Åpning av nasjonal konferanse om arealforvaltning i reinbeiteområder

Kjære alle sammen! 

Jeg vil takke for innbydelsen og muligheten til å åpne denne nasjonale konferansen om arealforvaltning i reinbeiteområder. Miljøvernminister Helen Bjørnøy, som først ble bedt om å holde åpningsinnlegget, hadde dessverre ikke anledning til å komme.

Formålet med konferansen er å belyse arealforvaltningsprosessene fra de ulike aktørenes ståsted. Dette er viktig for å få bedre oversikt over aktørene, forståelse for reindriftens arealbehov og sikre gode dialoger i planprosessene. Blant annet kommuner og fylkeskommuner er innbudt til konferansen. Jeg er svært glad for å se at alle dere som er her i dag ser viktigheten av dette.

Det er positivt å bli kjent med de andre aktuelle aktørene, slik kan vi sikre bedre dialog og kommunikasjon. Jeg har tro på at dette også vil kunne minske konfliktpotensialet. Det er viktig for næringen å få kontakt med forvaltere og å komme tidlig inn i planleggingsprosessene. Dessuten er det vesentlig å øke kunnskapsgrunnlaget om reindriftens arealbehov og virkningen av arealmessige endringer og inngrep. 

Apropos dialog er det i gang et dialogprosjekt i Sør- Trøndelag. Bakgrunnen var at mange innsigelsessaker ikke ble løst på meklingsnivå, men ble sendt til departementet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Sametinget bidrar til gjennomføringen av dialogprosjektet mellom kommunene og reindriftsnæringa/-forvaltningen i 4 kommuner i Sør-Trøndelag. Prosjektet ledes av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det er i tillegg regionale deltakere.

Prosjektet ble formelt startet opp i 2006 og er godt i gang. Bakgrunnen for prosjektet er de mange arealkonfliktene knyttet til reinbeiteområder. Arealkonfliktene oppstår først og fremst i forbindelse med hyttebygging og ferdsel i utmarka. Sentralt i prosjektet er driftsgrunnlaget/behovene til både reindrifts- og landbruksnæringa. Målet er en felles politikk for fjellområdene. Prosjektet forventes å ha overføringsverdi til områder i landet med tilsvarende konflikter.
En av de største utfordringene reindriften står overfor er at reindriftens arealer bit for bit blir tatt til andre formål.

Reindriften er en liten næring som ikke er så inntektsbringende som annen virksomhet og derfor taper den ofte om man kun vektlegger hva som er mest samfunnsgagnlig.

FNs miljørapport viser at dersom utviklingen fortsetter, vil man om 50 år ikke ha arealer å drive reindrift på. Derfor er det helt nødvendig at reindriftens behov vektlegges. Med tanke på klimaendringene er det knyttet stor usikkerhet til hva disse kan føre til.

Arktisk Råds klimarapport konkluderte med at de største og første effektene av global oppvarming vil komme i Arktis. Urfolk og reindriftsfolk står nå overfor store næringsmessige og kulturelle utfordringer på grunn av raske og ustabile klimaendringer. Det er stor fare for at klimaendringer og økende økonomisk aktivitet i nord, særlig vil ramme urfolk som utøver sitt natur- og ressursavhengige levesett her.

Den som er mest avhengig av naturen, vil også være mest sårbar. Klimaendringene kan medføre at vi må bruke reinbeitearealene annerledes. Der er derfor svært gledelig at man er i gang med Ealat-prosjektet der målet er å forberede reineiere og myndigheter på de forandringer som kan komme som effekt av oppvarming av reinbeitene og endret bruk av Arktis. Prosjektet skal også bidra til at reineierne selv kan redusere sårbarhet i næringen og definere risikofaktorer i forhold til fremtidige klimaendringer. Dette får vi kanskje høre mer om senere i dag.

