Utredning om norsk kinopolitikk:
Kinopolitikkutvalget mener kommunenes ansvar må opprettholdes
Pressemelding fra Kinopolitikkutvalget
13.12.2000
Utvalget som har vurdert
kinopolitikken i Norge, leverte sin rapport til kulturminister
Ellen Horn onsdag. Rapporten blir senere trykket som NOU. Utvalget
har kartlagt og vurdert den samlede offentlige politikken med
betydning for kinodrift, herunder den kommunale
konsesjonsordningen. Utvalget har også vurdert det fremtidige
potensialet for og konsekvensene av elektronisk distribusjon av
kinofilm.
Utvalget foreslår å øke avgiften på
kinobilletter og videoomsetning med én prosent, til 3,5 prosent,
for å kunne avhjelpe omlegging til elektronisk kino, spesielt på
små og mellomstore steder. Utvalget foreslår også mindre
lovendringer for å presisere det kommunale ansvar for kinodrift som
del av kulturpolitikken.
Utvalgets forslag
Utvalget mener at kinopolitikken
fortsatt må ha en nasjonal forankring, mens ansvaret for utøvelsen
fortsatt bør ligge i kommunene. Det er kommunene som er ansvarlige
for utformingen av den lokale kulturpolitikken som kinoen er en del
av. Det er også i kommunene det kan foretas en avveining av hvordan
de virkemidlene som er til rådighet, best kan anvendes til beste
for innbyggerne.
Ut fra dagens forvaltning av det
kinopolitiske ansvaret, ser utvalget behovet for en sterkere
administrativ og politisk bevissthet omkring kinospørsmål i mange
kommuner. Utvalget er redd for at den måten mange kommuner i dag
praktiserer konsesjonsmyndigheten, ikke gir tilstrekkelig
legitimitet til ordningen.
Utvalget mener det er nødvendig å
opprettholde og styrke den kommunale konsesjonsordningen, slik at
kommunene gis reell mulighet til å drive en aktiv kinopolitikk
gjennom ordningen. Samtidig bør kommunenes rett og mulighet til å
delta i styringen av avgiftsmidlene som tilflyter Norsk kino- og
filmfond (NKFF) videreføres. (og styrkes)
Avgiften til NKFF er i likhet med
konsesjonsordningen hjemlet i Lov om film og videogram.
Forvaltningen av midlene er lagt til NKFF som eies av Kommunale
Kinematografers Landsforbund (KKL), en interesseorganisasjon for
kommuner som eier og driver kino. Utvalget ser at utviklingen i
eierstrukturen i kinomarkedet gjør det nødvendig å vurdere om
dagens oppbygging av KKL gir tilstrekkelig legitimitet til å
forvalte fondet i fremtiden. Forvaltningen av fondsmidlene må skje
på en måte som ikke gir grunnlag for å trekke beslutningstakernes
habilitet i tvil. Utvalget mener at tilstrekkelig legitimitet kan
oppnås dersom KKL markerer et tydelig skille mellom representasjon
fra kommunene som politiske styringsorganer, og fra kinobedriftene,
uavhengig av eierskap.
Utviklingen av elektronisk
distribusjon og visning av kinofilm stiller nye krav til
kinopolitikken. Når det meste av ny film blir produsert og
distribuert elektronisk, vil kinoene få behov for betydelige
investeringer i nytt utstyr. Det vil trolig også bli behov for
rekruttering av nytt personale eller opplæringstiltak for
eksisterende mannskaper. Spesielt de små og mellomstore kinoene vil
vanskelig kunne foreta investeringer i ny teknologi uten støtte.
Elektronisk visningsteknologi bør imidlertid ikke sees som en
bransjeutfordring alene da utviklingen vil ha betydning for kultur-
og kunnskapsformidling generelt. De investeringene som må foretas,
vil også kunne være til nytte for andre formål enn kinodrift.
Framtidens kino kan komme både kulturliv, næringsliv og skoleverk
til gode.
Utvalget mener det vil være
nødvendig å etablere støtteordninger som letter investeringene
knyttet til elektronisk distribusjon og visning. Utvalget foreslår
at det gjennom inntekter fra film- og videoavgiften etableres et
fond som kan gi rentefrie lån eller tilskudd til investeringer.
Dette forutsetter at avgiften økes. Utvalget foreslår derfor en
avgiftsøkning på én prosent til dette formålet.
Utvalget mener Bygdekinoen
representerer et viktig supplement til de faste kinoene. Samtidig
mener utvalget at Bygdekinoen bør gjennomføre tiltak som ivaretar
hele landet på en bedre måte enn i dag. Bygdekinoen må utvikles til
et drifts- og kompetansemiljø som kan påta seg oppgaver som både er
knyttet til ambulerende kinovirksomhet og til programmering og
drift av mindre kinoer. Utvalget er generelt av den oppfatning at
det er effektivitetsgevinster å hente i kjede-drift.
Utvidet aktivitet vil imidlertid
kreve økte inntekter. Utvalget mener det er rom for å hente inn
deler av dette både gjennom salg av tjenester til etablerte kinoer
og ved at vertskommunene for ambulerende kinovirksomhet dekker en
større del av kostnadene for filmvisningen på stedet. Bygdekinoen
bør videre utvikle kompetanse på elektronisk visning av kinofilm og
utnytte de effektivitetsgevinster som kan ligge i dette, gjennom å
påta seg driftsansvar eller å gi assistanse til mindre kinoer. Slik
omstillingsvirksomhet og opplæring knyttet til dette, bør bli
sentrale oppgaver for Bygdekinoen framover. Dette vil kunne kreve
et noe økt støttenivå.
Filmleieavtalen er en
privatrettslig avtale som regulerer betingelsene for utleie av
kinofilm fra filmdistributørene til kinoene. KKL og Norske
Filmbyråers Forening (NFF) og Kommunenes Filmsentral (KF) er
avtaleparter. Når avtalen må vurderes politisk, er det fordi den er
i strid med konkurranselovens bestemmelser, men er gitt
dispensasjon på grunn av dens distrikts- og kulturpolitiske
betydning. Utvalget ser det slik at filmleieavtalen har en
vesentlig betydning i Norge, hvor vi har et stort antall
kinobedrifter med relativt liten omsetning og begrensede
administrasjonsressurser. Under dagens forhold er filmleieavtalen
viktig fordi den skaper forutsigbarhet i markedet og samtidig
effektiviserer filmomsetningen. Spesielt filmleieavtalens
bestemmelser om minsteleie bør opprettholdes for å sikre de små
kinoene tilgang til film.
Utvalget mener at filmleieavtalen
har en kultur- og distriktspolitisk betydning som gjør det
nødvendig å gi dispensasjon i forhold til de generelle
konkurranseregler som gjelder for vanlig næringsvirksomhet.
Kinopolitikkutvalget har hatt
følgende sammensetning:
- Sjefkonsulent Dagfinn Sundsbø, leder, Fet
- Adm. direktør Lene Løken, Oslo
- Direktør Bjørn Hoenvoll, Oslo
- Lærer Jorunn Hageler, Steinkjer
- Kommunalråd Thorbjørn Bratt, Trondheim
Sekretær for utvalget har vært Dag
Grønnestad, Universitetet i Bergen.
Spørsmål om utredningen kan rettes til Dagfinn Sundsbø,
tlf. 22 05 45 14.
