Praktisering av rett til videregående opplæring for voksne – svar på en del spørsmål

Innledning

Retten til videregående opplæring for voksne trådte i kraft fra 1. august 2000. Dette innebærer at fylkeskommunene har plikt til å gi et tilpasset opplæringstilbud for voksne født før 1. januar 1978, jf. opplæringsloven § 4A-3. Retten innebærer at fylkeskommunen må gi den voksne et tilbud som er egnet til å føre vedkommende frem til ønsket sluttkompetanse.

Departementet viser til at det gjennom revidert nasjonalbudsjett ble bevilget 40 millioner kroner for å dekke merkostnadene høsten 2000. Fylkeskommunene har fått disse pengene gjennom økning av rammetilskuddet. Departementet forutsetter at fylkeskommunene sørger for å gi tilbud om videregående opplæring for voksne så snart det er praktisk mulig.

Vi viser til telefonmøte med statens utdanningskontorer 8. august 2000. Nedenfor følger de spørsmål som er kommet inn fra statens utdanningskontorer. Spørsmålene er tatt med slik de lyder, men på grunn av delvis likelydende spørsmål er ikke alle tatt med. Flere av spørsmålene ble også reist av fylkesutdanningssjefene på Bolkesjø 8. august 2000.

Spørsmål og svar

1. Spørsmål: Kan fylkeskommunen avvise voksne søkere fordi det ikke er ledige plasser i ordinær videregående opplæring, eller vise til manglende midler ?

Svar: Retten er utformet som en individuell rettighet, noe som innebærer at fylkeskommunene ikke kan avvise søkere utelukkende med den begrunnelse at det ikke er avsatt penger til opplæring for voksne. Fylkeskommunen kan heller ikke avvise voksne søkere med begrunnelsen at det ikke er ledige plasser i den ordinære videregående opplæringen. Voksne skal primært ha opplæring som er organisert for voksne. Retten etter § 4A-3 er knyttet til slik opplæring.

2. Spørsmål: § 4A-3, 1. ledd: som ikkje har fullført vidaregåande opplæring Har voksne som tidligere har tatt imot tilbud om videregående opplæring uten å bestå denne, rettighet etter § 4A-3 ? Knyttes rettigheten til manglende tidligere dokumentert gjennomgått opplæring?

Svar: Voksne født før 1. januar 1978 har rett til en opplæring som gir studie- eller yrkeskompetanse. Dette innebærer at personer med ett- eller to-årig yrkesutdanning eller annen utdanning, ikke vil ha rett til videregående opplæring hvis deres utdanning på det tidspunkt de fullførte den, ga studie- eller yrkeskompetanse.

Når det gjelder de som har fullført videregående opplæring, men ikke bestått ett eller flere fag, viser vi til forskrift til opplæringsloven der det skilles mellom fullført og bestått videregående opplæring, jf. forskriftens §§ 4-21 og 4-23. Kravet om fullført grunnskole for å få rett til videregående opplæring, jf. §§ 3-1 og § 4-A3, innbefatter ikke krav om bestått. Departementet legger til grunn at de som tidligere har fullført et opplæringsløp, uten å få bestått, ikke har rett etter § 4-A3. Departementet oppfordrer likevel til at disse blir gitt et tilbud som gjør at de kan oppnå studie- eller yrkeskompetanse.

3. Spørsmål: Når har fylkeskommunen oppfylt sin forpliktelse etter § 4A-3? Har den voksne rett på ett tilpasset opplegg, eller har han rett på tilpassede opplegg inntil han består alle krav i et løp? Har fylkeskommunen gjort sitt når fylkeskommunen har tilbudt og den voksne har gjennomført uten å bestå?

Svar: Opplæringen skal være i tråd med ønsket sluttkompetanse. Fylkeskommunen har ansvaret for at voksne får veiledning i oppstarten av et opplæringsløp. I passusen opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte ligger og et krav om at målene for opplæringen må harmonere med de muligheter den voksne har til å kunne gjennomføre opplæringsløpet. Dersom den voksne etter veiledning og tilpasning av opplæringen, likevel ikke klarer å fullføre, og den voksne selv i vesentlig grad kan lastes for dette, har fylkeskommunen oppfylt sin plikt. Se også om tap av rett etter § 4A-9.

