Handelsminister Grete Knudsen

Regjeringens Asiaplan

Hovedinnlegg på UDs Asiaseminar, 28. juni 1995

I våres var jeg i Malaysia og hadde gleden av å treffe bl.a. den malaysiske handelsminister. Sammen hadde vi et møte med representanter for norsk næringsliv i Malaysia. Det ble et fargerikt, kreativt og godt møte. Norsk næringsliv fikk virkelig prøvd seg i møte med den kvinnelige malaysiske handelsminister. Hun stilte konkrete og pågående spørsmal for å se hvor gode og seriøse norske bedriftsledere egentlig er. Hva de egentlig drev med Hva som kom ut av det for Malaysia.

Det møtet ville norske bedrifter ikke ha f'ått uten norsk politisk medvirkning og vi politikere kunne heller ikke være så pågående og konkrete om vi ikke hadde "praksis" med oss. Og norsk næringsliv svarte godt for seg. Det hele endte med at fru Rafidah ga beskjed om å bruke hennes direkte telefon og telefax om man fikk noen som helst byråkratiske problemer med å etablere seg eller drive i Malaysia.

Det gjorde nok også inntrykk når vi kunne fortelle om norske erfaringer fra våre år som gryende oljenasjon der vi helst ville samarbeide med de utenlandske selskaper som tenkte langsiktig, drev seriøst og kunne bidra til norsk kompetanseoppbygging. Det falt i god jord hos de som selv er en gryende oljenasjon.

Jeg synes dette møtet i Kuala Lumpur forteller mye om hvorfor vi trenger en Asia-strategi og hvorfor myndigheter og næringsliv gjør en god jobb når vi går sammen - men vel vitende om hverandres integritet og identitet.

Norge bør være med på det som skjer i Asia. Norske investeringer og norsk handel kan bidra til en positiv utvikling. Samtidig har vi mye å hente både når det gjelder norsk verdiskaping og kulturelle impulser i praktisk og konkret møte med andre folk og nasjoner.

Det sies at det i Kina er like mange millionærer som Norge har innbyggere. Ikke i kraft av høy levestandard, men i kraft av sin enorme befolkning, slipper landet ut større mengder klimaødeleggende gasser enn

USA. Indonesia er et hav- og øyrike som i utstrekning er like langt som fra Oslo til New York. Indonesia alene har en befolkning som snart kan måle seg med EU.

Det er stor økonomisk vekst i mange deler av Asia. Malaysia har f.eks. de siste år hatt en årlig vekst på 7-8%. I Singapore har veksten vært 8% årlig. Tilsvarende tall kan oppvises fra Thailand, Vietnam, Indonesia etc.

Den økonomiske utvikling i Asia er en stor utfordring, først og fremst til verdensdelen selv som er tvunget til å mestre de sosiale, miljømessige og kulturelle vanskeligheter som følger i kjølvannet av så rask vekst. Og vi er alle avhengig av at problemene mestres bedre enn vi hittil har maktet i Europa og USA. Desto viktigere er det at den vestlige industrialiserte verden opplever utviklingen i Asia som nye muligheter og ikke først og fremst som konkurrenter og en trussel mot vestlig livsform og levestandard.

Derfor krever norsk satsing i Asia bevissthet om hva vi gjør. Regjeringens Asiaplan er en strategi for norsk deltakelse og satsing i Asia basert på en dialog mellom ulike aktører. Mer enn i mange andre deler av verden er næringsliv og myndigheter avhengig av hverandre for at vi skal lykkes i vår satsing. For næringsinteresser som vil satse seriøst og langsiktig kan det være av avgjørende betydning å ha norske myndigheter i ryggen. Samtidig er norsk omdømme - og dermed norsk utenrikspolitikk - tjent med høy bevissthet i næringslivet om hva tilstedeværelse i Asia innebærer sosialt, kulturelt og økonomisk.

Det er ikke lenger slik at vi kan si at business får businessfolk ta seg av, og politikk er politikernes bord. Vi har fortsatt ulike roller, - men ingen part kan være uberørt av det faktum at handel og økonomi i stadig større grad legger premisser for utenrikspolitikk, - eller at norske bedrifters gjøren og laden i utlandet uvilkårlig også blir en del av norsk samfunnsdebatt.