Det er viktig for regjeringen å sikre en bærekraftig bruk av reinbeiteressursene. 
Reindriften har et folkerettslig vern. Det er viktig å være klar over dette når man vurderer utbygging i reinbeiteområdene. Regjeringen er folkerettslig forpliktet til å beskytte det materielle grunnlaget for samisk kultur – i dette ligger også å beskytte reindriftsnæringen. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 setter derfor begrensinger på hvilke inngrep og tiltak som kan foretas ovenfor reindriften. 

Urfolks rettigheter
Av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolksrettigheter følger det en plikt for staten å konsultere urfolksinteresser. Det ble inngått avtale mellom statlige myndigheter og Sametinget om konsultasjoner. Det er i veilederen til konsultasjonsordningen presisert at det også vil kunne være aktuelt å konsultere med andre samiske interesser, i dette ligger konsultasjoner med reindriftsnæringen.

Det har siden ordningen startet vært gjennomført mange konsultasjoner i små og store saker mellom Regjeringen og Sametinget. I noen saker som berører reindriften direkte har det også vært konsultasjoner med NRL. Eksempler: reindriftsloven, og planloven og mineralloven som er under arbeid.
Konsultasjonsplikten kan også gjelde overfor siidaer og reinbeitedistrikt ved arealinngrep.

Når det gjelder arealinngrep har det vært en stor økning i inngrep i reinbeiteområdene de siste tiårene. Fragmentering av reinbeiteland er derfor en av de alvorligste truslene mot reindriftsnæringen. Direkte konsekvenser av inngrep og forstyrrende aktivitet kan være tap av beiteland på grunn av nedbygging eller oppdyrking, foruten hindringer i reinens trekk- eller flyttleier.

Hvilke virkemidler har vi i dag og hvilke er under utarbeiding?
Arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å sikre en bærekraftig bruk av reinbeiteressursene. Det er viktig å sikre grundige prosesser i arealforvaltningen. Reindriftutøvere har utfordringer på grunn av at deres arealer strekker seg over flere kommuner og fylker. Det er derfor viktig å komme inn i planleggingen tidlig, og det vil derfor være ønskelig med regionale planavklaringer. Vi må jobbe med løsninger på hvordan utøverne skal sikres å kunne medvirke og påvirke utbyggere, kommuner og fylkeskommuner i planleggingen.  

Plan- og bygningsloven er et viktig redskap. Det er i dag et antall plansaker hvor områdestyrene reiser innsigelse. Mange av inngrepssakene gjelder hyttebygging.
I mange av disse sakene kommer partene ikke til enighet i meklingen og derfor ender de til avsluttende behandling i Miljøverndepartementet. Regjeringen vurderer det slik at dersom det hadde vært bedre muligheter for medvirkning fra samiske organisasjoner, den samiske befolkning og reindriften, så ville dette kunne ført til at færre saker blir såpass konfliktfylte. 

Bruk av regelverket for arealplanlegging bør stimulere til avklaring og sikring av reindriftens arealer gjennom regional og kommunal planlegging.
I løpet av våren 2007 skal det fremmes ny plan- og bygningslov for Stortinget.
Forslaget som skal fremmes for Stortinget vil i stor grad følge opp forslagene fra Planlovutvalget. Dette betyr at det er et fokus på regionale planer som vil være positivt for en helhetlig planlegging og ivaretakelse av reindriftens arealer. Dessuten skal det tidlig i planleggingen synliggjøres hva som er reindriftsnæringens behov.

En innstramming og konkretisering av dispensasjonsadgangen slik det ligger an til i lovforslaget imøtekommer langt på vei reindriftens behov.

Konsekvensutredninger av arealinngrep
Våren 2005 ble det gitt en ny forskrift om konsekvensutredninger som sier at det skal foretas konsekvensutredninger når planer og tiltak vil kunne få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Dette gjelder blant annet når planene og tiltakene kan komme i konflikt med reindriftens interesser.

Sametingets retningslinjer
Sametinget vil på plenumsmøte i mai fastsette retningslinjer til finnmarksloven § 4 for hvordan virkninger for samisk næringsutøvelse og kultur av endret bruk av utmark skal bedømmes. Formålet er å sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering før avgjørelser treffes om endret bruk av utmark, noe som skal bidra til å sikre naturgrunnlaget for samiske næringer og kultur.

