Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

 

Takk for invitasjonen. Det er flott å være her.

Den idrettsgleden og det engasjementet dere utstråler er smittsom – og den er helsebringende!  Det er nemlig ingen tvil om at arbeid og aktivitet er godt for oss.  Som arbeid er det. Det er vel dokumentert hvor viktig arbeid er for helsa.

Så er det heller ikke hver dag jeg er på seminar som fungerer som oppvarming til en siste post på programmet med hockeylandskamp og prestisjeoppgjør med Norges ære på spill!  Det blir gøy!

Jeg krysser fingra for en strålende innsats!  Og vil takke Norges idrettsforbund og Norges Ishockeyforbund for å invitere til dette seminaret og vise den sterke sammenhengen mellom idrett og arbeid. Positive idrettsopplevelser som inngangsport til arbeidslivet er en flott vinkling på et viktig tema – hvordan kan deltakelse, aktivitet og mestring innenfor idretten gjøre overgangen til arbeidslivet lettere for funksjonshemmede.

 

Få alle med! 

Jeg vil ta opp tråden fra statssekretæren i Kulturdepartementet, Mina Gerhardsen som påpekte den tvilsomme verdensrekorden i uføre og sykefravær; den er reell nok.  Men, det er samtidig viktig å vite at vi er i klassen av regjerende verdensmestre i høy sysselsetting.

Hovedbildet er at arbeids- og velferdspolitikken i Norge er vellykket, og den er et viktig bidrag til at norsk verdiskaping og velferd er blant de høyeste i verden. Når vi får sykepenger i Norge er det resultatet av en politikk – av at vi har rettigheter.

I internasjonal sammenheng har Norge høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, samtidig som produktiviteten er høy. I tillegg har vi gode velferdsordninger som fanger opp dem som faller utenfor. Det er ikke uten grunn at vi er kåret av FN til et av de beste landene i verden å bo i.  Men ennå har vi mye ugjort!

Regjeringen er opptatt av at det er for mange i yrkesaktiv alder som mottar en varig eller en midlertidig ytelse fra det offentlige.

Velferden vår er basert på arbeidskraften vår og deltakelse i arbeidslivet er viktig både for å sikre hver enkelt av oss inntekt, og for muligheten til å bruke våre evner og ressurser.

Så vet vi at arbeid er viktig grunnlag for inkludering og avgjørende for hver enkelt av oss for å sikre bedre levekår og økt selvstendighet.

Det føres derfor en aktiv politikk for å inkludere så mange som mulig i arbeid.

Vi vil ha et mer inkluderende arbeidsliv. Med det mener jeg et arbeidsliv som er åpent og tilgjengelig for alle. Derfor har vi lagt fram en egen jobbstrategi.

Passivitet skal ikke være en løsning for dem som kan delta. Birgit Skarstein og Liv Tone Lind, som vi jo alle kjenner fra mange arenaer, er slike flotte eksempler!

Færrest mulig skal komme i en situasjon der uføretrygd blir eneste løsning.

Dere i NIF og Ishockeyforbundet har sett deres besøkelsestid og aktualisert det viktige idrettsarbeidet og den funksjonen dette arbeidet har for et område som jeg mener er vår viktigste nasjonale politiske dagsorden; å få alle med!

Å inkludere flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet vil gi mange gevinster; og vær sikker på en ting ;  inkluderingsarbeidet gjøres ikke av godhet – vi gjør det også fordi dette samfunnet trenger arbeidskraften! 

Vi gjør det fordi vårt næringsliv trenger kapasiteten og kompetansen

Vi gjør det fordi det ikke er oljeformuen vi som nasjon skal leve av, men arbeidsstyrken vår.  Vi vet at den viktigste formuesforvaltningen skjer ikke på børsen men er knyttet til hvordan vi bruker arbeidsstokken – våre menneskelige ressurser!  Da ser man at det er moderne og god formuesforvaltning å få med flere!

Og samfunnsøkonomisk er gevinstene store dersom vi kan forhindre lange stønadskarrierer og erstatte dem lange jobbkarrierer. Det er en vinn-situasjon for alle parter.

Men, som Cato Zahl Pedersen sa i dag og skrev i VG, vi skal stille krav. Ikke bare til staten, men til arbeidsgivern og til hver og en av oss. Detter er selvsagt. Arbeiderbevegelsens motto – gjør din plikt og krev din rett – gjelder, og i den rekkefølgen.

