Kjære tilhørere,
Norge er et stort land med få
mennesker. Vi må utnytte arbeidskraften vår bedre. Når vi skal
gjøre mer i helsevesenet er vi avhengig av at vi har leger og
sykepleiere som kan gjøre jobben.
Det nytter lite med mer penger hvis
vi ikke har nok arbeidskraft. Mangel på arbeidskraft er i dag den
viktigste begrensingen for å utvide tilbudet på mange områder.
Regjeringen har lagt frem et budsjett hvor vi bruker så mange
penger som økonomien kan tåle.
Vi legger fram et budsjett med økt
satsing på fellesgodene
Vi bygger velferdssamfunnet videre
ut. Det bevilges mer til helsevesenet, mer til eldreomsorg, mer til
barnehager, mer til utdanning og forskning.
Det vil neste år bli behandlet
flere pasienter ved sykehusene enn noen gang tidligere. Aldri før
har det vært bevilget så mye til helsesektoren. Økningen fra 2000
til 2001 er på over 3 milliarder kroner. Kommunene får 5 milliarder
kroner mer i forhold til inntektsnivået i vår.
Vi legger fram et budsjett som gir
en mer rettferdig fordeling.
De som har mest må bidra mer til fellesskapet. Derfor
innfører vi skatt på aksjeutbytte. Samtidig setter vi ned skatten
på arbeidsinntekt for folk flest med 1 milliard kroner.
Vi har høye avgifter. For høye
avgifter. Derfor setter Regjeringen ned avgiften på bensin og
diesel. I to runder 1. januar og 1. juli. Reelt reduseres avgiftene
inklusive moms med 1,20 kroner for bensin og 1,13 kroner for
diesel.
Vi legger fram et budsjett som gir
trygghet for arbeid og personlig økonomi.
Mange unge mennesker sliter med økt
rente. Vi vil hindre nye renteøkninger. Dersom vi bruker mer enn
økonomien tåler, så vil renten øke og mange som jobber i industrien
og andre konkurranseutsatte næringer vil miste arbeidet.
Derfor gjør vi et viktig veivalg.
Vi demper presset i den private sektoren for å gi plass til en økt
satsing på fellesgodene. Det gjør vi ved å innføre en ny
konjunkturavgift som betales av arbeidsgivere og næringsdrivende.
Vi vet og vi skjønner at dette er upopulært, og vi skulle gjerne
latt være, men av hensyn til vår felles velferd må vi gjøre tøffe
prioriteringer. Politikk handler om å velge – de som forsøker å
formidle noe annet, kaster blår i øynene på folk.
Gjennom tøffe prioriteringer
Gjennom å satse på økonomisk
stabilitet og forutsigbarhet
Gjennom å satse på forskning og
nyskapning, kan vi:
bygge ut velferdstjenestene
frigjøre arbeidskraft
og samtidig hindre nye
renteøkninger.
Ingen kan løsrive seg fra
fellesskapet. Det er gjennom felles bidrag vi bygger velferden,
næringspolitikken og framtidas Norge. Dette gjelder også
næringslivet. De med sterkest rygg må bære tyngste børa. Vi trenger
hverandre her i landet.
Generelt om reiselivsmeldingen
Stortinget ga i begynnelsen av juni
i år en bred oppslutning til hovedlinjene i næringspolitikken og
rammebetingelsene for reiselivsnæringene.
Det skal føres en politikk overfor
reiselivsnæringene hvor økt verdiskaping og bedre lønnsomhet står
sentralt. Dette er nødvendig for at reiselivsbedrifter skal være
attraktive som arbeidsplasser og investeringsobjekter. Næringene må
gi sitt bidrag for å dekke det fremtidige verdiskapingsgapet. Det
er viktig å understreke at reiselivsnæringene skal ha samme
rammebetingelser som annet næringsliv.
Vi satse på produkter med høy
kvalitet og konkurransedyktige priser. Mer effektiv og målrettet
profilering av norske reisemål og reiselivsprodukter vil stå
sentralt. Det skal bl.a. skje gjennom en nasjonal IT- portal for
reiselivsnæringene og bevisst merkebygging av Norge som
turistmål.
Momsreformen – moms på reiselivstjenester
Momsen er en av statens viktigste
inntektskilder og finansierer en fjerdedel av statsbudsjettets
utgifter. Tjenestenes andel av forbruket har økt fra 39 pst. av
samlet privat forbruk i 1978 til 46 pst. i 1990. Denne andelen vil
øke i årene fremover.
