Overrekkelse av utredningen "Bedre beskyttelse av barns utvikling" NOU 2012:5

Jeg har fått høre historier fra foreldre også. Fra mødre og fedre som har opplevd at barnevernet har overtatt omsorgen for barna deres. Mange av dem synes barnevernet grep altfor raskt inn, og at de ikke fikk tilstrekkelig hjelp.

Barnevernsbarn og fagfolk har spurt om terskelen for å ta barn fra de biologiske foreldrene er for høy. At barn må leve altfor lenge under forhold som skader dem.

Dette er spørsmål jeg ikke kunne la stå ubesvart. Derfor satte jeg ned et eget ekspertutvalg som skulle komme med tilrådninger i disse vanskelige problemstillingene. Aldri før har noen utredet det biologiske prinsippets betydning på denne måten. Derfor er den utredningen jeg har fått i dag historisk.
Ikke bare har dere levert oss en hel rekke konkrete forslag til endringer i dagens barnvern, dere har også levert en enstemmig innstilling.
Det krever ikke mye fantasi å forestille seg at veien frem til det har vært full av mange og vanskelige debatter. Det er imponerende, at et så sammensatt utvalg, er blitt enige om så mye som det dere har.

Det biologiske prinsippet er ett av tre grunnprinsipp i barnevernloven. Prinsippet bygger på at det er et sterkt bånd mellom barn og foreldre som i seg selv har en egenverdi for barnet.
De to andre prinsippene er prinsippet om barnet sitt beste og prinsippet om at en skal velge det mildeste tiltaket. I dag er prinsippet om barnet sitt beste det førende.

En utredning om det biologiske prinsipp vil berøre dilemmaer og verdivalg knyttet til barn og foreldres motstridende interesser.  Derfor vil denne utredningen også engasjere. Det er en vanskelig debatt, men en debatt vi må tørre å ta, for barnas skyld.

I dag tolkes det biologiske prinsipp slik at det har egenverdi for barn å vokse opp hos de biologiske foreldrene - selv om det er betydelige mangler i foreldrenes omsorg. Jeg ser at utvalget anbefaler å innføre et nytt prinsipp i barnevernet.
Et prinsipp som innebærer at hensynet til barnets utvikling skal gå foran hensynet til biologisk tilknytning når det er fare for varig skade hos barnet.
Det foreslår dere at skal bli et nytt prinsipp som løftes opp over det biologiske. Det betyr at dere har våget å gjøre det jeg bad dere om, det er jeg glad for. 
Dette, samt en rekke andre av forslagene deres, er ikke av en slik art at de verken bør tilsluttes eller avvises umiddelbart.
Det er store og omfattende forslag som er egnet for diskusjon og refleksjon.
Utvalget foreslår også at foreldre i enkelte tilfeller ikke skal kunne nekte å ta imot hjelp i hjemmet. I dag er det slik at alle tiltak i hjemmet er basert på frivillighet. Dette vil også, dersom det blir gjennomført, være en stor endring.

En anbefaling er også at foreldre skal få støtte og oppfølging etter at barn er plassert utenfor hjemmet. Foreldre som har mistet omsorgen for barna sine for kortere eller lengre tid trenger forutsigbarhet. Barnevernet må være tydelig på hva foreldrene må endre for at omsorgen skal bli god nok. En bedre oppfølging av foreldre vil også barna tjene på. Da slipper de å bekymre seg for hvordan mor eller far har det. Mange barn jeg har snakket med, forteller at de bruker mye tid og energi på å bekymre seg for sine foreldre. For selv om de ikke lengre bor hjemme, har mange et tett bånd til sine foreldre.
Dette er et tema som vi allerede har begynt å jobbe med.
Jeg har bedt buf-dir om å jobbe ut gode metoder for å følge opp foreldrene. Målet er å prøve ut en modell for dette allerede i år.

Når barn må flytte til fosterhjem skal det være stabilt og trygt. Utvalget foreslår en fosterhjemsgaranti for å sikre stabilitet. Forslaget er interessant.
Vi vet at tilsynet med fosterhjemmene svikter. Det er å svikte barna. Tilsynet skal sikre at barn får omsorgen de har behov for. De skal ha muligheter til å si i fra om ting som er vanskelig i fosterhjemmet og stole på at det blir fulgt opp. Et slikt tilsyn skal barn ha! Dette vil derfor være ett av områdene som vil bli berørt når jeg sender forslag tilendringer i barnevernloven på høring i vår.

Vi har startet et barnevernsløft!
Et løft som har tre deler:
Ressursløft
Ny organisering
Ny prioritering

Når det gjelder ressurser, har vi de to siste årene øremerket midler til i underkant av 500 nye stillinger i det kommunale barnevernet, i tillegg til å ha midler til et kompetanseløft både i fjor og i år.
Forslag til ny organisering vil være en sentral del av høringsdokumentet som sendes ut denne våren.
Vi har mottatt fire store evalueringer, barnvernpanelets rapport og en rekke andre innspill.
I disse dager jobber vi med de konkrete forslagene.
Og når det gjelder ny prioritering, så handler det nettopp om temaene i NOUen jeg har fått nå. Hva er viktigst i barnevernet?
Neste år vil vi fremme en sak for stortinget. Der vil det dels være konkrete lovendringer, og dels legges opp til overordnede debatter.
Temaene som presenteres i denne utredningen er så viktige og så sentrale, at Stortinget bør delta i en overordnet debatt om dette.

Vi er i ferd med å fornye og endre barnevernet i Norge, og jeg er glad for at dere har levert et viktig innspill til det arbeidet.