Innlegg på konferansen "Hvis vi kunne starte på nytt" - om fremtidens barnevern

                                                                                 Sjekkes mot framføring

 

Starte på nytt.
Det er en fin overskrift.
Husker du da du var barn og ikke fikk tegningen til å bli akkurat slik du ville? Du krøllet sammen arket. Og startet på nytt. Av en eller annen grunn trodde du det skulle bli lettere da. Når arket var helt blankt og uten streker.

Å tenke seg at man starter på nytt er en fin øvelse. Da tenker man friere. Binder seg ikke til hva som er mulig eller umulig fordi tingene er slik de er. Men det kan bare bli en øvelse.
For vi skal ikke starte med helt blanke ark når vi bygger et bedre barnevern.
Vi skal bruke kunnskapene våre. Bruke erfaringene våre. Både erfaringene om det som fungerer godt - og det som ikke fungerer fullt så godt.
Barna som trenger det skal få vern i samfunnet vårt. Utsatte barn skal fanges opp. De skal få hjelpen de trenger til rett tid.
Dette er barnevernets oppgave.
Barnevernets formål er å verne om barn og bidra til positiv endring i livene til utsatte barn og unge.
Formålet står fast. Utfordringen er å styrke barnevernets evne og forutsetninger til å gi barn rett hjelp til rett tid.

15. desember fortalte Adresseavisen om Aina.
Da Aina var elleve år og bodde i fosterhjem sendte hun en tegning til sin mormor. Den viste en jente som gråt mens hun ble løftet etter håret og sparket bak. I en snakkeboble sier jenta at hun gruer seg nesten hver dag. Mormoren sendte tegningen til barnevernet. Ingenting skjedde. Aina fikk hjelp først lang tid etter dette. Da hun gikk amok og ramponerte biler. 

Vi vet at barnevernet noen ganger kommer for sent på banen. Og vi vet at barnevernet noen ganger varsles for sent.
Vi vet også at hjelpen barna tilbys ikke alltid møter behovene de har.

I framtidens barnevern er målet at hvert eneste barn som trenger barnevernets hjelp får rett hjelp til rett tid. Hjelpen skal være til barnas beste og den skal virke.

For å finne ut om dagens barnevern har det som skal til for å gi barn hjelpen og støtten de trenger må vi stille disse spørsmålene:
- Er barnevernet tilstrekkelig bemannet - og har de ansatte den nødvendige kompetansen?
- Er barnevernet hensiktsmessig organisert?
- Er samarbeidet mellom barnevernet og andre aktører godt nok?
- Styres barnevernet av de rette prinsippene?
- Er det god nok kvalitetssikring i barnevernet til at barns rettssikkerhet ivaretas?
- Hva skal til for å løse barnevernets utfordringer?

Vi vet at barnevernet på mange områder ikke har klart å gi barn og familier god nok hjelp. Nå må vi sammen finne ut hva vi kan gjøre for at barnevernet skal bli bedre.
Vi er i innspurten i arbeidet med å forme framtidens barnevern. Valgene skal tas i tiden som kommer nå.
Disse valgene skal fremme barnas beste. Og de skal tas på et kunnskapsbasert grunnlag.
Vi må vite at endringene vi gjør vil gi et bedre barnevern til barnas beste.
Vi er i ferd med å avslutte en omfattende gjennomgang av dagens barnevern for å finne ut hvor og hvordan forbedringene skal skje.  
• Evalueringen av forvaltningsreformen er snart avsluttet. Vi har mottatt rapportene fra fire av fem deloppdrag.
• I løpet av våren får vi også en rapport som sammenstiller resultater fra evalueringene.
• Barnevernpanelet har levert sin rapport med mange spennende forslag.
• Vi har mottatt innstillinger fra tre ekspertutvalg. Befring-utvalget har utredet kompetanseutviklingen i barnevernet. Flatøutvalget har tatt for seg samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Og Torgersen-utvalget har sett på unges makt og deltakelse.
• Et utvalg ledet av psykolog Magne Raundalen utreder det biologiske prinsippet i barnevernet. Innstillingen kommer i februar.
• Barnevernsproffene har overlevert sin stortingsmelding 1 med reflekterte forslag og nybrottstekning. Det er spennende lesing!
Ikke alle utfordringene i barnevernet har åpenbare løsninger. Men vi vet at det aller viktigste er å sørge for at det er nok kvalifiserte voksne til å hjelpe barna på en god og riktig måte. 

Dette har regjeringen allerede tatt tak i. Vi har satt i gang den største satsingen på kommunalt barnevern på 20 år. I fjor bevilget vi 240 millioner til 400 nye stillinger og kompetansehevende tiltak i barnevernet. I år viderefører vi satsingen og trapper opp med ytterligere 50 millioner kroner som skal gå til 70 nye stillinger. Midlene skal gå til de minste og mest sårbare tjenestene og til å styrke kompetansen i barnevernet.

 

Historien om barnevernet de siste 10 årene er ikke bare trist. Det må vi ikke glemme. Vi vet at stadig flere barn får hjelp. Aina fortalte Adresseavisen hvordan det føltes endelig å komme til et godt fosterhjem. – Jeg visste ikke hva omsorg var før jeg kom dit. Hver morgen stod jeg opp til varm havregrøt med sukker og melk. Først da jeg hadde det bra, skjønte jeg hvor jævlig jeg hadde hatt det, sier hun.

”Barnevernet tok barna!” Det var en del medieoppslag med slike titler for noen år tilbake.
Historiene ble ofte fremstilt som om følelsesløse barnevernsansatte rev gråtende barn fra kjærlige foreldre. Disse historiene skremte nok foreldre fra å ta kontakt med barnevernet når de trengte hjelp. Og de skremte nok skoler, barnehager og naboer fra å melde fra når de fryktet at barn ikke hadde det bra.
Dette har heldigvis endret seg. Barnevernet når fram til flere enn før og har tillit i befolkningen. Foreldre tar kontakt når de trenger hjelp. Folk melder fra når de frykter at barn lider overlast. Det er bra!

Økte ressurser er en viktig del av regjeringens barnevernsløft. Neste skritt er å se på organisering og prioritering. 
Neste år fremmer vi en lovproposisjon for Stortinget med forslag til fremtidig organisering av barnevernet.
Alle forslagene om lovendringer vil bli sendt ut på bred høring i år. Jeg oppfordrer dere til å komme med innspill. Dere kjenner barnevernet. Dere vet hva som kan bli bedre. Og dere vet hva som kan være gode løsninger.
Bruk kunnskapen deres. Bli med på å forme framtidens barnevern!

Barnevernet skal gi hjelp som bidrar til at utsatte barn utvikler seg til å bli selvstendige voksne. Mennesker blir voksne ved at de får ansvar og innflytelse. Først i eget liv. Deretter i samfunnet. Mange barnevernsbarn opplever liten innflytelse over eget liv. De vet ikke en gang hvorfor barnevernet er en del av livet deres, og de kjenner seg ikke igjen i sakspapirene. Mange av dem opplever at deres egne synspunkter ikke har noen betydning for hvilken hjelp de får.
Barns rett til innflytelse er et prinsipp som bør styre barnevernet i større grad enn i dag. Det framheves både av barnevernpanelet og Torgersen-utvalget.
Vi vil prioritere barns medvirkning og innflytelse i framtidens barnevern.

I år skal vi også diskutere det biologiske prinsippet i barnevernet.
Bør vi ha en annen terskel for omsorgsovertakelse i barnevernet?
Hvor lenge bør barn være i midlertidig omsorg?
Sikrer dagens lovverk det ufødte barn i tilstrekkelig grad? Dette er noen spørsmålene Raundalen-utvalget drøfter.

Disse spørsmålene er en sentral del av barnevernets hverdag. Når barn plasseres utenfor hjemmet er det basert på tolkninger av prinsippene i barnevernet. Disse tolkningene skal være godt begrunnet. Vi skal ikke ha synsing i barnevernet.
Derfor trenger vi bred debatt om disse prinsippene. Innstillingen fra Raundalens utvalg vil gi oss et felles utgangspunkt for å diskutere de vanskeligste og mest grunnleggende spørsmålene i barnevernet.

Vi skal bygge et barnevern der hvert eneste barn som trenger hjelp får det. Til rett tid.
Jeg ser fram til å samarbeide med dere om dette.

Tenk tilbake til da du var barn og satt over tegneblokka.
Kanskje du plukket opp igjen akkurat den tegningen du krøllet sammen fordi du ikke var helt fornøyd. Du glattet ut arket. Visket ut en strek. Gjorde en annen strek tydeligere og sterkere.
Kanskje akkurat den tegningen ble den aller fineste du noen gang har laget.
Tusen takk for meg!