloven § 31 A.

Ved å benytte tidskonto kan foreldre kombinere uttak av fødsels- eller adopsjonspenger med nedsatt arbeidstid. Perioden med heltidspermisjon blir kortere, men fødsels- og adopsjonspengebeløpet blir det samme. Perioden strekkes ut i tid, og foreldre kan kombinere omsorgsoppgaver og yrkesaktivitet uten å gå ned i lønn.

Hvem gjelder ordningen for?

Tidskonto gjelder arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere som har rett til fødsels- eller adopsjonspenger og som arbeider i mer enn halv stilling. Arbeidsledige har ikke anledning til å benytte ordningen. Både mor og far kan benytte tidskonto. De kan velge å ta ut tidskontoen innenfor samme periode eller etter hverandre. Tas tidskontoen ut i samme periode forbrukes imidlertid perioden med fødsels - eller adopsjonspenger raskere.

Varighet

De 3 ukene før fødselen og de 6 første ukene etter fødselen som er forbeholdt moren, fedrekvoten på 4 uker, samt den forlengede stønadsperioden ved flerbarnsfødsler, er unntatt tidskontoperioden. Ved 52 ukers permisjon kan dermed inntil 39 uker tas ut under tidskontoordningen, eller tilsvarende inntil 29 uker dersom det er valgt 42 ukers permisjon. Den samme varigheten gjelder ved adopsjon.

Tidskonto er det antall uker av den samlede perioden for fødsels- eller adopsjonspenger som man velger å ta ut i kombinasjon med nedsatt arbeidstid. Tidskontoperioden er den tiden man kombinerer arbeid og permisjon. Tidskontoperioden kan minimum være 12 uker og maksimum 104 uker (2 år). Hvor mange uker av den totale permisjonen som skal tas ut som tidskonto, og hvilken kombinasjon av arbeid og permisjon man skal ha, avtales med arbeidsgiver. I tidskontoperioden kan arbeidstaker velge å arbeide 50, 60, 75, 80 eller 90 prosent av full stilling. Det resterende tas ut som fødsels- eller adopsjonspermisjon. Jo større stillingsprosent som velges desto lenger blir varigheten av tidskontoperioden.

Varsel og skjema for avtale

Arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver senest 4 uker før permisjonen begynner. Det skal inngås skriftlig avtale. Arbeidstakers ønsker skal oppfylles dersom dette ikke fører til vesentlig ulempe for arbeidsplassen. Blir det uenighet mellom partene, kan tvisten bringes inn for en egen ankenemnd som administreres av Direktoratet for arbeidstilsynet.

Når avtalen er undertegnet av begge parter må de fylle ut blanketten "Krav om tidskonto" som fås på trygdekontoret eller hos Arbeidstilsynet.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere må inngå en utbetalingsavtale med trygdekontoret. For disse gruppene er det ikke etablert fristbestemmelser i forhold til når krav om tidskonto skal settes fram.

Retten til fødselspenger ved dødfødsel og til fødsels- eller adopsjonspenger hvis barnet dør i stønadsperioden

Hvis barnet er dødfødt, har moren rett til 6 ukers fødselspenger etter fødselen. Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det fødsels- eller adopsjonspenger i inntil 6 uker av den gjenværende stønadsperioden.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Kvinner som ikke har opptjent rett til fødsels- eller adopsjonspenger, får utbetalt en engangsstønad. Dermed er alle kvinner dekket av en trygdeytelse i forbindelse med fødsel eller adopsjon.

Engangsstønaden utgjør 32 138 kroner (2000). Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse. Det betales ikke skatt av engangsstønaden. Ved flerbarnsfødsel eller adopsjon av flere barn samtidig gis stønaden per barn.

Krav om engangsstønad må fremsettes på blankett som fås på trygdekontoret. Krav skal settes frem innen 6 måneder etter at barnet ble født.

Når mor mottar engangsstønad, kan far få fødsels- eller adopsjonspenger i opptil 39 uker med 80 prosent lønn eller 29 uker med full lønn forutsatt at moren etter fødselen/omsorgsovertakelsen ved adopsjon går ut i arbeid, tar utdanning eller er syk.

Yrkesaktive som har hatt en inntekt som er lavere enn størrelsen på engangsstønaden, får utbetalt engangsstønad istedenfor fødsels- eller adopsjonspenger.

Kvinner som er berettiget til Lånekassens fødselsstipend, får dette i tillegg til engangsstønaden.

Hjemmefødsel

Retten til stønad ved hjemmefødsel er hjemlet i folketrygdloven kap 5.

Ved hjemmefødsel har man rett til en kontantstønad som utgjør 1 765 kroner (2000).

Tilskudd til familier som adopterer barn fra utlandet

Familier som adopterer barn fra utlandet får et kontanttilskudd på 20 000 kroner (2000). Statens adopsjonskontor behandler søknadene om tilskudd og sender melding til det lokale trygdekontor, som utbetaler beløpet.

Beløpet utbetales når barnet er kommet til landet.