Innledning
Boligbehov og tilrettelegging for
eldre er et aktuelt tema, og i år har det vært spesielt sterkt
fokus på temaet. Det synes jeg er bra.
Jeg kan for eksempel nevne at 21.-
23. mai arrangerte OECD, i samarbeid med Husbanken og Kommunal- og
regionaldepartementet, konferansen "Ageing, Housing and Urban
Development" i Oslo. OECD-landene er opptatt av den økende andelen
eldre og at en stor del av de eldre bor i byer, og Norge har også
vært en pådriver for å få dette temaet satt på dagsorden i OECD.
Konferansen hadde som målsetning å se på hvordan byene skal møte
eldres behov i forhold til boligspørsmål, utforming av miljø,
organisering av offentlig og privat sektor, tilgjengelighet,
mulighet for sosial deltakelse, transport osv. Innledere fra ulike
land belyste disse temaene fra en rekke interessante
synsvinkler.
På samme konferanse ble den
nordiske rapporten "Fremtidens boformer for eldre" presentert.
En forskergruppe fra alle nordiske
land har bidratt til rapporten som er finansiert gjennom Nordisk
Ministerråd. Rapporten setter søkelyset på framtidens eldreboliger,
det vil si hvilke boliger og boformer det vil være behov for i
årene som kommer. Det diskuteres sentrale spørsmål via
framtidsrettede eksempler. Det er først og fremst fleksible og
individorienterte løsninger det legges vekt på i eksempelsamlingen.
Et annet fellestrekk er vekten på sosiale og boligmessige
kvaliteter, og på småskala framfor storskala – altså på små anlegg,
ikke store. Ulike typer av tilpassede og støttede boformer blir
utviklet som alternativer til institusjon, men uten institusjonens
standardiserte og anonymiserende formtrekk. Jeg regner med at Svein
Olav Daatland fra NOVA vil si mer om dette.
Stortingsmelding nr 34
Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år ble lagt frem for
Stortinget 19. mai. Statsbudsjettet ble lagt frem 4. oktober. Begge
disse, som jeg skal si mer om senere, gir viktige signaler for
Regjeringens prioriteringer og målsettinger for blant annet boliger
og omsorgstilbudet for eldre.
Jeg vil først si noen ord om den
politiske bakgrunnen for å satse på omsorgsboliger, før jeg
redegjør for de viktigste signalene i "2-års gjennomgangen" og
statsbudsjettet for neste år. Til slutt vil jeg ta opp
utfordringene knyttet til tilgjengelighet i ordinær boligmasse.
Bakgrunnen for satsing på omsorgsboliger
Jeg regner med at den politiske
bakgrunnen for å satse på omsorgsboliger er noenlunde kjent stoff –
så jeg går ikke i dybden på dette punktet.
Stortingsmeldingen om boligpolitikk
for 90-årene som ble lagt fram i 1989 tok opp spørsmålet om
boligbasert omsorg, og viste til at et overordnet mål i helse- og
sosialpolitikken var at funksjonshemmede og eldre skal gis større
mulighet til å bo i egnede boliger med omsorgs- og helsetilbud.
Gjærevollutvalgets innstilling fra
1992 fulgte dette opp. Utvalget mente at det var viktig å velge
løsninger som fører til at folk tar ansvar for sin egen
boligsituasjon, slik at kommunen i større grad konsentrere seg om
tjenesteytingen. Omsorgstrengende må stimuleres til å bruke
oppspart boligkapital til å skaffe seg boliger som er tilpasset
deres situasjon. Utvalget anbefalte på samme måte som
boligmeldingen at en isteden for å bygge store institusjoner,
bygger boliger hvor det kan gis pleie og omsorg etter behov på
heldøgnsbasis. Framtidens omsorgstjenester bør gis i hjemmet.
Velferdsmeldingen fra 1995 er også
et viktig dokument. Meldingen sa at dersom eldre og
funksjonshemmede skal få leve et mest mulig fullverdig liv, med
deltagelse og likestilling i samfunnet, må pleie og omsorg i større
grad knyttes til vanlige boliger. Videre ble det pekt på
utfordringen med å utvikle et bredt spekter av boformer og
tjenester. Dermed unngår vi at mindre pleietrengende personer
legger beslag på ressurskrevende institusjonsplasser.
