Spørmål fra Stortinget

Kråkebollenes nedbeiting av tareskogen

Spørsmål nr. 15 fra stortingsrepresentant Kari Økland, 21.02.01

Ifølge Fiskeribladet er kråkebollenes nedbeiting av tareskogen i ferd med å bli et alvorlig problem. På store deler av kysten av Nord-Trøndelag og Helgeland er viktig fauna for sjøens primærproduksjon erstattet av et undersjøisk ørkenlandskap, og kystfisket har hatt en dramatisk nedgang. Hvordan vurderer statsråden denne situasjonen, og hva vil Regjeringen foreta seg i saken?

Miljøvernministerens svar på spørsmål nr. 15 fra Kari Økland

President

Nedbeitingen av tareskog foregår fra deler av Trøndelagskysten, og langs store kyststrekninger nordover til Vest-Finnmark. Helgelandskysten representerer det området der nedbeitingen er sterkest. Grovt sett er ca. 50 % av tareskogen i de tre nordligste fylkene nedbeitet. Situasjonen har vært relativt stabil siden slutten av 1970-årene, og forskningsresultater tyder på at en slik nedbeiting kan være svært langvarig. Det finnes imidlertid også eksempler på det motsatte. I Canada, hvor en lignende nedbeiting av tareskogen pågikk på 1960 og 70-tallet, døde praktisk talt alle kråkebollene ut i løpet av relativt kort tid etter at de var blitt infisert av en amøbe. Tareskogen etablerte seg da igjen etter relativ kort tid.

Det har vært fremsatt ulike teorier om grunnen til denne endringen, uten at man har kunnet fastslå noen enkelt årsak. En teori går ut på at endringene skyldes lange, naturlige svingninger i økosystemet. En annen teori er at nedgangen i fiskebestander som f. eks. steinbit, som lever av kråkeboller, har bidratt til at kråkebollene har fått overtaket i de utsatte områdene.

Myndighetene har de siste ti-femten årene bidratt til å belyse disse problemstillingene, bl a gjennom kartlegging av utbredelsen av kråkebollene og til forskning på forholdet mellom tare og kråkeboller. Resultatene av dette arbeidet viser bl.a. at tareskogen representerer et meget produktivt system med stort biologisk mangfold. Når den blir borte over større områder, gir dette negative ringvirkninger - også for de lokale fiskeriene.

Det er ikke mulig å forutse utviklingen av de nedbeitede områdene, derfor er det viktig å videreføre overvåkningen. I dag foregår det overvåkning av sørgrensen for utbredelsen av kråkeboller i Sør-Trøndelag i forbindelse med taretrålingen i området.

I denne forbindelse vil jeg nevne at det i enkelte områder med stor kråkebolleproduksjon er satt i gang en storstilet høsting av kråkeboller. Da disse tas opp før de gyter, bidrar høstingen til å holde populasjonen nede lokalt. Om dette kan hjelpe på utviklingen tilbake til tareskog, står igjen å se.

Regjeringen viser til at marin forskning er utpekt som et av hovedsatsingsområdene fremover og at Forskningsrådet prioriterer midler bl.a. fra sitt forskningsfond til dette. Forskning rundt tare/kråkebolle-problematikken langs kysten hører hjemme som en viktig del av denne satsingen.

Jeg har merket meg at dette er et stort problem i de berørte områdene og vil drøfte nærmere med Forskningsrådet og Fiskeridepartementet hvordan man bør gå videre på bakgrunn av den kunnskapen man i dag har.