Statsborgerskap styrker båndene

Innlegg av statsekretær Libe Rieber-Mohn i Østlandsposten.

Statsborgerskapet representerer den sterkeste og mest fullstendige form for tilknytning til staten.  Regjeringen ønsker at innvandrere som blir permanent boende i Norge, blir norske statsborgere. Det handler om å delta og ta ansvar for det samfunnet man lever i.

Rundt 40 nye statsborgere har meldt seg på til den første statsborgerseremonien i Vestfold. Fylkesmannen arrangerer seremonien i Tønsberg 6. mai. Seremonien understreker at aktiv deltakelse og påvirkning fra innvandrere er ønskelig.

Statsborgerskapet gir rett til å stemme ved valg til Stortinget. Det gir mulighet til å delta i og påvirke sentrale politiske beslutninger i samfunnet. Regjeringen ønsker at flest mulig av borgerne har denne muligheten, og benytter den. Slik kan hver enkelt være med på å påvirke sin hverdag og samfunnet rundt seg. Det er både en viktig og demokratisk rett og et ansvar for den enkelte.

Statsborgerskapet har mindre praktisk betydning enn tidligere. Rettigheter og plikter knyttes i dag i større grad til for eksempel botid og opphold i landet. Man kan leve hele sitt liv i Norge og delta aktivt i samfunnslivet også som utenlandsk statsborger.

Betyr det at statsborgerskapet dermed har mistet betydning? Idealet om like muligheter, rettigheter og plikter for innbyggerne tilsier at det er ønskelig at innvandrere som blir permanent boende i Norge, også blir norske statsborgere.

Statsborgerskapet kan sees som en formalisering av den uutalte samfunnskontrakten som finnes mellom stat og borger. Regjeringen mener at statsborgerskapet symbolsk og faktisk, understreker at statsborgerne slutter opp om de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet, som demokratiske spilleregler, menneskerettigheter og likestilling mellom mann og kvinne.

Seremoni for nye statsborgere ble innført i 2006. Gjennom seremonien ønsker staten nye statsborgere velkommen på en høytidelig og verdig måte. Samtidig markeres gjensidigheten mellom staten og borgerne. Å skifte statsborgerskap er en viktig begivenhet.

Som ledd i seremonien skal deltakerne avlegge troskapsløfte. Dette lyder: Som norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet, og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover.

Troskapsløftet er ment som en personlig handling som symboliserer de formelle båndene nye statsborgere etablerer med Norge og det norske samfunnet. Som medborgere har vi alle ansvar for at landet vårt fortsetter å utvikle seg og at samfunnet vårt går i takt med menneskerettighetene.

Det stilles krav for å bli norsk statsborger. For de fleste søkere gjelder et krav om minst sju års botid. Et vanskelig krav for mange, er at man også må gi avkall på opprinnelig statsborgerskap. Rundt 10.000 personer skifter hvert år til norsk statsborgerskap.

I en stat som Norge, der befolkningen blir stadig mer sammensatt og mangfoldig, vil også mangfoldet i identiteter fortsette å øke. Begreper som norsk-pakistaner, norsk-iraker eller norsk-bosnier er med på å illustrere dette. De rommer denne opplevelsen mange kan ha av å ha flere tilhørigheter og flere identiteter. Å bli norsk statsborger trenger ikke bety at man gir avkall på tilknytning til sitt fødested eller stedet man vokste opp på. Det er mulig å føle seg hjemme flere steder og i flere land. Statsborgerskapsseremonien skal bidra til å styrke båndene til Norge, ikke til å svekke båndene til andre hjemland.

Statsborgerskapsseremonien er en god anledning til å løfte fram de verdiene det norske samfunnet bygger på. Jeg har gleden av å delta på statsborgerseremonien i Vestfold 6. mai, og ser frem til en høytidelig og verdig feiring og til å ønske de nye borgerne velkommen.