Disse prinsippene er videreført i
handlingsplanen for eldreomsorgen, og lagt til grunn for tiltakene
som skal gjennomføres. Under Handlingsplanen skal det som kjent
oppføres 24 400 både omsorgsboliger og sykehjem i perioden 1998 –
2001. Kommunene vil få dekket byggekostnader opp til 740 000 kroner
pr omsorgsbolig og 830 000 kroner pr sykehjemsplass. Jeg skal ikke
si mer om innholdet i Handlingsplanen. Dette vil Husbanken si mer
om. Jeg vil bare gi honnør til Husbanken for den innsatsen de gjør
på dette området.
Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år
Da Stortinget behandlet
handlingsplanen for eldreomsorgen (Stortingsmelding nr 50) i 1997
ba de om at Regjeringen kom tilbake etter 2 år for blant annet se
på behovsanslag videre og innretning av virkemidlene. Denne
gjennomgangen ble lagt frem for Stortinget som egen melding 19. mai
i år.
Meldingen konkluderer med at planen
så langt har vært vellykket. I handlingsplanens første to år har
Husbanken gitt tilsagn til 11 800 boliger og sykehjemsplasser, dvs
helt i tråd med måltallet i handlingsplanen. I perioden er det gitt
tilsagn til om lag 8000 omsorgsboliger – pr år utgjør dette om lag
20 % av den totale boligbyggingen i Norge.
På bakgrunn av blant annet
utviklingen i antall eldre over 80 år frem mot 2007, foreslår
Regjeringen at det fra 2002 til 2007 vil være behov for bygging av
5 000 flere omsorgsboliger og sykehjem i denne perioden. Meldingen
er ikke behandlet i Stortinget ennå.
Flere temaer tas opp i meldingen.
Jeg vil gå litt nærmere inn på noen av de erfaringer som har blitt
gjort mht kvaliteten på omsorgsboligene, miljøhensyn, arkitektonisk
utforming, lokalisering av omsorgsboligene og hvem som bor i de.
Jeg vil også si litt om kostnadene ved å bygge omsorgsboliger og
sykehjem – dette er et viktig tema som drøftes i meldingen.
Kvaliteten i omsorgsboligene er
bra. Planløsningene er gode, og Husbankens anbefalinger virker
etter hvert godt kjent blant utbyggere og arkitekter. Det bygges
blant annet boliger med romslige bad som er godt egnet til
pleietrengende. To - roms leiligheter er det vanligste, men det
bygges også en del leiligheter med tre rom.
Det er ikke foretatt undersøkelser
om i hvilken grad hensynet til miljøvern er ivaretatt i
byggeprosjekter i handlingsplanen. Det stilles dessuten i liten
grad krav om miljøvennlige løsninger ved planlegging og
prosjektering. Mye tyder på at svært få prosjekter har fokusert på
dette. Det er grunn til å anta at mange kommuner tror
miljøkvaliteter fører med seg betydelige ekstrakostnader i
prosjektene. For Regjeringen er det et mål at også flere
omsorgsboligprosjekter og sykehjemsprosjekter, i tillegg til øvrig
byggevirksomhet, bygges med miljøvennlige løsninger.
Den store mangelen på tilpassete
boligtilbud for eldre har medført at hovedfokus i handlingsplanen
har ligget på den kvantitative dimensjonen, dvs etablering av
tilstrekkelig antall botilbud. God arkitektonisk utforming og god
byggeskikk i prosjektene (som staten i all hovedsak finansierer,)
har ikke i samme grad blitt viet oppmerksomhet. Kritiske røster har
pekt på at omsorgsboligprosjekter ser like ut samme hvor i landet
de befinner seg. Årsaken er blant annet bruken av standardløsninger
der utformingen ikke tar hensyn til terrengtilpasning, klimatiske
forhold og lokal byggeskikk. Det bør være et mål at den statlige og
kommunale satsingen på botilbud for eldre resulterer i funksjonelle
og rasjonelle bygg der hensynet til både miljø og estetikk
ivaretas. Hovedsakelig bør dette gjøres gjennom økt faglig
veiledning og formidling av informasjon om gode eksempler.
Husbanken har laget eksempelsamling, og nå arbeider de med en ny
eksempelsamling.
Regjeringen mener prinsipielt at
lokaliseringen av omsorgsboliger må drøftes lokalt og i de fora der
beslutningene skal treffes. Det er likevel viktig at kommunene har
høy bevissthet mht hvem som skal bo sammen i omsorgsboliger som er
samlokalisert med eksisterende institusjon. Det kan være uheldig at
for eksempel unge funksjons-hemmede bor sammen med aldersdemente i
tette bomiljøer. Fra et omsorgsfaglig ståsted (og særlig for de
unge funksjonshemmede) er ikke dette en bra løsning, selv om det
isolert sett kan være effektivt i forhold til driften av
tjenestene. For kort tid tilbake hadde jeg møte med Norges
Handikapforbund og de kunne vise til flere eksempler der unge
funksjonshemmede var plassert i omsorgsboligkomplekser sammen med
eldre pleietrengende. Samtidig kjenner vi til kommuner som har vært
meget bevisste på plassering av omsorgsboliger i folks nærmiljø,
for eksempel Steinkjer, Namsos, Molde og Kristiansund for å nevne
noen.
