Tale/artikkel, 07.06.2011

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Status: Arkivert

Forsvarsministerens innlegg ved åpen høring om kampfly 6. juni, 2011

Forsvarsministerens hovedinnlegg om anskaffelsen av kampfly ved åpen høring om “Prop.110 S (2010-2011) – Investeringar i Forsvaret” i Utenriks- og forsvarskomiteen 6. juni 2011

Sjekkes mot fremføringen.

Komitéleder,

Jeg er glad for at Utenriks- og forsvarskomiteen går grundig til verks når nye kampfly står på dagsorden. Jeg håper dagen i dag kan bidra til å belyse hvor viktig de nye kampflyene vil være for forsvaret av Norge tre-fire tiår fram i tid.

Hovedanskaffelsen skal besluttes først neste år. Det vil være en regjerings- og stortingsbeslutning med generasjonsdimensjoner. Men også beslutningen om å anskaffe fire F-35-fly til treningsformål er svært viktig. Disse flyene skal sørge for at det ikke oppstår et kapasitetsgap i forbindelse med utfasingen av F-16 og innfasingen av de nye kampflyene.

Store valg for et lite land tas ikke i én enkelt etappe. Forarbeidet til de beslutninger vi nå står foran har pågått helt siden 1990-tallet. Da startet de første studiene av Norges framtidige kampflybehov.

Det ble raskt konkludert med at F-16 ville nærme seg pensjonsalderen rundt 2015-2020. De har helt siden 1980 gjort en formidabel innsats for Norge – ute og hjemme. De har vært en basiskapasitet i vårt samlede forsvar. De har vist verden at Norge er beredt til å forsvare vår suverenitet og markere det hver eneste dag i luftrommet.

De har også utført viktige utenlandsoppdrag – i de to siste måneder i Libya, hvor de tar del i forsvaret av landets sivilbefolkning.

Forsvarspolitikk handler i stor grad om evnen til å jobbe langsiktig. Når F-16-flyene ved begynnelsen av det neste tiåret er ute av operativ drift, må et nytt kampfly være klar til å overta. Slike kapasiteter skaffes ikke over natta. Det tar tiår med planlegging, utvikling, produksjon, testing og innfasing før det er på plass. Det er denne jobben vi gjør nå. Og det er denne jobben regjeringen har gjort helt siden 2005 for å sikre en grundig og bredt forankret kampflyanskaffelse.

I 2008 gjorde vi nedvalget. Da ble det konkludert med at F-35 er det riktige flyet for Norge. I 2011 beslutter vi om vi skal bestille fire treningsfly og i tillegg utvikle et eget spesialdesignet missil med stort salgspotensiale til nettopp dette flyet.

Neste år gjør vi det store valget. Da skal vi ta stilling til både hovedanskaffelsen og lokaliseringen av de nye flyene. Gjennomfører vi den planen som vi redegjorde for i årets budsjettproposisjon, leveres fire fly i 2016 til et treningssenter i USA for å udanne instruktører og piloter, de første flyene som skal til Norge leveres i 2018 og få år senere har F-35 erstattet alle dagens F-16-fly.

F-35 skal gi de neste generasjoners Norge den samme beskyttelse og sikkerhet F-16 har gitt oss siden 1980. Det nye flyet representerer moderne spissteknologi, med store videreutviklingsmuligheter. Det er utviklet for å håndtere morgendagens trusler. Samtidig inngår vi i et stort flernasjonalt partnerskap som i kraft av størrelse og antall er i stand til en kosteffektiv videreutvikling av F-35 gjennom 30-års levetid og dermed sørge for at kampflyet opprettholder sin operative betydning i hele dets levetid.

Restruktureringen: Amerikanske myndigheter startet våren 2010 den pågående restruktureringen av F-35-programmet. Hele hensikten med restruktureringen var å utarbeide en oppdatert og realistisk fremdriftsplan for programmet.

Den nye fremdriftsplanen skal sørge for en realistisk gjennomføring av den gjenstående delen av utviklingsfasen av flyet med tanke på tid, kostnad og ytelse. Samtidig skal denne planen bidra til å optimalisere anskaffelses- og driftskostnadene.

Forsvarsdepartementet har tatt initiativ til en rekke møter med amerikanske myndigheter det siste halve året.  Vi er blitt forsikret om at de anser at programmet nå er under god kontroll og at det er lagt inn marginer for å kunne håndtere eventuelle ytterligere oppdukkende utfordringer. Jeg deler denne oppfatningen. Restruktureringen som nå er besluttet vil gi programmet den nødvendige tillit og troverdighet.

Vi har også hatt flere møter med Kongressrepresentanter, blant annet John McCain, og rådgivere i Kongressen, personer som tidligere har uttalt seg klart kritisk til F-35 programmet, men som nå gir til kjenne en mye mer positiv holdning.

