Regjeringen går inn for at det i årene 2002 - 2011 skal brukes i alt 165 milliarder kroner i statlige midler til utbygging, drift og vedlikehold av transportnettene på veg og bane, i lufta og på sjøen. I tillegg kommer mer enn 50 milliarder kroner som finansieres på annen måte, hovedsakelig ved hjelp av bompenger for vegtrafikken, luftfartsavgifter og gebyr for kysttrafikken.

Innenfor denne samlede økonomiske rammen legger regjeringen opp til å styrke drifts- og vedlikeholdsinnsatsen – særlig for å bedre sikkerheten og hindre ytterligere forringelse av eksisterende infrastruktur. Det skal også legges vekt på tiltak for effektivitet og framkommelighet i transportnettene og for å bidra til å oppnå fastsatte miljømål. Den økonomiske rammen gir rom for økte investeringer.

Dette er noen av hovedpunktene i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2002-2011. Meldingen, som ble lagt fram i statsråd i dag, presenterer regjeringens transportpolitikk og er også en plan for utvikling av det samlede systemet for veg-, jernbane-, luft- og sjøtransport. Regjeringen vil føre en helhetlig transportpolitikk, der de enkelte transportformer blir vurdert i sammenheng. Regjeringens strategi tar utgangspunkt i at transportformene har ulike egenskaper og fortrinn. Regjeringen vil styrke samspillet mellom transportformene gjennom å forbedre tilknytningen mellom transportmidler. Dette gjelder for både person- og godstransport, og vil kunne bidra til å overføre transport fra veg til bane og båt.

Det er lagt særlig vekt på trafikksikkerhet og på næringslivets behov for effektiv transport. Det er nødvendig med en god standard for hele transportsystemet, slik at publikum og næringsliv stilles overfor transportløsninger som er forutsigbare og pålitelige i hele nettet.

Regjeringen ser det som viktig å prioritere investeringer for alle transportformene i sammenheng. Det er også viktig å få til en god balanse mellom drift, vedlikehold og investeringer.

I tillegg til å bedre sikkerheten og hindre ytterligere forringelse av infrastrukturen, vil en styrking av vedlikeholds- og driftsinnsatsen også føre til bedre framkommelighet og regularitet i transportsystemet.

Styrkingen av driften omfatter også økte tilskudd til drift av riksvegferjer, som følge av strengere sikkerhetskrav, fornyelse av flåten og bedre rutetilbud.

Investeringer - for sikrere og mer effektiv transport

For investeringer innenfor hele transportområdet vil innsatsen bli særlig rettet inn mot tiltak for økt trafikksikkerhet, i tillegg til blant annet følgende oppgaver: Fjerning av "flaskehalser", bedre tilknytning mellom transportnettet, knutepunkter og terminaler og bedre transportforbindelser mellom Norge og utlandet.

Statens vegvesen

For stamvegnettet er det lagt vekt på at investeringene skal bidra til sikrere og mer effektive transport. På det øvrige riksvegnettet vris investeringene fra store utbyggingsprosjekter til større vekt på utbedring av eksisterende vegnett, med høy prioritet for særskilte trafikksikkerhetstiltak.

Store prosjekt prioriteres først og fremst på stamvegnettet i trafikksterke områder. Dette gjelder blant annet utbygging av hovedvegnettet i storbyområdene, prosjektene "Østfoldpakka" og E18 gjennom Buskerud, Vestfold og Agder, E39 i Vest-Agder, E6 sør for Tronheim og E6 i Steinkjer og E39 sør for Bergen. Det er dessuten gitt høy prioritet til utbedring av flaskehalser på vegnettet, blant annet på E6 i Nordland, Kyststamvegen og stamvegen Oslo - Bergen.

Eiksundsambandet i Møre og Romsdal og Lofotens fastlandsforbindelse er viktige nye lenker i vegsystemet. Under forutsetning av at det oppnås enighet om en samlet finansieringsplan kan arbeidet med å bygge vegtunnel under Bjørvika i Oslo starte i første halvdel av planperioden. Dette prosjektet, på E18, må ses i sammenheng med planene for en omfattende byutvikling i Bjørvikaområdet.

