Tilskudd til sikring av friluftslivsområder i 2001

Generelt

Formål

Det viktigste formålet med statlig tilskudd til sikring av friluftslivsområder er å bedre tilgjengeligheten til friluftslivsområder for allmenn bruk. Det er videre en målsetting å bidra til at den norske turkulturen opprettholder og styrker sin posisjon som en viktig aktivitetsform for store deler av befolkningen. Hovedmålet for friluftslivspolitikken er at friluftslivet skal styrkes som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet.

Søknadsskjema B-01 gjelder kun for tilskudd til sikring av friluftslivsområder. Det kan også søkes om statlige friluftslivsmidler til planlegging, tilrettelegging og informasjon i sikrede friluftslivsområder. Søknadsprosedyre for slike midler er omtalt i Miljøverndepartementets rundskriv T-1/2000 som omhandler statlige tilskuddsordninger innen naturforvaltning, kulturminnevern m.m.

Hva menes med sikring av friluftslivsområder?

Med sikring av områder for friluftsliv menes at det offentlige skaffer seg rådighet over arealer ved erverv av eiendomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale).

Hvilke arealer prioriteres ved tildeling av statlige midler?

Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil prioritere søknader som er behandlet og prioritert i kommunal planprosess etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette øker sjansen for at ulike interesser er ivaretatt, og at sikringen skjer som ledd i en helhetlig plan for utvikling av friluftslivstilbudet i kommunen.

DN vil videre prioritere arealer som blir/vil bli intensivt brukt, og som behøver tilrettelegging for friluftslivsformål (f.eks badeplass eller turvei gjennom bebygd område). Det er ønskelig å sikre områder som kommer store befolkningsgrupper til gode. Nærområder og turveier i og ved byer og tettsteder har derfor høy prioritet.

I st.meld nr.58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" og Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2001, er det gitt politiske signaler om at områder langs kysten på strekningen fra svenskegrensa til og med Hordaland fylke skal prioriteres. Men dette betyr ikke at søknader fra andre deler av landet ikke kommer i betraktning.

DN vil prioritere søknader hvor det er sannsynliggjort rask gjennomføring av sikringsprosessen (saker som lar seg gjennomføre innen 1-2 år). DN vil også vurdere søknader hvor gjennomføringstidspunktet er usikkert – f.eks fordi gjennomføring er avhengig av ekspropriasjon – men dette må dreie seg om områder av spesielt stor verdi som friluftslivsområde.

Søknadsfrist

Alle søknader om tilskudd skal fremmes til fylkesmannen innen 15. januar. Fylkesmannen prioriterer søknadene og videresender disse til DN.

Pkt. 1 Søker

Det er kun kommuner og interkommunale friluftsråd som kan søke om midler til sikring av friluftslivsområder. Dette bør allikevel ikke forhindre at lokale lag, organisasjoner m.m. tar initiativ overfor kommune/friluftsråd om å fremme sikringssøknad.

Pkt.2 Om området

Under dette punktet skal det gis eksakte opplysninger om området; navn, gårds- og bruksnummer, areal, eierforhold, kartidentifisering m.m. Hvis nærliggende arealer tidligere er sikret som offentlig friluftslivsområde, skal dette opplyses.

Planstatus for området

Her skal det opplyses innen hvilken arealkategori i kommuneplanen tiltaket ligger. Dersom området omfattes av reguleringsplan skal det opplyses hva som er reguleringsformålet der tiltaket er lokalisert, og for tilgrensende områder. For fylkesmannens og DNs behandling av søknaden er det vesentlig å vite om det aktuelle arealet f.eks inngår i en større sammenheng av friluftslivsområder, ligger inntil eller nær andre friluftslivsområder eller et natur- eller kulturminneområde m.m.

Kommunale arealplaner og handlingsprogrammer - og i en del tilfeller fylkesvise handlingsprogram med prioritert angivelse av hvilke områder som planlegges sikret - danner grunnlaget for de fleste søknader om støtte til sikring. Stadig flere sikringssaker har sin bakgrunn i reguleringsplan hvor det aktuelle arealet er regulert til friområde eller friluftsområde.

DN vil prioritere søknader som er behandlet og prioritert i en kommunal planprosess etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette øker sjansen for at ulike interesser er ivaretatt gjennom en planprosess, og at sikringen skjer som ledd i en helhetlig plan for utvikling av friluftslivstilbudet i kommunen.

