15.04.02
Den internasjonale utvikling er
preget av verdensomspennende økonomisk, politisk, teknologisk og
kulturell integrasjon. Globalisering som begrep og fenomen er satt
høyt på dagsorden i svært mange land verden over, og blir gjenstand
for drøftelser i ulike sammenhenger i FN-systemet, i Verdensbanken,
IMF, WTO, OECD, EU og andre internasjonale fora. I 2001 ble det
under ledelse av Utenriksdepartementet startet opp et
utredningsprosjekt om sentrale utfordringer i
globaliseringsprosessen, med sikte på at det skal utarbeides en
stortingsmelding innen utgangen av 2002.
Samarbeidsregjeringens
grunnholdning til globaliseringen er positiv og offensiv.
Globaliseringen har gitt, og vil fortsatt kunne gi, store
velferdsgevinster og sikre tilgang til rimelige varer og tjenester
for forbrukerne. Samtidig stiller utviklingen oss overfor nye og
betydelige utfordringer. Det er en hovedoppgave for norsk
utenrikspolitikk å medvirke til at globaliseringen bidrar til
nasjonal og global verdiskaping, en sosial rettferdig fordeling og
en forsvarlig forvaltning av miljø og ressurser.
Globaliseringen innebærer en
utfordring i forhold til den tradisjonelle måten politikk utformes
på. Norges tette integrasjon i verdensøkonomien medfører at
problemstillingene knyttet til globaliseringen møter oss på alle
nivåer. Den internasjonale utvikling påvirker oss mer direkte enn
før, og beslutninger kan i stadig mindre utstrekning sees isolert
fra internasjonale forhold. I tillegg blir også sammenhengene
mellom de ulike politikkområdene stadig viktigere. Et sentralt
formål med meldingen vil være å synliggjøre sammenhengen mellom
Regjeringens tilnærming til globaliseringens muligheter og
utfordringer på de ulike områder.
Globaliseringsprosjektet knytter an
til pågående forhandlingsprosesser i Verdens Handelsorganisasjon
(WTO) og Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg
høsten 2002. Arbeidet med stortingsmeldingen koordineres med
regjeringens Handlingsplan for fattigdomsbekjempelse og utviklingen
av en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling, såvel som
oppfølgingen av slutterklæringen fra Verdenskonferansen for
finansiering av utvikling.
I Stortinget ble det i 2001 uttrykt
bred tilslutning til prosjektet, såvel i utenriksdebatten som
gjennom merknadene til revidert nasjonalbudsjett samme vår.
Prosjektet er forankret i et eget sekretariat i
Utenriksdepartementet, og drives i nært samarbeid med andre berørte
departementer.
Prosjektet har initiert og fått
utarbeidet en rekke rapporter fra ulike forskningsmiljøer om ulike
sider ved globaliseringen. I tillegg er det arrangert fire
globaliseringskonferanser vedrørende:
- FN’s rolle i globaliseringen, med deltakelse av FN’s
Generalsekretær Kofi Annan, Statsministeren og
Utenriksministeren;
- tiltak mot hvitvasking av penger, skadelig skattekonkurranse,
korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet;
- den sosiale dimensjon ved globaliseringen, knyttet til
arbeidsstandarder, ILO’s arbeid og næringslivets sosiale
ansvar;
- globalisering og helse, under medvirkning fra Verdens
Helseorganisasjon (WHO) med blant annet Generaldirektør Gro Harlem
Brundtland, professor Jeffrey Sachs, Helseministeren og
Utviklingsministeren.
Det er etablert et bredt
sammensatt, rådgivende utvalg – Dialogforum - med drøyt 80
medlemmer fra en rekke private organisasjoner, fagforeninger,
bransjeorganisasjoner, privat næringsliv, akademia, kulturarbeidere
m.m.