Jernbaneverket

Nær halvparten av investeringsmidlene vil gå til utbygging i Oslo-området, i hovedsak til utbygging av nye dobbeltspor på strekningene Skøyen – Asker og Oslo – Ski. En slik bruk av midlene er nødvendig for å styrke jernbanens rolle i nærtrafikken og dermed blant annet å bidra til å dempe veksten i biltrafikken. Fordelingen av midlene har også sammenheng med at Oslo er hovedknutepunktet for hele det nasjonale jernbanenettet.

På Vestfoldbanen fullføres Nykirke kryssingsspor og deretter blir det bygd dobbeltspor på strekningen Barkåker – Tønsberg.

Regjeringen vil i siste del av planperioden starte bygging av Eidangertunnelen, på Vestfoldbanen og jernbanetunnel gjennom Moss, på Østfoldbanen. Det legges opp til at en effektivisering av driften skal gi rom for ytterligere økte investeringer utover i planperioden.

På jernbanens hovedstrekninger vil det bli lagt vekt på profilutvidelser som kan gi grunnlag for å få flere av de mest volumkrevende transportene over fra veg til bane.

For godstrafikken legges det opp til bygging av ny godsterminal i Sandnes (Ganddal) og Trondheim (Leangen).

Det er satt av midler til statlige investering i kollektivbetjening av Fornebuområdet i Akershus. Samtidig prioriteres baneutbygging i Stavanger-, Bergen- og Trondheimområdet og spesielle investeringer for trafikksikkerhet, rassikring, støyreduksjoner og utvikling av stasjoner og trafikknutepunkter.

Luftfartsverket

Luftfartsverkets virksomhet finansieres ved avgifter og gebyrer fra flytrafikken og fra forskjellig kommersielle inntekter, blant annet inntekter fra utleie av arealer og lokaler ved lufthavnene. De økonomiske rammene for Luftfartsverket er i stortingsmeldingen basert på inntektsprognoser, statlig kjøp av flyplasstjenester og visse overskuddskrav. Dette gir rom for investeringer på til sammen vel 8,1 milliarder kroner i planperioden. Investeringene vil rettes mot tiltak for sikkerhet, forskjellige utbedringer flere steder og oppgradering av de regionale lufthavnene.

Kystverket

For sjøtransporten skjer det en utvikling av løsninger som kan fremme nærskipsfart som en konkurransedyktig transportform nasjonalt og mellom regioner i Europa. For å styrke sjøtransporten som et miljøvennlig alternativ ser regjeringen det som viktig å følge denne utviklingen. På Kystverkets område legges det vekt på økt innsats i fyrtjenesten og i farledene. Det legges også vekt på at investeringer i fiskerihavner skal opprettholdes på et høyt nivå. For Kystverket gir den økonomiske rammen rom for økte investeringer

Økt sikkerhet i transportsektoren

I det langsiktige arbeidet med sikkerhet i transportsektoren vil regjeringen legge til grunn en visjon om at det ikke skal skje ulykker med drepte eller livsvarig skadde. Hensynet til økt trafikksikkerhet skal innarbeides ved utbygging, drift og vedlikehold av hele transportsystemet. Dette krever innsats i alle deler av systemet, med hovedvekt på vegsektoren, der vel 90 prosent av dødsfallene skjer. Reduksjonen i antall skadde og drepte krever samvirke mellom en rekke tiltak, og omfatter blant annet: Fysiske tiltak på vegnettet, atferdsregulerende tiltak, kontroll og sanksjoner, opplæring, informasjon og kunnskapsoppbygging.

Regjeringen går blant annet inn for å sette ned fartsgrensene ned fra 80 til 70 km/t på om lag 10 prosent av det vegnettet som i dag har en fartsgrense på 80 km/t , det vil si på særlig ulykkesutsatte vegstrekninger. Prikkbelastning av førerkort ved grove overtredelser av vegtrafikklovgivningen, bedre føreropplæring og en styrking og effektivisering av politiets kontrollvirksomhet, er ellers noen av tiltakene.

Kommunene blir anbefalt å legge til grunn en fartsgrense på 30 km/t i alle boliggater og sentrumsområder hvor det ikke er tilstrekkelig sikrede kryssingsmuligheter for gående og syklende.