Lokal eller regional betydning

Det skal angis med begrunnelse om området er av lokal eller regional betydning. For veiledning i denne vurdering, se pkt.3 nedenfor.

Hvem har nytte av at området sikres?

Hvem vil bruke området? Lokalbefolkningen? Barnefamilier? Skoler? Barnehager? Turister?

Tilgjengelighet

Opplys hvorvidt området lett kan nås uten bruk av bil. Dette fordi unge og eldre som erfaringsmessig i mindre grad disponerer egen bil, er viktige målgrupper i friluftslivsarbeidet.

Det må opplyses om atkomstforholdene; parkeringsforhold, sti/turvei frem til området m.v.

Hvorfor bør området sikres?

Her skal det dokumenteres hvorfor området ønskes sikret.

Det gis ikke støtte til sikring av områder som kun har karakter av tradisjonelle parker og lekeplasser, unntatt når disse utgjør en viktig del av en større sammenhengende grønnstruktur.

Ved vurdering av sikringssøknadene legger DN bl.a. vekt på om det er nødvendig med sikring ved kjøp/servituttavtaler, eller om friluftslivsinteressene på arealet kan ivaretas på en tilfredsstillende måte ved å praktisere plan- og bygningslovens og friluftslovens bestemmelser. Dette gjelder spesielt for utmarksarealer og/eller holmer og skjær hvor det ikke er påregnelig med utbygging - og hvor arealet ikke synes å stå i fare for "å gå tapt" for allmennheten. Det er mao normalt ikke aktuelt med statlig tilskudd til sikring av utmarksarealer for å sikre ferdsel eller bær- og sopplukking. Det er heller ikke tilstrekkelig at en større utmarkseiendom kommer på salg til en rimelig pris; det må være en reell friluftslivsfaglig begrunnelse for sikring. Behov for f.eks båtfeste og/eller renovasjonsordning vil normalt ikke være nok til å begrunne kjøp av holmer og skjær som i sin helhet dekkes av 100-metersbeltet i strandsonen. I slike tilfeller vil en servituttavtale med grunneier kunne være et alternativ.

Pkt.3 Søknaden gjelder

Statlig fullfinansiering

For regionale friluftslivsområder kan det søkes om statlig fullfinansiering ved sikring av friluftslivsområder. Med "regionale friluftslivsområder" menes områder egnet til bruk for folk fra flere kommuner eller fylker. Dette avhenger av områdets beliggenhet, størrelse, egnethet, kapasitet og attraktivitet. Eiendomsrett eller avtalerett skal i slike tilfeller tilligge staten v/Direktoratet for naturforvaltning, mens ansvaret for den daglige drift og tilsyn av områdene skal tilligge vedkommende kommune eller interkommunale friluftsråd.

Statlig delfinansiering

Det kan gis inntil 50% tilskudd til kommuner/interkommunale friluftsråd ved sikring av lokale friluftslivsområder. Med "lokale friluftslivsområder" menes områder der brukerne hovedsakelig kommer fra den kommunen området ligger i eller fra en nabokommune som naturlig sokner til området. Eiendomsrett eller avtalerett tilligger i slike tilfeller kommunen, evt. et interkommunalt friluftsråd. Før utbetaling av tilskudd til lokale områder vil det bl.a. bli krevd tinglyst erklæring med slik ordlyd: "Området kan ikke nyttes til annet enn allmenne friluftslivsformål uten samtykke fra staten v/Direktoratet for naturforvaltning". Dette kan påføres skjøtet før tinglysning slik at man sparer ett tinglysingsgebyr.

Ved avtale om varig bruksrett kreves tilsvarende erklæring i avtalen om at bruksretten ikke kan frafalles uten samtykke fra staten v/Direktoratet for naturforvaltning.

Bruksavtale til turvei kan gis inntil 50% tilskudd. Det bør normalt kun betales økonomisk vederlag for avtale om turveier – og ikke for stier og skiløyper. Det stilles samme krav til innhold i avtaler for sikring av grunn til turveier som det stilles for tildeling av friluftsmidler og spillemidler til opparbeiding av denne type anlegg: Grunn til turvei skal sikres ved kjøp av areal eller tinglyst bruksavtale. Bruksavtaler må ha en varighet på minimum 40 år. I spesielle tilfeller kan avtaler ned til 25 år godkjennes. Det bør likevel tilstrebes å oppnå evigvarende bruksrettsavtaler. Også for turveier må vederlaget være basert på engangsoppgjør for at DN skal kunne gi støtte.

