Historisk arkiv

Seminar om styrking av samisk språk og identitet - Sitji Jarnge - Hattfjelldal - 25. januar 2007

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Åpningstale av statssekretær Berit Oskal Eira

Seminar om styrking av samisk språk og identitet med vekt på Helgeland og Västerbotten, på Sijti Jarnge i Hattfjelldal 25.—26. januar 2007

Åpningstale av statssekretær Berit Oskal Eira

Buorre beaivi!

Først må jeg beklage at jeg må holde dette innlegget på norsk fordi jeg ikke behersker sørsamisk.

Jeg vil takke for invitasjonen til å delta på dette seminaret. Jeg skulle vært her i fjor, men kunne dessverre ikke komme på grunn av en flystreik. Derfor er jeg ekstra glad for å stå her nå.

De tema som skal tas opp her på Sijte Jarnge er viktige for oss samer. Seminar som dette er fine samlingssteder og møteplasser for det samiske fellesskapet. Det er nyttig at folk som er interessert i disse spørsmålene kan komme sammen og diskutere.

Denne første delen omhandler språk og identitet. For meg betyr språket svært mye, både for min kulturelle identitet og i dagliglivet.

Vi vet at det samiske språket har vært undertrykt i flere områder og at flere samer derfor ikke har fått dette med seg fra oppveksten. Jeg mener at det spesielt i disse områdene er svært viktig å få revitalisert det samiske språket.

Regjeringen har som målsetting å opprettholde sørsamisk som et levende språk. Det arbeidet som er nedlagt i forhold til sørsamisk opplæring ved hjemmeskolen her i Hattfjelldal, ved Elgå oppvekstsenter og rørosområdet er av stor betydning i denne sammenheng.

Jeg vil trekke fram samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene i det sørsamiske området. Dette er et viktig verktøy for å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. I avtalen har Sametinget, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark forpliktet seg til å ta et aktivt medansvar for bevaring og utvikling av sørsamisk kultur og samfunn.

Snåsa kommune har søkt om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Regjeringen har ikke behandlet søknaden ennå. Jeg vil likevel si at jeg synes det er bra at Snåsa har tatt dette skrittet, og slik viser vilje til å prioritere og verne det sør-samiske språket.

Vi lever i et langstrakt land med store avstander, og vi samer har ofte våre næringer og vårt kontaktnett på tvers av landegrenser. Dette får selvsagt spesielle utfordringer for følelsen av tilhørighet både til et land, en region og kulturelt fellesskap.

For revitalisering av sørsamisk språk og for kulturen og identiteten er det av stor betydning at det samarbeides på tvers av landegrensene, både i forhold til undervisningsopplegg og kulturaktiviteter.

I denne sammenhengen har de samiske kultursentrene, slik som Sijti Jarnge og Saemien Sijte, en stor betydning som motorer i det sørsamiske kulturarbeidet. Også Statsråden er opptatt av å gi den sørsamiske kulturen utviklingsmuligheter og vi vil i denne sammenheng arbeide målrettet for at Saemien Sijte skal bygges ut i løpet av stortingsperioden.

I tillegg til at kultursentrene vil være viktige for språket og kulturen, vil de også kunne være kraftsentere for næringsutviklingen i de samiske områdene. Harald Baltos visjoner om et sørsamisk kompetansesenter er et viktig arbeid i denne sammenheng.

Regjeringen arbeider nå med et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk. Vi ønsker å satse på næringstilpasninger som er sentrale for samisk kultur, og gi bedre muligheter for utmarksnæringer, reiseliv og duodji, gjerne i kombinasjon med andre virksomheter. Vi har så mye spennende næringsutviklings muligheter på grunnlag av både kulturen og naturen i våre områder.

Et eksempel på et slikt godt prosjekt som vi merker oss er "Byrkje kjøtt" her i Hattfjelldal. Ragnhild Sparrock Larsen og hennes mann videreforedler reinkjøtt fra egen reindrift og produktene selges i forretninger og til spisesteder. Dette er en god måte å formidle og levendegjøre sørsamisk tradisjoner og som jeg gleder meg til å høre nærmere om her på seminaret.

I Regjeringens nordområdestrategi går det fram at vi skal ta vårt særskilte ansvar for urfolks rettigheter. Regjeringen vil bidra til samiske institusjoners kapasitets- og kunnskapsoppbygging og mener det er viktig å legge til rette for at disse institusjonene kan delta aktivt i internasjonalt arbeid.

