Styrker Forsvaret for fremtidige utfordringer

Norges behov for sikkerhet og trygghet er tidløst, men stadige endringer i omgivelsene stiller nye krav til Forsvaret. Regjeringen vil derfor trappe opp forsvarsbevilgningene betydelig, med 800 millioner kroner.

Av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

I går la regjeringen frem den nye langtidsproposisjonen for Forsvaret, en plan som styrker Forsvaret for fremtiden. Regjeringen er opptatt av et forsvar som har bred forankring i folket, med verneplikten som et fundament. Den viktige satsningen på nordområdene fortsetter med økt styrke, og vi legger opp til et økonomisk løft for Forsvaret som sikrer forutsigbarhet for årene fremover.

Foto: Jon Anders Skau, Forsvarets mediesenter.

Nordområdene sentrale
Norge har store og ressursrike områder i nord, og dette er et spesielt satsningsområde for regjeringen. Vi styrker Hæren, spesielt i nord, og samler Luftforsvarets helikoptermiljø på Bardufoss. Sjøforsvaret kommer også til å være sterkt representert i landsdelen med en av verdens mest moderne flåter, med blant annet nye fregatter, nye MTBer og en kraftig modernisert kystvakt. Den viktige treningen av og med våre allierte skal i fremtiden konsentreres til nord.

Effektiv ledelse og relevant struktur
Forsvaret er avhengig av å ha en tydelig ledelse og klare kommandolinjer. Beslutninger må kunne tas og iverksettes i høyt tempo. Vi samler derfor kommandoene på ett sted, og flytter Forsvarets fellesoperative hovedkvarter til Bodø. Samtidig får forsvarsgrenene sine øverste sjefer lokalisert der de har størstedelen av virksomheten: Generalinspektørene flytter dit hovedaktiviteten faktisk skjer.

Forsvarsgrenene skal konsentrere aktiviteten sin på færre steder. Det betyr blant annet at rekruttskolen og befalsskolen for Sjøforsvaret flyttes til Bergen, og rekruttskolen for Luftforsvaret flyttes til Kjevik utenfor Kristiansand. Slik utnytter Forsvaret ressursene sine best mulig. Hvor Luftforsvaret skal ha sine hovedbaser, vil bli sett i sammenheng med eventuell anskaffelse av nye kampfly. Dette spørsmålet vil vi ta stilling til mot slutten av 2008.

Bedre fordeling av utenlandsoppdrag
Forsvaret har de siste årene utviklet seg fra et mobiliseringsforsvar til et forsvar som brukes hjemme og ute hver eneste dag. At de samme avdelingene skal løse krevende oppdrag både i Norge og utenlands, stiller store krav til personellet. Vi ser at belastningen har blitt for hard på enkelte, spesielt i Hæren.

Dette skal vi endre. Vi vil fordele utenlandsbidragene jevnere mellom forsvarsgrenene. Samtidig styrker vi Hæren, sånn at belastningen på den enkelte soldat og offiser blir mindre. Slik sikrer vi at kompetansen fra utenlandsoppdrag blir bedre fordelt, og belastningen jevnere.

Menneskene viktigst
En stor utfordring i fremtiden er å rekruttere og beholde kvalifisert og motivert personell. De menneskene som jobber i organisasjonen er langt viktigere enn planer og strukturer. Å arbeide i Forsvaret er krevende. Vi skal satse enda mer på den enkelte medarbeider og familiene deres. Forsvaret skal være en arbeidsplass som gir rom for å leve et godt liv, i ulike livsfaser. Å gjøre karriere i Forsvaret skal kunne kombineres med å ha familie, ha små barn, venner og hobbyer.

Det er ikke et poeng i seg selv at forsvarsansatte skal flytte rundt i landet hvert tredje år. Ved større og mer konsentrerte baser vil flere forsvarsfamilier kunne bo på samme sted over lengre tid.

Pliktig sesjon for kvinner
Verneplikten vil fortsatt være et viktig fundament for det norske Forsvaret. Forsvaret trenger dyktige medarbeidere, og er avhengig av å kunne rekruttere de beste fra hele årskullet med ungdom. Fra 2010 vil vi derfor også kalle kvinnene inn til pliktig sesjon. I dag er det bare mennene som må møte – kvinnene blir innkalt, men stiller bare hvis de selv ønsker det. Regjeringen vil ha flere kvinner i Forsvaret, på alle nivåer. Vi håper at pliktig sesjon for kvinnene vil få flere til å velge en periode eller kanskje en livslang karriere i uniform - enten gjennom et år i førstegangstjeneste, en lærlingplass eller befalsutdanning. Sesjonen skal også bli bedre: En todeling med en egenerklæringsdel først gjør sesjonen kvalitativt bedre, og samtidig sørger vi for at Forsvaret lettere kommer i kontakt med de mest motiverte og best egnede kandidatene.

Et Forsvar i balanse
Forsvaret har vært gjennom en større omorganisering og en kraftig modernisering de siste årene. Dette har vært riktig og viktig. Nå bringes omstillingen over i en ny fase, hvor vi skal opprettholde den gode balansen mellom oppgavene Forsvaret skal utføre, strukturen og ressursene.

Vi har ikke lenger en massiv invasjonstrussel fra øst. Styrkene må, i dag og i årene fremover, være fleksible og takle ulike utfordringer. De må kunne reagere raskt, men samtidig ha stabilitet og kunne stå over noe tid. Vi må ha et moderne innsatsforsvar som kan verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier - både hjemme og ute.
Gjennom et betydelig økonomisk løft og en struktur i balanse sikrer regjeringen at Norge har et robust forsvar, også for de fremtidige utfordringene.