Den amerikanske materielldirektøren Dr. Ashton Carters uttalelser under budsjetthøringen i den amerikanske kongressen i midten av forrige måned var for øvrig godt kjent for oss og i tråd med vårt felles arbeid for å holde kostnadene knyttet til F-35 nede.

Det er viktig å huske at USA er den aller største kunden. Ingen har sterkere incentiver enn nettopp de til å hold kostnadene nede. Norge og USA og de syv øvrige partnerlandene spiller derfor på samme lag: Hard innsats hver dag for å holde kostnader nede.

En oppdatert fremdriftsplan er ett av virkemidlene som den amerikanske administrasjonen har iverksatt for å reversere kostnadsutviklingen i programmet. De har stor tro på at man med ulike planlagte tiltak kan redusere kostnadene både for anskaffelse og drift av F-35 i fremtiden.

Det må ikke herske noen tvil om at amerikanske myndigheter, inkludert de tre forsvarsgrenene som til sammen planlegger å anskaffe i overkant av 2400 F-35, står stødig bak utviklingen og produksjonen av dette flyet!

Det uttales samtidig at programmets viktighet for den nasjonale sikkerheten er særdeles stor, og at F-35 vil danne ryggraden i deres taktiske luftforsvar i de kommende generasjoner. F-35 vil i løpet av de neste 10-15 årene erstatte så godt som hele det amerikanske kampflyvåpenet. F-35 vil uten tvil være i stand til å gjennomføre oppdrag i hele spekteret av kampoperasjoner. Det er altså stor tiltro til den operative kapasiteten som F-35 vil bringe med seg.

I Pentagon er man naturlig nok bekymret over økte kostnader som følge av restruktureringen. Utviklingsfasen er økt med mer enn 7 milliarder dollar det siste året og den er forlenget med nærmere tre år. Samtidig er det slik at ingen av disse to forholdene vil berøre den norske anskaffelsen i særlig grad, gitt at utviklingsfasen etter den nye og restrukturerte milepælsplanen avsluttes i 2016.

La meg igjen presisere at vi her har sammenfallende interesser med amerikanske myndigheter og støtter opp om de tiltak som er iverksatt for å redusere både anskaffelses- og driftskostnadene på F-35.

Det norske bidraget på 125 millioner dollar til utviklingsfasen relatert til F-35 ligger fast. Alle kostnadsøkninger knyttet til utviklingsfasen siden den startet i 2001 er i sin helhet dekket av amerikanske myndigheter.

Hvorfor fire fly: Stortinget ga gjennom behandlingen av kampflyproposisjonen i juni 2009 sin tilslutning til valget av F-35 som Norges fremtidige kampfly og til at det skulle innledes en forhandlingsprosess om kjøp av de nye kampflyene til Forsvaret.

Regjeringens forslag om anskaffelse av fire F-35 treningsfly for levering i 2016 følger opp denne beslutningen og er i tråd med den informasjonen som er gitt til Stortinget gjennom årets budsjettproposisjon.

Anskaffelsen av de fire flyene er et viktig steg for å sikre en tilfredsstillende operativ kampflykapasitet i vekslingsfasen mellom F-16 og F-35.

For å redusere den samlede risikoen planlegges denne vekslingsfasen slik at våre F-16 skal fases ut så tidlig som mulig etter 2020, og før 2023.

Til tross for forsinkelsene knyttet til utviklingen av F-35 vil det være mulig for oss å nå såkalt Initial Operational Capability i 2019, det vil si ha evnen til å oppfylle deler av ambisjonsnivået for kampflyvåpenet, gitt at vi kan operere fire treningsfly fra 2016.

Anskaffelsen av treningsfly er nødvendig for å sikre trening og utdanning av relevant personell slik at vi har instruktører klare til å lære opp nytt personell når hovedleveransen av F-35 etter planen starter i 2018.

Basert på erfaringene fra tidligere store anskaffelser til Forsvaret er det svært viktig å ha relevant personell tilgjengelig, jeg snakker her både om operativt personell og teknisk personell, for å kunne drifte begge flytypene i vekslingsfasen.

Helt avgjørende for meg er at de fire flyene vil medvirke til at vi får utdannet et tilstrekkelig antall piloter og annet relevant personell til nettopp å kunne ta imot og effektivt utnytte hovedleveransen av de nye flyene fra 2018. En utsettelse av bestillingen av disse treningsflyene vil ha som konsekvens at vekslingen mellom F-16 og F-35 vil måtte skje senere.