Når det gjelder voksne som ikke består eksamen gjelder de samme reglene som for ungdom. Det vil si at en kan ta ny eksamen i faget dersom en har fått karakteren ikke bestått (0 eller 1) Når det gjelder voksne som får ikke bestått (0 eller 1) i standpunktkarakter, vil departementet vurdere om en skal ha samme ordning som for ungdom, jf. forskrift til opplæringsloven § 4-35 Særskild eksamen.

4. Spørsmål: § 4A-3, 3. ledd: rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsatt i læreplanen: Følger ikke dette av retten til å fullføre opplæringsløpet, jf. 2. ledd ? Den voksne vil vel ikke ha en rettighet i forhold til antall år, men en rettighet til et tilpasset opplegg?

Svar: § 4A-3 tredje ledd er en presisering av de generelle bestemmelser som er gitt i første og andre ledd, jf. tilsvarende bestemmelser for ungdom i § 3-1 første ledd. Voksne har i utgangspunktet rett til å få opplæring som fører frem til ønsket sluttkompetanse. Retten er ikke knyttet opp mot et bestemt antall år.

5. Spørsmål: § 4A-3: Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Hvordan skal vi forstå kravet til tilpassing? Plikter fylkeskommunen å gi opplæringen på tegnspråk og punktskrift (jf. Ot.prp punkt 2.1.1.2). Tenker en seg bare krav til tilrettelegging som går på tidsforløp, tidspunkt for når opplæringa skal gis, bruk av IKT osv. ?

6. Spørsmål: Har voksne etter § 4A-3 fått en rett til opplæring i tegnspråk, i punktskrift, bruk av tekniske hjelpemidler og mobility? Hvor ligger i så fall denne rettigheten ? (i § 4A-1, grunnskoleopplæring ?)

Svar til 5 og 6: Voksne med rett etter § 4A-3 har rett til tilpasning først og fremst med tanke på tid, sted, lengde, progresjon og at opplæringen bygger på den voksnes formal- og realkompetanse. De har ikke rett til spesialundervisning når de går inn i opplegg som er organisert for voksne. Dersom den voksne tas inn i ordinær videregående opplæring, vil han eller hun ha de samme rettigheter og plikter som de andre elevene, blant annet rett til spesialundervisning, opplæring i og på tegnspråk og i punktskrift.

I henhold til opplæringsloven § 4A-1 har voksne rett til grunnskoleopplæring dersom de trenger slik opplæring. § 4A-2 gir rett til spesialundervisning. Retten til tilpasset grunnskoleopplæring går lenger i individuell tilpasning enn retten til videregående opplæring etter § 4A-3. I henhold til Ot. prp. nr. 44(1999-2000) vil tilpasset undervisningsopplegg mellom anna kunne omfatte målform, opplæring i og på teiknspråk, i punktskrift, i og på samisk og på finsk, samt tilbod for dei som treng lese- og skriveopplæring. Departementet tar sikte på å sette i kraft retten til grunnskoleopplæring for voksne fra høsten 2002. Frem til den tid gjelder reglene i opplæringsloven kap 5, se særlig § 5-2.

7. Spørsmål: Hvis en voksen blir tatt inn som elev i vanlig klasse, vil han ha rettigheter etter kap 3 så lenge kurset han er tatt inn på varer. Vi forstår det slik at den videre retten hans er hjemlet i § 4A-3, og at fylkeskommunen ved søknad neste år kan velge å tilby opplæring i vanlig klasse (hvis den voksne ønsker dette) eller opplæring spesielt tilrettelagt for voksen etter § 4A-3. Han har vel ikke rettigheter etter kap. 3 for resten av løpet?

Svar: Retten etter § 4A-3 gir rett til å fullføre opplæringsløpet, men bestemmelsen gir ingen rett til å fullføre løpet i ordinær videregående opplæring. Dersom den voksne blir tatt inn i ordinær videregående opplæring, får han eller hun rettigheter og plikter etter kapittel 3 i opplæringsloven så lenge den voksne følger et slikt opplegg. Hvis den voksne går fra ordinær videregående opplæring til opplæring organisert for voksne, vil rettighetene og pliktene etter kapittel 3 bortfalle.

8. Spørsmål: § 4A-9 bortvisning: eller når ein elev eller deltakar alvorleg forsømmer pliktene sine: I videregående opplæring for øvrig gjøres elevene kjent med sine plikter gjennom ordensreglementet. Det er ikke pålagt å ha ordensreglement her. Skal vi likevel legge til grunn at bortvisning av en voksen bare kan skje dersom han er gjort kjent med pliktene på forhånd?

Svar: Bortvisning av voksne kan skje uten ordensreglement. Dersom en voksen i alvorlig grad forsømmer de plikter han eller hun har i forhold til opplæringen, vil dette kunne vurderes som mislighold av en forpliktelse som den voksne har påtatt seg. Fylkeskommunen kan på dette grunnlag heve avtalen etter § 4A-9.

9. Spørsmål: Har voksne i videregående opplæring rett til tjenester fra PPT på samme måte som lærlinger har det?

Svar: Voksne som får opplæring etter kapittel 4A har ikke rett til spesialundervisning, og heller ikke rett til tjenester fra PPT. Voksne som tegner lærekontrakt, opplæringskontrakt eller blir tatt inn som elev i ordinær videregående opplæring, vil få de samme rettigheter som disse.

10. Spørsmål: Kapittel 4 A omtaler ikke lærling- eller lærekandidatperioder spesifikt. Vi oppfatter det slik at når voksne med rett til og gjennomført opplæring etter § 4A3 søker om og blir formidlet til lærebedrift med lærekontrakt, eller opplæringskontrakt, kommer også den voksne inn under de ordinære bestemmelsene i tidligere kapittel 4.

Svar: Ja, dette er riktig forstått.

11. Spørsmål: Dersom voksne med rett etter § 4A-3 søker og ikke blir formidlet til læreplass (som lærling eller lærekandidat) må vel § 4A-3 forstås slik at det inntrer en plikt for fylkeskommunen til å gi et annet opplæringstilbud som kan føre fram til samme kompetanse, på samme måte som for elever som ikke får læreplass, jf §3-3 som sier at også bedriftsdelen må skje i skole når det ikke kan skaffes læreplass.

Svar: Ja, dette er riktig forstått.

12. Spørsmål: Mange voksne er midt i et opplæringsløp i videregående opplæring i regi

av studieorganisasjoner og ønsker et gratis tilbud hos fylkeskommunen nå i

år. Kan studieorganisasjonene kreve å få refundert utgiftene fra

fylkeskommunen?

Svar: Fylkeskommunen har plikt til å tilby de voksne videregående opplæring, men det eksisterer ingen plikt til å refundere utgifter som knytter seg til allerede inngåtte avtaler.

Studieorganisasjonene kan ikke sette i gang opplæring som fylkeskommunen skal betale for , uten at det på forhånd er inngått en avtale mellom fylkeskommunen og vedkommende studieforbund.

13. Spørsmål: Etter §4A -3 har ikke voksne rett til spesialundervisning, men de kan

bli lærekandidater. Lærekandidatene har rett til spesialundervisning - betyr

det at voksne som er lærekandidater har rett til spesialundervisning.

Svar: Ja, hvis de inngår opplæringskontrakt vil de ha de samme rettigheter som øvrige lærekandidater. Den voksne har ikke nødvendigvis rett til et tilbud om opplæringskontrakt.

14. Spørsmål: Hvor langt strekker den voksnes rett seg til å ikke akseptere et tilbud fordi han/hun ikke finner at det er tilpasset ? Det kan dreie seg om tid, sted, progresjon og lignende. I hvor stor grad kan den voksne kreve et skreddersydd tilbud ?

Svar: I slike tilfeller må det foretas en skjønnsmessig vurdering av den konkrete situasjonen. Det må vurderes hva en med rimelighet kan kreve av så vel fylkeskommune som den enkelte voksne. Lovgiver har gitt fylkeskommunen ansvaret for å utøve dette skjønnet.

15. Spørsmål: Hvordan skal de voksnes rett til videregående opplæring praktiseres, både i forhold til inntak, rangering, fortrinnsrett og klager, inntil forskriftene kommer.

Svar: Forskriftene til opplæringsloven gjelder fortsatt, men med den begrensning at forskriften må vike i den grad den kommer i konflikt med lovens kapittel 4A. Vi minner om at retten etter § 4A-3 primært er en rett til plass i opplæring organisert for voksne. Voksne kan gis plass i ordinær videregående opplæring, men kun dersom de selv ønsker det, og de ikke fortrenger unge med rett etter § 3-1. Voksne skal altså i denne sammenheng rangeres etter unge.