For å trygge grunnlaget for
velferdsstaten, ser Regjeringen det som viktig for statens
inntekter at nye tjenesteområder blir omfattet av momsreformen.
Vi signaliserte dette også i
regjeringens tiltredelseserklæring hvor vi fremhevet at målet i
skattepolitikken er lavere satser, bredere skattegrunnlag, og at
varer og tjenester i prinsippet bør behandles likt. I Revidert
nasjonalbudsjett varslet regjeringen at den ville legge fram
forslag til en slik momsreform i forbindelse med budsjettet for
2001.
Forslaget vi nå har lagt fram,
innebærer at det blir innført generell momsplikt på omsetning av
tjenester fra 1. juli 2001. Den generelle avgiftsplikten vil
medføre at all tjenesteomsetning omfattes av momssystemet, med
mindre tjenesten unntas særskilt i loven.
Det er flere forhold som begrunner
at momsen bør være en generell avgift på innenlands forbruk, hvor
forbruk av tjenester avgiftsbelegges på lik linje med forbruk av
varer:
en forbruksavgift som i
utgangspunktet likebehandler forbruk av varer og tjenester fremstår
som mer rettferdig overfor forbrukere og næringsdrivende og bidrar
til å hindre at ressursbruken vris fra avgiftsbelagt til avgiftsfri
produksjon
en generell avgiftsplikt på et
bredere grunnlag vil øke statens inntekter slik at momssatsen eller
andre skatter og avgifter kan holdes lavere
en generell avgiftsplikt vil gi
færre avgrensningsproblemer og lette praktiseringen av regelverket
både for næringsdrivende og for avgiftsmyndighetene
mulighetene for avgiftsmotiverte
tilpasninger og unndragelser blir mindre
en generell avgiftsplikt vil bringe
det norske momsregelverket i samsvar med regelverket i andre land,
herunder våre viktigste handelspartnere
innføringen av momsplikt på flere
tjenesteområder er god fordelingspolitikk, siden tjenestenes andel
av forbruket stiger med inntekten
en generell avgiftsplikt vil sikre
at nye tjenesteområder automatisk blir avgiftspliktige.
Av hensyn til reiselivsnæringen og
kollektivtransporten, er det foreslått at persontransport og
overnattingstjenester får en redusert moms på 12 pst.
Jeg er klar over at en slik
ombygging ikke er populær i reiselivsnæringen.
Jeg vil imidlertid understreke at
når en skal vurdere virkninger av omlegging, bør en ta hensyn til
alle sider av reformen. For eksempel vil virkningen bli avdempet
ved at overnattingsbedriftene også nå får fradragsrett for
inngående moms. Idet en tjeneste pålegges moms, kan bedriften
trekke fra moms på innkjøpte varer og tjenester.
Dette gjelder også
reiselivsbedriftene. Det betyr at for disse vil kostnadsøkningen
som følge av ny moms, bli mindre enn 12 pst. Det er anslått at
overnattingssektoren får uendret belastning ved en moms på 8 pst.
Det er anslått at persontransporten for uendret belastning ved en
moms på om lag 9 pst.
Det foreslås imidlertid
kompensasjon til NSB, lokale bussruter, ferger med videre.
Forslaget om lettelser i bensin- og dieselavgiften tilsvarende om
lag 3 mrd kroner vil også komme bl.a. busser, drosjer og indirekte
også reiselivet, til gode.
For luftfarten foreslås det
null-sats. Det gir imidlertid samtidig fradragsrett for inngående
moms. Dette gir en fordel på 300 mill. kroner for luftfarten som
isolert sett vil kunne gi grunnlag for reduserte flypriser i hele
landet.
Ad. status og utviklingstrekk
Økt vekst
Reiseaktiviteten på verdensbasis
øker stadig. Dette skyldes globaliseringen av økonomien, en kraftig
velstandsøkning i store deler av verden, og et stadig bedre,
raskere og billigere transporttilbud.
Norge har også tatt del i denne
veksten, og reiselivet har skapt grunnlag for virksomhet i store
deler av landet.
Veksten i norsk reiseliv har på
90-tallet vært større enn gjennomsnittet for EU-landene.
I 1999 kunne vi imidlertid
registrere en stagnasjon, og hittil i år har det vært en viss
tilbakegang i antall gjestedøgn ved norske overnattingsbedrifter.