 

Inkluderende idrett og arbeidsliv 

Deltakelse på viktige samfunnsarenaer, som idretten, kan være et viktig springbrett i denne sammenhengen på minst to måter;

1. Den gir trening og bidrar til å utvikle den enkelte utøvers potensial og gir motivasjon og mestringsfølelse.  Det styrker ” formuesobjektene”  våre enten disse ”formuesobjektene” har nedsatt funksjonsevne eller ikke. 

2. Idretten er også en stor og brei folkebevegelse som trenger innsats og deltagelse selv – både av lønnet og frivillig arbeidskraft. Ved siden av å tilby ulike aktiviteter, gir idrettsbevegelsen også et mangfold av muligheter til å delta i organisasjonsarbeid på ulike nivå. Fra å trene jenter 10 år i fotball til å delta i styre og stell. Idrettsbevegelsen er tuftet på aktivitet og deltagelse.  Det er knapt noen andre organisasjoner i Norge som gir større muligheter til aktivitet og erfaring med organisasjonsarbeid. Dette er derfor også en viktig læringsarena for både funksjonsfriske og mennesker med funksjonsutfordringer. 

Jeg vil også trekke fram at idretten kan være med på å påvirke vår innstilling til barrierer og utfordringer mennesker møter. Mange kjenner sikkert historien om Thomas Jacobsen. Først alvorlig skadet i en innebandyulykke i 2008 og så, som landslagskaptein, på nytt skadet i en kjelkehockeykamp før jul i fjor. I januar 2012 ser vi ham i et innslag i NRK Lørdagsrevyen sammen med fotballspiller Dagfinn Enerly, begge aktive idrettsutøvere utsatt for alvorlige skader, men fulle av pågangsmot og optimisme.

Begge viser en fighting spirit og en kraft som jeg vil tro de har tatt med seg fra et liv som idrettsutøvere, en intensitet og styrke som mange av oss ber om vi må få litt smitte fra. Det er en kraft i trenger i arbeidslivet!

Jeg vil også særlig berømme dere for organisering av idretten for funksjonshemmede i Norge. Dere har, som NIFs generalsekretær Inge Andersen sa, innført en organisatorisk integrering.  Dere har levd ut i praksis det målet som for Regjeringen er grunnleggende;  alle skal med! Og i praksis gjennomført et av elementene jobbstrategien hviler på.

I stedet for spesialordninger og spesialinstitusjoner er det de ordinære samfunnsorganisasjonene, og her altså de ordinære idrettsorganisasjonene, som har det fulle ansvaret for å gi et aktivitetstilbud til funksjonshemmede.

Det er en reform Idretts-Norge kan være stolt av å ha gjennomført.

Akkurat som idretten ønsker en mer ”åpen og inkluderende idrett”, har regjeringen som mål å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Regjeringens visjon er et samfunn der alle har mulighet til å delta i arbeidslivet ut i fra sine evner og ressurser.

Felles for idretten og for arbeidslivet er at det er arenaer for deltakelse, felleskap, mestring og glede. For personer med nedsatt funksjonsevne er det noen ganger behov for et hjelpemiddel eller andre former for tilrettelegging for å delta i idretts- og arbeidsliv.

Legger vi forholdene til rette for å utnytte potensialet hos den enkelte slik at flest mulig kan delta ut i fra sine forutsetninger og behov, vil flere kunne bidra på sin måte til verdiskapningen og til fellesskapet.

Vi vet at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i de fleste idretter bare forholdene legges til rette for det. Mangfoldet av idrettstilbud har økt i løpet av de siste ti årene. De 54 særforbundene i norsk idrett har alle et ansvar for organisering og tilrettelegging av fysisk aktivitet for funksjonshemmede. Man har godt tilpasset utstyr og det fokuseres på mulighetene og ikke begrensningene. Aktiviteten skal tilpasses utøverne – det er ikke utøverne som skal tilpasses aktiviteten. Dette er bra og god tilvenning – for sånn skal det også være i arbeidslivet. Forutsetningen for å lykkes både i idrett og i arbeidsliv er at forholdene legges godt til rette.

Og denne Regjeringen har en plan for deltagelse – en plan for at alle skal med!

