Innledning

Posten Norge BA overtok ved stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 ansvaret for å gjennomføre forhåndsstemmegivning innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen. Allerede på dette tidspunktet var det klart at Posten stod overfor omfattende omstruktureringer av ekspedisjonsnettet i perioden 1996-1999. Posten gjennomfører nå en ytterligere omlegging av ekspedisjonsnettet, jf. St.meld. nr. 37 (1999-2000) Om omlegging av Postens ekspedisjonsnett og Innst.S. nr. 248 (1999-2000). Det fremtidige nettet vil bli organisert med 300-450 ordinære postkontorer (Posthandel) og 30-50 Posten Bedrift drevet av Posten selv, og minimum 1100 postfilialer/kontraktspostkontorer (Post i Butikk og/eller offentlige servicekontorer) drevet av samarbeidspartnere. Det tas sikte på å iverksette den nye ekspedisjonsstrukturen innen utgangen av 2001. Posten har anslått at omtrent halvparten av landets kommuner vil være uten postkontorer drevet av Posten selv etter omstruktureringen. I disse kommunene vil det i stedet bli etablert Post i Butikk og/eller offentlige servicekontorer supplert av landposttjeneste.

Det er viktig å sikre at det finnes minst ett sted i alle landets kommuner hvor de velgere som ønsker det, kan gå for å forhåndsstemme ved stortingsvalget og sametingsvalget i 2001. Dette vil ikke være tilfelle i kommuner uten ordinært postkontor uten en lovendring. I tråd med forutsetningene i St.meld. nr. 37 (1999-2000) og Innst.S. nr. 248, hvor flertallet i Samferdselskomiteen forutsetter at det blir etablert ordninger som gir anledning til forhåndsstemmegivning, legger Kommunal- og regionaldepartementet med dette frem forslag om endringer i valgloven som gjør det mulig å ta imot forhåndsstemmer på andre faste steder enn på postkontorer som blir drevet av Posten selv.

Gjeldende rett

Det følger av valgloven § 33 at poststemmegivning kan foregå på postkontorer, på landpostruter eller på institusjoner der Posten har besluttet å motta forhåndsstemmer. Samtlige velgere har anledning til å avgi forhåndsstemme på postkontorer. Landpostbud tar først og fremst imot stemmer fra de velgere som bor langs ruten. Institusjonsstemmegivning er beregnet på de av velgerne som har tilknytning til institusjonen, f.eks. ved at de er innlagt eller bor på den. I tillegg kan stemmeberettigede som ikke har mulighet til å avgi forhåndsstemme til landpostbud, avgi stemme til en stemmemottaker der de oppholder seg, dersom de er syke eller uføre og av den grunn ikke vil være i stand til å møte frem i et valglokale på valgdagen, jf. valgloven § 36. Posten skal oppnevne stemmemottakerne blant sine tilsatte, jf. valgloven § 32 bokstav a).

I forbindelse med innføringen av poststemmegivningen ble det vurdert å åpne for forhåndsstemmegivning på såkalte postfilialer (Post i Butikk), dvs. butikker, bensinstasjoner o.l. som utfører enkelte posttjenester. Etter en samlet vurdering, hvor det bl.a. ble lagt vekt på 1) at de ordinære postkontorene inntil videre ville kunne tilby et godt utbygd nett av forhåndsstemmesteder, 2) at man ville høste erfaring med hvordan forhåndsstemmegivningen fungerte på postkontorer og 3) at stemmegivning på butikker, bensinstasjoner og liknende ble ansett som mindre høytidelig enn stemmegivning på postkontorer, kom departementet til at det foreløpig ikke var aktuelt å åpne for stemmegivning på postfilialer. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite sluttet seg i Innst. O. nr. 32 (1996-97) til departementets syn om ikke å åpne for poststemmegivning på postfilialer på det daværende tidspunkt.

Departementets vurdering og forslag

I forbindelse med stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 ble forhåndsstemmegivningen innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, for første gang gjennomført som poststemmegivning. Bakgrunnen for reformen var å gjøre det enklere for velgerne å forhåndsstemme ved at det ble adgang til å stemme på flere steder med til dels utvidet åpningstid, samtidig som man håpet at innføring av poststemmegivning ville ha en positiv effekt på valgdeltakelsen.

Ved stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 var det mulig å forhåndsstemme ved omlag 1700 postkontorer, og ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999 var tallet omlag 900. Ved valget i 1999 var det fem kommuner som ikke hadde ordinært postkontor som følge av omstruktureringen av Postens ekspedisjonsnett.

Posten vil nå redusere antall ordinære postkontorer til 300-450 i løpet av 2001. De nedlagte postkontorene vil bli erstattet med postfilialer/kontraktspostkontorer drevet av samarbeidspartnere (Post i Butikk og/eller offentlige servicekontorer). Inntil videre vil landposttjenesten bli opprettholdt på samme nivå.