Vi vet lite om hvilke brukergrupper
som bor i omsorgsboliger ut over alder, kjønn og sivil status. En
undersøkelse som Byggforsk gjorde i 1997 viser at det er de eldste,
samt enslige og kvinner som i all hovedsak bor i omsorgsboliger.
Handlingsplanen har imidlertid medført at stadig flere kommuner tar
i bruk omsorgsboligen som et alternativ til institusjon.
Meldingen fokuserer på
kostnadsutviklingen ved å bygge omsorgsboliger og sykehjem.
Kostnadene for omsorgsboliger og sykehjem har økt relativt mye
siden 1997. Det er store kostnadsvariasjoner, særlig for sykehjem
og store variasjoner for hva som legges inn i de ulike prosjektene.
For begge botypene er fellesareal, serviceareal, gangareal m.m.
kostnadsdrivende og i prosjekter med de høyeste kostnadene er det
bygget tunge kostnadsbærende elementer som for eksempel
svømmebasseng, storkjøkken og trimrom. Som en illustrasjon vil et
gjennomsnittlig bruksareal på 77 kvm pr boenhet (inkl areal til
fellesrom, servicesenter) utgjør sykehjemsrommet 24 kvm. Når
gjennomsnittlig anleggskostnad for en sykehjemsplass var 1, 2 mill
kr pr plass i 1999, blir kostnadene for selve sykehjems
rommet på om lag 390 000 kr pr plass.
Arealoptimalisering og nøye
vurdering av arealbehov, spesielt til service- gang-, og
fellesareal, er viktige elementer for å finne rimelige løsninger.
Bedre utnyttelse av stordriftsfordeler vil også kunne bidra til
reduserte kostnader, blant annet gjennom lavere
prosjekteringskostnader. Husbanken vil styrke arbeidet med
kostnadsveiledning overfor kommunene. Som en del av dette arbeidet
er det satt i gang et prosjekt der det skal foretas en komparativ
analyse av kostnadselementer ved oppføring av en omsorgsbolig og en
tilsvarende ordinær bolig. Det er uansett svært viktig at Husbanken
kommer i dialog med kommunen på et tidligst mulig tidspunkt i
planprosessen, slik at det kan gis tilbakemeldinger til kommunene
vedrørende hvilke elementer i prosjektene som virker fordyrende.
Forhåndsvurdering vil kunne hindre unødige kostnader ved omgjøring
sent i planprosessen, og kommunen vil kunne dra nytte av Husbankens
fagkompetanse på området.
Statsbudsjettet for 2001
Det vil være behov for 5 000 flere
omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra 2002. Da statsbudsjettet ble
lagt frem 4. oktober ble investeringsbehov og tilskuddsordning for
2002 nærmere konkretisert.
Når det gjelder finansieringen av
de 5000 boenhetene, foreslår Regjeringen at handlingsplanens
tilskuddsordning, det vil si oppstartingstilskudd og
kompensasjonstilskudd, videreføres med dagens satser. Dette betyr i
realiteten at handlingsplanen forlenges med et år, fra 2001 til
2002. For søknadsbehandlingen, det vil si til om med 2002, legges
prioriteringssignalene i Stortingsmelding nr 34 til grunn, som sier
at sykehjem og omsorgsboliger med areal tilrettelagt for heldøgns
tjenestetilbud, eneromssatsing og utskifting av umoderne
bygningsmasse prioriteres foran generell omsorgsboligbygging. Dette
er for å sikre at det fokuseres mest på de svakeste eldre og de
eldste eldre, og for sikre bedre likebehandling mellom
kommunene.