Flere samiske institusjoner har inngått et urfolknettverk for nordområdene som skal koordineres av Árran. Jeg vet at både Sijte Jarnge og Saemien Sijte er invitert til å inngå i dette nettverket og håper de slutter seg til.

Urfolksnettverket vil være spesielt viktig for kompetanseproduksjon og kompetanseutvikling for samer og urfolk. Det vil være et stort forskningsbehov for å møte de utfordringer utviklingen i nordområdene og klimaendringene vil skape for samer og urfolk, både næringsmessig og samfunnsmessig. Et samarbeid mellom de samiske institusjonene vil gi styrke og muligheter til å møte disse store utfordringene.

I forbindelse med forskning vil jeg gjerne nevne det nye programmet for samisk forskning fra Norges forskningsråd som nå er på høring i departementene. Det foreløpige programutkastet er godt gjennomarbeidet og gir oversikt over samiske forskningsbehov og prioritering av sentrale forskningstemaer.

Det går her frem at det fortsatt skal rekrutteres flere samer til forskningen og at det skal stimuleres til anvendelse av samisk språk i forskningen. Det er særlig gledelig at det i programsatsingen er fremhevet at dette også gjelder forskning som berører sørsamiske språk.

For å styrke samarbeid mellom samer og over landegrenser tror jeg IT og kommunikasjonsteknologi er to nøkkelord. Både språkopplæring og skoleundervisning kan gjøres via internett, og informasjonsflyten gjør det enklere å samarbeide. Stortinget og Regjeringen følger med på resultater av denne typen opplæringskanaler, og vi er opptatt av gode opplæringsarenaer for sørsamisk i hele området fra Hattfjelldal til Elgå.

Jeg vil gjerne nevne at flere departement og Statsministerens kontor nå har samiskspråklig informasjon på sine internettsider. Det er i hovedsak publisert på nordsamisk, men Regjeringen vil også bruke både lulesamisk og sørsamisk. Jeg vil også trekke frem internett som en god arena til å spre informasjon, også om sørsamisk kultur og institusjoner.

I morgen skal det holdes en sesjon om skilting på samisk i sørsamisk område. Jeg har erfaring med skilting fra Troms, der dette tidligere var konfliktfylt og et hett tema. I dag er det blitt mer vanlig med skilting og det vekker ikke lengre så store reaksjoner.

Jeg har stor tro på synliggjøring av samisk språk gjennom skilt og tror dette er et viktig tiltak for å styrke den samiske identiteten og fellesskapsfølelsen.

Til sist vil jeg trekke fram Ofelas-prosjektet vårt, der samisk ungdom viser vei og benyttes som kunnskapsspredere og gjør det samiske synlig. Prosjektet startet opp i 2004 og har vist seg å være utrolig vellykket. Veiviserne har besøkt skoler og foreninger over hele landet og har slik kommet i direkte kontakt og dialog med ikke-samisk ungdom på deres hverdagsarenaer.

Årets veivisere har bl.a. lagt ut det samiske alfabet på internett med lydfiler og med små eksempler på setninger på både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Da Statsråden for noen uker siden besøkte en skole i Oslo fikk også han lære seg det samiske alfabetet av veiviserne våre. Prosjektet viser hvordan man kan nå ut med positiv informasjon om samisk kultur gjennom menneskelig kontakt. Faktisk har det ført til så stor etterspørsel at prosjektet har bedt om mer penger til å reise ut, særlig til grunnskolen.

Dette bringer meg tilbake til slike møteplasser som dette seminaret. Jeg ser nå frem til å være her i disse to dagene.

Vi har nå påbegynt arbeidet med en stortingsmelding om samepolitikken som vi planlegger å legge fram for stortinget høsten 2007. Meldingen vil konkretisere og synliggjøre denne regjeringens samepolitikk og vil løfte fram viktige saker og satsinger på det samiske området.

I den forbindelse ønsker vi dialog og innspill fra ulike samiske miljøer om hva vi bør vektlegge i dette arbeidet. Jeg vil utfordre dere til å komme med konkrete innspill i løpet av våren til hva vi bør vektlegge i de sørsamiske områdene.

Jeg har tro på at dette seminaret kan bringe mange nyttige innlegg og debatter som jeg kan ta med meg i det videre arbeidet både med meldingen og i mitt daglige virke i regjeringsapparatet.

Takk for oppmerksomheten og lykke til!