I planene for overgangsfasen ligger det inne en buffer, jo mer du tar ut allerede nå av bufferen ved å utsette bestillingen, jo mer risiko tar du mot å kunne opprettholde en tilfredsstillende operativ kampflykapasitet i overgangsperioden. Dette ønsker jeg ikke å gjøre. Jeg ønsker ikke at vi skal komme i tilsvarende situasjon som tilfelle har vært f eks ved innføring av nye fregatter, nye MTBer og nye transportfly.

De fire F-35 flyene vi planlegger å ta i bruk i 2016 vil være av samme versjon som øvrige partnernasjoners treningsfly. Våre treningsfly vil operere i en pool sammen med andre lands treningsfly ved et internasjonalt treningssenter i USA.  Det er planlagt at alle disse flyene oppgraderes fortløpende når nye Block-versjoner, dvs fly med nye versjoner av programvaren og eventuelle andre tilpasninger, ferdigstilles og gjøres tilgjengelige. På samme måte planlegger vi å oppdatere alle fly vi anskaffer fortløpende når nye Block-versjoner er tilgjengelige.

Kostnadene forbundet med disse oppdateringene er estimert, og inkludert i de totale levetidskostnadene for kampflyanskaffelsen.

En bestilling av treningsfly nå vil stadfeste vår troverdighet som partner og kunde i det flernasjonale F-35 samarbeidet. Dette er ikke minst viktig for å sikre norsk industri oppdrag knyttet til anskaffelsen.

JSM: Det operative ambisjonsnivået for ny kampflykapasitet stiller krav om langtrekkende antioverflatevåpen med sjø- og landmålskapasitet.

Joint Strike Missile - JSM - vurderes å være det eneste våpenet under utvikling som vil kunne møte disse operative kravene, og som kan bæres innvendig i F-35. Det at missilet kan bæres innvendig i flyet er et svært sentralt poeng, det betyr nemlig at flyet beholder sine stealth-egenskaper – noe som ikke er tilfelle hvis missilet henges utenpå vingene på tradisjonell måte.

JSM utvikling trinn 1 er ferdigstilt, og det å fortsette med utviklingen av JSM i et trinn 2 er avgjørende for å frembringe den operative kapasiteten - samtidig som det er et viktig signal til potensielle kunder og det vil skape en helt nødvendig grad av troverdighet i vårt pågående arbeid med å få etablert et internasjonalt samarbeid om integrasjonen av missilet.

Det er betydelig interesse for JSM fra flere andre nasjoner. Jeg har blant annet tatt initiativ til etableringen av en bilateral arbeidsgruppe med USA for å følge opp denne nasjonen spesielt. En avklaring om andre nasjoners deltagelse, inkludert USA, som det er vesentlig å få med på integrasjonen, er forventet å komme i løpet av de neste 12-18 månedene.

Utviklingen av JSM, i et nært samarbeid mellom Forsvaret og industrien, er et av de viktigste norske systemene til F-35 som også har et betydelig industrielt markedspotensial.

Det er et viktig mål for regjeringen å sikre leveranser fra norsk industri til flyet og legge grunnlaget for integrasjon av norskutviklede systemer på F-35, noe Stortinget også fremhevet under behandlingen av kampflyproposisjonen i 2009.

Vi har også iverksatt en videre utvikling av 25 millimeter ammunisjon fra bedriften NAMMO – til bruk i kanonen på F-35. Ammunisjonen vurderes å være aktuell for en rekke F-35 nasjoner og kan derfor på lik linje med JSM ha et betydelig eksportpotensial.

Kostnader: Mange av spørsmålene fra komiteen før dagens høring var knyttet til kostnadene ved både anskaffelsen og drift av F-35. La meg her presisere at kostnadsbildet for Norges totalanskaffelse av F-35 i liten grad er endret, til tross for restrukturering og forsinkelser i det amerikanskledede F-35 utviklingsprogrammet.

Som del av grunnlaget for forslaget i proposisjonen har departementet gjennomført en oppdatering av kostnadsbildet for hele anskaffelsen av totalt 56 F-35 inkludert våpen og logistikk. Jeg vil her understreke at det ikke er gjennomført en fullstendig ny usikkerhetsanalyse, dette vil bli gjort som en del av grunnlaget for hovedanskaffelsen. Vi har imidlertid utarbeidet oppdaterte usikkerhetsanalyser både for de fire flyene til trening og JSM.

Sammenlignet med det kostnadsbildet som Stortinget ble orientert om i kampflyproposisjonen (St.prp. nr. 36 (2008-2009)) viser det oppdaterte bildet at de totale anskaffelseskostnadene er økt med om lag én milliard kroner. Økningen skyldes primært at amerikanske myndigheter har flyttet en andel av sine flyleveranser til noe senere i produksjonsfasen enn opprinnelig planlagt.