Vi må alltid være forberedt på at vi kan få perioder hvor veksten
stopper noe opp og eventuelle utviklingstrekk må sees over tid. For
Norge viser utviklingen over tid kort og godt en entydig vekst i
reiselivstrafikken.
Bedre økonomi blant folk flest
fører til at vi reiser oftere, og bruker mer penger på ferie og
fritidsaktiviteter. Gitt at de gode økonomiske konjunkturene
fortsetter, er det grunn til å forvente fortsatt vekst i
reiseaktivitetene.
Reiselivets betydning
Tallene for 1999 viser at de norske
reiselivsnæringene bidro med over 51 mrd. kroner til brutto
nasjonalprodukt og sysselsatte vel 155 000 arbeidstakere.
Reiselivsnæringene binder også opp
relativt mye kapital og næringenes andel av investeringene i fast
kapital er atskillig høyere enn næringenes andel av BNP. Det vil si
at reiselivsnæringene investerer mye, men får mindre igjen for
disse investeringene sammenlignet med andre næringer. SND har
gjennom flere år vært varsom med å gi støtte til utbygging av ny
overnattingskapasitet. Det er fortsatt behov for forsiktighet på
dette området, slik at offentlig bedriftsfinansiering ikke bidrar
til overkapasitet. Det må likevel ikke stå i veien for at
fremtidsrettede produkter blir utviklet i takt med markedets
etterspørsel.
Svak lønnsomhet - problemer med å beholde arbeidskraften
Til tross for det siste tiårets
omsetningsvekst har mange norske reiselivsbedrifter også en
relativt svak økonomi og lav lønnsomhet. Selv om det er betydelige
variasjoner, er hovedinntrykket at lønnsomheten må øke betraktelig
dersom det skal være attraktivt å arbeide i og investere i
reiselivsnæringene framover. Vi må derfor tjene penger.
Reiselivsnæringene har dessuten
vanskelig for å beholde sine ansatte og problemer med å rekruttere
ny arbeidskraft. Med det stramme arbeidsmarkedet norske bedrifter
står overfor, er konkurransen om arbeidskraften større enn på
lenge, og de minst lønnsomme bedriftene vil bli tapere i denne
konkurransen. Derfor er det også viktig å satse på
velferdsordninger som frigjør arbeidskraft.
Store strukturendringer
Norske reiselivsnæringer og særlig
i distriktene, består av små og mellomstore bedrifter. Det skjer
imidlertid store strukturendringer i mange av reiselivsnæringene,
både internasjonalt og i Norge. Globalt ser vi framveksten av
internasjonale selskaper og allianser innen overnattings-,
serverings-, transport- og formidlingsnæringene. Dette gir
muligheter til å redusere kostnader gjennom stordriftsfordeler og
bruk av kraftige virkemidler for å påvirke folks valg av reiser.
Dette fører til at den internasjonale konkurransen om kunder blir
stadig sterkere.
Konsentrasjonstendensene er også
tydelige i norsk reiseliv. Innen hotellsektoren har de store
kjedene en dominerende posisjon spesielt i byene, og kjedenes
betydning er større i Norge enn i mange andre land. Alliansebygging
og konsentrasjon i større enheter gjennom oppkjøp og fusjoner,
etablering av kjeder og strategiske partnerskap nasjonalt og
internasjonalt er en del av utviklingen vi må forholde oss til.
Politikk og rammebetingelser
Reiselivsmeldingen setter
næringenes utfordringer i fokus og særlig småbedriftenes
utfordringer. Meldingen handler ikke om hvordan man skal
"organisere" næringene og bygge opp tunge administrative og
byråkratiske strukturer.
Ferie- og fritidsmarkedet står
sentralt fordi det er her vi har de største mulighetene for å
påvirke. Produkt- og reisemålsutvikling og en styrket innsats for
profilering av Norge og norske reiselivsbedrifter, er sentrale
innsatsområder. Dette er innsatsområder som er avgjørende for
utvikling av reiselivsnæringene i distriktene.
I reiselivsmeldingen satser vi på å
bygge videre på det eksisterende virkemiddelapparatet. SND skal
fortsatt rette sin aktivitet mot bedriftene, Norges Turistråd mot
internasjonal markedsføring og profilering av Norge, mens kommunene
og det regionale nivået sammen med bedriftene må ha hovedgrepet på
den lokale tilrettelegging. Vi må dessuten legge stor vekt på å se
hele den offentlige innsatsen i sammenheng - og få tannhjulene til
å gripe inn i hverandre.