Ved å benytte senket fartsgrense som et virkemiddel for å bedre trafikksikkerheten på enkelte strekninger, bør det også tillates høyere fartsgrenser på strekninger hvor trafikksikkerheten er på et høyt nivå. Dette er viktig blant annet for å sikre en generell respekt for fartsgrensene. Samferdselsdepartementet slutter seg til et forslag fra Vegdirektoratet om at det som prøveordning skal innføres særskilt fartsgrense på 100 km/t på flerfelts motorveger med høy standard og lav ulykkesfrekvens. Ordningen vil omfatte om lag 60 kilometer av dagens motorvegnett.

Regjeringen vil vurdere å opprette en felles undersøkelseskommisjon for ulykker innenfor hele transportsektoren. Med bakgrunn i de alvorlige jernbanulykkene og hendelser i den siste tiden vil regjeringen – i første omgang – foreslå å omdanne Havarikommisjonen for sivil luftfart til en havarikommisjon for luftfart og jernbane.

Mer miljøvennlig transport

Miljøutfordringene knyttet til transport gjør det nødvendig med et omfattende sett av tiltak: For å motvirke og forebygge klima- og forsuringsproblemer legges det vekt på avgifter og tekniske krav til transportmidler og drivstoff. Avgiftspolitikken må vurderes i en bredere sammenheng, og i stortingsmeldingen om Norsk transportplan varsles det derfor ikke endringer på dette området. Overfor lokal forurensning og støy legges det opp til avbøtende tiltak i form av blant annet støyskjerming, fasadeisolering og kanalisering av vegtrafikk ut av belastede bolig- og sentrumsområder.

Regjeringen ønsker dessuten å legge til rette for økt bruk av miljøvennlige transportmidler, kombinert med generell trafikkregulering som vegprising, tidsdifferensierte bompengesatser og parkeringsregulering. Regjeringen vil innarbeide miljøhensyn i investerings-, drifts- og vedlikeholdsbeslutninger i transportsektoren.

Transportutfordringer i større byområder

Problemer som gjelder miljø og framkommelighet er mer synlige og sammensatte i større byområder enn i landet ellers. Oslo-området er i en særstilling. Befolkningsvekst og press på arealer stiller store krav til samordning på tvers av transportsektorer og mellom forvaltningsnivåer.

I denne sammenheng er det viktig at de statlige virkemidler samordnes med de virkemidlene byene og regionale myndigheter selv rår over. Transportutfordringene i de større byområdene kan ikke løses ved bare å øke transportkapasiteten. Regjeringen vil i samarbeid med lokale myndigheter se utviklingen av hovedvegnettet og kollektivtrafikken i sammenheng. For å begrense veksten i biltrafikken er det nødvendig med bedre og mer effektiv kollektivtransport, samtidig som det legges til rette for trafikkregulerende tiltak, blant i form av vegprising og parkeringsregulering.

For å stimulere til økt belegg i personbiler og minibusser vil Samferdselsdepartementet vurdere forsøk der biler med tre eller flere personer får tillatelse til å bruke kollektivfeltene.

Hovedtyngden av jernbaneinvesteringene settes inn i Oslo-området – for å styrke jernbanen i nærtrafikken og for å sikre at Oslo kan være et effektivt hovedknutepunkt for hele det nasjonale jernbanenettet.

Havneområdene i de store byområdene er viktig både i transportsammenheng og for den framtidige byutviklingen. Fiskeridepartementet er i samtale med Oslo kommune og Oslo havnestyre om den videre prosessen og samarbeidet om utviklingen av Oslo havn.

For å utvikle gode løsninger i byområdene er det avgjørende med stor grad av samordning og samarbeid. Regjeringen vil bidra til å videreutvikle modeller for strategisk areal- og transportpolitikk på regionalt nivå. Særlig for byområder er det behov for å vurdere andre måter for å organisere forvaltningen av transportsystemet. Regjeringen vil invitere til utprøving av alternative modeller. Samferdselsdepartementet vil bidra aktivt til en slik prosess, også med finansiering.

Et sikkert og godt transporttilbud for distriktene

I distriktene er befolkning, offentlig tjenesteyting og næringsliv i det daglige helt avhengig av vegtransport. Rassikring av vegnettet er viktig for regulariteten for næringslivets transporter og for befolkningens trygghet. Rassikringsinnsatsen i planperioden vil ta utgangspunkt i "Handlingsplan for rassikring av veger", og vil bli nærmere avklart gjennom behandlingen av handlingsprogrammene.

Ved fornyelser av ferjeflåten vil en prioritere distriktssamband med eldre ferjer. Det legges ellers opp til økt rutefrekvens og utvidede åpningstider for ferjeruter på stamvegsamband og andre viktige regionale ferjesamband.

For distriktene legges det også vekt på at de regionale lufthavene og statens kjøp av flyrutetjenester spiller en viktig rolle ved å binde landsdeler sammen og ved å gi tilgjengelighet til nasjonalt og internasjonalt nettverk i luftfarten. Det er likevel behov for en nærmere vurdering av den regionale lufthavnstrukturen, blant annet på bakgrunn av betydelige forbedringer i det øvrige transporttilbudet etter at hovedtrekkene i dagens lufthavnstruktur ble fastlagt.

Forholdene skal legges til rette for at sjøtransporten kan være en vesentlig del av transportmønsteret i kystdistriktene, både for persontrafikken og for næringslivets godstransporter.

Økt tilgjengelighet til transporttjenester

Regjeringen vil legge til rette for økt tilgjengelighet til transporttjenester. Ved utvikling og tilrettelegging skal det i størst mulig grad tas hensyn til at funksjonshemmede skal kunne benytte det ordinære transporttilbudet. Regjeringen vil se nærmere på utforming av TT-transporten, - blant annet med sikte på transportbehov i fordelingen med utdanning og arbeid

Økt sykkelbruk

Det er gode muligheter for økt sykkelbruk i Norge, særlig i byer og tettsteder. Regjeringen vil styrke sykkelens rolle som transportmiddel, og ser det som viktig med fortsatt utbygging av sammenhengende gang- og sykkelnett. Det er også viktig med et presist og entydig regelverk for sykkeltrafikk.

Effektivisering og økt konkurranse i transportsektoren

Regjeringen mener det er viktig å legge rette for en mest mulig effektiv produksjonsvirksomhet i de ulike delene av transportsektoren. Det arbeides i alle de statlige transportetatene med slik effektivisering. Særlig når det gjelder produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen vil Samferdselsdepartementet utrede alternative modeller for organisering.

Styring og organisering av Kystverket ble drøftet i en utredning fra 1995. Regjeringen tar sikte på at ny organisasjonsmodell for Kystverket blir lagt fram for Stortinget i løpet av høsten 2000.

Regjeringen vil prøve ut offentlig - privat samarbeid (OPS) som en ny form for organisering av utbygging av infrastruktur. I første omgang vil dette være aktuelt i vegsektoren. Hovedformålet er å prøve ut om en slik modell kan gi effektivitetsgevinster, samtidig som det offentlige beholder kontrollen og muligheten for politisk baserte valg. Regjeringen legger opp til at prosjektene E39 Øysand – Thamshavn i Sør-Trøndelag og vesentlige deler av E18 i Aust-Agder blir de første prøveprosjektene. Begge prosjektene vil være basert på en blanding av tradisjonell bompengeinnkreving og statlige bevilgninger.

Fordeling av samlet økonomisk ramme

Regjeringen går inn for at det for perioden 2002-2011 skal bevilges i alt 165 milliarder kroner til utbygging og drift av transportnettene på veg og bane, i lufta og på sjøen. I tillegg kommer til sammen mer enn 50 milliarder kroner som finansieres på annen måte, hovedsakelig bompenger, luftfartsavgifter og kystgebyr.

På bakgrunn av regjeringens mål for transportpolitikken og den strategi som regjeringen anbefaler, legges det for perioden 2002-2011 opp til følgende fordeling.

Fordeling av samlet økonomisk ramme ( millioner 2000-kroner). Årlig gjennomsnitt.

1 Tallet er negativt fordi avkasting fra Luftfartsverket til staten er større enn statens kjøp av flyplasstjenester.