 

Velferdsreformene 

De reformene som er rullet ut i denne og den foregående regjeringsperioden er ikke tilfeldige – eller resultat av en satsning her og en satsning der.  De er alle elementer i en større plan for å sikre deltagelse

Regjeringen la i 2006 fram stortingsmeldingen Arbeid, velferd og inkludering, som presenterte hovedlinjene i strategien for å få flere i arbeid og færre på stønad. Regjeringen la her opp til at en måtte legge større vekt på tidlig innsats og på forebygging. Videre at en måtte legge mer vekt på den enkelte brukers gjenværende arbeidsevne enn på helsemessige og sosiale hindringer, og at det derfor må legges økt vekt på tett og individuelt tilpasset oppfølging. Denne strategien er fulgt opp i praktisk politikk på en lang rekke områder.

Gjennom aktivt IA-arbeid vektlegges tidlig og tett oppfølging av sykmeldte på arbeidsplassen. Økt bruk av gradert sykmelding er trolig en av årsakene til at sykefraværet nå faller. Vi sparte inn nesten 3 milliarder kroner på det i fjor! I tillegg kan det bidra til at færre faller helt ut av arbeidsmarkedet, da all erfaring viser at sannsynligheten for å falle ut av arbeidsmarkedet øker jo lenger en person går på 100% sykepenger.

Men, IA-avtalen har ikke bare et delmål men tre; Delmål 1: å redusere sykefraværet har fått størst oppmerksomhet, men det å øke andelen med funksjonsnedesettelser i arbeidslivet er delmål 2 og seiler nå opp som et av de store områdene.  Vi kan ikke akseptere en situasjon som er slik at i befolkningen totalt mellom 15 og 66 år er 74% i arbeid, mens i gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne er 42 % .

Det siste delmålet i IA avtalen – å bidra til økt deltagelse fra eldre arbeidstakere er også viktig

I 2011 trådte pensjonsreformen i kraft, den gjør det mer lønnsomt for eldre arbeidstakere å stå lenger i jobb og lettere å kombinere alderspensjon og arbeid.

Hele NAV-reformen er tuftet på tanken om å sikre deltagelse – et mer sømløst oppfølgingsregime som skulle bidra på tvers for å sikre tilpasning for å få flere i arbeid og færre på trygd.  NAV er viktig for at vi skal lykkes, og det er fortsatt behov for å styrke kvaliteten i NAVs oppfølgingsarbeid. Men en god del av kritikken mot NAV er unyansert, da det har skjedd store forbedringer på kort tid og vi er på rett vei. Det har aldri før vært så mange som får individuell oppfølging som det er nå:

• Andel sykmeldte som får dialogmøte 2 etter 6 mnd er økt fra 50 pst til nesten 90% fra 2010 til 2011
• Andel AAP-mottakere som får aktivitetsplan har økt fra rundt 47% til over 75% fra 2010 til 2011
• Andel unge arbeidssøkere med oppfølging er over 90%

Vi har innført en ordning med Arbeidsavklaringspenger basert på en egen arbeidsevnevurdering med kartlegging av individuelle behov og rett til aktivitetsplan med tiltak som trenges for å overvinne sosiale og helsemessige hindringer for arbeid.

Så en samhandlingsreform som skal understreke det helhetlige ansvaret for pasienten på tvers av organisatoriske skiller.  Alt for å gjøre tidlig inngrep, forebygging og oppfølging av hver enkelt bedre.

Og så:  I 2011 fremmet Regjeringen også forslag til ny uføretrygd (vedtatt i desember 2011) for at flere skal kunne kombinere en gradert uføretrygd med arbeid. Personer med varierende arbeidskapasitet skal kunne tilpasse seg sin egen arbeidsevne og ikke terskler i regelverket.

Regjeringen varslet i denne proposisjonen også at en vil jobbe videre med en fornyet og forsterket arbeidslinje, der en både skal se på ulike sider knyttet til å forbedre jobbmulighetene for den enkelte og om kvalifiseringstiltakene har en god og riktig utforming.

Sammen med statsbudsjettet for 2012 la Regjeringen fram en Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne med særlig fokus på unge under 30 år med nedsatt funksjonsevne som er i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. En god start på arbeidslivet er en grunnleggende forutsetning for en lang og god arbeidskarriere.  Strategien inneholder en rekke tiltak for at flere skal få prøvd seg i arbeidslivet – i det ordinære arbeidslivet ! og i tillegg har vi styrket NAVs innsats overfor denne gruppen.

Vi fikk med oss brukerorganisasjoner, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene i en idè dugnad og har lagt fram friske midler, en veileder i vært eneste fylke og et tankegods og handlingsdel som vi forventer vil kunne gi gode resultater.  Nå gjelder det å holde fokus, fortsette å banke på arbeidsgivernes dører, og det gjelder at arbeidsgiverne bidrar – ser forbi rullestoler og hindringer , åpner øyne, og  ser muligheter og åpner dører.