- Produkt og reisemålsutvikling
Produkt- og reisemålsutvikling står
svært sentralt i meldingen, og grunnlaget for å møte den
internasjonale konkurransen om kundene ligger i evnen til å utvikle
attraktive produkter som turistene etterspør. Produkter og reisemål
med høy kvalitet og konkurransedyktige priser er nødvendig for å
lykkes.
SND har en viktig funksjon når det
gjelder å stimulere utviklingen av lønnsomme og markedsrettede
norske reiselivsprodukter. SND er dessuten en viktig medspiller i
arbeidet med reisemålsutvikling. Gjennom å innlemme de finansielle
virkemidlene i Statens Landbruksbank i SND, vil forutsetningene for
en samordnet, målrettet og profesjonell offentlig medvirkning
bedres.
Produkt- og reisemålsutvikling er
imidlertid først og fremst oppgaver som bedriftene og aktørene
lokalt på reisemålet må ivareta. Samarbeid lokalt er derfor
nødvendig for å ivareta fellesfunksjoner.
Det er viktig å utvikle reisemål
som har en klar profil, en sammenheng i produkttilbud og en
kvalitet tilpasset markedets ønsker. Dette er nødvendig for at
norske reisemål skal være synlige og attraktive i den stadig
sterkere internasjonale konkurranse i ferie-/fritidsmarkedet. Det
betyr at man neppe kan dekke alles behov, men tilrettelegge for de
grupper reisende hvor muligheten er størst.
Krav om bedre lønnsomhet i
reiselivsnæringene krever også mer effektiv samordning og
konsentrert offentlig ressursbruk. I mange næringsplaner på fylkes-
og kommunenivå blir reiselivet utpekt som satsingsområde. Med den
utviklingen vi står overfor, er det ikke grunn til å tro at
reiselivet kan være en vekstnæring i alle kommuner. Det er derfor
viktig at man lokalt og på fylkeskommunalt plan har realistiske
forventninger til hvor videreutvikling av reiselivsnæringene best
kan skje. Det er behov for en sterkere prioritering og
konsentrasjon av den offentlige innsatsen til tilrettelegging og
infrastruktur overfor reiselivet i tiden framover.
De siste årene har vi sett at flere
av landsdels- og destinasjonsselskapene som ble etablert tidlig på
1990-tallet, er avviklet. I dag er det bare Fjord-Norge som
fortsatt lever i beste velgående. Samtidig har det oppstått andre
samarbeidskonstellasjoner, ofte på tvers av geografiske grenser, og
med utgangspunkt i bestemte produkter og tema, f.eks.
vintermarkedsføring og fiske.
Det er vanskelig å ha noen sikker
formening om hvilken organisering som er riktig. I meldingen
poengteres det derfor at offentlige myndigheter både på sentralt,
regionalt og lokalt nivå, ikke bør legge føringer på særskilte
organisasjonsmessige løsninger. Det må være aktørene i næringen
selv - ut fra sin kompetanse, behov og kunnskap om markeder, som må
finne fram til aktuelle samarbeidspartnere.
Profilering og markedsføring -
Norges Turistråd
Vi kan gjerne mene vi har verdens
beste reiselivsprodukt. Likevel er dette lite verd hvis vi ikke
gjør verden oppmerksom på det. Den økende internasjonale
konkurransen innebærer at det må tas i bruk effektive metoder for å
bli synlige internasjonalt. Norge som turistmål må aktivt
profileres og markedsføres.
Økt vekt på profilering og merkebygging
Markedsføring av det enkelte
reiselivsprodukt er først og fremst bedriftenes eget ansvar.
Regjeringen vil prioritere midler til en felles internasjonal
profilering av Norge som reisemål, gjennom Norges Turistråd. Dette
er "fellesgoder" som kommer hele reiselivsnæringen til gode. Det
bidrar til økt reisetrafikk, mer inntekter og skaper grunnlag for
lønnsomme bedrifter.
"Det er deilig å være norsk i
Danmark" er et godt slagord som vi hører ofte. Det handler ikke om
å reklamere for et spesielt feriested, men om å få folk - og da i
dette tilfelle nordmenn - til å reise til
landet Danmark. Gjennom denne
reklameprofilen får vi alle det samme bildet av hvordan det er å
feriere i Danmark. Siden velger vi hvor vi vil reise.
Vi i Norge har også våre særtrekk
som vi identifiserer oss med. Det dreier seg blant annet om verdier
og særtrekk med røtter i norsk kultur og historie, og i vår rene og
attraktive natur. Ved hjelp av slike verdier og særtrekk kan vi
bygge opp et tydelig og gjenkjennelig bilde av Norge i utlandet.
For å nå fram må vi bli flinkere til å utnytte slike muligheter til
å tilføre våre produkter det lille ekstra. Regjeringen ønsker at
det offentlige tilskuddet som går til internasjonal markedsføring
av reiselivet, skal konsentreres mer mot profilering og
merkebygging av Norge som reisemål. Merkebyggingen skal skape
interesse og oppmerksomhet om å feriere i landet vårt, og når
interessen er skapt, skal internett-portalen være verktøyet som
formidler konkret informasjon om destinasjoner og mulighet for salg
av norske reiselivsprodukter.
Økt konkurranse og endret
kjøpsadferd hos forbruker, krever nye og mer effektive metoder for
markedsføring og profilering. Norges Turistråd har derfor fått i
oppgave å konkretisere strategien for den internasjonale
profileringen av norsk reiseliv framover. Dette skal skje i nært
samarbeid med reiselivsnæringene i alle deler av landet.
Effektiv bruk av teknologi -
Nasjonal portal på Internett
Tradisjonelt har reiselivsprodukter
blitt formidlet via reklame, brosjyrer, kataloger eller håndbøker.
Nå ser vi store endringer i dette. Internett får økende betydning i
planleggingen og bestillingen av reiser, og antallet
Internettbrukere vokser eksplosivt.
Fordi Internett kan oppleves som en
uoversiktlig "jungel", er det blitt etablert såkalte portaler med
informasjon om tilgjengelige produkter og reisemål. Enkelte land
slik som Irland og Østerrike, har allerede kommet langt i
utviklingen av nasjonale portaler og EU arbeider også med en egen
Europa-portal.
Regjeringen ønsker å stimulere
reiselivet til å utnytte teknologiens muligheter. En helhetlig
presentasjon av Norge som turistmål på Internett, er et strategisk
viktig element i profileringen og markedsføringen av Norge. Norges
Turistråd har fått ansvaret for å utvikle portalen i nært samarbeid
med aktørene i reiselivsnæringene. Utviklingen av Norgesportalen er
kostnadsberegnet til ca. 20 mill. kroner, og for budsjettåret 2000
har Regjeringen øremerket 8 mill. kroner til dette formålet.
Regjeringen mener at en
videreutvikling av Norgesportalen skal prioriteres for å sikre at
norske reiselivsmål og bedrifter er tilgjengelige i internasjonale
markeder.
Norgesportalen skal henvende seg
til både norske og utenlandske kunder, og den skal gi en
systematisk informasjon om Norge som turistmål. Den skal tilby små
og store aktører i næringen mulighet til både profilering og salg
av varer og tjenester. Den første versjonen av portalen ble lagt ut
på nettet den 1. september i år. Regjeringen ønsker også i
fortsettelsen å bidra til den videre utviklingen av denne viktige
nasjonale satsingen for norske reiselivsnæringer. Vi forventer
imidlertid at også næringslivet tar et medansvar, slik at drift og
utvikling av portalen senest i løpet av et par år kan være
selvfinansierende.
Hovedmålsettingen med portalen er å
bidra til økt tilgjengelighet og omsetning. På sikt bør dette også
bidra til å redusere kostnader til markedsføring og distribusjon.
Bedrifter i hele landet, både små og store, får nå mulighet til å
presentere seg og legge til rette for salg og bestilling av sine
produkter. Portalen vil på mange måter være de små bedriftenes og
distriktenes sjanse til å profilere seg internasjonalt.
BIT – reiseliv
Dersom det store flertallet av
bedriftene skal være i stand til å utnytte teknologiens muligheter
og være on-line med markedet, krever det økt kompetanse om
IKT-strategiske spørsmål og evne og kapasitet til å følge med
utviklingen.
SND har de siste årene økt sin
satsing på utvikling og anvendelse av IKT i næringslivet, blant
annet gjennom programmet for
bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift
(BIT). Nærings- og handelsdepartementet har derfor oppfordret
SND og reiselivsnæringene til å inngå et samarbeid om en slik
satsing. Jeg er derfor glad for at SND og bransjeorganisasjonene
allerede har satt i gang arbeidet med å få en god innretning av den
fremtidige satsingen på dette området.
Kompetanse og tilgang på
arbeidskraft
Vi er inne i en situasjon med
tiltagende knapphet på arbeidstakere. Eldrebølgen, lavere
pensjonsalder og kortere arbeidstid gir store utfordringer i alle
næringer når det gjelder å bruke den tilgjengelige arbeidskraften
mest mulig effektivt. Reiselivsnæringene er arbeidsintensive og
reiselivsbedriftene må i framtiden være forberedt på å måtte
konkurrere stadig hardere om arbeidskraften. Deler av
reiselivsnæringene opplever allerede i dag betydelige
rekrutteringsproblemer. Næringene har dessuten høy turnover av
arbeidstakere. Det å beholde arbeidskraften, er også en betydelig
utfordring.
Bedriftenes tilgang på kvalifisert
arbeidskraft er nært knyttet til hvordan selve arbeidsmarkedet
fungerer. Arbeidsmiljøloven, sysselsettingsloven og lov om
lønnsplikt påvirker i stor grad arbeidsmarkedets virkeområde og
dermed bedriftenes muligheter til å organisere egen drift. I
Arbeidslivsutvalgets Innstilling NOU 1999:34
Nytt Millenium – nytt arbeidsliv? legges premissene for
den fremtidige gjennomgang av gjeldende reguleringssystem for
arbeidslivet med særlig vekt på Arbeidsmiljøloven. I det videre
arbeidet må det tas stilling til hvordan dagens reguleringssystem
gir en hensiktsmessig avstemming av hensynet til den "nye
økonomien", verdiskapingen og fleksibilitet på den ene side, og
hensynet til vern av arbeidstakernes helse og velferd på den andre
side.
Systematisk kompetanseoppbygging
Arbeidskraft alene er ikke nok.
Reiselivsnæringene trenger også kompetent arbeidskraft.
Næringsutvikling har alltid vært basert på kunnskap. Undersøkelser
viser at formalkompetansen i reiselivsnæringene er relativt lav
sammenlignet med øvrig privat tjenesteytende sektor. Tilgangen på
rett kompetanse, rask fornyelse av yrkes- og fagkompetansen på alle
nivåer i reiselivsbedriftene, blir stadig viktigere for
omstillingsevne, innovasjon og videre vekst.
Livslang læring forutsetter tette
koblinger mellom lærings- og arbeidssituasjonen. Den vedtatte
Kompetansereformen har satt fokus på viktigheten av å utvikle
fleksible og skreddersydde etter- og videreutdanningstilbud som lar
seg kombinere med arbeid. Integrering og bruk av moderne
informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal bidra til at
kompetanseutviklingen i stor grad kan finne sted på den enkeltes
arbeidsplass. I det videre arbeidet med reformen blir det viktig å
sikre utnyttelse av de muligheter som ligger i arbeidsplassen som
arena for læring.
Et kunnskapsbasert næringsliv
forutsetter at offentlige utdanningsinstitusjoner leverer oppdatert
kunnskap og kompetanse. Det er derfor viktig at det skapes en god
dialog og forpliktende samarbeid mellom reiselivsnæringene og
utdanningsinstitusjonene om utdanning og kunnskapsoppbygging. Det
forutsetter et aktivt og målrettet engasjement fra
reiselivsnæringene selv for å formidle det framtidige
kompetansebehovet.
Miljøutfordringer
Markedet - miljøstandard
Norsk natur og kulturmiljø er en
viktig del av det norske reiselisvproduktet. Vi ser også en økende
tendens til at markedet og kundene stiller økende krav til miljøet
i enkeltbedrifter. Enkelte turoperatører krever dokumentasjon på
miljøstandarder i bedriftene og på reisemål før de velger produkt
og reisemål. Tilbakemelding fra utenlandske turister viser også at
mange er opptatt av miljøspørsmål og miljøstandard.
Det ligger store muligheter i å
videreutvikle reiselivet gjennom klarere profilering av Norges
miljøkvaliteter og økt miljøtilpasning fra næringene selv. Mange av
miljøutfordringene må bedriftene selv ta ansvar for. Dere har også
tatt tak i denne problemstillingen. RBL har med sine
medlemsbedrifter utviklet miljøprogrammet "Reiselivets Agenda 21"
med formål at norsk reiseliv skal framstå med en tydelig
dokumenterbar miljøprofil innen utgangen av 2003. Dette er et
initiativ jeg ser meget positivt på, og det viser at næringene selv
tar aktivt ansvar for miljøutfordringene.
Oppfølgingen av
reiselivsmeldingen
Et flertall i Næringskomiteen har
vært opptatt av hvordan man kan finne frem til modeller som gir
slagkraftig finansiering av fellesgoder, og har derfor bedt
Regjeringen om å bidra til å vurdere en ordning med "turistskatt"
dersom reiselivsnæringene samlet tar et slikt initiativ.
Flertallet understreker samtidig at
det er en forutsetning at ordningen er selvfinansierende og
forvaltes av næringen selv. Det er en utfordring som vi allerede
har innledet en dialog med dere (RBL) om hvordan vi skal arbeide
videre med.
Fra departementets side legger vi
til grunn at det må være reiselivsnæringen som selv legger
premissene for hvordan vi bør gå videre med saken på en
hensiktsmessig måte. La meg også få presisere at dette langt fra
dreier seg om en ny form for skatt eller avgift. Dette dreier seg
kort og godt om en eventuell ordning som skal forvaltes av
reiselivsnæringen selv, og hvor det er reiselivsnæringene som selv
må prioritere hvordan midlene best kan benyttes.
Vi har for øvrig bedt Reiselivets
Fellesråd om å få synspunkter på hvordan vi på en hensiktsmessig
måte kan få til et tettere samspill med reiselivsbransjen. Fra
departementets side vil vi legge stor vekt på synspunktene fra
reiselivsnæringene om hvordan vi bør innrette et slikt samspill.
Målsettingen fra vår side er å få til et møtested som kan være til
gjensidig nytte for så vel næringene som berørte myndigheter, og
gjerne hvor vi trekker inn eksterne ressurspersoner og miljøer for
å få belyst sentrale utfordringer av felles interesse. Jeg tar
gjerne imot synspunkter her i dag om hvordan vi bør organisere
dette på en god måte.
Avslutning
Reiselivsnæringene står overfor
betydelige utfordringer. Jeg har imidlertid god tro på at vi skal
mestre disse utfordringene på en god måte ved en offensiv og
målrettet felles innsats fra næringene og berørte myndigheter.
Sentrale innsatsområder vil være en målrettet satsing på produkt-
og reisemålsutvikling og en innsats for profilering og
markedsføring av Norge og norske bedrifter. Klarer vi dette, har vi
lagt et godt grunnlag for fremtidsrettede og lønnsomme
reiselivsnæringer.
Kjære tilhørere,
ingen kan løsrive seg fra fellesskapet. Det er gjennom felles
bidrag vi bygger velferden, næringspolitikken og framtidas Norge.
Dette gjelder også næringslivet. De med sterkest rygg må bære
tyngste børa. Vi trenger hverandre her i landet.
Politikk handler om å prioritere.
Om å velge:
Vi kunne ha sagt nei til å satse på
velferd.
Vi sier ja – og satser på
barnehager, helse og eldreomsorg.
Dette koster, så det dukker opp nye
valg:
Vi kan hente pengene i oljefondet,
sier noen. Da legges børa på de som rammes mest av
renteøkninger:
Unge i etableringsfasen og de med
dyre boliglån.
Bedrifter som får svekket sin
konkurranseevne.
Det er aldri enkelt å velge. Vi
velger stabilitet, velferd og nyskapning. Å styre landet er å ta
ansvar for helheten. Det er ofte upopulært, men alt henger sammen
og skal balanseres mot hverannet. I dette bildet er det vi har
sette det nødvendig å dempe presset i den private sektoren for å
satse på velferden. Nå skal det forhandles i Stortinget. Vi er
villige til det. Det viktigste er at vi kommer ut med et resultat
som gir:
Trygghet for arbeid og personlig
økonomi: Stabil og forutsigbar økonomisk utvikling
Velferd: Økt satsing på helse, barn
og eldre
Rettferdig fordeling: De som har
sterkest rygg må ta den tyngste børa.
Sammen kan vi klare mye her i
landet. Hver for oss står vi svakere. Det er en balanse i alt.
Summen av våre prioriteringer i Statsbudsjettet kommer også
næringslivet til gode. Vi er alle avhengige av stabilitet, velferd
og nyskapning.
Takk for oppmerksomheten
