Pressemelding, 16.05.2007

Nr.: 54

Kontaktpersoner:
Utvalgets leder Oluf Arntsen, tlf. 38 09 35 82, mobil 93 06 31 36
Utvalgssekretær Roar Bergan, tlf. 22 24 82 80

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Opprettet 01.01.2006. Nedlagt 31.12.2009)

Status: Arkivert

Foreslår ny beregningsmodell for uførepensjon

Uførepensjonsutvalget har i dag overlevert sin rapport, NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, til Arbeids- og inkluderingsministeren. Utvalget foreslår en ny beregningsmodell for uførepensjon og regler for opptjening og uttak av alderspensjon til uføre.

 

 

NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre
2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre

Ny uførestønad i folketrygden
Utvalget foreslår at uførepensjonen ikke lenger skal være koblet til pensjonssystemet, men beregnes som en prosentandel av tidligere inntekt. Omleggingen vil innebære at det blir en felles beregningsmodell for helserelaterte stønader til personer i yrkesaktiv alder. Utvalget foreslår at den nye uførestønaden skattlegges som lønn, slik at det også blir ett felles skatteregime for personer i yrkesaktiv alder. Utvalgets forslag vil gi et enklere system, som gir forutsigbare endringer i inntekt ved overganger mellom ulike stønader og mellom arbeid og uf��restønad.

Utvalget foreslår at de nye beregningsreglene bare skal gjelde nye mottakere, men at eksisterende uførepensjonister overføres til det nye systemet med sikte på at de skal få samme ytelse som tidligere etter skatt.

Utvalget anslår at den gjennomsnittlige uførestønaden etter skatt vil bli om lag som ved en videreføring av dagens uførepensjonsordning.

 

Hovedelementer i uførestønaden
Utvalget foreslår:

  • Uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt. Beregninger viser at dette kan gi noe høyere ytelser enn dagens system, og et mindretall foreslår derfor en lavere utmålingsprosent (64).
  • Øvre grense for inntektsgrunnlaget settes til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
  • Brutto minsteytelse økes i forhold til dagens uførepensjon for å kompensere for økt skatt.
  • Tidligere inntekt, grunnlaget for beregningen av uførestønaden, fastsettes til gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet.
  • Uførestønad graderes ikke etter sivilstand.
  • Det gis et tillegg til personer med forsørgingsansvar for barn under 18 år.
  • Uførestønaden avkortes proporsjonalt dersom mottakeren har arbeidsinntekt over et minstenivå.

Utvalget er delt i synet på hvordan barnetillegget bør utformes. Flertallet vil ha et ikke-behovsprøvd tillegg på nivå med barnetillegget i den nye midlertidige inntekts­sikrings­ordningen i folketrygden. Mindretallet anbefaler et høyere barnetillegg, men som er behovsprøvd mot inntekt.

Utvalget er også delt i synet på reglene for avkorting av uførestønad mot arbeidsinntekt. Flertallet mener prinsipielt at det ikke bør være noe fribeløp før avkortingen starter, men anbefaler av praktiske grunner et lite toleransebeløp på om lag 0,2 G. Ett mindretall vil ha et høyere toleransebeløp på 0,5 G, mens ett medlem ønsker å videreføre dagens ordning med en friinntekt på 1 G.

Fortsatt medisinsk inngangsvilkår, men mer bruk at arbeidsevnevurderinger
Utvalget foreslår at det medisinske inngangsvilkåret til uføreordningen beholdes. Utvalget peker imidlertid på at arbeidsevnevurderinger er et hensiktsmessig verktøy for Arbeids- og velferdsetaten i arbeidet med å identifisere relevante tiltak for å hjelpe personer med langvarige problemer tilbake til arbeid. Forvaltningen må videreutvikle de metodene og verktøyene som allerede finnes, og kunne bruke disse på en god måte.

Redusert krav til uføregrad
Det er i dag et krav for å få uførepensjon at inntektsevnen skal være nedsatt med minst 50 prosent. Et flertall i utvalget anbefaler at det vurderes å senke kravet for å få uførestønad til 33,3 prosent. Formålet er å legge til rette for at flere utnytter arbeidsevnen sin fullt ut.

Mer revurdering, men ikke obligatorisk
Utvalget er bedt om å vurdere om alle som får en uføreytelse etter en tid bør få en ny vurdering av arbeidsevnen. Både fordi det kan være usikkerhet om den framtidige arbeidsevnen og fordi den enkeltes situasjon kan endre seg over tid, mener utvalget at en del av uføresakene bør revurderes. Når det fattes vedtak om uførestønad bør Arbeids- og velferdsetaten samtidig ta stilling til om det er hensiktsmessig med en revurdering av saken etter en tid. Det bør gå fram av vedtaket at en slik vurdering er foretatt, og det bør gis en begrunnelse for vedtaket. Utvalget vil ikke anbefale en revurdering av alle uføresaker.

Forholdet mellom uføreordningen og frivillig tidligpensjon
Utvalget har vurdert om uføre kan ha en høyere alderspensjon enn det personer som tidlig tar ut alderspensjon i folketrygden får. Flere har vært bekymret for at dette i så fall ville føre til økt tilstrømming til uføreordningen. Utvalget peker på flere forhold som tilsier at det ikke er nødvendig å redusere det gjennomsnittlige nivået på alderspensjonen til uføre vesentlig sammenliknet med en det en videreføring av dagens folketrygd ville innebære.