Da blir det resultater. Resultater som ikke bare er forankret i tiltak etter jobbstrategien, men som følger som et resultat av denne brede og samlede tilnærmingen.

 

Regjeringens virkemidler

Gjennom jobbstrategien stiller regjeringen virkemidler til rådighet for å redusere barrierene som kan gjøre det vanskelig å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Personer med funksjonsnedsettelse er en sammensatt gruppe med ulike ressurser og utfordringer på arbeidsmarkedet.

Mange ordninger og tiltak er kommet på plass. Det er innført økonomiske støtteordninger som finansiering av tiltaksplasser, økonomisk støtte til oppfølging og tilrettelegging av arbeidsplassen og bedre oppfølging og veiledning fra NAV.

Det er viktig å understreke at jobbstrategien baserer seg på en stor bredde i bruken av virkemidler. Vi er derfor avhengig av bidrag og aktiv innsats fra ulike sektorområder som helse, utdanning, bolig, hjelpemidler, og så videre.

 

Hindringer

Ideen bak jobbstrategien er den samme som innen idretten: Vi må fjerne de hindringene som er i veien for deltakelse. I arbeidet med jobbstrategien har man særlig rettet oppmerksomheten mot fire hindringer eller barrierer som kan gjøre det vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne å komme i arbeid. Dette er hindringer som berører både arbeidssøkere og arbeidsgivere. Vi kaller dette en diskrimineringsbarriere (ja, diskriminering og fordommer finnes), en kostnadsbarriere (ja, tilrettelegging kan koste penger), en produktivitetsbarriere (noen vil ha nedsatt produksjonsevne pga. helseproblemer mv.) og en informasjons- og holdningsbarriere.

Som vi hørte Mina Gerhardsen snakke om, er det viktig å fokusere på rekrutteringen av barn og unge med nedsatt funksjonsevne inn i idretten. Hvis du har vært satt utenfor som barn, så kan det bli noe du tarr med deg videre i oppveksten og som voksen. Det blir en barriere som kan hindre deltakelse på mange områder. Har du derimot erfart at du regnes med,  og at du er en del av et fellesskap, så er det naturlig nok noe som styrer dine forventninger til hva andre kan kreve av deg og hva du forventer og krever av deg selv.  Jo flere som kommer med, jo lettere er det å få med enda flere, det blir en positiv spiral – det gjelder både i idretten og i arbeidslivet.  Og som Haldor Skard sa: Glede er en forutsetning for suksess.

Det er grunnleggende å ha selvrespekt. Den kan styrkes gjennom mestring. Det er en egenskap som er uvurderlig i skolesammenheng og i arbeidslivet. Så hvis dere innen idretten klarer å øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne, er jeg sikker på at dette vil få positive ringvirkninger på sikt. 

Det er mange veier inn i arbeidslivet. Mange med nedsatt funksjonsevne kommer i jobb på egen hånd, mens andre møter hindringer som gjør deltakelse i yrkeslivet vanskelig. Det finnes ingen universalløsning. Utgangspunkt er og skal være den enkeltes ressurser og funksjonsnivå.

Noen trenger ulike former for kvalifiseringsløp eller arbeidsforberedende trening for å komme i ordinært arbeid; andre trenger ikke det. Personer som nylig har gjennomført utdanning, er godt kvalifisert og forberedt på å gå direkte inn i arbeidslivet, eventuelt med tilretteleggingsbistand og/eller oppfølgingsbistand. Andre kan ha lange stønadskarrierer bak seg.

Betydningen av samarbeidet med virksomhetene har stått sentralt i arbeidet med jobbstrategien. Gjennomføringen av Regjeringens jobbstrategi er et felles ansvar for partene i arbeidslivet, for funksjonshemmedes organisasjoner, for virksomhetene, for arbeidsgiverne, for Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige tjenesteytere, og for den enkelte arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne som skal inn på arbeidsmarkedet. Det er en del av trepart samarbeidet i den norske modellen.  Det er vår forventing at partenes engasjement skal rettes også mot dem som står utenfor å vil inn i arbeidslivet slik partene i Norge tar ansvaret for dem som er innen i arbeidslivet.