For nærmere opplysninger om spillemidler til friluftslivstiltak, vises til Kulturdepartementets "Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til idretts- og friluftslivsanlegg", som bl.a er sendt alle kommuner og fylkeskommuner.

Da vurderingen av områdets regionale eller lokale funksjon i noen tilfelle beror på skjønn, kan det søkes alternativt om full finansiering eller tilskudd.

Pkt.4 Samlede utgifter til sikring av området

Dette punktet i søknadsskjemaet skal gi en fullstendig oversikt over de forventede kostnadene ved sikringssaken. Det kan ikke forventes dekning av kostnader som ikke er oppført her.

Søknadene om midler til sikring av friluftslivsområder er erfaringsmessig samlet sett større enn de statlige midler som blir bevilget til formålet. DN må derfor foreta strenge prioriteringer ved søknadsbehandlingen, jf den generelle omtalen i begynnelsen av veiledningen.

I tilfeller hvor den totale kostnad ved sikring er på kr. 10.000,- eller lavere, gis det ikke statlige midler til sikring.

Prisnivå

Det er vesentlig at prisnivået for sikring av friluftslivsområder ligger på et akseptabelt nivå. Når det søkes om statlige midler til sikring av friluftslivsområder, har DN et nasjonalt ansvar for ikke å være "prisdrivende" på dette området. Dette har bl.a. sammenheng med DNs budsjettansvar.

Vurdering av akseptabel pris for friluftslivsområder er ingen enkel sak, og det er svært vanskelig å gi kortfattede råd og retningslinjer på dette feltet. For ubebygde arealer, som ikke kan bebygges pga arealplan eller andre bestemmelser i plan- og bygningsloven, må utgangspunktet være at det ikke bør betales utover landbruksverdi (jord- og skogbruk) for arealet. Hvis det på ervervstidspunktet drives noen form for annen virksomhet på arealet – f.eks. utleie av båtplasser eller oppstillingsplasser for campingvogner – så kan dette avhengig av situasjonen måtte erstattes. At området er vakkert og attraktivt for friluftsliv skal imidlertid ikke begrunne et høyt prisnivå. Hvis arealet er båndlagt for friluftslivsformål eller lagt ut som LNF-område (uten tillatelse til spredt bebyggelse) i godkjent regulerings- eller kommuneplan, så har Høyesterett i en rekke avgjørelser fastsatt at ovennevnte "retningslinjer" skal være hovedregelen ved rettslig skjønn. Dette er noe av bakgrunnen for at DN vil prioritere søknader hvor området har fått en slik status i kommunale planer.

Hva som er "landbruksverdi" for et bestemt areal vil kunne være vanskelig å fastslå. Skjønnspraksis varierer betydelig på dette området, og det er ofte umulig å forklare bakgrunnen for ulike skjønnsavgjørelser. Ofte er de aktuelle arealer svaberg, lavbonitet skog og/eller marginale beiteområder. I slike tilfeller kan prisen på grunnen komme under kr 1,- pr m2. Erstatning for verdien av evt. påstående skog kommer da i tillegg. Høyproduktiv, intensivt utnyttet dyrket mark kan i visse deler av landet bli verdsatt til over kr. 20,- pr m2.

For mindre arealer - f.eks parkeringsplasser - kan det være formålstjenlig å frigjøre seg fra en pris pr kvadratmeter, og heller tilby en "rundsumerstatning". Det vil ellers kunne være umulig å oppnå frivillige avtaler for mindre arealer.

Prisforhandlinger og skjønn

De fleste områder blir sikret ved frivillige avtaler med grunneier, og det er ønskelig at denne praksis fortsetter.

Erfaringsmessig kan det være vanskelig å oppnå frivillig avtale når det tilbys landbruksverdi - særlig når selger har forhåpninger om tomteerstatning. Det er viktig i slike forhandlinger å vise til skjønnsavgjørelser som har fastlagt prinsippene for verdsetting av friluftslivsområder, slik at selger ser hva som kan bli resultatet ved eventuell ekspropriasjon og påfølgende rettslig skjønn (DN kan være behjelpelig med å framskaffe slik skjønnspraksis).

For å oppnå en frivillig avtale, kan det – som forslag til en endelig forhandlingsløsning – være forsvarlig å strekke seg noe ut over en strikt landbruksverdi. Dette kan forsvares med at det offentlige da unngår skjønnskostnader. Dette må imidlertid vurderes i forhold til størrelsen på arealet og de totale sikringskostnadene.