I det nye pensjonssystemet vil det være mulig å kombinere arbeid og pensjon. For uføre vil denne muligheten være begrenset. Utvalget peker videre på at en i arbeidet med en tilpasset AFP-ordning må sørge for at en fortsatt ikke samtidig skal kunne motta AFP og uføreytelse. Dersom de som får uførestønad ikke har rett til AFP, vil det bli mer attraktivt å fortsette i arbeid, eventuelt ta ut alderspensjon i folketrygden kombinert med AFP. Utvalget viser også til erfaringene fra Sverige. Der er det fleksibel alderspensjon fra 61 år, mens uføre først går over på alderspensjon fra fylte 65 år. Likevel har andelen uføre blant personer over 61 år gått ned de siste årene.

Opptjening av alderspensjon etter samme modell som yrkesaktive
Utvalget foreslår at uføre skal tjene opp rett til alderspensjon etter samme modell som yrkesaktive, det vil si med 1,35 prosent av pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt settes lik det inntektsgrunnlaget som benyttes ved beregning av uførestønaden, altså lik gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Det settes en øvre grense for den årlige opptjeningen ved en pensjonsgivende inntekt på 7,1 G (446 500 kroner).

Noe lavere nivå på alderspensjonen
Utvalget mener nivået på alderspensjonen til uføre bør reduseres noe sammenliknet med det en videreføring av dagens folketrygd ville gi. Også uføre, på linje med yrkesaktive, bør kunne godta en viss nedgang i inntekten ved overgang til alderspensjon. Utvalget har ikke tatt presist stilling til omfanget av reduksjonen.

To aktuelle modeller for uttak av alderspensjon
Utvalget beskriver to alternative modeller for overgang til alderspensjon til uføre:

  • Modell 62: Uføre går over på alderspensjon når de fyller 62 år, men de får et eget uføretillegg til alderspensjonen. Uføretillegget skal kompensere for tidlig uttak av alderspensjon og manglende opptjening etter 62 år.
  • Modell 67: Uføre går over på alderspensjon når de fyller 67 år, men opptjeningen av pensjonsrettigheter stopper ved fylte 62 år.

Modellene gir om lag den samme gjennomsnittlige alderspensjonen, og begge modeller kan fleksibelt tilpasses slik at en oppnår et ønsket nivå på alderspensjonen. Utvalget mener begge modeller bør kunne nyttes som modell for alderspensjon til uføre, men utvalget har delt seg i synet på hvilke egenskaper ved de to modellene som bør tillegges størst vekt.

Flertallet i utvalget mener at personer som har mottatt uførestønad bør gå over på alderspensjon ved fylte 62 år og få et uføretillegg til alderspensjonen. Flertallet mener denne løsningen er godt tilpasset logikken i det nye pensjonssystemet, og at 62 år vil bli den mest sentrale aldersgrensen i den nye systemet. Uføretillegget gis fordi det normale skal være å arbeide etter fylte 62 år, og de som er forhindret fra å arbeide av helsemessige årsaker skal kompenseres for dette.

Mindretallet i utvalget mener at uføre bør gå over på alderspensjon ved fylte 67 år, men at opptjeningen av pensjonsrettigheter bør stoppe ved fylte 62 år. Mindretallet mener dette vil gi et vesentlig enklere system, blant annet fordi alle etter overgang til alderspensjon vil stå overfor det samme alderspensjonsregelverket. Dersom uføre stopper opptjeningen av pensjonsrettigheter ved fylte 62 år, vil det stimulere til å fortsette i arbeid etter fylte 62 år, fordi en da vil få økt pensjonsopptjening. Overgangsreglene for alderspensjon vil dessuten bli enklere.

Betinget levealdersjustering av alderspensjon til uføre
Levealdersjustering er et hovedelement i pensjonsreformen. Det innebærer at dersom forventet levealder øker, må yrkesaktive arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å opprettholde det relative pensjonsnivået. Eller de kan gå av tidligere og få noe lavere pensjon. Uføre kan ikke velge å arbeide lenger, og utvalget har derfor vurdert om alderspensjonen til uføre bør skjermes fra virkningene av levealdersjusteringen.

Siden nær halvparten av nye alderspensjonister trolig vil komme fra uføreordningen, er det ikke rimelig at uføre ubetinget skjermes fra virkningene av levealdersjusteringen. Utvalget mener imidlertid at dersom yrkesaktive i praksis velger å kompensere for levealdersjusteringen gjennom å arbeide lenger, synes det rimelig at også alderspensjonen til uføre øker noe. Dersom yrkesaktive velger å akseptere en nedgang i alderspensjonen, er det ikke urimelig at også uføre får en tilsvarende nedgang.

Utvalget mener at en bør avvente utviklingen noen år etter 2010 før det spesifiseres en konkret mekanisme for hvordan en eventuell skjerming skal utformes, og foreslår at uføre omfattes av levealdersjusteringen på samme måte som yrkesaktive de første årene etter 2010.

Uendrede utgifter for folketrygden
Utvalget har i arbeidet tatt utgangspunkt i en beregningsteknisk forutsetning om at summen av folketrygdens utgifter til uførestønad og alderspensjon til uføre, på lang sikt skal være uendret sammenliknet med en videreføring av dagens folketrygd. Flertallsforslagene innebærer imidlertid en viss omfordeling fra alderspensjon til uførestønad.

 

Pressemelding: Viktig utredning om uførepensjon 
2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre