Ansvaret for kollektivtransporten er delt mellom staten og fylkeskommunene. For å få til en bedre kollektivtransport er det nødvendig med god samordning mellom forvaltningsnivåene .Staten ivaretar sitt ansvar for kollektivtransporten dels ved å tilrettelegge statlig infrastruktur, dels ved statlig kjøp av persontransporttjenester, dels gjennom rammevilkår og dels indirekte ved at en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene er begrunnet ut fra kollektivtrafikken. I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan behandles de tre første av disse områdene.

Infrastruktur for kollektivtrafikken

Statens ansvar når det gjelder infrastruktur omfatter blant annet utbygging, drift og vedlikehold av jernbanenettet. Også tiltak til vegformål kommer kollektivtransporten til gode. Dette skjer både gjennom midler til spesielle tiltak for kollektivtrafikken, blant annet utbygging som er særlig innrettet på å øke framkommeligheten for kollektivtrafikken på veg og utbygging av holdeplasser og terminaler. Hensynet til kollektivtrafikken er også innarbeidet som en del av nye veganlegg.

Statlig kjøp av persontransportjenester og statlige tilskudd

En stor del av jernbanens persontransporttilbud opprettholdes ved statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA. Fastsetting av beløpet for statlig kjøp skjer i forhandlinger mellom staten og NSB BA. I Nasjonal transportplan er det foreløpig avsatt 9,8 milliarder kroner til slike kjøp i 10-årsprioden. Dette er noe lavere enn dagens kjøp, og er et uttrykk for blant annet de effektiviseringsmuligheter man oppnår gjennom en forbedret infrastruktur. Staten gir også tilskudd til drift av regionale flyruter. Dette skjer etter anbudsprinsippet, basert på hvilke selskaper som har det laveste tilskuddsbehovet, forutsatt at alle krav til sikkerhet og transportstandard er oppfylt. Slike tilskudd inngår ikke i Nasjonal transportplan Gjeldende kontrakter for drift av regionale flyruter løper fram til 31. mars 2003, og utgjør mellom 350 og 370 millioner kroner i året.

Gjennom statlige rammetilskudd tilføres fylkeskommuene nærmere tre milliarder kroner til drift av lokal kollektivtransport. Dette utgjør om lag 40 prosent av de samlede kostnadene.

Forvaltning av transportsystemet: Utprøving av alternative modeller

Både potensialet for økt kollektivtransport og utfordringene knyttet til miljø og framkommelighet er større i de største byområdene enn i landet ellers. Her er samtidig transportsystemet mest sammensatt og samordningsbehovet derfor størst. Regjeringen vil i samarbeid med lokale myndigheter se utviklingen av hovedvegnettet og kollektivtrafikken i sammenheng. Særlig for byområder kan det ligge gevinster i å vurdere andre måter for å organisere forvaltningen av transportsystemet. Regjeringen vil invitere til utprøving av alternative modeller. Samferdselsdepartementet varsler i NTP at en vil bidra aktivt til en slik prosess, også med finansiering.