Under min reise til Afghanistan nylig snakket jeg både med norske soldater og offiserer, og med afghanske myndigheter. Jeg er glad for at jeg fikk sjansen til å se med egne øyne de forhold våre styrker opererer under. Det er ingen tvil om at jobben deres er svært krevende. Imidlertid opplevde jeg at våre soldater har stor forståelse for oppdraget de har. De ser konkrete resultater av den støtten de yter til det afghanske samfunn. Jeg er stolt over deres innsats. Det har vi alle grunn til å være.

I mitt møte med den afghanske forsvarsministeren fikk jeg også bekreftet at Norges innsats blir høyt verdsatt og at våre soldater utfører sine oppgaver på en meget profesjonell måte. Norsk personell nyter stor anseelse internasjonalt.

Norges militære engasjement i Afghanistan er langsiktig. Det internasjonale samfunn står overfor en nasjonsbyggings­oppgave av betydelige dimensjoner. Dette vil ta tid, og det vil kreve samarbeid mellom NATO og andre internasjonale aktører og organisasjoner.

Afghanistan har i dag en egen grunnlov, en valgt president, en valgt nasjonalforsamling og valgte provinsråd. Dette er svært betydningsfulle steg for nasjonen, og ville vært oppfattet som utenkelig for kun få år siden. Til tross for mange positive utviklingstrekk, er det ikke til å stikke under en stol at utfordringene står i kø.

Geografisk er Afghanistan med sine ca. 650 000 kvadratkilometer nesten 13 ganger større enn Bosnia-Hercegovina. NATO-operasjonen i Bosnia hadde på det meste i overkant av 60 000 mannskaper. Til sammenligning er det per i dag ca. 10 000 i NATOs styrker i Afghanistan. Topografi og geografi gjør operasjonen svært krevende. I dette scenarioet er muligheten for å benytte flystøtte i situasjoner der våre styrker blir utsatt for fare meget viktig. Det er denne erkjennelsen som ligger til grunn for regjeringens beslutning om å bidra til ISAF med 4 jagerfly for en 3-månderes periode tidlig i 2006.

En annen sentral utfordring er å utvide sentralmyndighetenes autoritet utover i provinsene, noe som er en forutsetning for å lykkes med gjenoppbygging og stabilisering. For å oppnå denne målsettingen har NATO nylig vedtatt at ISAF fra våren av skal utvides geografisk fra nord og vest – der ISAF er i dag – til også å omfatte Syd-Afghanistan. Utvidelsen medfører en økning av NATO-styrkene fra ca. 10 000 til ca. 15 000 mannskaper.

ISAF er en stabiliseringsoperasjon. Dette reflekteres i de engasjementsregler som regulerer ISAF-styrken. Hovedformålet med operasjonen er å gi den nødvendige grad av stabilitet som kan berede grunnen for utviklingen av et bærekraftig afghansk samfunn.

Utvidelsen av ISAF gjør at NATO i større grad enn tidligere vil operere i områder der fiendtlig innstilte aktører også opererer. Dette vil kunne øke trusselen mot NATOs personell, noe vi allerede har fått oppleve den siste tiden. Fra norsk side vurderer vi trusselsituasjonen fortløpende. På lik linje med andre land tar vi de grep som vi til en hver tid føler er nødvendig for å ivareta vårt personells sikkerhet. Utvidelsen betyr ikke at ISAFs hovedinnretning endres. Mandatet slår fortsatt fast at oppgavene er innen stabilisering. Anti-terror operasjoner, som er viktig for ISAFs evne til å forestå stabilisering, vil fortsatt skje i koalisjons­operasjonen Enduring Freedom (OEF). Det foregår en viss grad av koordinering mellom de to operasjonene. Dette er naturlig og nødvendig, ikke minst ut ifra sikkerhetshensyn. Operasjonene vil likevel holdes atskilt, med separate mandater. OEF har vært nødvendig for å etablere grunnlaget for den nåværende politiske prosessen i Afghanistan. Fra nå av mener vi det er viktig å samle norsk innsats i stabiliseringsstyrken ISAF. Norge avslutter derfor engasjementet i OEF i januar 2006.

Samarbeid mellom militære og sivile aktører
For å sikre en helhetlig tilnærming i stabiliserings- og gjenoppbyggingsarbeidet, er samarbeidet mellom militære og sivile krefter av stor betydning. Et eksempel på dette er opprettelsen av såkalte regionale stabiliseringsgrupper (Provincial Reconstruction Teams – PRT). Disse stabiliseringsgruppene skal, i tillegg til å besørge sikkerhet og stabilitet, også legge til rette for gjenoppbygging. Siden 1. september har Norge ledet et slikt lag i Faryab-provinsen vest i Afghanistan. Konseptet baseres på at sivile og militære aktører koordinerer sin innsats. Det er ikke snakk om at militære styrker skal gjøre sivile oppgaver. Forsvaret konsentrerer seg om den militære innsatsen. Den militære innsatsen utgjør grunnlaget for gjenoppbyggingsarbeidet, som skjer i sivil regi.

Konseptet er en erkjennelse av at gjenoppbygging går hånd i hånd med stabilisering, og at oppgavene som må gjøres i Afghanistan ikke kan løses med militære midler alene. Utvikling og gjenoppbygging kan ikke skje uten sikkerhet, og uten gjenoppbygging og stabilitet oppnår vi ikke langvarig sikkerhet. For å få til dette må sivile og militære aktører ha tett dialog.

Nasjonalt samarbeider Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Justisdepartementet om innsatsen i Afghanistan. En helhetlig tilnærming gir bedre resultater. Samtidig utvikler NATO samarbeidet med andre internasjonale aktører, herunder G8, FN og EU. Bedre samarbeid og koordinering av innsatsen øker sjansen for at det internasjonale samfunnet vil lykkes med våre målsettinger i Afghanistan. Det er fortsatt rom for forbedringer i dette arbeidet, og regjeringen vil bidra til å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom sivile og militære aktører både nasjonalt og internasjonalt.

Etter å ha tatt over ledelsen av den militære operasjonen ISAF i august 2003 har NATO gjort Afghanistan til sitt hovedsatsningsområde. Norge er beredt til å ta vår del av ansvaret for at NATOs operasjon lykkes, og at det afghanske folket kan få oppleve langsiktig og positiv utvikling. Regjeringen vil derfor videreføre og styrke våre bidrag til ISAF, samtidig som vi støtter NATOs planer om å utvide nærværet. Samtidig vil vi på norsk side arbeide for en integrert innsats gjennom økt samarbeid med andre aktører og hjelpeorganisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Slik kan sikkerhet og stabilisering følges opp med utvikling og gjenoppbygging.