Det er for tidlig å si noe om hvor mange postkontorer som fortsatt vil bestå ved gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i 2001, og hvor mange kommuner som da ikke vil ha ordinært postkontor. Posten tar imidlertid sikte på å iverksette omleggingen i løpet av 2001. Antall Post i Butikk, hvor det er de tilsatte i butikkene, på bensinstasjonene osv. som utfører posttjenesten, vil derfor øke betraktelig allerede innen stortingsvalget og sametingsvalget i 2001, samtidig som antall postkontorer blir redusert tilsvarende. Det totale antall poststeder vil dessuten øke med minst 200 når omstruktureringen av ekspedisjonsnettet er gjennomført.

Det er oppnevnt et utvalg som skal vurdere valgloven og valgordningen. Dette utvalget skal avgi innstilling til ny valglov innen utgangen av 2000. Utvalget skal drøfte erfaringene med poststemmegivningen. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite ba i Innst. O. nr. 61 (1998-99) departementet ta initiativ til at utvalget utreder spørsmålet om forhåndsstemmegivning ved postfilialer.

Departementet mener det er viktig å sikre gode muligheter for å forhåndsstemme i alle landets kommuner. Økt tilgjengelighet var den viktigste begrunnelsen for innføringen av poststemmegivningen. Forhåndsstemmegivning til landpostbud er et godt tilbud der hvor det foreligger landpostruter, og det blir ikke lagt opp til endringer i gjennomføringen av forhåndsstemmegivning til landpostbud. De fleste velgerne stemmer imidlertid på postkontorer i motsetning til hos landpostbud, på institusjoner osv. Det synes derfor å være et stort behov for å kunne forhåndsstemme også ved et fast sted i kommunene. Dersom det ikke blir adgang til å stemme andre steder i kommuner der postkontoret blir nedlagt, vil dette kunne medføre at en del velgere som ønsker å forhåndsstemme, lar være å forhåndsstemme fordi tilgjengeligheten blir for dårlig. Departementet mener derfor at en lovendring ikke bør utstå til ny valglov foreligger.

Etter gjeldende rett er det Posten som har ansvaret for å gjennomføre forhåndsstemmegivningen, og det er tilsatte i Posten som fungerer som stemmemottakere. Departementet mener at en vurdering av hvem som bør ha ansvaret for gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen, er av en så prinsipiell art at det ikke er naturlig at det blir foreslått endringer i dette ansvaret så lenge Valglovutvalget, som skal avgi innstilling i løpet av året, evaluerer poststemmegivningen. Departementet legger derfor i denne proposisjonen til grunn at det fortsatt er Posten som skal ha ansvaret for gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen. Eventuelle endringer bør vurderes av Valglovutvalget og drøftes i sammenheng med fremleggelse av forslag til ny valglov.

Posten har tilbudt seg å gjøre poststedene Post i Butikk tilgjengelige for forhåndsstemmegivning, slik at alminnelig forhåndsstemmegivning vil kunne gjennomføres ved minst ett fast sted i hver kommune. Ved inngåelse av avtaler med butikkjeder og andre samarbeidspartnere vil Posten sikre seg plass for stemmegivning på de aktuelle stedene. I og med at det følger av Postens konsesjonsvilkår at det skal være minst ett postkontor eller kontraktspostkontor (Post i Butikk/offentlig servicekontor) i hver kommune, vil en lovendring som åpner for stemmemottak også ved kontraktspostkontorer, innebære at det blir mulig å avholde alminnelig forhåndsstemmegivning i alle landets kommuner.

Departementet antar at ved å åpne for forhåndsstemmegivning ved kontraktspostkontorer, vil tilgjengeligheten bli god. Det kan likevel ikke utelukkes at det i noen kommuner vil kunne være mer hensiktsmessig å legge forhåndsstemmegivningen til et annet sted. Departementet mener derfor at loven bør åpne for mottak av forhåndsstemmer også andre steder.

Det er Posten som har ansvaret for å gjennomføre poststemmegivningen. Det bør derfor være Posten som bestemmer hvor forhåndsstemmegivningen skal foregå. Avtalen mellom departementet og Posten om gjennomføring av poststemmegivningen vil likevel legge til grunn at departementet kan instruere Posten om å avholde forhåndsstemmegivning på steder hvor Posten i utgangspunktet ikke ønsker å avholde stemmegivning. I tillegg vil det være naturlig at Posten konfererer med de aktuelle kommunene før det blir bestemt hvor forhåndsstemmegivningen skal foregå.

Forslaget til lovendring er begrunnet i et ønske om å kunne tilby forhåndsstemmegivning på faste steder også i kommuner som kommer til å bli uten ordinært postkontor. Det vil derfor ikke bli avholdt forhåndsstemmegivning ved alle kontraktspostkontorer. Dette vil i utgangspunktet bare være aktuelt i kommuner uten postkontor. Det kan likevel ikke utelukkes at det i enkelte kommuner, f.eks. på grunn av geografiske og kommunikasjonsmessige forhold, unntaksvis vil kunne være behov for å gjennomføre forhåndsstemmegivning ved f.eks. Post i Butikk og/eller offentlig servicekontor selv om det ligger et ordinært postkontor i kommunen.

Steder der det blir besluttet å ta imot forhåndsstemmer, vil Posten bemanne med autoriserte stemmemottakere. Erfaringene fra valgene i 1997 og 1999 viser at forholdsmessig få velgere avgir stemme i begynnelsen av forhåndsstemmeperioden. De fleste velger å avgi forhåndsstemme de to siste ukene før valgdagen. Dette tilsier at det ikke er behov for å kunne forhåndsstemme hver eneste dag i begynnelsen av perioden. På andre steder enn på postkontorer hvor Posten beslutter å ta imot forhåndsstemmer, vil de tilsatte i Posten i utgangspunktet kun være til stede for å ta imot forhåndsstemmer. Det vil bli uforholdsmessig dyrt å avholde forhåndsstemmegivning på disse stedene dersom det skal være adgang til å avgi forhåndsstemme alle dagene i perioden. Departementet mener dessuten at åpningstidene bør kunne variere i forhold til på hvilket tidspunkt man befinner seg i forhåndsstemmeperioden, slik at åpningstiden utvides etter hvert som perioden nærmer seg slutten. De tre siste ukene før valgdagen bør det være mulig å forhåndsstemme hver dag. Et slikt opplegg vil ikke avvike i særlig grad fra hva som har vært tilfelle ved tidligere valg, hvor noen mindre postkontorer bare har hatt oppe enkelte dager i uken og med til dels svært korte åpningstider.

For å kunne avgi forhåndsstemme må velgerne ha med seg valgkort. Alle velgerne får tilsendt slikt valgkort i posten. Ved valget i 1997 kunne velgerne henvende seg til kommunene for å få skrevet ut nytt valgkort (duplikatvalgkort) dersom de hadde mistet sitt originale valgkort. Når det gjaldt velgere på institusjon, var det Posten som skrev ut nye valgkort. Ved evalueringen av valget i 1997 gav en del kommuner uttrykk for at mangelfullt utfylte duplikatvalgkort i en del tilfeller gjorde det vanskelig å identifisere velgeren. Enkelte stemmegivninger måtte derfor forkastes. I tillegg var det noen ganger vanskelig å identifisere velgeren fordi håndskriften var nærmest uleselig.

Ved valget i 1999 overtok Posten alt ansvaret for å fylle ut duplikatvalgkort. I tillegg fikk Posten tilgang til manntallet. På postkontorene, hvor de fleste avgir forhåndsstemme, ble det derfor mulig å skrive ut duplikatvalgkort maskinelt basert på opplysningene i manntallet. Dette ble gjort på de maskinene som funksjonærene har i skranken. Duplikatvalgkortene inneholdt derfor mer utfyllende opplysninger og var enklere å tyde ved valget i 1999 enn ved valget i 1997.

Ved forhåndsstemmegivning ved Post i Butikk vil stemmemottakeren - etter det departementet har fått opplyst av Posten - ikke ha tilgang til manntallet. Dette medfører at eventuelle duplikatvalgkort i utgangspunktet må fylles ut for hånd, basert på opplysninger fra velgeren. Enkelte velgere vil kunne komme til å oppgi feil opplysninger, hvilket i sin ytterste konsekvens kan føre til at stemmegivningen blir forkastet. Kvaliteten på duplikatvalgkortene vil etter all sannsynlighet bli redusert i forhold til valget i 1999. Slik departementet ser det, er dette likevel en ulempe en bør akseptere. Den økte tilgjengeligheten for velgerne til å forhåndsstemme ved bl.a. Post i Butikk, er etter departementets oppfatning viktigere enn de eventuelle ulempene ordningen medfører.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringene som foreslås vil medføre noe økte statlige utgifter i forbindelse med gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen. I hovedsak vil dette dreie seg om dekning av lønn og transportutgifter til stemmemottakerne, og eventuell leie av lokaler. Reduserte utgifter som en følge av færre ordinære postkontorer vil imidlertid sannsynligvis oppveie for det meste av de utgiftene endringene medfører. Dette fordi det vil bli færre personer som må gjennomgå opplæring, samtidig som reduksjonen i antall ordinære postkontorer vil redusere de administrative utgiftene.

Administrativt vil lovendringene innebære noe mer arbeid, særlig for Posten i forbindelse administrasjon av stemmegivning på andre steder enn på ordinære postkontorer. På den annen side vil det bli færre ordinære postkontorer å administrere. Dette innebærer at lovendringen totalt sett ikke vil medføre mer administrativt arbeid for Posten.

Kommunesektoren vil ikke bli berørt verken økonomisk eller administrativt av de foreslåtte endringene.

Utkast til endringer i lov om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

§ 33 annet ledd første punktum skal lyde:

Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bokstav a foregår enten på et postkontor, på en landpostrute eller på en institusjon eller et annet egnet sted der statens postselskap har besluttet å motta forhåndsstemmer.