Ikke noen nasjon kommer i dag utenom de politiske utfordringer som ligger i en globalisering av økonomien og en teknologisk revolusjon som gir begreper som tid og avstand nytt innhold. Møte mellom nytt og gammelt, og mellom ulike kulturer får i dag en helt annen kraft og intensitet enn tidligere. Enten vi driver butikk eller politikk, må vi i dag alle ta inn over oss et ansvar for å tenke i bærekraftig vekst.

Alle disse problemstillinger danner et bakgrunnsteppe for var satsing i Asia. Ingen kommer heller utenom den sosiale og kulturelle dimensjon. Spørsmålene er mange: Hva vil det si å arbeide under helt andre kulturelle betingelser? Hvilke kulturforskjeller støter vi på og hvilke utfordringer får vi til eget verdigrunnlag? Hvordan skal norsk arbeidsliv i Asia forholde seg til arbeidstaker-rettigheter?

Vi er i dag vitne til en kraftig økende interesse for Asia som marked. En sterkere næringssatsing i Asia gjør det nettopp mer nødvendig å gi strategien en politisk overbygning. Vi må snakke om hvordan handel og økonomisk samkvem kan bidra til større åpenhet og gi demokrati og menneskerettigheter gode vekstvilkår. Og norsk næringsliv må selv legge til rette for at Asia-satsingen betyr økt verdiskaping også i Norge og ikke en utflytting av norske arbeidsplasser. Å skape norske konflikter på dette området bidrar ikke til det slagkraftige "Team Norway" Asia-strategien må ha i bunnen. Men så gode og så bevisste som man er i norsk næringsliv er betingelsene de aller beste for "Team Norway".

Asiaplanen bygges rundt tre søyler som representerer likeverdige, men samtidig integrerte dimensjoner i planen:

• Politisk dialog / døråpner
• Handel og økonomisk samarbeid
• Kultur og informasjon

Asiaplanen er basert på et samarbeid som omfatter myndigheter og privat sektor både i Norge og i de land vi samarbeider med. Gjennom Asiaplanen legges det til rette for mer langsiktig og systematisk bruk av de virkemidler vi har for å fremme handel og økonomisk samarbeid. Vi ønsker en tettere dialog med bedriftene om utformingen av konkrete tiltak slik at de kan bli så målrettet som mulig og vi foretar en politisk kontakt med landene i Asia.

De prioriteringer som er kommet frem i Asiaplanen er nettopp et resultat av en dialog mellom næringsliv og myndigheter. Vi er en liten nasjon og må konsentrere satsingsomradene om felter der Norge har høy kompetanse og der vi nyter stor respekt og anerkjennelse. Derfor satses det nå på områdene olje og gass, maritim sektor inkl. skipsutstyr, miljøteknologi, informasjonsteknologi inkl. telekommunikasjoner, elforsyning og vannkraft-teknologi, og jeg regner med at også fisk kommer med i strategiplanen.

For hvert av disse næringsområder utvikles sektorplaner. Dette skjer i tett samarbeid mellom næringsliv og myndigheter og er et verktøy for å gjennomføre Asiaplanen. Norges Eksportråd har hovedansvaret for dette arbeidet. Som kjent omorganiseres Eksportrådet, og jeg regner med at de nå vil sette fornyet energi inn i Asiaplanen. Dette gjelder i særlig grad sektorplanene.

Disse planer retter oppmerksomheten mot land bedriftene selv prioriterer. Lengst har vi kommet med sektorplanen for miljøteknologi i Kina. Her foreligger det en plan og prosjekter kommer opp. Det er avsatt midler med egen post på statsbudsjettet med 50 mill. Her er også norske miljømyndigheter med i et fruktbart samarbeid med bedriftene. I denne sammenheng kan jeg nevne at det er avsatt midler til miljøteknologiprosjekter i Asia.

På olje og gass-sektoren vil det bli innledet et tett samarbeid med Nærings- og energidepartementets satsing under INTSOK som er et initiativ for a internasjonalisere norsk olje og gassindustri. Etterhvert som planene utvikles er det naturlig å trekke inn også andre departementer pa sine respektive sektorer.