I forslaget til ny reindriftslov som er til behandling i Stortinget er det tatt inn i formålsbestemmelsen at både de som er innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndigheter har ansvaret for å sikre arealene.
Det er gledelig at det klargjøres i loven at myndigheter på alle nivåer har et ansvar i forhold til reindriften.

Lovutvalgets arbeid som er grunnlaget for denne reindriftslov revisjonen hadde ikke som mandat å vurdere rettighetssituasjonen.

”Departementet forutsetter at spørsmål om endringer i reindriftsloven, som berører de grunnleggende rettighetsspørsmål for næringen, må vurderes i forbindelse med videreføring av Samerettsutvalgets arbeid.”

Samerettsutvalget II planlegger å avgi sin innstilling sommer/høst 2007. Samerettsutvalget II holder på å utrede bruk og forvaltning av grunn og naturgoder i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke. I mandatet sies det: ”Utvalget bør særlig vurdere reindriftens arealbruk og rettigheter, med sikte på å kunne opprettholde og utvikle en bærekraftig reindriftsnæring.”

Arbeidet med Nordisk samekonvensjon
I forslaget til nordisk samekonvensjon som nå er til behandling i regjeringene i de enkelte land, er det en rekke bestemmelser om arealvern. Blant annet er det et forslag om at sametingene eller de berørte samer må samtykke i inngrep.
Artikkel 36 sier at: ”Tillatelse til undersøking eller utvinning av naturressurser skal ikke gis dersom virksomheten skulle gjøre det umulig eller vesentlig vanskeligere for samene å fortsette med å utnytte de aktuelle områder, og denne utnyttelsen er vesentlig for samisk kultur, for så vidt ikke sametinget og de berørte samene samtykker til dette.”

Det arbeides i regjeringsapparatet med Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg og Faglige retningslinjer for utarbeidelse av fylkesvise planer for småkraftverk. Dette vil bli viktige dokumenter for å sikre gode prosesser i forbindelse med det store antall vindkraftanlegg og småkraftverk som ulike utbyggere ønsker å realisere. 

Regjeringens Nordområdestrategi
Regjeringen har gjennom sin satsing i Nordområdestrategien sagt at ”Regjeringens politikk skal trygge urfolkenes livsgrunnlag, historie, kultur og næringer i nordområdene.” og at ”I en helhetlig ressursforvaltning inngår beskyttelse av naturgrunnlaget for urfolkenes næringer, av kulturminner, tradisjonell urfolkskunnskap og arealer til reindrift.” 

Regjeringen lovet i strategien å forsterke innsatsen for en bedre sikring av reindriftens arealer blant annet gjennom den nye reindriftsloven. Regjeringen vil også bidra til at det utvikles felles standarder i forhold til urfolk når det gjelder økonomisk virksomhet i nordområdene.”

Stortingsmelding om samepolitikken
Vi har nå påbegynt arbeidet med en stortingsmelding om samepolitikken som vi planlegger å legge fram for Stortinget høsten 2007. Meldingen vil konkretisere og synliggjøre denne regjeringens samepolitikk og vil løfte fram viktige saker og satsinger på det samiske området.

Et sentralt tema i meldingen vil bli problemstillingene rundt arealinngrep og bedre sikring av reindriftens arealer. I den forbindelse ønsker vi dialog og innspill om hva vi bør vektlegge i dette arbeidet. Jeg vil utfordre dere til å komme med konkrete innspill i løpet av våren til hva vi bør vektlegge i forhold til reindrifta.

Jeg har tro på at dette denne konferansen kan bringe mange nyttige innlegg og debatter som jeg kan ta med meg i det videre arbeidet både med meldingen og i mitt daglige virke i regjeringsapparatet. 

Jeg ser fram til å følge dagens konferanseprogram med varierte og spennende innlegg, og erklærer med dette konferansen for åpnet.