Historisk arkiv

Nasjonal transportplan 2002-2011: Økt sikkerhet og bedre framkommelighet for vegtrafikken

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Pressemelding

Nr.: 87/2000
Dato: 29. september.2000

Nasjonal transportplan 2002-2011:
Økt sikkerhet og bedre framkommelighet for vegtrafikken

Utbygging, drift og vedlikehold av vegnettet skal rettes spesielt inn mot å bedre sikkerheten.

Utbygging av eksisterende vegnett vil i større grad bli prioritert framfor ny utbygging. Store utbyggingsprosjekter vil i hovedsak bli konsentrert om stamvegene.

For vegnettet i distriktene er det lagt særlig vekt på tiltak for bedre tilgjengelighet og framkommelighet, med blant annet satsing på rassikring.

For vegsektoren er dette noen av hovedpunktene i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2002-2011.

I alt 106 milliarder kroner er ført opp til vegformål for perioden 2002-2011. Dette er midler som skal nyttes til utbygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet. Beløpet omfatter også midler til Statens vegvesens tilsynsoppgaver. I tillegg kommer 17 milliarder kroner i bompengebidrag og annen tilleggsfinansiering.

Sammenliknet med det gjennomsnittlige nivået for årene 1998-2000 er det lagt opp til en rammeøkning for statlige midler til Statens vegvesen på 6,6 prosent eller om lag 650 millioner kroner per år. Innenfor en slik samlet ramme går regjeringen inn for å øke satsingen på drift og vedlikehold og på tiltak rettet mot vegtrafikanter og kjøretøy. Dette omfatter blant annet viktige tiltak for å styrke trafikksikkerheten og for å bedre framkommeligheten.

Tiltak for tryggere vegtrafikk

For å bedre sikkerheten i vegtrafikken er det nødvendig å ta i bruk en rekke forskjellige virkemidler. En målrettet endring av fartsgrensene er ett av flere tiltak. I meldingen legges det ikke opp til en generell nedsettelse av fartsgrensene. Men på særlig ulykkesutsatte veger legges det opp til at fartsgrensene skal reduseres fra 80 til 70 km/t. Beregninger tyder foreløpig på at i første omgang bør om lag 10 prosent av dagens riksvegnett med fartsgrense 80 km/t få nedsatt fartsgrense til 70 km/t.

Kommunene blir anbefalt å legge til grunn en fartsgrense på 30 km/t i alle boliggater og sentrumsområder hvor det ikke er tilstrekkelig sikrede kryssingsmuligheter for gående og syklende.

Ved å benytte senket fartsgrense som et virkemiddel for å bedre trafikksikkerheten på enkelte strekninger, bør det også tillates høyere fartsgrenser på strekninger hvor trafikksikkerheten er på et høyt nivå. Dette er viktig blant annet for å sikre en generell respekt for fartsgrensene. Samferdselsdepartementet slutter seg til et forslag fra Vegdirektoratet om at det som en prøveordning skal innføres særskilt fartsgrense på 100 km/t på flerfelts motorveger med høy standard og lav ulykkesfrekvens. Ordningen vil omfatte om lag 60 kilometer av dagens motorvegnett.

I tillegg til Statens vegvesens investeringer, og redusert fartsgrense på særlig ulykkesutsatte strekninger, kommer en rekke andre tiltak som vil bidra til nedgang i antall drepte og skadde i vegtrafikken: Drifts- og vedlikeholdstiltak innrettet mot økt sikkerhet, atferdsregulerende tiltak, prikkbelastning av førerkort ved grove overtredelser av vegtrafikklovgivningen, krav til kjøretøy og førere, kontroll og sanksjoner, opplæring, informasjon og kunnskapsoppbygging gjennom forskning og utvikling.

Veksten i vegtrafikken innebærer at ulykkesomfanget vil øke gjennom perioden dersom nye tiltak ikke settes i verk. Å redusere antall skadde og drepte i vegtrafikken i forhold til dagens situasjon, stiller dermed store krav til de virkemidler Statens vegvesen rår over, heter det i stortingsmeldingen.

Regjeringen vil legge vekt på samarbeid mellom Statens vegvesen og andre statlige og lokale myndigheter for å bedre sikkerheten. Det er blant et mål å styrke politiets kontrollvirksomhet i vegtrafikken. Kommunenes og fylkeskommunenes tiltak på kommune- og fylkesvegnettet vil ytterligere kunne bidra til å bedre sikkerheten.

Samtidig med framleggingen av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan legger Samferdselsdepartementet fram strategiplanen "Trafikksikkerhet på veg", som et vedlegg til stortingsmeldingen.

Drift, vedlikehold og trafikktilsyn

For vegsektoren har regjeringen har lagt til grunn en ramme på 62,1 milliarder kroner til drift, vedlikehold og trafikktilsyn. Sammenliknet med gjennomsnittet for årene 1998-2000 betyr dette en økning på om lag 640 millioner kroner i året.

Økte midler til vedlikehold er prioritert for blant annet å hindre forringelse av vegnettets infrastruktur. Driften av vegnettet krever økte ressurser, blant annet som følge av økt belastning på vegnettet og fordi driften av mer avansert utstyr i trafikkovervåkning og tunneler bidrar til høyere kostnader. Dessuten legges det opp til å styrke vinterdrift, blant annet snøbrøyting og sandstrøing, for å bedre sikkerheten og framkommeligheten.

Den økte satsingen på drift av vegnettet har ellers sammenheng med økte utgifter til driften av riksvegferjene langs store deler av kysten, som følge av nyinvesteringer og økte sikkerhetskrav. Dessuten er det lagt vekt hensynet til næringslivet i distriktene ved å styrke ferjetilbudet i stamvegsamband og andre viktige regionale ferjesamband. Styrkingen av ferjetilbudet betyr økt rutefrekvens og utvidede åpningstider for disse ferjerutene. Det er lagt til grunn en fornyelse av om lag 15 ferjer i planperioden. Ved fornyelsen av ferjeflåten vil en prioritere ferjesamband med eldre ferjer.

Riksveginvesteringer

Samferdselsdepartementet har lagt til grunn en ramme 44,8 milliarder kroner i riksveginveginvesteringer i perioden 2002-2011, fordelt med 19,7 milliarder kroner til stamvegnettet og 21,9 milliarder kroner i fylkesfordelt ramme (i hovedsak strekningsvise investeringer på det øvrige riksvegnettet, men også mindre investeringstiltak både på stamvegene og på øvrig riksvegnett) og 3,3 milliarder kroner til planlegging, ferjekaier mm. Innenfor dette beløpet inngår også 650 millioner til tunnelsikring. I tillegg kommer i alt 400 millioner kroner til vegformål i distriktene, som kompensasjon for at enkelte næringer må betale full arbeidsgiveravgift uansett hvor arbeidstakeren er bosatt.

Det er lagt vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved prioritering av investeringene, med særlig prioritering av prosjekt som gir forbedringer når det gjelder trafikksikkerhet og framkommelighet

For investeringer på riksvegnettet vil innsatsen bli særlig rettet inn mot tiltak for økt trafikksikkerhet, i tillegg til blant annet følgende oppgaver: Fjerning av "flaskehalser", bedre tilknytning mellom transportnettet, knutepunkter og terminaler og bedre transportforbindelser mellom Norge og utlandet.

For stamvegnettet er det lagt vekt på at investeringene skal bidra til sikrere og mer effektive transport. På det øvrige riksvegnettet vris investeringene fra store utbyggingsprosjekter til større vekt på utbedring av eksisterende vegnett, med høy prioritet for særskilte trafikksikkerhetstiltak.

I distriktene er befolkning, offentlig tjenesteyting og næringsliv i det daglige helt avhengig av vegtransport. Rassikring av vegnettet er viktig for regulariteten for næringslivets transporter og for befolkningens trygghet. Rassikringsinnsatsen i planperioden vil ta utgangspunkt i "Handlingsplan for rassikring av veger", og vil bli nærmere avklart gjennom Statens vegvesens handlingsprogram for oppfølging av Nasjonal transportplan. Handlingsprogrammet skal, sammen med handlingsprogrammene for de andre statlige transportetatene, forelegges fylkeskommunene til uttalelse våren 2001.

Store prosjekt prioriteres først og fremst på stamvegnettet i trafikksterke områder. Dette gjelder blant annet utbygging av hovedvegnettet i storbyområdene, prosjektene "Østfoldpakka" og E18 gjennom Buskerud, Vestfold og Agder, E39 i Vest-Agder, E6 sør for Tronheim og E6 i Steinkjer og E39 sør for Bergen. Det er dessuten gitt høy prioritet til utbedring av flaskehalser på vegnettet, blant annet på E6 i Nordland, Kyststamvegen og stamvegen Oslo - Bergen.

Eiksundsambandet i Møre og Romsdal og Lofotens fastlandsforbindelse er viktige nye lenker i vegsystemet.

Under forutsetning av at det oppnås enighet om en samlet finansieringsplan kan arbeidet med å bygge vegtunnel under Bjørvika i Oslo starte i første halvdel av planperioden.

Riksveginvesteringer - stamvegnettet.

Fordeling av økonomiske rammer til strekningsvise
investeringer på stamvegnettet.

Mill. 2000-kr

Statlige midler

Annen finansiering

Rute

2002-

2005

2002-

2011

2002-2005

2002-2011

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

Ev 6 Svinesund – Oslo

Ev 6 Oslo – Trondheim

Ev 6 Trondheim – Fauske m/tilknytninger

Ev 6 Fauske – Nordkjosbotn m/tilknytninger

Ev 6 Nordkjosbotn - Kirkenes m/tilknytninger

Ev 18 Ørje – Oslo

Ev 18 Oslo – Kristiansand

Ev 39 Kristiansand – Bergen

Ev 39 Bergen – Ålesund m/tilknytning

Ev 39 Ålesund – Trondheim

Ev 134 Drammen – Haugesund

Ev 16 Sandvika – Bergen

Rv 15 Otta – Hjelle

Ev136 Dombås – Ålesund

Rv 2 Magnor – Kløfta m/tilknytning

Rv 3 Kolomoen – Ulsberg

Rv 35 Hønefoss – Jessheim

Rv 23 Lier – Vassum

840

840

870

210

100

310

1 420

710

540

120

420

620

30

150

100

80

370

0

2 110

1 970

1 680

1 150

520

460

4 030

2 430

970

600

740

1 340

100

570

290

250

370

100

250

300

0

0

0

100

1 600

150

100

400

150

250

0

0

200

0

0

0

700

1 300

150

0

0

250

3 500

200

100

600

150

250

0

0

350

0

0

150

Sum

7 730

19 680

3 500

7 700

Fylkesvis investeringsramme

(Strekningsvise tiltak på øvrig riksvegnett og mindre investeringstiltak både på stamvegnettet og øvrig riksvegnett)

Mill. 2000-kr.

Fylke

Anbefalt strategi

Mulig ekstrafinansiering

2002-2005

2002-2011

2002-2005

2002-2011

Østfold

Akershus

Oslo

Hedmark

Oppland

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Nordland

Troms

Finnmark

320

930

800

270

270

710

280

520

210

260

440

980

440

620

400

230

550

330

300

870

2 350

2 150

760

750

1 420

620

1 300

460

610

1 120

2 520

1 230

1 510

810

600

1 280

780

750

0

750

1 250

0

150

100

800

0

50

150

300

800

0

200

0

150

0

0

0

0

1 100

1 650

0

250

100

2 000

0

100

300

1 250

2 000

0

200

0

150

0

0

0

Sum

8 860

21 900

4 700

9 100