Rundskriv F-033-02
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet
Ny forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar Erstatter F-82-99 og F-48-99
Rundskriv | Dato: 14.11.2002
Rundskriv |
02/3921 |
14.11.02Erstattar følgjande rundskriv: | |
|
Universitet og høgskolar |
|||
Ny forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar
Bakgrunn
Med heimel i § 37 i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler (Uh-lova), med seinaste endringar 28. juni 2002, kan Utdannings- og forskingsdepartementet fastsetje forskrifter om opptakskrav for søkjarar til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar.
Departementet sende 21. juni 2002 utkast til ny felles forskrift, basert på innspel frå institusjonane og andre relevante instansar, på høyring. Departementet har på grunnlag av utkastet og høyringsfråsegnene fastsett forskrift som ligg ved. Forskrifta skal gjelde frå 1. januar 2003.
Innhald
Vi gjer særskilt merksam på at det er fastsett nye spesielle opptakskrav for opptak til studium i informatikk, realfag, natur- og miljøfag jf. § 8, bokstav c) i forskrifta. Vi viser og til spesiell omtale under "Kommentarar til forskrifta" i dette rundskrivet. Det er fastsett overgangsordningar som fører til at endringar som inneber "skjerpa" opptakskrav, vil få verknad først frå og med opptak til studieåret 2005-2006. Vi gjer merksam på at desse endringane vil kunne få full verknad for elevar som no går i vidaregåande opplæring og som skal velje studieretningsfag til VkI og VkII.
Det som elles er nytt i forskrifta:
- Det er fastsett heimel som gir institusjonane fullmakt til å vurdere om søkjarar som er 25 år eller eldre og som ikkje har generell studiekompetanse, har realkompetanse for opptak til eit einskilt studium (jf. § 5 og kommentarar til denne).
- Det er fastsett heimel som gir institusjonane fullmakt til å gjere unntak frå krav om generell studiekompetanse for søkjarar under 25 år i særskilde høve (jf. § 6 og kommentarar til denne).
Vi viser elles til kommentarane.
Den nye forskrifta er elles ei vidareføring av tidlegare regelverk for opptak til grunnutdanning og skal erstatte følgjande forskrifter:
- Forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universitet og høgskolar, fastsett av departementet 23. desember 1996, med endringar 15. januar 1998 og 18. desember 2000.
- Forskrift om spesielle opptakskrav og unntak frå krav om generell studiekompetanse for grunnutdanningar ved universitet og høgskolar, fastsett av departementet 6. desember 1999 (Rundskriv F-82-99), med endringar 5. januar 2001 og 12. desember 2001.
- Forskrift om betinget opptak til universiteter og høgskoler av søkere som har hatt fravær til eksamen i videregående opplæring, fastsett av departementet 8. juli 1999 (Rundskriv F-48-99).
Kommentarar til forskrifta
Forskrifta gjeld for opptak til all grunnutdanning ved universitet og høgskolar som er omfatta av Uh-lova.
Til § 2 Generell studiekompetanse
Generell studiekompetanse skal framleis vere hovudkravet for opptak til høgre utdanning.
Under bokstav a) er dei generelle krava for opptak oppgitte.
Søkjarar som er 23 år eller eldre i opptaksåret (dvs. ved studiestart), kan takast opp utan 3-årig vidaregåande utdanning dersom dei kan dokumentere 5 års arbeidserfaring eller ein kombinasjon av arbeid og fullført og bestått utdanning som til saman utgjer minimum 5 år. Det er eit krav at arbeidserfaring skal vere på heiltid. Deltidsarbeid i minst halv stilling kan reknast om til full tid. Arbeidsforhold under eit halvt år tel normalt ikkje.
Fag og prøver frå vidaregåande skole, studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag kan stillast saman til eit skoleår, dersom dei har eit omfang på minimum 30 timar i veka. Det er ein føresetnad at det ikkje er stor overlapping med fag som inngår i skoleår frå vidaregåande skole som søkjaren har fått godkjent som del av grunnlaget for opptak. Slike fag og prøver kan omfatte fag som inngår i krava til generell studiekompetanse og/eller spesielle opptakskrav.
Til § 3 Opptak på grunnlag av fullført høgre utdanning
Søkjarar som ikkje fyller krava til generell studiekompetanse etter vilkåra i § 2, kan vurderast i forhold til krava i § 3.
Høgre utdanning som er avbroten, gir normalt ikkje generell studiekompetanse. Dette fører til at søkjarar som tidlegare har fått opptak til høgre utdanning utan at dei fyller krava til generell studiekompetanse, normalt må fullføre og bestå den utdanninga dei har teke til på, før dei kan få generell studiekompetanse på grunnlag av utdanninga.
Til § 4 Utanlandsk utdanning
Søkjarar med 3-årig vidaregåande utdanning frå dei andre nordiske landa og som dokumenterer at dei har utdanning som gir generelt opptaksgrunnlag til universitet og høgskolar i heimlandet, er kvalifiserte for opptak.
Søkjarar med Diplom frå International baccalaureate (IB) tilfredsstiller norskkravet som ligg i den generelle studiekompetansen når dei har teke norsk A eller norsk B på minst standard level, eller når dei alternative norskkrava i § 4 bokstav b) er oppfylte.
Oversikta som er utarbeidd av det tidlegare Samarbeidsutvalet for internasjonale studiesaker (SIS-lista), og som syner om andre lands utdanning ligg på nivå med norsk vidaregåande skole, skal brukast ved opptak av søkjarar med utdanningsbakgrunn frå utlandet (vedlagt). Søkjarar kan ikkje påleggjast å ta fag som er oppfylte gjennom den vidaregåande utdanninga frå heimlandet. Opptaksorgana pliktar i slike tilfelle å gjere ei full vurdering av søkjaren si utdanning i forhold til kravet om generell studiekompetanse.
Krav til norsk:
Dei strenge karakterkrava i norsk som tidlegare gjaldt for søkjarar som har opptaksgrunnlag frå land utanfor Norden, er fjerna. Dette fører til at søkjarar som har opptaksgrunnlaget frå utlandet og som må dokumentere norsk som andrespråk i vidaregåande skole, fyller krava når dei har fullført og bestått eksamen i norsk som andrespråk med karakteren 2 eller betre, jf bokstav b) punkt 1. Det er heller ikkje lenger karakterkrav for søkjarar som har bestått eksamen frå trinn 3 i norsk for utanlandske studentar ved universiteta, eller har bestått eksamen frå 1-årig høgskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utanlandske studentar, jf. bokstav b) punkt 2 og 3.
Søkjarar med opptaksgrunnlag frå utlandet og som ikkje har utdanning på nivå med norsk 3-årig vidaregåande opplæring, og søkjarar som skal vurderast etter reglar om 23 års alder og 5 års arbeidserfaring, kan ikkje erstatte fagkravet om norsk (eller anna nordisk språk) med dokumentasjonsalternativa som går fram av punkt 2, 3 eller 4, eller med norsk/nordisk språk som morsmål.
Krav til engelsk:
Søkjarar med opptaksgrunnlaget frå utlandet og som kan dokumentere kunnskapar i engelsk på nivå med engelsk frå norsk vidaregåande skole, kan ikkje påleggjast å ta engelsk språktest.
Søkjarar med opptaksgrunnlaget frå utlandet og som tilfredsstiller krav om generell studiekompetanse, men som ikkje kan dokumentere engelsk på nivå med engelsk frå norsk vidaregåande skole, kan alternativt påleggjast å ta engelsk språktest (jf. SIS-lista).
Til § 5 Realkompetanse
Realkompetanse omfattar all formell, ikkje-formell og uformell kompetanse som den vaksne søkjaren har. Det er den einskilde institusjonen sjølv som har ansvar for vurdering og opptak på grunnlag av realkompetanse.
Ein søkjar som har fått godkjent realkompetanse for opptak til eit studium ved ein institusjon, vil ikkje automatisk vere kvalifisert for opptak til andre studium ved same institusjon, heller ikkje til same type studium ved andre institusjonar. Vi viser og til rundskriv F-55-00 (18. desember 2000) som mellom anna omhandlar opptak på grunnlag av realkompetanse.
Til § 6 Dispensasjon
Gjennom lovendring er det opna for å gjere unntak frå krav om generell studiekompetanse i særskilde tilfelle, jf. § 37 nr. 3 i Uh-lova. Formålet er å hindre openberr urimeleg behandling av einskilde søkjarar. I Ot. prp. nr. 40 (2001-2002), s. 50 har departementet m.a. følgjande merknad til § 37 nr. 3:
"Departementet kan gi forskrift om at institusjonene i særskilte tilfeller kan gjøre unntak fra kravene om generell studiekompetanse. Formålet med forskriftshjemmelen er å forhindre åpenbar urimelig behandling av enkeltsøkere. Det har i ulike sammenhenger vært tatt til orde for å etablere en adgang til å innvilge dispensasjon fra de fastsatte krav til generell studiekompetanse. Forslagene er fremmet med utgangspunkt i konkrete saker med søkere som hevder at de ikke har mulighet for å fullføre og bestå videregående opplæring (for eksempel på grunn av spesifikke lese-, skrive- eller matematikkvansker), og søkere som hevder at de ikke er i stand til å gjennomføre kravet om fem års arbeidserfaring eller annen skolegang.
Det legges til grunn at en unntaksbestemmelse fastsatt i forskrift kun skal komme til anvendelse i tilfeller hvor helt spesielle hensyn gjør seg gjeldende. I likhet med opptak på grunnlag av realkompetanse etter nr. 2, må det foretas en konkret vurdering av studentens kvalifikasjoner i forhold til det bestemte studium vedkommende søker opptak til. Det må godtgjøres at søkeren har nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet. Bestemmelsen vil gjelde søkere under 25 år. Søkere som er 25 år eller eldre vil på ordinært vis kunne søke opptak på grunnlag av realkompetanse etter nr. 2, og det vil for disse søkerne ikke stilles krav om at spesielle hensyn skal gjøre seg gjeldende."
Til § 7 Unntak frå krav om generell studiekompetanse for opptak til bestemte studium
For studium som ikkje er nemnde her, gjeld normalt kravet om generell studiekompetanse dersom det ikkje er fastsett spesielle opptakskrav i § 8.
I samband med kvalitetsreforma har Stortinget gjort vedtak som har ført til at einskilde studium har fått nye namn. Vi viser til omtale under kommentarane til § 8 om Spesielle opptakskrav.
Til § 8 Spesielle opptakskrav
For studium som ikkje er nemnde her, gjeld normalt kravet om generell studiekompetanse dersom det ikkje er fastsett unntak i § 7.
I samband med kvalitetsreforma har Stortinget gjort vedtak som har ført til at einskilde studium har fått nye namn. Vi viser spesielt til at ingeniørutdanning (integrert mastergrad) erstattar tidlegare "sivilingeniørutdanning" og at 3-årig ingeniørutdanning erstattar tidlegare "høgskoleingeniørutdanning", jf. § 8 bokstav d) punkt 3 og 4 og § 7 bokstav b) punkt 2 og 3.
Den tidlegare 4-årige "siviløkonomutdanninga" ved Noregs handelshøgskole, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø har fått nemninga økonomisk-administrativ utdanning, jf. § 8 bokstav e) punkt 1.
Skjerpa opptakskrav
Departementet har i forskrifta lagt til grunn at tilnærma lik utdanning bør ha same opptakskrav. I nokre tilfelle fører dette til at krava er skjerpa for studium ved høgskolar der det har vore tilsvarande studium ved universitet eller vitskapeleg høgskole, jf. t.d. tidlegare "sivilingeniørutdanning" ved dei høgskolane som har hatt slike tilbod og "siviløkonomutdanning" ved høgskolane i Agder og Bodø.
Under bokstav a) som omfattar helsefag, er farmasi tatt inn i punkt 1 saman med dei andre helsefaga som blir tilbydde ved universiteta. Det er såleis same krav for opptak til medisin, odontologi, ernæring og farmasi. Sidan det tidlegare var alternative fagkrav til farmasi, er det fastsett overgangsordning for denne utdanninga.
Vi gjer særskilt merksam på at det er fastsett spesielle opptakskrav for økonomisk-administrative fag ved Noregs handelshøgskole, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø, jf. § 8 bokstav e) punkt 1. Dette kravet gjeld bare for utdanningar som erstattar den tidlegare "siviløkonomiutdanninga". For opptak til andre økonomisk-administrative studieprogram ved Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø gjeld framleis krav om generell studiekompetanse. Departementet føreset at høgskolane sjølve informerer potensielle søkjarar om dei krava som gjeld for det einskilde studium.
Vi viser og til at det i § 8 bokstav c) er fastsett spesielle opptakskrav til informatikk, realfag, natur- og miljøfag. Departementet gjer merksam på at institusjonane sjølve må definere og klargjere for potensielle søkjarar kva for studium dei tilbyr som svarar til slike studium. Vi viser og til at det er fastsett ulike krav for studium som er definerte som informatikkstudium og andre studium som omfattar realfag, natur- og miljøfag. Departementet gjer merksam på at dei spesielle opptakskrava normalt og skal gjelde for opptak til einskildemne som inngår i fastsette studieprogram.
Til § 9 Spesielle opptakskrav til desentralisert utdanning og deltidsutdanning
Vi viser til at institusjonane sjølve kan fastsetje spesielle opptakskrav til desentralisert og/eller deltidsutdanning. Det kan stillast krav om inntil 5 års yrkeserfaring, og at minimum 2 år skal vere relevant praksis.
Departementet minner om at institusjonane ikkje kan fastsetje tilleggskrav ut over yrkeserfaring og relevant arbeidspraksis.
Når eit studium er organisert som eit deltidsstudium og det berre blir tilbydd ein gong, er det rimeleg at det er fastsett krav om at søkjarane skal ha tilknyting til utdanningsstaden. Det geografiske området må i slike tilfelle ikkje definerast slik at grensene kan opplevast som vilkårlege. Opptaket bør heller ikkje avgrensast til søkjarar frå ein einskild eller eit fåtal kommunar.
Til §10 Opptak på visse vilkår (betinga opptak)
Det går fram av § 10 kven som har rett til opptak på visse vilkår. Det som er fastsett i denne paragrafen, gjeld og for søkjarar som har hatt dokumentert fråvær i fag som gir grunnlag for forbetra rangering, sjølv om eksamen i faget ikkje er nødvendig for å bli kjent kvalifisert for studiet.
Det skal gå fram av dokumentasjonen frå den vidaregåande skolen at særskilde tilhøve, som nemnde i andre ledd, var årsak til fråværet ved eksamen i eitt eller fleire spesifiserte fag, og at dette er grunnen til at eleven ikkje har fått dokumentasjon for fullført og bestått opplæring.
Attest for fråværet skal sendast til opptaksorganet saman med annan dokumentasjon som gjeld opptaket.
Dersom resultatet av utsett eksamen i eit fag ligg føre før utløpet av dokumentasjonsfristen for opptak til høgre utdanning, kan ikkje institusjonen gi opptak på visse vilkår.
Søkjarar som får tilbod om opptak på visse vilkår, skal opplysast om dette i tilbodsbrevet.
Søkjarar som blir tekne opp om sommaren, må bestå utsett eksamen i løpet av haustsemesteret. Søkjarar som blir tekne opp om vinteren, må bestå utsett eksamen i løpet av vårsemesteret.
Til §11 og 12 som omhandlar overgangsreglar
§ 11 er vidareføring av reglar som tidlegare var fastsette i forskrift om generell studiekompetanse.
I tilfelle der det er fastsett nye spesielle opptakskrav i § 8 som inneber ei skjerping av opptakskrav, er det fastsett overgangsordningar i § 12 om at dei ikkje får verknad før opptak til studieåret 2005-2006.
|
Med helsing | ||
|
Stig Klingstedt e.f. |
||
|
Cathrin Sætre | ||
Kopi:
Universitets- og høgskolerådet
Private høgskolar
Elev- og studentorganisasjonane
Fylkeskommunane
A-etat
Vox
NAIC
Justisdepartementet