St prp nr 54 (1997-98) Grønne skatter

St prp nr 54 (1997-98) Grønne skatter

St prp nr 54 (1997-98) Grønne skatter ble lagt frem for Stortinget 23. april 1998 . Proposisjonen ble lagt fram samtidig med St meld nr 29 (1997-98) Norges oppfølging av Kyotoprotokollen. I proposisjonen ble det fremmet forslag til en provenynøytral omlegging av skatte- og avgiftssystemet basert på anbefalingene fra Grønn skattekommisjon, jf NOU 1996:9 Grønne skatter – en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting. De viktigste forslagene var en utvidelse av CO ₂- og SO ₂-avgiften til områder som i dag er fritatt for avgift, og innføring av en sluttbehandlingsavgift på avfall. Både CO ₂-avgiften og sluttbehandlingsavgiften er viktige virkemidler for å oppfylle Kyotoprotokollen. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 17. juni 1998, jf finanskomiteens innstilling Innst. S. Nr. 247 (1997-98). Følgende vedtak fattet ved behandlingene av budsjettene for 2000 og 2001 er oppfølgingen av forslag fremmet i proposisjonen om grønne skatter:

CO ₂-avgiften

Innenlandsk luftfart, godstransport i innenriks sjøfart og bruk av mineralolje på kontinentalsokkelen blir påplagt en CO ₂-avgift på 100 kr pr. tonn. CO ₂-avgiften i luftfarten ble kompensert gjennom en lavere seteavgift. Stortinget vedtok at andre virksomheter som har fritak for avgiften, som bl.a. prosessindustrien og fiskeflåten, fortsatt skal være fritatt. Det ble satt ned et bredt offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. Utvalget leverte sin innstilling 17. desember 1999, jf NOU 2000:1 om et kvotesystem for klimagasser. I forbindelse med budsjettet for 2001 ble det vedtatt å redusere den generelle CO ₂-avgiftssatsen på bensin til 0,72 kr pr liter.

SO ₂-avgift

I 1999 ble det innført en SO ₂-avgift på 3 kroner pr kg SO ₂ for anvendelser som tidligere var fritatt for avgift. Dette gjelder i hovedsak kull og koks som benyttes i industrien. Avgiften omfatter bl.a. aluminiumsindustrien, ferrolegeringsindustrien, karbidindustrien, raffinering, sementindustrien og dessuten de bransjer som tidligere hadde særskilte fritak for svovelleddet i mineraloljeavgiften som f eks supplyflåten. Svovelavgiften på kull og koks ble fjernet og erstattet med en frivillig avtale om utslippsreduksjoner med industrien fra 1. januar 2002.

Sluttbehandling av avfall

I 1999 ble det innført en sluttbehandlingsavgift på avfall som leveres til deponering og forbrenning. Satsen er i 2002 på 320 kroner pr tonn. For avfall som leveres til forbrenning er avgiften delt opp i en grunnavgift som fra 1.1 2002 er på 80 kroner pr tonn og en tilleggsavgift gradert etter energiutnyttelse på maksimalt 340 kroner pr tonn. Restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien er fritatt for avgiften. Avgiften er med på å bidra til reduserte utslipp av klimagassen metan fra avfallsfyllinger, noe som er viktig for å oppfylle Kyotoprotokollen.

Autodieselavgiftsfritak for busser

Fritaket for autodiesel for busser ble fjernet fra 1.1 1999. Busser med ruteløyve kompenser fullt ut for økningene i drivstoffkostnadene, også for økningen i merverdiavgiften som følge av avgiftsøkningen.

Støtte til fornybare energikilder

Fra 1999 ble det innført et statlig tilskudd til drift av vindmøller og det blir gitt fritak for investeringsavgift for vindkraftanlegg, bioenergianlegg, varmepumper, fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg samt mikro- og minikraftverk.

Lettelser i skatt på arbeid

Stortinget vedtok at merinntektene, utover samlet beløp til kompensasjon fra den grønne skatteomleggingen, skulle benyttes til å øke minstefradraget i personbeskatningen.

Avgift på trikloreten og tetrakloreten

Fra 1.1 2000 ble det innført avgift på de klororganiske løsmidlene trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER. I 2002 er satsen på 52,4 kroner pr. kg. For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter betales avgift etter andelen TRI og PER .