Hvis det er for stort avvik mellom forsvarlig prisnivå og selgers krav, bør kommunen vurdere å få fastsatt prisen ved rettslig skjønn. Av de grunner som er nevnt ovenfor, kan det ikke forventes statlig tilskudd i saker hvor det er avtalt en urimelig høy pris. Hvis kommunen/friluftsrådet er i tvil, kan det være hensiktsmessig å ta kontakt med DN om slike forhandlinger.

Rettslig skjønn for fastsetting av erstatninger brukes hovedsakelig ved ekspropriasjon, men kan også benyttes ved frivillig avtale i form av rettslig avtaleskjønn.

I tilfeller der kommunen vurderer å få fastsatt prisen ved rettslig skjønn – og ønsker å fremme søknad om statlig tilskudd - bør det tas kontakt med DN på et tidlig tidspunkt for å diskutere eventuelle skjønnsforutsetninger og valg av advokat. Kommunen kan i så fall oppnå tilsagn om statlig tilskudd før en eventuell skjønnssak.

Pkt.5 Eiendomsforhold

Her gis opplysninger om nåværende eier av eiendommen.

Som hovedregel er det vederlagsfri overføring av eiendommer mellom statsinstitusjoner. I tilfeller der det er aktuelt å sikre grunn tilhørende andre statsinstitusjoner til friluftslivs- eller naturvernformål må det derfor tas kontakt med fylkesmannen slik at forhandlinger/formaliteter kan ordnes direkte mellom DN og den aktuelle statsinstitusjon. Prestegårdseiendommene betraktes ikke som statlig eiendom i denne sammenheng.

Pkt.6 Status for sikringssaken

Her opplyses hvor langt sikringsprosessen har kommet i forhold til forhandlinger, ekspropriasjon eller annet. Det er viktig at forventet gjennomføringstidspunkt fylles ut, da dette er nødvendig for at DN skal kunne forberede hensiktsmessige budsjettdisposisjoner.

Pkt.7 Heftelser

Det gis ikke statlige tilskudd til eiendommer med økonomiske heftelser eller heftelser som kan hindre bruk av hele eller deler av arealet til friluftslivsformål. Slike heftelser må være slettet før statlige midler kan utbetales.

Pkt.8 Eksisterende bygninger

Statlig tilskudd kan bare dekke verdien av påstående bygninger dersom disse er kondemnable og forutsettes fjernet. I motsatt fall må kommunen/friluftsrådet selv erverve disse. Bygningene må i så fall benyttes til et formål som er forenlig med bruken av området til friluftsliv. Ved vurdering av om slike bygninger skal beholdes eller fjernes, er det viktig å ta hensyn til kulturhistoriske og antikvariske interesser.

Pkt.9 Forvaltningsansvar

Kommunen/friluftsrådet har det daglige, praktiske drifts- og tilsynsansvar i sikrede friluftslivsområder. Drifts- og tilsynsansvaret defineres til å gjelde daglig tilsyn, ansvar for å holde orden i området, ansvar for drift og vedlikehold av eksisterende opparbeidingstiltak, vedlikehold av informasjonsskilt o.l. Når det gjelder muligheten for statlige midler til denne type tiltak, vises til Miljøverndepartementets rundskriv T-1/2000 som bl.a er sendt til samtlige kommuner og interkommunale friluftsråd.

Pkt.10 Egnet bruk

Her skal det krysses av for egnet bruk og aktivitet. Det kan krysses av i flere ruter.

Pkt.11 Tilretteleggingstiltak

Her skal det krysses av for hvilke tilretteleggingstiltak som allerede eksisterer i området, hvilke som er nødvendige å gjennomføre for at området skal kunne brukes, og i tillegg hvilke som er ønskelig ut over de nødvendige.

Pkt.12 Vedlegg som skal følge søknaden

Sikringssøknader uten skikkelige kartvedlegg behandles ikke. Det er viktig at arealets utstrekning går tydelig fram av kartvedlegget.

Det skal vedlegges minst 4 fargebilder, som på en god måte visualiserer området og de nære omgivelsene.

Det skal være med et følgebrev fra søker som supplerer og utdyper søknaden. Dette for at fylkesmannen og DN kal få et fullgodt bilde av hvorfor nettopp dette området bør sikres - og hvorfor den foreslåtte avgrensning og pris er fornuftig.

Ufullstendig utfylte søknader eller søknader som mangler ovennevnte vedlegg kan ikke forventes behandlet.