Når det gjelder klage på vurderingen av realkompetanse i forbindelse med inntak, vil inntaket være et enkeltvedtak, og de ordinære reglene om klagebehandling får anvendelse.

16. Spørsmål: Hvordan kan vi forvente at fylkeskommunene ivaretar sin veilederoppgave i forhold til enkeltsøkere nå i høst ? Skal veiledningen også omfatte fastsetting av realkompetanse som det fremgår av forslag til forskrift ?

Svar: Departementet viser til rundskriv F-42-00 side 2 annet avsnitt, og til høringsnotat om forslag om endringer i forskrift til opplæringsloven punkt 2.2.1. For øvrig viser vi til den alminnelige veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11.

17. Spørsmål: Hvordan skal formuleringen etter søknad tolkes ?

Svar: Formuleringen etter søknad er tatt inn i lovteksten for å tydeliggjøre at den voksne selv må aktivere retten til videregående opplæring etter § 4A-3, enten ved søknad etter utlysning av tilbud, eller en skriftlig henvendelse med ønske om videregående opplæring.

18. Spørsmål: Har voksne med rett etter kapittel 4A rett til gratis teoriopplæring i forbindelse med avleggelse av fag/svenneprøve ?

Svar: Teoriopplæring til fagprøven der fylkeskommunen har ansvaret for opplæringen, skal være gratis for de som har rett til videregående opplæring etter § 4A-3.

Praksiskandidatordningen etter opplæringsloven § 3-5 er uforandret. Det er viktig at både fylkeskommunen og den enkelte voksne bruker denne ordningen aktivt, da denne ordningen er ressurssparende for alle parter.

19. Spørsmål: Vil utenlandske voksne bosatt i Norge har rettigheter etter nytt kapittel 4A?

Svar: Her gjelder de alminnelige regler slik de er uttrykt i utlendingsloven § 3, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-5 andre ledd.

20. Spørsmål: Har departementet vurdert muligheten for at bedriftene vil foretrekke å inngå lærekontrakt med voksne framfor unge noe som på sikt kan dette medføre at ungdom får problemer med å få læreplass i enkelte fag og at opplæringstilbudet etterhvert kan falle bort?

Svar: Departementet viser til Handlingsplan for etablering av nytt system for fag- og yrkesopplæring, som ble undertegnet av LO og NHO i februar 1992. I denne avtalen sier partene at: Partene er av den oppfatning at det skal utvikles et tilbud som bør inkludere opplæring via lærlingekontrakt til en tredjedel av årskullet. Departementet har ikke mottatt noen signaler fra partene som tyder på at de ikke anser denne avtalen som fremdeles gjeldende. Departementet vil for øvrig følge situasjonen nøye, og vil eventuelt vurdere behov for endringer i regelverket og tilskuddsordningen.

Om statens utdanningskontor sin rolle:

Flere av statens utdanningskontorer ønsker signaler fra departementet om deres rolle i denne saken. Utdanningskontorene er ansvarlig for klagebehandling og for å føre tilsyn etter § 4A-10. Dette er lovpålagte oppgaver for departementet, delegert til statens utdanningskontorer.

Dersom Kompetansereformen skal kunne gjennomføres i henhold til intensjonene i blant annet Stortingsmelding nr. 42 (1997-1998), er det nødvendig at det etableres samarbeid på tvers av etater og sektorer. For å kunne møte de utfordringer vi står overfor når det gjelder opplæring for voksne, må det arbeides med blant annet informasjon, motivasjon og tilrettelegging. Det er derfor ønskelig at statens utdanningskontorer i samarbeid med fylkeskommunen, er pådrivere for å etablere møteplasser regionalt, hvor fylkeskommunen, staten, fylkesarbeidskontoret, partene i arbeidslivet, voksenopplæringsinstitusjonene og andre kan samarbeide om disse oppgavene.

Med hilsen

Stig Klingstedt e.f.

ekspedisjonssjefTone Loge

avdelingsdirektør

Kopi til: Fylkeskommunene

Kontaktgruppen for Kompetansereformen