I den nevnte kampflyproposisjonen anslo kampflyprosjektet en økonomisk ramme for selve anskaffelsen av fly, inkludert våpen og logistikkstøtte, på om lag 42 milliarder kroner i nåverdi 2008. Dette var den forventede kostnadsrammen og den var uten usikkerhetsavsetning.

Med reviderte forutsetninger er den estimerte kostnaden for hele anskaffelsen av 56 fly nå beregnet til om lag 52 milliarder kroner (nåverdi 2011-kroner). Uten neddiskontering blir forventet kostnad (P-50) for hele kampflyanskaffelsen 61 mrd. 2011-kroner. Inkludert usikkerhetsavsetning (P-85) er kostnadsrammen for totalanskaffelsen 72 mrd. 2011-kroner.

Når det gjelder enhetsprisen for F-35 så er det på det rene at de fire treningsflyene som vi nå anbefaler å bestille vil koste noe mer enn flyene i hovedleveransen som planlegges levert fra 2018. Dette fordi prisen beveger seg nedover en kurve etter hvert som produksjonstakten øker. Prisen som nå er kontraktsfestet for fly levert i 2012 følger denne nedadgående kurven, og er et signal om at prisen er på vei nedover i tråd med våre forventninger.

Jeg vil her understreke at alle F-35 partnerland er sikret samme pris for samme versjon av F-35 levert i samme år. Det for eksempel USA vil komme til å betale for sine F-35A i 2018 er det samme som vi skal betale for våre tilsvarende fly levert i samme år. Eventuelle særskilte nasjonale krav om ekstra utstyr eller andre forhold vil naturligvis kunne endre dette bildet.

Industri: Ser vi på den industrielle statusen for vår deltagelse i F-35-programmet så er det viktig å huske på at ”best value” er valgt som prinsipp for å sikre en lavest mulig kostnad for F-35. Norske myndigheter har siden vi forpliktet vår deltagelse i utviklingsfasen i 2002 akseptert dette prinsippet.

I ”best value” ligger det at industrien i partnernasjonene skal konkurrere om kontraktene til produksjonen av flyet. Som kjent har amerikanske myndigheter lagt stort press på Lockheed Martin for å holde kostnadene nede, og dette har naturligvis også ført til sterk konkurranse blant industrien i partnernasjonene.

På denne bakgrunn er det derfor gledelig at norsk industri så langt har vunnet kontrakter for om lag 2,2 milliarder kroner (370 mill USD), uten at Norge foreløpig har forpliktet seg til å kjøpe fly. I løpet av fjoråret økte kontraktfestet beløp med 380 millioner kroner. Jeg mener at status så langt bekrefter at vår målsetting om at verdiskapningen i Norge skal være av samme størrelsesorden som anskaffelseskostnaden er realistisk.

Samtidig er det ingen tvil om at langsiktigheten som kreves – også av små norske bedrifter, kostnadsfokuset og den skarpe konkurransen med industrien i andre partnernasjoner gjør at det er usikkerhet knyttet til realiseringen av det potensialet som ligger i fremtidige kontraktsmuligheter. Vi vil derfor både på myndighetssiden og på industrisiden arbeide aktivt for å følge opp de industrielle mulighetene i F-35 programmet.

Lokalisering: Jeg vil fremme en anbefaling om lokalisering av de nye flyene, som en del av den helhetlige fremleggelse av kampflysaken i en ny langtidsplan for forsvarssektoren, våren 2012.

Avslutning: La meg avslutningsvis understreke at begge prosjektene som er tema for dagens høring har gjennomgått – og bestått - ekstern kvalitetssikring i samsvar med regjeringens retningslinjer innenfor dette området. Vi vil også gjennomføre en ny ekstern kvalitetssikring av hele anskaffelsen, inkludert basevalget, før fremleggelsen i langtidsplanen våren 2012.

Jeg vil også presisere at valget av F-35 Joint Strike Fighter som Norges neste kampfly står fast. Samtidig vil det alltid være usikkerhet knyttet til et så stort og teknologisk utfordrende program, ikke minst når utvikling, testing og produksjon foregår samtidig. Uforutsette ting har oppstått, og vil helt sikkert oppstå i tiden fremover. Vi må dessuten være forberedt på årvisse, repeterende gjennomganger av programmet og en kontinuerlig diskusjon om hvor mange F-35 det enkelte partnerland – USA inkludert – til slutt kommer til å anskaffe.

Leder,

Vi står foran den største enkeltanskaffelsen i norsk fastlandsøkonomis historie. Beslutningen er alt annet enn hverdagsformat. Den er stor. Den er krevende. Og den er viktig.

Regjeringen bruker betydelig tid og krefter på å kvalitetssikre beslutningene i alle ledd. Det er betryggende at Stortinget gjør det samme – og jeg imøteser spørsmålene fra komiteens medlemmer.