Som signalisert i Stortingsmelding
nr. 34 skal Husbankens boligtilskuddsordning benyttes til
boligløsninger for eldre. Når Regjeringen ønsker å innlemme pleie-
og omsorgstrengende inn i boligtilskuddsordningen fra 2002 er det
fordi vi tror at det er en fordel at alle grupper med særlige
boligbehov kommer inn i
en tilskuddsordning. En
tilskuddsordning vil bidra til at kommunen kan gjøre et helhetlig
grep om politikken for vanskeligstilte, inkludert boligløsninger
for pleie- og omsorgstrengende. Dessuten er det mål å redusere
bruken av øremerkede midler. I Stortingsmelding nr. 34 foreslås de
øremerkede driftstilskuddene lagt inn i inntektssystemet fra 2002,
og jeg tror også det vil være en fordel for kommunene at også
oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskuddet avvikles, men det
vil uansett ikke skje før etter 2002. Hovedbudskapet er altså at
kommunene skal få mulighet til de samme tilskuddsordningene et år
til. Det betyr at handlingsplanen forlenges ut 2002.
Tilgjengelighet i ordinær boligmasse
Selv om det er bygget mange
omsorgsboliger de siste årene, kommer de aller fleste av oss til å
bo livet ut i våre egne hjem, og dette er jo også noe vi aller
helst vil. For å få til dette i enda større grad enn i dag stiller
det noen krav til den ordinære boligmasse, både den som allerede er
bygget og den som skal bygges.
Å satse på flere ordinære boliger
med livsløpsstandard er viktig. Flere boliger med slik standard vil
bidra til at vi kan bli boende i boligen selv etter vil blir gamle
eller om vi får en funksjonshemming. En bolig med livsløpsstandard
vil ha den fleksibiliteten det er behov for i et lengre livsløp.
Husbanken stimulerer til bygging av boliger med slik standard ved
at det gis et lånetillegg til oppføringslånet. I dag er dette
lånetillegget på 50 000 kr. For å få økt fokus på livsløpsboliger,
har departementet tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom
byggebransjen og funksjonshemmedes organisasjoner. Prosjektet har
som mål å øke kunnskapen om og interessen for livsløpsstandard, og
selvfølgelig at det bygges flere boliger med livsløpsstandard. Det
er Husbanken som skal ha ansvaret for gjennomføringen av dette
prosjektet.
En annen utfordring er at en større
del av eksisterende boligmasse bør bli mer tilgjengelig for eldre
og funksjonshemmede. Mye tyder for eksempel på at mange av de som
flytter til omsorgsboliger, gjør det blant annet fordi opprinnelig
hjem er dårlig tilrettelagt inne (og ute).
Neste år vil Regjeringen satse mer
på økt tilgjengelighet gjennom at installering av heis i eldre
boligbygg blir prioritert. Tilskudd til blant annet heis gis over
statsbudsjettet kap 581 post 71 Tilskudd til byfornyelse og
boligkvalitet. Tilskuddsordningen er rettet mot opprustning av det
fysiske bomiljøet, særlig i byene. Ved å stimulere til flere heiser
legger Regjeringen vekt på kvaliteter knyttet til økt
tilgjengelighet og miljøhensyn. (Dette er derfor både en oppfølging
av Handlingsplanen for eldreomsorgen og Habitat II – om miljøhensyn
i bolig og byggesektoren.)
Det koster mye å installere heis.
En rapport som NBBL har skrevet om fysisk tilgjengelighet i
boligsamvirkets blokkbebyggelse sier at den gjennomsnittlige
kostanden på å installere heis i dag i Oslo er på vel 1 mill kr pr
heisprosjekt. Kostnadene vil ligge på ca 200 000 kr til 300 000 kr
pr etasje. Tall fra Hamar og Omegn Boligbyggelag viser at et
heisprosjekt vil ligge på mellom 40 000 kr til 175 000 kr pr
leilighet før tilskudd. Jeg tror likevel at å installere heis kan
være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Heiser kan gjøre hverdagen lettere
for mange og kan også redusere behovet for omsorgsboliger. Heis vil
bidra til at boligene blir mer fleksible og at for eksempel pleie-
og omsorgstrengende kan bo lengre i eget hjem.
Hamar kommune og Hamar og Omegn
Boligbyggelag har vært spesielt aktive på dette området. Jeg har
med noen eksempler på hva Hamar og Omegn Boligbyggelag har gjort.
Vi håper at Regjeringens signaler kan bidra til at flere kommuner
følger Hamars eksempel.
På sikt ønsker vi i sterkere grad å
stimulere kommuner til å satse på tilgjengelighet i eksisterende
boligmasse. De aller fleste eldre kommer også i framtiden til å bo
i sin vanlige bolig, ofte livet ut. Dette er også Regjeringens mål.
Derfor er tiltak som gjør vanlige boliger og bomiljøer egnet for
alle aldre særlig viktig. Det ligger god økonomi i å være
forutseende og planlegge boliger med tanke på at de også kan
ivareta behov som melder seg i alderdommen. Takk for meg og lykke
til videre med seminaret.