Vi har i årene som kommer store utfordringer med å få flere stønadsmottakere ut i arbeidslivet. Det blir stadig flere som mottar helserelaterte ytelser, og det er en særlig bekymringsfull økning av unge stønadsmottakere. 37 000 personer under 30 år er enten innvilget arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.  Dette er personer som ofte har mangelfull utdanning og som står med lite eller ingen arbeidserfaring.

Partene i arbeidslivet spiller en helt sentral rolle for at vi lykkes. Vi trenger arbeidsplasser og tiltaksplasser innenfor både privat og offentlig sektor. Dørene fra både arbeidsgiver - og arbeidstakersiden må åpnes. Arbeidsgivere må våge å ta inn unge arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne for ordinær ansettelse eller arbeidsutprøving og deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. Vi trenger bedrifter og organisasjoner som er gode på å ta ulik kompetanse i bruk og som er løsningsorienterte og kunnskapsrike og har stor takhøyde for ulikhet og mangfold

Mange unge vil ha behov for både deltidsjobber og praksisplasser. Her ser jeg at også idrettsorganisasjonene nå ser sin besøkelsestid. Mange trenger både folk i jobb og frivillige og har ulike og varierte oppgaver å tilby. Skal disse organisasjonene speile befolkningen, må man være villige til å ansette og rekruttere på frivillig basis funksjonshemmede til ulike oppgaver lokalt.

Arbeidsgivere som lykkes med å rekruttere blant en bredere gruppe arbeidssøkere får tilgang til viktig erfaring og kompetanse. Og vi vil tenke godt om dem, - de vil få kunne styrke sitt omdømme

Slik som det også bak idrettsprestasjoner ligger hardt arbeid, masse viljestyrke og en langsiktig og målrettet innsats, skal vi jobbe for å realisere jobbstrategiens mål. Vi tror på det prosjektet for inkludering som den Rødgrønne Regjeringen har igangsatt og vi er villige til å svette for det!

 

Avslutning

Samtidig så er det sånn at de som først og fremst drar lasset er arbeidssøkeren selv, men vi kan gjøre mye for å gjøre dette lasset lettere. Vi må fjerne hindringene som gjør deltakelse vanskelig, og vi må legge forholdene til rette der det er behov for det. Vi må se mulighetene og ikke begrensningene.

Det bidrar norsk idrett til ved dagens arrangement.

Dette er et av mine yndlingsbilder – det viser hvordan gutta på Manhattan tar en liten velfortjent pause, ser ned og beundrer det arbeidet de har levert og beundrer byen de har vært med å bygge – New York. 

Bak deres arbeid ligger ufattelige mange hammerslag, boringer og spikringer.  Man kan nesten miste grepet om hvor stort arbeidet er før man får sett på det fra litt avstand og ser hvor mye som skjer. Da ser man både hvor omfattende og flott det er – og man kan kaste flere blikk å se hvor mange elementer helheten består i.

Sånn tenker jeg at det også er med det arbeidet Idrettsforbundet og Ishockeyforbundet  har satt i gang – og slik er det også med Regjeringens jobbstrategi. 

Den rødgrønne Regjeringen har som jeg har vist – iverksatt en lang rekke reformer bare de siste sju årene – alle bygger opp under det ambisiøse målet ; om at ALLE SKAL MED -  i dette landet hvor sysselsettingen allerede er i verdens -tèt. 

Her bretter vi sammen opp ermene og skal nå ennå høyere mål.

Vi lar oss inspirere av hverandre og gir rom for hverandre i dette byggverket som pågår for at mange flere unge med nedsatt funksjonsevne skal komme på banen – bokstavlig talt – både innenfor idretten og i arbeidslivet.  

Vi vet at mestring på ett område gir mestring på et annet.

Vi vet at deltagelse og rom for alle er fundamentale kjennetegn ved et godt samfunn.

Vi vet at Norge trenger arbeidskraft – og at arbeid er et gode for den enkelte. 

Vi vet at det å se flere unge funksjonshemmede i aktivitet og i arbeid vil kunne utløse en spiral som er positiv,- som kan vise andre med nedsatt funksjonsevne - og oss alle – at det vanskelige er mulig!

Vi vet at både idretten og arbeidslivet er avhengig av rekruttering av nye talenter.

Vi ser at funksjonshemmede som driver idrett, som her på toppnivå i et VM i kjelkehockey, viser hvilke ressurser alle har når forholdene blir lagt til rette for det. Dette er ressurser som vi må bli bedre til å mobilisere i morgendagens arbeidsliv. Idretten viser vei! La oss ønske hverandre ykke til i kveld og med framtidas prestasjoner!