Noen viktige produktområder som f eks. farmasøytiske produkter, kunstgjødsel, sprengstotf, gulvbelegg og lim faller utenfor de prioriterte sektorer. Felles for disse produktområdene er at de i hovedsak fremmes av noen få store bedrifter. For disse vil det. på bedriftenes initiativ, kunne utvikles spesielle tiltak og prosjekter og jeg inviterer til nært samarbeid.

Så har vi de såkalte aktivitetsplaner. Disse vil bli utviklet for land der norsk næringsvirksomhet er omfattende eller av særlig viktighet. Hensikten er å samordne eller gi en oversikt over virksomhet myndigheter og næringsliv har sammen. Aktivitetsplanene kan gi nyttig informasjon til bedriftene. Det er også et formål å gi bedriftene en påvirkningsmulighet, slik at de tiltak myndighetene setter i gang samsvarer best mulig med bedriftenes egne prioriteringer.

I arbeidet med Asiaplanen blir vi av bedriftene jevnlig konfrontert med det klare og utvedtydige spørsmål "Hvor er pengene"? Det synes dessuten å være en utbredt oppfatning i næringslivet om at andre land har bedre finansieringsordninger enn de norske.

La meg slå fast: Asiaplanen representerer ingen Sareptas krukke for prosjektfinansiering. Men vi tror Asiaplanen skal gi en bedre utnyttelse av eksisterende ordninger. Bedrifter som vil satse i Asia har i dag forholdsvis gode garanti-, støtte- og finansieringsmuligheter. Det gjelder både norske og internasjonale ordninger. Både GIEKs og NORADs virkemidler er tilgjengelige. Men mange bedrifter kan for lite om disse spørsmål og klarer derfor ikke å utnytte mulighetene.

Dette gjør at vi må arbeide mer med disse spørsmal. Vi vil nå også åpne for en viss dekning av kostnader til konsulenter som kan sette sammen de gunstigste finansieringsløsninger til prosjekter i anbudsfasen. Det er GIEKs anbudsgarantiordning som gjør dette mulig. La meg også nevne at vi gjennom den såkalte Multiplanen arbeider sammen med næringslivet for økt bruk av de multilaterale bankene.

Under høringene i tilknytning til utarbeidelsen av Asia-strategien, fremholdt en av bedriftsrepresentantene at "Norge må ville noe i Asia". Det han mente var at vi må gi erklæringer om godt samarbeid et konkret innhold. Myndighetene må bidra til at det utvikles samarbeidstiltak som kan danne en ramme for bedriftssamarbeidet og at vi ma få mer kontinuitet i arbeidet slik at de tiltak som iverksettes hangar som et ledd i en større helhet.

Dette er signaler vi fra myndighetssiden har tatt på alvor i utviklingen av Asia-planen. Samarbeidet og samspillet innen og mellom myndighetene og næringslivet er selve nerven i planen. Å utvikle og effektivisere dette er derfor et hovedmål. Pa myndighetssiden er dette ivaretatt gjennom et Samarbeidsutvalg hvor alle berørte instanser deltar sammen med arbeidslivets parter. Fortsatt er det behov for å styrke dialogen mellom myndigheter og bedrifter, og derigjennom skape det "Team Norway" som Asiaplanen innebærer og kanskje vil vi oppleve enda flere muligheter når

bedrifter arbeider sammen på tvers av grenser og omrader i hele konsepter som kan bety besparelser og berikelser.

Dette betyr at ikke bare norske myndigheter men også bedriftene må "ville noe" i forhold til landene i Asia. Det har vi også sett eksempler på ved at stadig flere bedrifter utvikler sin egen strategi for satsing i regionen. Det må innebære at vi legger den norske "troll i eske"-opptredenen bak oss. Å dukke brått opp, gjøre seg kraftig bemerket for så å bli borte, er generelt sett lite hensiktsmessig, aller minst i Asia hvor langsiktighet og utvikling av personlige forbindelser er en sentral del av det å gjøre forretninger

Med dette ønsker jeg vel møtt til en dag der vi i fellesskap utveksler synspunkter fra våre ulike ståsted. Takk for oppmerksomheten.

---

linkdoc#doc

Lagt inn 27 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen